Julen nærmer seg med stormskritt, og dette er den mest hektiske tiden for frisører. Mange ønsker å få håret flott til besøk hos svigers i jula, eller til julebordet med jobben. Her er noen tips som kan være greie å ha i bakhodet til juleklippen.

1. Book time tidlig, drop-in blir vanskeligere å få jo nærmere du kommer 23. Desember. Julaften er derimot ofte ledig, men da er du nok opptatt med å passe på at ribba ikke svir seg. Dette gjelder like mye din farge og klipp, som barnas juleklipp. At du hevder at klippen til ungen går fort og bare tar 5 minutter betyr ikke at den faktisk gjør det. Jula er vår mest hektiske tid i året og de fleste av oss dytter inn mange ekstra timer for at alle skal føle seg fine til jul.

2. Ja, det koster å klippe seg i Norge. Nei, frisøren kan ikke noe for det. Ja, frisøren er fullt klar over det og har dårlig samvittighet som det er allerede. Noe hen ikke burde ha, da det er verdt tiden og arbeidet hens. Spør gjerne om pris, men det er lurt å ha litt rom i lommeboka. Det er helt i orden om en frisørs pris er for stiv, men da kan det være lurt å enten høre om andre behandlinger, eller prøve et annet sted.

3. Vær snill med lærlinger. De bruker lengre tid enn en frisør. Om du er av det utålmodige slaget så kan det være lurt å heller velge frisør, eller ta med niste.

4. Hvis du bruker 2000 på å farge og klippe håret, bruk 200 ekstra på en god fargebevarende sjampo. Det er synd når man bruker dårlige sjampoer og en kul farge ikke får vare så lenge som den burde.

5. Rett før julen er kanskje ikke det beste tidspunktet for å gjøre de store fargeendringene. Hvis du har mørkt hjemmefarget hår men vil bli blond kan det ta mer enn en omgang(og flere tusen kroner). Spør om frisøren har noen forslag til andre endringer som kanskje kan være mer oppnåelige der og da.

6. Ta gjerne med bilde, men husk på et par ting:

• Du er ikke Jennifer Aniston(med mindre du er Jennifer Aniston, isåfall Heeei!)

• Hår på bilder er ofte ekstremt stylet og photoshoppet.

• Vær åpen for å la frisøren si om sveisen på bildet kan kle deg.

7. Vær ærlig med frisøren. Vi vet som oftest ikke historikken til håret ditt og den hjemmefargen du gjorde i fjor kan fortsatt bli en utfordring for oss når vi skal farge. I tillegg så er det lettere for oss å anbefale gode produkter til håret ditt.

8. Vi er ikke barnevakten din.

Hvis du har med små barn til frisøren, ikke etterlat dem med oss for å gjøre unna litt juleshopping. Barn kan ofte sitte urolig, og da er det ekstra fint om en forelder kan bistå med å si ifra. Jo roligere et barn sitter, jo fortere er de ferdig. Pluss, ville ikke en liten pause med en kaffe være godt?

8 1/2. Absolutt aldri si til et barn at hvis de ikke sitter i ro så kan frisøren klippe dem i øret. Ungen din sitter garantert ikke i ro etter det.

9. Du kan ikke jobben vår. Med mindre du faktisk er frisør, isåfall, hvorfor klipper jeg ungen din? Så vennligst ikke pirk mens vi jobber.

10. Hvis du mot formodning ikke er fornøyd, kom gjerne tilbake og si høflig i fra. Vi har ingenting i mot å justere litt på sveisen. Men om du plutselig vil ha noe helt nytt så er det litt på kanten.

11. Beregn tid: En klipp tar vanligvis en halvtime-tre kvarter. Men hvis du ønsker en flott føn eller å få håret glattet ut, så regn med ekstra tid, og ekstra penger. Å helfarge kan ta over en time og foliestriper kan ta to. Har du tykt hår? Regn med enda mer tid.

12. Julebordsesongen er i gang, og mange vil ha håret satt opp. Ta gjerne kontakt med salongen og hør om de har frisører som er dyktige til akkurat dette. Da er det en bedre mulighet for at du får et oppsett som passer ditt ansikt og hår bedre! Ulike frisører spesialiserer seg ofte på ulike ting, så om du spør får du mest sannsynlig den frisøren som er dyktigst på akkurat det du ber om.

Med disse 12 punktene i bakhodet håper jeg du får ordnet håret til jul, uten å måtte jakte etter en tilfeldig salong som har drop-in akkurat der og da. Til sist vil jeg bare legge til ekstra punkt, fra et personlig ståsted om du vil.

13. Hvis du forteller meg at du vil ta av 2 1/2 centimeter av tuppene, så kommer jeg til å hente et linjal!

Noen punkter du vil legge til eller utvide på? Fortell meg det gjerne i kommentarfeltet!

Følg meg gjerne på Instagram/Facebook @comingoutchristine eller på snap @christinebazz

Tradisjonen tro har Tigr Tattoo "Skeive Dager" tilbud! For de som har fulgt bloggen en stund kan man kanskje huske at det var her jeg tok min aller første tatovering! Altså sløyfen jeg har i nakken ^.^ Jeg synes det er kjempefint at de gjennomfører dette nå for tredje år på rad, og jeg mener det er bra å synliggjøre arrangementer som har med LHBT å gjøre. Spesielt i år hvor vi markerer lovendringen som tillater oss å endre juridisk kjønn, uten kastraksjon eller andre krav!

Det begynner denne helgen, og vil for meg innlede en fantastisk flott uke med festing, feiring og at jeg skal gi fra meg Miss Gay Norway tittelen. Men aller først blir det tattis! ^.^

Annonsørinnhold

Norge: Topp 10 høyfjellshotell du vil elske

Se eventet på Facebook her! Håper vi sees ^.^

https://www.facebook.com/events/1730750217155426/?ti=icl

Kvinnedagen 8. Mars er her igjen og det har vært en turbulent tid for Norges feministiske kvinner det siste året. Det har vært debatt om blandt annet transfobiske holdninger, seksualiserte oppfordringer i debatten omkring prostitusjon og debattene har ikke vært preget av god debattskikk. Noen vil hevde det alltid er slik, men det viser bare at det er på tide å gjøre noe. Individer som allerede anser seg som mindre priviligert, i dette tilfellet hvite, ciskjønnede kvinner, kan fort bli blinde for andre former for undertrykkelse. (En ciskjønnet person er en som identifiserer som det kjønnet hen ble tildelt ved fødsel, i motsetningen til en transperson, som definerer som et annet kjønn). Dette kan bidra til mer splittelse enn samarbeid, og det er noe feminismen har vært preget av i lengre tid.

Annonsørinnhold

Norge: Topp 10 høyfjellshotell du vil elske

Hvite ciskvinner har ikke de samme utfordringene som andre, fordi alle ikke har kommet like langt i sin kamp. Transkvinner kjemper mot sykeliggjøring og for rett til juridisk og sosial anerkjennelse av eget kjønn, uten krav om diagnoser eller medisinsk behandling. Diskriminering tvinger transkvinner inn i en stereotypisk versjon av “kvinne”utrykket og “kvinne”kroppen. Samtidig kritiseres disse for å forsterke normene rundt kjønn. En transkvinnes blotte eksistens utfordrer det normative cistemet i all dets form. For transkvinner er det å passere som “kvinne” ofte et spørsmål om overlevelse og trygghet og dette må vi ikke glemme. I tillegg kommer utfordringene kvinner opplever på toppen av dette.

Det er ikke hvite, streite ciskvinners feil at de har flere privilegier, men problemet oppstår når de ikke anerkjenner sin status som mer priviligert.

Vi trenger å åpne øynene for de særskilte utfordringene kvinner som opplever diskriminering på bakgrunn av mer enn sitt kjønn(altså interseksjonelle), og kvinner i andre situasjoner, går igjennom, deriblant de som selger sex. Vi bør kunne åpne for debatt rundt de problematiske aspektene av den nordiske modellen og ha disse i bakhodet når vi diskuterer. Sjelden ser jeg noen snakke om å bedre mulighetene og hjelpetiltakene til prostituerte. Transkvinner(og andre) har ofte ikke muligheter på arbeidsmarkedet og selger derfor sex. Noen selger også sex frivillig og å fornekte dette hjelper ingen. Bare fordi vi ikke kan forstå hvorfor noen vil frivillig selge seksuelle tjenester, så betyr ikke det at vi burde snakke over hen som selger. Vi må ikke alltid forstå for å kunne respektere andre. Det er viktig at vi gir alternativer før vi stenger den ene kilden noen har til mat, medisiner og husly.

Vi må også slutte å la feminismen bli et skalkeskjul for holdninger som generaliserer kulturer på bakgrunnen av noen få individer. En “oss” og “dem”-mentalitet i møte med debattene om innvandring, tvangsekteskap og religion bidrar ikke til annet enn fremmedgjøring og rasistiske holdninger. Slutter vi å snakke over de som har levd og lever i slike situasjoner, åpnes det for nye perspektiver som vil bringe nyansene inn i debatten.

Ved å snakke spesifikt om livene til svarte, transkjønnede, religiøse og andre, så trekker vi synlighet til de særskilte utfordringene i et system som er rasistisk, transfobisk og heteronormativt. Priviligerte kvinner sitter ikke med definisjonsmakten på hva som er transfobi, rasisme eller homofobi, og når disse temaene tas opp er det viktigere å lytte enn å diskutere.

God 8. Mars marsj!

Christine Marie Jentoft

Feminist, blogger og transkvinne

Happy Bisexuality Day!!!

Annonsørinnhold

De fineste festkjolene i butikk nå

Trenger du å vite mer?

https://en.m.wikipedia.org/wiki/Celebrate_Bisexuality_Day

(Først og fremst må vi bare beklage at tittelbildet ble litt for spennende, vi jobbet mot en deadline dessverre)

Norge, 2040

Annonsørinnhold

Norge: Topp 10 høyfjellshotell du vil elske

Vi har sett en god endring i barnehagene de siste tiårene og vi beveger oss mot en tryggere hverdag for barna.

Barnehagene er grå nå, altså fargen grå, en hver fargestimuli kan ta oppmerksomheten til barna og gjøre at de går på hverandre når de et ute. De er fremdeles ute, men alle uteområder er fullstendig flate og ingen lekeapparater finnes. Det er plastgress som ikke kan huse insekter eller pollen. Alt av trær er dratt opp med rota og fylt igjen. Barna får lov til å gå, men ikke løpe, helst skal de ha på hjelm og annen beskyttelse også. Når det er sol må de ha på solbriller i tilfelle noen ser på solen. De får ikke ha med leker ut og skal helst bare gå frem og tilbake mens de snakker rolig med hverandre. Økt puls kan medføre både det ene og det andre av farlige situasjoner og dermed må alt av puls holdes nede.

(Dette er nøyaktig slikt som vi har fått slutt på! Det er tydelig vått ute og dermed glatt. Barnet mangler all form for personlig beskyttelse, og bare se på alt vannet! I tillegg har det et lekesverd i den ene hånden og mat i den andre? Uakspetabelt!)

Niste får man heller ikke ta med, Gud forby at ungene skulle fått med seg noe med sukker i, eller andre stoffer som kan være skadelige. Barnehagene serverer sterkt kontrollert mat som ikke inneholder verken spor av nøtter, melk eller smak. Men næringsrikt skal det samtidig være! Videre skal barnas klær skal være fri for snorer og duppeditter. Alle lekene i barnehagene skal være store og uten kanter og utstikkere. Pedagogiske leker som dyrefigurer er erstattet med bamser. Barna kan fortsatt lære om dyrene i Afrika, men de vet nå at krokodiller er myke og gode å kose på.

6 timer er maks for hvor lenge barna får være i barnehagen, så aleneforeldre må ha venner og bekjente som kan levere eller hente hver eneste dag. Hvis de mot formodning ikke har en massiv familie og må stå på egne ben, så må de tilpasse jobbene de søker på etter. Litt synd at det er kuttet i diverse stønader til foreldre riktignok men pytt pytt, man får være mer bevisst med pengene man har. Heldigvis slipper man å kjøpe vintertøy og regntøy lenger, men riktignok må man skaffe hjelm og annen kroppsbeskyttelse, men vi tror det spares. I barnehagene får man heller ikke lese bøker som ikke er hundre prosent pedagogiske, og samtidig rolige. Man må alltid ha en voksen med seg på do og når man skal vaske hendene, fordi vann er som vi alle vet farlig. Det samme gjelder hvis barnehagene har trapp(noe de helst ikke skal ha lenger selvfølgelig, men tid og penger og alt det der). Det er helt innafor å kjefte på barnehagen om barnet kommer hjem med skitne klær eller skrubbsår, for da er det tydelig at noen ikke har gjort jobben sin. Noen få ansatte i barnehagene er svært fornøyd med alle den nye sikkerheten og stillheten, men merkelig nok er de fleste av disse tidligere bibliotekarer og parkeringsvakter er de som egentlig skulle vært bibliotekarer.

(Husker dere slike plasser? Tenk om barna faller ned fra rutsjeinnretningen? Og se på all den horrible sanden..! Og spader..!?!)

Når foreldrene henter barna får de hjem små energieksplosiver klare til å gå av så fort de kan grunnet lite fysisk stimuli i barnehagen. Samtidig er de så mentalt slitne etter alle reglene og irettesettelsen at alt vett mangler når bomba går av. Dette resulterer som oftest i barn som løper i ring i ti minutter før de kræsjer i veggen og setter i gang en endeløs symfoni av gråting med tilhørende vannshow. Frustrasjon, sinne og tristhet kommer alle ut på en gang. Men det må vi bare tåle, vi gjør jo tross alt dette for barnas trygghet.

Trenger du og kjæresten et spill å spille sammen, men sliter med å finne noe? Det gjorde vi også.

Her er man et par lesber som er ute etter noe å spille på Playstation om kveldene etter kidden har lagt seg. Det skal by på utfordringer, moro og kanskje litt skitten humor, men det er lettere sagt enn gjort.

Annonsørinnhold

De fineste festkjolene i butikk nå

Det er et problem at de fleste spill som tillater multiplayer idag kun spilles over nettet. De som tillater sofagaming varer sjeldent mer enn to minutter, handler om å drepe hverandre om og om igjen, og gir lite langsiktig utbytte. Selv gamle klassikere som GoldenEye, MarioKart og diverse Super Smash Bros. handler stort sett om å banke de andre på en måte eller annen. Jeg kan glatt huske at det førte til mye krangling mellom min bror og meg.

“Du har for bra figur”

“Du jukser!”

“BlaBlaBlaGrinSutre”

Til slutt kom en passe irritert mamma og dro ut kabelen og sendte oss ut i solen for å sakte smelte som de vampyrene vi var blitt til.

Over nett finnes det plenty med spill man kan spille Coop, men hvor ofte sitter du og kjæresten på hver deres Playstation og TV, og samtidig innenfor såpass avstand at man kan highfive når bossen går ned? (Eller at man gjør andre, mer intime ting enn highfive riktignok, men tar høyde for at lesere er både aseksuelle og under 16!)

Jeg har lett høyt og lavt etter spill som har en god sofacoop, som lagrer begge spillernes fremgang og som varer mer enn 20 minutter.

Jeg fant til slutt to spill, som står ovenfor alle andre når man er to skyteglade lesber med hang for litt dirty humor og forskjellig spillestil. (Hu løper inn og skyter med enormt store våpen, I’m in the rear with the gear. Mye likt til vanlig med andre ord *høhø*.)

Borderlands 1.

Og Borderlands 2.

Du har ikke spilt kaos før du har spilt Borderlands.

Satt til den potensielt eksisterende planeten Pandora, du styrer en av fire “Vault Hunters”. Folk som er på jakt etter et legendarisk velv fylt med skatter. Dette skal jo selvfølgelig ikke gå helt knirkefritt og du møter masse av innbyggerne på Pandora. Både de som vil hjelpe deg, og de som helst skulle sett deg i magesekken deres. Våpnene er også helt syke, og kommer i absolutt alle tenkelige variasjoner. I tillegg har man spesielle skillz man kan ta i bruk, enten det er en ørn som dreper fiender for deg, eller det er å gjøre seg usynlig i 5 sekunder. (Disse er sykt til hjelp og gjør spillet levbart iblandt).

(En vanlig dag på Pandora)

Spillene er lange, spennende og byr konstant på mer action. Men det absolutt beste med disse spillene er dialogen. Ikke bare mellom hovedpersonene og andre, men også de du bare tilfeldigvis overhører.

Ellie er helt sykt awesome!

Min favoritt sålangt er når du kommer over en liten by med ei doktor som skal få byen frisk, samt få opp skjoldet over byen igjen. En annen innbygger er drøyt sjåvinistisk og uhøflig mot henne.

“Hey Karima you know what’s better than having a working shield? Not being a woman!”

“Oh my God shut up Dave!”

Han får til slutt sin straff i form av en rakett mot huset sitt(skjoldet var ikke oppe helt enda gitt).

“And now let’s try that with the shields up”.

Hvorpå Karima sin kommentar er episk,

“You know my favourite thing about Dave?

He’s dead.”

Samt absolutt alt skurken i Borderlands 2 sier, stort mer klysete rasstapp skal du lete lenge etter. Selv maskinene sier utrolig mye artig, altså maskinene du kjøper ting på. Legemaskinen(strengt tatt legen i byen) informerer deg om at han ikke har løyve til å praktisere medisin. Ammomaskinen informerer om at de fleste av tingene der er tatt fra likene til døde eventyrere, og hvis du handler noe annet sted, skal han få deg drept. Eller hva med den rappkjefta 13 år gamle eksplosiveksperten som gir deg skryt for å desarmere minene hennes på et språk som er for mer voksne? Når du dør så får du også morsomme trøstemeldinger fra firmaet som digitalt gjenskaper deg. Det er en konstant tirade av strofer som kiler meg rett i lattermuskelen. Bare husk å ta pauser for mat, sex og annen stimuli, slik som toalett, om du praktiserer noen av disse.

(Vi digger Tina, hu blir bra rekrutt til The Gay Agenda når hu blir gammel nok!)

Det er til og med tilpasset samlivsformer på opp til fire stykker! Så du og dine tre partnere kan spille sammen før dere tar leken inn på soverommet!

Seriøst folkens, er du ute etter et spill å spille alene, eller i sofaen med en like psycho kjæreste som deg selv, eller over nett, så spill Borderlands. Begynn med 1 og så skaff nummer 2. (Har ikke prøvd Tales From The Borderlands i skrivende stund.) Forørvig, hagler er bra mot Rakks…faen som jeg hater Rakks…

Borderlands, Lesbian Approved!

Har du spilt Borderlands? Eventuelt noen andre bra sofacoops du kan anbefale?

Jeg er antirasist.

Shopping

Derfor bør du gi bort en opplevelse til jul

Det er veldig enkelt å være antirasist, det krever faktisk ikke mer enn at jeg står imot rasistiske holdninger, meninger og strukturer. Det betyr også at om jeg hører noen si noe rasistisk så sier jeg ifra, eller at jeg jobber med mine egne fordommer.

Dette betyr ikke at jeg sitter på en høy hest hvor ingen kan røre meg fordi jeg er så sykt fantastisk. Jeg har både sagt og gjort rasistiske ting i mine yngre dager. Jeg har dratt de klassiske vitsene og all slags annen idioti. Jeg angrer, og jeg er ikke perfekt. Selv ikke nå. Det hender at min første tanke om en person er drøyt fordomsfull, men den neste tanken er at “Christine…den tanken var fordomsfull eller..?”. Så retter jeg på den første tanken. Det er vanskelig å umiddelbart endre våre første impulstanker, for mye av disse er styrt av hva samfunnet har lært oss å tenke.

Vi har alle hørt “jeg er ikke rasist, men..”, etterfulgt av noe dustete rasistisk allikevel. Vel, her er kanskje den ene gangen man kan si det på den måten: “Jeg er ikke rasist, men jeg er en del av et rasistisk, undertrykkende system som jeg opprettholder uten å mene det.”

(Legg merke til at det står “kanskje”!)

Mens vi er inne på det, om du fremdeles sier “jeg er ikke rasist, bare rasebevisst”, gi deg selv et spark bak er du grei!

Jeg er ikke rasist, men jeg er en del av et rasistisk system som gir meg automatiske fordeler fordi jeg er hvit som melk. Jeg er ikke direkte rasist, men jeg er det indirekte uten å ville det selv.

(Snøhvit skulle vært mitt navn!)

Mine tanker om rasisme vil alltid være begrenset siden jeg kommer fra et ståsted av å inneha hvite privilegier. Det er viktig for meg å peke ut urettferdighet og undertrykkelse der jeg ser det. Men det er enda viktigere for meg at jeg ikke roper høyere enn de som faktisk har opplevd rasisme og har mye bedre innsyn i hvordan det virker enn meg. På samme måte som jeg ikke ønsker å bli overdøvet av streite cisfolk når det gjelder å være lesbisk og transkjønnet. Som streit og cis aner man overhodet ikke hva det vil si å være trans og skeiv, og som hvit aner jeg ikke hva det vil si å være svart.

Jeg kommer aldri til å bli nektet å leie bolig eller en jobb på bakgrunn av at jeg er hvit. Jeg kommer aldri til å bli mistenkeliggjort for om jeg kan ta meg av datteren min i denne kulturen. Jeg kommer ikke til å bli ledd av fordi jeg har vansker med å lære meg språket, og ingen kommer til å tro at jeg er ekstra tilbøyelig til å være kriminell. Jeg får ikke “jævla hvitfitte” ropt etter meg på gata og om jeg gjorde så ville det ikke ligget noen hundre år med undertrykkelse bak ordene.

Jeg er heller ikke fargeblind eller forfekter “vi er jo alle mennesker”. Ved å si at jeg ikke ser fargen til en svart person så fornekter jeg også vedkommendes identitet og kultur. Ved å late som at vi ikke ser farge så later vi i samme slengen som at hudfarge ikke spiller noen rolle, noe det gjør. I tillegg sier vi også indirekte at farge er noe negativt, eller for å snu på det, hvor ofte sier du til en hvit person at alt du ser er fargen hens?

Ingen sier at man ikke kan ha det vanskelig som hvit, streit, funksjonsfrisk mann, men man kommer ikke til å ha det vanskelig fordi man er hvit, streit osv. Hvite har ikke gått igjennom flere hundre år med slaveri(ikke medregnet irene). Streite har ikke fått hele sin legning ulovliggjort og sykeliggjort. Menn har ikke blitt undertrykt av kvinner som et sosialt problem. Funksjonsfriske møter ikke en hverdag hvor de ikke kan komme seg rundt, fordi samfunnet er tilpasset dem. Vi trenger å lytte til de som ikke har like mange privilegier og høre på deres erfaringer. Vi trenger å jobbe med oss selv og våre holdninger til andre. Det handler ikke om å være kul eller være en helgen, det handler om å behandle uskyldige mennesker med den respekten de fortjener. Om du absolutt trenger noen å rakke ned på, så rakk ned på de som ødelegger andres liv. Ingen ødelegger andres liv kun ved å eksistere, ved å være svart, homo, trans eller noe som helst annet, så ikke ødelegg deres.

Selfie

Shopping

Derfor bør du gi bort en opplevelse til jul

Fra Wiki:

Selfie» eller sjølvi er ein type sjølvportrettfotografert av den som sjølv blir avbilda, typisk med mobiltelefon- eller eit anna digitalkamera. Selfiar er uformelle portrett, tekne med kameraet på armlengds avstand eller i ein spegel, og kan ha fleire deltakarar. Dei blir ofte delte på sosiale nettverk og liknande.

Det norske (særleg nynorske) omgrepet «sjølvi» blei lansert i 2014.[1]

Folk kritiserer selfien, de liker ikke at man tar disse sjølviene. Folk som tar mange selfies blir stemplet som selvdiggere og andre beskrivelser av mindre hyggelig karakter. Man blir sett på som slitsom som deler såpass mye bilder av seg selv og noen får inntrykket av at man vil vise verden hvor pen man (synes en) er.

Men her er greia, en person, bruker hens egen elektriske innretning, som hen eier, til å ta et bilde av hens eget ansikt, som hen også eier, og skader ingen og tar ingenting vekk fra andre. Og Gud forby at de skal gjøre slikt. Hvordan våger folk å være sikre på seg selv og like sitt eget utseende? *sarkasme*

Jeg får litt inntrykket av at folk som har problemer med selfies er mennesker som med overlegg er gretne. Som fremstår som et av de mest irrasjonelle furtne menneskene i verden.

I absolutte nød så kan man klage over at man er nødt til å se på det, noe man strengt tatt ikke er nødt til heller.

Sjølvier kan være utrolig positive. Å ta bilder av seg selv jevnlig og dermed bli vandt med sitt eget utseende, har for mange ført til høyere selvtillit. Jeg er blandt disse. Jeg har jevnlig tatt bilder av meg selv over de 4 siste årene, og selvtilliten min er kun gått oppover. Selvfølgelig ikke kun ved hjelp av mobilen, men også å utfordre meg selv gradvis, å ta bedre vare på meg selv og andre hjelpemidler.

Jeg elsker selfier, og da mener jeg ikke mine. Jeg digger når jeg ser folk som tar selfies. Jeg elsker å se folk som har brukt 20 forsøk på å få øyne og smil helt riktig, slik de selv vil fremstille seg for verden. Jeg elsker når folk har tatt tulleselfies og gjort fønni grimaser og viser det til verden. Jeg elsker når folk ser en kjendis og vil selfie med vedkommende. På den måten er selfie blitt den nye autografen, bare enda mer personlig. Det er kult synes jeg. For meg er sjølvien eierskap, og folk som tar eierskap over sitt eget utseende er en bra ting! Så selv om du tar selfien for likes, så er den til syvende og sist mer til deg selv enn noen andre.

Jeg elsker selfien, den er her for å bli og jeg håper folk fortsetter å bruke den for å vise sine pene ansikt(av alle former og typer) til hele verden. Jeg avslutter med noen visdomsord:

Et problem i debatter når kvinner(eller andre) sier noe lignende “Menn voldtar, det er et problem” eller “Jeg har blitt voldtatt” er at det ofte kommer en eller annen dott og sier “Ikke ALLE menn voldtar!”.

For å være mer konkret, for en tid tilbake delte jeg en artikkel på Facebook hvor jeg nyanserte at problemet lå i “vestlige, hvite menn med penger som drar og kjøper sex av transfolk i Thailand”. Etter en stund tikker det inn en kommentar som lyder i retningen av “jeg er en vestlig hvit mann med penger, og jeg ville aldri gjort det, kanskje sjekke fakta eller?”.

Shopping

Derfor bør du gi bort en opplevelse til jul

(Dette er kun et av mange eksempler)

Jeg kjenner mange vestlige, hvite menn med penger. Noen av dem er frisører, ambassadører, journalister, rånere, ledere i organisasjoner osv osv, og jeg ville aldri trodd at noen av dem kunne voldta, drepe eller kjøpe sex av sexarbeidere i Thailand som gjør jobben for å overleve(long story angående “ladyboys” i Thailand). Sannheten er at ingen av oss sitter og tenker at alle menn gjør dette, eller at alle menn er dyr som ikke kan kontrollere seg selv.

Menn er ikke onde, jeg gjentar, menn er ikke onde. Menn er ikke dyr eller svake ting som ikke kan stå imot sine egne “lyster”.

(Kunne likesågodt stått #notallcispeople)

Men for mange menn gjør disse tingene. Ikke alle, bare nok menn til at det skaper frykt. Bare nok menn til at de fleste kvinner har vært borti det. Bare nok til at det er blitt et sosialt problem istedetfor et personlig problem. Ikke alle menn, mange, men langt ifra alle.

Istedetfor å se guttaboys kommentere #notallmenn, så vil jeg heller se dem på frontlinjen selv. Stå der og klag på folk som voldtar og dreper og utnytter sexarbeidere her og i andre land. Gå i tog for kvinners rettigheter og kjemp for menns rettigheter rett ved siden av.

Mens dere først er i gang så ta en titt på ting som privilegier, strukturer og interseksjonalitet, masse å lære der!

Takk for meg.

(Slapp av, jeg vet at det er plenty med mannfolk som går i tog og kjemper for kvinners rettigheter osv, I love you guys. Men dette er til de som man finner hver gang i kommentarfeltene. Og at jeg skrev dette bør vel forhindre at det dukker opp #notallmen i kommentarfeltet?)

Denne teksten er inspirert av denne:

Så en venn av meg skrev nylig en kjempefin tekst om å være feminist som jeg følte for å dele med dere! Få høre hva du synes, er du feminist?

Ja, jeg er feminist.

Annonsørinnhold

Sportskuppene du gjør nå

Det finnes mange fordommer om feminisme der ute, så før du setter tranen i vranghalsen og går hardere til verks i kommentarfeltet enn Hitler på talerstolen i Riksdagen, les – rolig og fattet – hva jeg har å si;

1: Patriarkatet eksisterer. Både kvinner og menn opprettholder det, men det er et patriarkat fordi tradisjonelt maskuline egenskaper anses for å være mer verdt enn tradisjonelt kvinnelige – uansett hvilket kjønn som besitter dem. Om man passerer som mann og oppfører seg maskulint høster man mer respekt enn om man ikke passerer som mann, eller oppfører seg feminint.

2: Voldtekt av menn er like alvorlig og forferdelig som voldtekt av hvem som helst andre. Det er forkastelig å be en voldtatt mann om å ta seg sammen og slutte å sutre. Feminister som hevder at menn ikke kan voldtas, eller – Gud forby – fortjener det, er mennesker jeg ikke vil ha noe med å gjøre. Behandling i etterkant av slike traumer bør være tilgjengelig for alle, uansett kjønn eller legning. Tør ikke uttale meg om disse intitusjonene bør være unisex, eller om man bør ha avdelinger for hvert kjønn. Dette får ekspertene uttale seg om.

3: Vold mot menn – samme greia som voldtekt mot kvinner. Like alvorlig, like uakseptabelt å be dem ta seg sammen. Krisesentre bør opprettes for menn i voldelige relasjoner. Jeg er igjen usikker på om krisesentre bør være unisex, men tilbudet bør eksistere for alle kjønn.

4: En mann som – uten å være skyld i noe annet enn å ikke (lenger) være i et forhold med sine barns mor – nektes samvær med barna, og nektes foreldrerett kun fordi han er mann, selv om mor har dårligere omsorgsevne enn ham, har min fulle sympati. Feminisme handler også om at kvinner ikke skal anses som de beste omsorgspersonene, kun fordi de fødte barna. Omsorgsevnen er individuell, og følger ikke kjønn. Den beste omsorgsgiveren bør ha foreldreretten, den nest beste får innfinne seg med annenhver helg og onsdager.

5: Feminister som hevder at hvite cis-menn er pesten selv, og at ingen av disses meninger teller i noen som helst sammenheng, trenger et saftig spark bak. Alle mennesker fortjener å bli hørt. Man trenger ikke være enige for å lytte til hverandre.

6: Å nektes inngang i grupper som eksisterer for å skape pusterom for en marginalisert gruppe, er ikke rasisme, sexisme eller diskriminering. At jeg ikke får tilgang til en gruppe der norsk-afrikanere deler erfaringer det norske samfunnet har gitt dem, betyr ikke at jeg diskrimineres. Det betyr bare at jeg er så heldig at jeg ikke trenger en gruppe der ingen slenger dritt til meg eller prøver å bortforklare opplevelsene mine.

7: Når kvinner i Saudi-Arabia ikke får kjøre bil, øst-afrikanske kvinner omskjæres, sør-østasiatiske kvinner (og menn – og barn) selges som sexslaver eller tvinges ut i prostitusjon grunnet fattigdom, eller når norske jenter med innvandrerbakgrunn presses inn i hijab i barnehagen, er det klart jeg bryr meg. Kun fordi det er snakk om andre kulturer enn den etnisk norske – kulturer jeg kanskje ikke har fullstendig kjennskap til – betyr det ikke at jeg går god for tvang, kontroll og mishandling av kvinner, jenter og alle andre som anses som annenrangs borgere i store deler av verden. Men! Jeg vil i så stor grad det er mulig overlate uttalelser om disse fenomenene til de hvis liv preges av dem. Ved å løfte fram autentiske, personlige opplevelser, og ikke bare priviligert synsing, kan fokuset rettes dit det trengs.

8: Menn og gutter som presterer dårlig på skolen – uansett grunn – er et alvorlig problem som må tas tak i. Mange påstår at årsaken er et undervisningssystem som favoriserer det tradisjonelt feminine, og selv om jeg ikke vet hva jeg mener om den saken, er jeg enig i at noe må gjøres når så mange menn får dårlige resultater eller dropper ut. Skolen skal være for alle, ikke bare dem som evner å sitte i ro seks timer i strekk.

9: Voldtektskulturen eksisterer så lenge voldtekt bagatelliseres, skyldes på offeret, anses som mindre alvorlig enn en anklage om voldtekt eller hysjes ned i frykt for å støte noen – uansett hvem som opplever voldtekten.

10: Kvinner som begår kriminelle handlinger fortjener samme straff som alle andre – dog er jeg imot straff på generell basis, men dét er en helt annen diskusjon.

For meg er alle disse punktene selvfølger. Kanskje ikke alle kan forklares med feminisme, men der feminismen ikke strekker til, holder respekten for menneskeverdet og det jeg anser for å være sunn fornuft lenge. Feminisme kan ikke fylle alle kriker og kroker i samfunnet, på samme måte som ikke andre ideologier og tankesett kan det. Derfor trenger vi flere måter å tenke på, samtidig. Ingen bør bli så enspora at de sverger til kun én filosofi eller ideologi – da er det fort gjort å bli ekstremist.

Håper alle som leste dette innser at de fleste feminister er som meg, og ikke som gærningene man i blant hører om i media.

Takk!

– Linn Riktor Johansen