Idag har vært en hyggelig da, barna er her, og vi koser oss masse. Samt at jeg har hatt ei venninne på besøk en god del timer og det var veldig godt for sjela! Vi har sett tv, sett sola, spist middag og lekt. En hyggelig dag, med hyggelige mennesker.
Men dagen begynte tidlig, før 6 var barna oppe idag og det var hardt for kroppen, men man overlever jo.^^ Å styre med bleier og frokost såpass tidlig er ikke det morsomste jeg gjør, men heldigvis er sofaen kun korte steg unna kjøkkenet, så kroppen kan fortsette å hvile mens ungene spiser og ser barnetv om morningen, så lenge øynene er oppe riktignok. Innen da har jeg uansett stått oppreist lenge nok til at jeg ikke får sove igjen, så det går heldigvis “enkelt”.
Også moro at jeg har fått noen spørsmål etter spørsmålsrunden, men vil gjerne ha fler! Still de gjerne i kommentarfeltet på forrige innlegg, eller via mailen til bloggen: [email protected]
Så, dette er visst populært blandt kidsa idag, og i kampen mot alderdommen så slenger jeg meg med på lasset. Spør om det meste, og jeg skal prøve å gi gode svar, men jeg ber om at man tenker litt over hva man spør om. Noenting er liksom ikke så hyggelig å bli spurt om, eller at det er litt for, vel, intimt :-p Og om jeg ikke får noen spørsmål overhodet så later vi som at dette innlegget aldri fant sted^^
Jeg føler at på mange måter har jeg levd to liv. For eksempel så levde jeg først i ett uttrykk, så i ett annet. Eller virkelighet og online, karakterene mine hadde såpass mye historie at de var “levende” i sin egen rett. Men de to livene jeg skal skrive litt om nå barn, er de to livene jeg har levd etter hverandre økonomisk.
Dere skjønner, jeg kommer fra en familie som hadde råd til smør på brødskiva, for å si det slik. (Kommer garantert til å få kommentarer fra pappa på dette :-p)
Men altså, vi var ikke rike, men veldig langt fra “fattig”, Mor og Far jobbet, og vi barna, vel, vi var bortskjemte. Akkurat det med bortskjemt ville jeg nok ikke innrømme mens jeg fremdeles bodde hjemme, men innså vel det i ettertid. Men jeg var også sjenerøs, og delte det jeg hadde med andre, det er jeg også enda. Jeg spilte golf, noe som ikke trenger å være dyrt, men det ble nok det for pappa allikevel, betale for å spille, køller, medlemskap, reiser, baller, konkurranser osv osv. Samt at jeg stod mye slalom om vinteren, og det er jo heller ikke spesielt billig. Og diverse andre ting.
Vi bodde i ett stort og veldig fint hus, tre etasjer, tre bad, boblebad(ble aldri brukt) og annen moro, dette etter vi kom hjem fra England etter at pappa hadde jobbet der. Mye god mat, plenty med leker, spill, tegneserier og aktiviteter. Penger fikk vi om vi spurte pent, min lillebror og jeg, så lenge de gikk til noe fornuftig, kino regnes som fornuftig. Hytte først på Hvaler, så senere i Kragerø hadde vi også. Sjøvandte er vi, for båt måtte vi selvsagt også ha. Så alt i alt, ett ganske godt materialistisk liv, takk for det! Selve oppvekstmiljøet var litt annerledes, men det tar vi en annen gang.
Jeg higet riktignok etter å forlate redet, forlate Lørenskog, leve mitt eget liv, være “fri”, utfolde meg selv og finne ut av dette kjønnskålet! Så når jeg skulle studere flyttet jeg ut, dette gav meg mulighet til å utforske alt kjønnskålet jeg hadde, stort sett det eneste positive med det hele. Jeg flyttet helt fra Lørenskog, som ligger rett utenfor Oslo, til Kansleren Studenthus i Jens Bjelkes gt, Tøyen, ikke så langt med andre ord, og fullstendig unødvendig. Dette var strengt tatt min første store tabbe.
Hybelen var en liten 13kvm greie med ett lite vindu mot bakgården, eget bad, felles kjøkken og det var vel det… Jeg burde aldri flyttet inn der, da jeg strengt tatt var alt for vimsete og rett og slett ikke klar for å bo for meg selv. Jeg jobbet deltid i butikk ved siden av, men hadde allikevel dårlig råd, mye fordi jeg sløste med penger, og rånet ved siden av. Grunnet dårlig valg av studier(IT), og ett selvhat relatert til kropp, kjønn osv, så klarte jeg ikke skolen, hele grunnen til at jeg hadde flyttet dit i utgangspunktet. Mat forsvant fra kjøleskapene, så alt jeg spiste var gjerne på boks eller gatekjøkken. Jeg bodde der i ca 4 måneder, hendelsen som fikk meg til å flytte ut var at noen hadde blitt banket opp/stukket ned i inngangspartiet en natt, kun en halvtime etter jeg selv var kommet hjem fra byen. Det var blod i etasjen min, i heisen og i inngangspartiet var det blodrester og utstyr som ambulansefolka hadde etterlatt. Jeg var som sagt ganske langt nede allerede grunnet både skole og min egen kropp, og dette ble liksom for mye for meg.
Etter litt godsnakk med foreldrene mine, fikk jeg flytte hjem. Jeg bodde så en stund i kjelleren til foreldrene mine, og nøt det gode liv igjen. Jeg begynte å jobbe fullltid på butikken, og gjorde en mini-karriere der. Problemet var bare at jeg ikke hadde lært en døyt av min forrige tabbe, til tross for at far hadde snakket med meg om dette med penger, regninger og ansvar ved gjentatte anledninger.
Så etter å ha vært sammen med ei jente i nesten ett år, var jeg klar for å flytte ut igjen, siden jeg hadde fast, trygg inntekt. Så jeg kjøpte leilighet, denne gangen i Strømmen, en liten to-roms med praktisk planløsning osv. Dette fungerte egentlig veldig greit, jeg betalte regninger(de viktigste ihvertfall), og dro mye av lasset for meg og samboeren min. Etter en stund ble det slutt mellom henne og meg, og senere flyttet hun ut, på slutten var jeg sykemeldt og etter hun flyttet ut var vel da jeg ble bortimot spilleavhengig(onlinespill). Mot slutten av dette forholdet hadde jeg også begynt å klusse mye med regninger og sløste en del penger, f.eks på dyr mat, og andre ting jeg ikke trengte.
De siste par årene, etter jeg flyttet igjen, så har økonomien blitt enormt dårlig, jeg har ikke jobb eller skoleplass, og pengene kommer fra NAV. Jeg har ca halvparten så mye å leve for i måneden som jeg hadde da jeg bodde i Strømmen, og mesteparten av de pengene går til lån og gjeld. Den lille slanten jeg har igjen, går til mat til barna og meg, samt litt bensin for å hente barna. Sett opp imot hvor jeg kommer fra så tok det lang tid å bli vandt med, og å forstå situasjonen jeg nå befinner meg i. Jeg måtte jo gi meg i arbeid grunnet angst, og har ikke funnet nytt, ei heller vært klar før nylig. Det er uvandt å mange dager i strekk leve på ris, nudler og 10-kroners fiskegrateng, for å ha råd til ordentlig mat de dagene barna er her. Jeg spør fortsatt foreldrene mine om penger, men summene blir mikroskopiske opp i det totale bildet, det blir nok der og da. Elektrolysen har jeg jo måtte droppe, for selv om budsjettet var stramt da, så klarer jeg ikke presse det inn lenger. Regningene hoper seg opp, og jeg føler aldri at jeg kan dekke det meste. Blir jeg invitert på ting, kan jeg ikke dra fordi kollektiv reise blir for dyrt, det ligger ikke i budsjettet mitt å kunne bruke ett par hundre kroner på å reise til/fra Oslo.
Så slik har det blitt, en noe ugrei situasjon må jeg innrømme, som er mye min egen feil, men jeg føler at jeg ikke er skyld i alt. (Har valgt å ikke inkludere eksen angående økonomi i dette selv om det er en faktor også) Angsten har jeg ikke kunne gjøre noe med, den har bare vært der, og holdt meg tilbake.
Jeg ser selvsagt at det er steg jeg kunne tatt for lenge siden for å unngå mye av dette, men mye av det visste jeg ikke om før det var for sent uansett, og annet var jeg for “stolt” til å spørre om. Hovmod stod for fall, og landet med ett brak.
Men man skal ikke bare trekke negativitet inn i her, det har jo kommet noe bra ut av dette. Gjelden strykes med pengene fra salget av leiligheten, så det blir ikke en bekymring mer. Jeg har blitt enormt flink med lite penger, til å klare meg med mindre enn hva jeg trenger og prioritere riktig. Jeg er mye mer bevisst på de langsiktige virkningene mine valg kan ha, og sørge for at for hver krone som skal tas fra meg, så har jeg kjempet med tenner og klør for den krona. Jeg tenker meg om tre-fire ganger før jeg foretar meg noe, og impulskjøp er en sak av fortiden. Jeg synes det er leit at det måtte så drastiske midler til før jeg innså hvor langt nedi grøfta denne situasjonen satt meg, men noen bare trenger en kraftig, langtekkelig oppvåkning før de innser hvor de gikk feil. Vil jeg noensinne leve i overdådig luksus? Nei, i all sannsynlighet ikke, men jeg er ihvertfall bedre rustet enn jeg ville vært, til å gjøre det beste ut av min fremtidige økonomiske situasjon. Så om ikke annet, så kan jeg ihvertfall ta med meg det videre!
Så kjempemoro med mange kommentarer og lesere både her og på Lulu sin blogg angående intervjuet igår! Det satt jeg virkelig pris på og håper at flere kan lære og forstå hva det er som skjer. Samt at om det kan hjelpe noen som sitter med de samme tankene jeg hadde, så ville det vært fantastisk!
Så, tilbake til hverdagen, ungene er hos eksen nå, hun hentet de igår. Så de neste dagene blir det rydding, vasking, sløving og leilighetsjakt. Gruer meg til å rydde ut av dette stedet, eller, mer å rydde ut av boden egentlig, der er det myyye som må kastes! Må definitivt ha bod neste stedet jeg skal bo. Og flytting er jo både moro og groteskt slitsomt, må få til den planen om å bli rik snart så jeg kan leie folk som faktisk gjør slikt profesjonelt. Så jeg bare trenger å bry meg med moro-delen av flyttingen!
Jeg stilte opp til ett dyptgående intervju på min ungdomskjæresten sin blogg! Det ble veldig bra til slutt, og anbefaler alle å sjekke det ut på: http://lulumichelle.blogg.no/1369500047_25052013.html
Vi snakker historie, bilder fra før/etter og annen moro!
Oi, det forrige innlegget ble litt populært, det var moro! Altså, populært i forhold til hva innleggene mine pleier å bli :- p
Får oppdatere litt om hva som skjer for tiden. Akkurat nå sitter jeg i sofaen og skriver, ungene leker på rommet, og ute har det nettopp begynt å pissregne… Noe som er egentlig ganske uggent da jeg akkurat hadde fått satt meg ute for å kose meg i frisk luft, welcome to Norway…
Situasjonen ellers er det lite forandring i, mange kvelder jeg blir sittende og kjede meg. Men det virker som at mye av ensomhetsfølelsen er på vei vekk, uten helt å ha noen spesiell grunn. Kanskje skyldes det at jeg vet jeg snart skal flytte, og håp kommer sterkere tilbake? Eller kanskje jeg bare har blitt vandt en situasjonen. Anywho så hjelper det litt 🙂
Nå er det også perverst lenge siden jeg har vært til elektrolyse, hater at økonomien må være så forbanna dårlig og at elektrolyse må være så forbanna dyrt… Det plager meg så enormt mye å våkne opp, kjenne at det er noe der, og så må gjennom ett evig langt ritual for å bli kvitt det skånsomt. Så må jeg dekke det til med sminke , og samtidig unngå å se ut som at jeg har en kilo med greier i ansiktet. Skulle så sykt gjerne sluppet! Bare våkne opp, bruke minimalt med sminke i ansiktet(foruten øynene), and off I go… Hvorfor kunne det ikke bare vært slik? Men nei…
Så… Idag skal vi ta for oss noe artig, nemlig toaletter! (Vi skal også operere utifra ett cis-syn på verden hovedsakelig i dette innlegget. Til de som ikke vet hva jeg mener med “cis/cisperson”, så er det når ens egen oppfatning av ens kjønn matcher kjønnet man ble gitt ved fødsel)
Dere forstår barn, i dagens samfunn opererer vi vanligvis med tre typer offentlige toaletter: “herretoalett”, “kvinnetoalett” og “handicaptoalett”. (Det finnes unisextoalett også altså, de er awesome!) Og fordi toalett er ett langt ord, så kommer jeg også til å bruke ordet “do,” selv om det er mindre classy.
Noen hadde nemlig en fantastisk idé på ett tidspunkt! At utifra hvilket kjønn man var(av de to jeg antar man delte inn i på den tiden), så skulle man da kunne gjøre sitt fornødende sammen med andre av samme kjønn. Og etter en stund fant man ut at de med handicap av noe slag skulle også få sin egen do. Men disse trengte man gjerne ikke dele inn i kjønn. At handicapdoen er “kjønnsløs” skyldes nok i hovedsak at man gjerne kun har en do for handicappede, mens de to andre har plass til fler enn én av gangen.
Det vi skal fundere på er logikken bak utsagnet “Transkvinner burde ikke få bruke kvinnetoaletter før de er kjønnskorrigert” (Merk at jeg har pusset litt på setningen så den ikke skal fremstå så grotesk som den gjerne pleier å være). Har også hørt andre variasjoner, og om transmenn, men oppfatter ikke at jeg ser disse like ofte.
Jeg har sett flere bakgrunner for dette utsagnet, og diskutert en del av de også. Én som er særdeles ugrei er denne: “Om man slipper mennesker med penis inn på dametoaletter risikerer man at kvinnene på toalettet å bli voldtatt!” (Viktig å merke at her menes det mennesker med penis som fremstår/identifiserer som kvinner, og de sier gjerne at det samme om garderober)
Her skaper man en automatisk frykt mot alle med penis, at alle med penis er en potensiell overgriper. Det er forsåvidt sant, men det gjelder også andre veier, altså mennesker med vagina eller annet. Men risikoen for overgrep er ikke høyere om man slipper mennesker med penis inn på en kvinnedo, det er ikke kjønnsorganet som styrer om personen er en overgriper, den delen skyldes hjernen.
La oss snu litt på dette, du føler seg som en mann, du tenker som en mann, og kanskje du kler deg eller ser ut som det folk oppfatter som en mann, men allikevel er det noen som mener at “Nei! Du MÅ bruke toalettet for kvinner!” Ville du da vandret lydig inn på kvinnetoalettet? Ville du følt deg komfortabel der? Eller ett annet scenario: Jeg kommer trippende inn på herredoen, stiller meg mellom guttaboys i urinalen og “later vannet”. Ville dette vært ok? De fleste ville nok tenkt, “Det der var spesielt”. Men noen reagerer også veldig stygt.
For det finnes steder hvor det er bestemt ved lov, at man skal gå på herre/kvinnetoalett avhengig av hvilket kjønnsorgan man er utstyrt med. Så skal man da følge loven, og risikere trakassering, ubehagelige situasjoner og potensielt juling eller værre? Noe man allerede gjør uansett hvilket toalett man velger, når man fremstår på en måte utenfor det normative synet på kjønn? Skulle noen få en anelse at jeg ikke ble født som det man vanligvis anser som “kroppslig kvinne”, så kan jeg fort befinne meg i en heller ugrei situasjon.
For å mimre litt, det var en periode, hvor jeg fremstod veldig androgynt. Androgynt er når man fremstår med uklar eller tvetydig sosial kjønnsidentifikasjon. Altså, det var vanskelig å se om jeg var mann eller kvinne. Dette var i “mellomfasen”, hvor jeg beveget meg med små steg fra mannlig uttrykk til kvinnelig, og ikke alltid brukte sminke eller “dame”klær. Fikk det bekreftet titt og ofte da folk gjerne surret da de snakket om meg. “Skal vi se, dette var hennes, eh, hans, eh…oooooog det var ditt ja!” kunne jeg gjerne høre i kassa på butikker da kassereren hadde problemer med å skille mellom mine, og neste kundes vare.(Bruk skillegreiene folkens!) Denne fasen er trøblete i utgangspunktet, folk stirrer, man er usikker, angst, osv osv osv…
Ett av de største problemene med denne perioden, var toalettbesøk. Hvilken skulle jeg bruke når jeg presenterte meg på denne måten? Skulle jeg gå på herredoen? Hvor jeg ikke følte at jeg tilhørte, og risikere en kjip situasjon om jeg skulle treffe på ugreie individer? Eller kvinnedoen, som føltes “riktig”, men hvor jeg fremdeles risikerte en kjip situasjon?
Resultatet ble som oftest at jeg valgte handicapdoen, om den fantes. Den var nemlig kjønnsløs! Jeg følte riktignok at jeg måtte rettferdiggjøre dette valget for meg selv. For dette var jo en do laget for mennesker med spesielle behov for slike fasiliteter, og jeg hadde jo ett spesielt behov, nemlig å ikke få ansiktet mitt ommøblert! Riktignok fikk jeg ett grusomt stygt blikk av en person i rullestol idet jeg kom ut fra en slik do en gang, men det kunne jeg leve med.
Men tilbake til utsagnet! “Transkvinner burde ikke få bruke kvinnetoaletter før de er kjønnskorrigert!” Er dette egentlig ett problem? Når vi har kjønnsdelte toaletter, skal ikke da kvinner bruke kvinnetoalettet fordi de ble født med noe som tradisjonelt anses som mannlig? Skjegg anses også tradisjonelt som “mannlig”, skal ikke kvinner med antydning til bart få benytte kvinnetoalettet? Eller kvinner med høy testosteronproduksjon? Er det bilde av en penis og en vagina på toalettene? Eller er det bilde av en kjønnsløs person og en kjønnsløs person i skjørt?(Antar det er skjørt, kan vel være kjole/kilt/lendeklede også…) Når man først føyer seg etter to-kjønnsmodellen(mann/kvinne), skal man ikke da kunne bruke de fasiliteter man ønsker, og som føles naturlig for en selv? Hvorfor skal man i det hele tatt finne det ubehagelig at en kvinne går på en kvinnedo? Er det samfunnet sin sak hva som lurer mellom bena på det mennesket? Har du noe med hva menneskene på gata har mellom bena sine?
Jeg kan ihvertfall dele toalett med mennesker i skjørt/kjole, skotter og Tarzan, det gjør meg ingenting! Inntil vi får flere unisextoaletter ihvertfall! 😀
En ting jeg har glemt å nevne! Jeg fikk solgt leiligheten etter første visning! Så det er ganske deilig! Nå gjelder det bare å finne ett nytt sted å bo 🙂
Nasjonaldagen idag!!! Hurra! Barna og jeg har kost oss masse sålangt! Siden bilen ikke fungerer om dagen og pengene til buss ikke var tilstede, gikk vi bort på skolen her ute og koste oss der siden det var arrangement der! Vi kjøpte pølse, is og brus! Barna fikk leke og kose seg, før vi vendte nesa hjemover igjen. Her var vi ute litt og nøt solen som var, så vanket det melon og om en liten stund er det pølser til middag! 🙂 Håper alle får en feiende flott 17.Mai! Kos dere masse!
