Imorgen er det tid for behandling igjen, jeg gleder meg. Det er nå tre måneder siden sist jeg var til behandling og har jo en del å ta opp. Akkurat nå føler jeg meg veldig bra i forhold til for bare litt siden. I tillegg er jeg tom for østrogen(gikk tom igår) og liker ikke pauser, men jeg håper vi skal øke dosen litt på østrogenet så jeg får litt bedre resultater:-p
I tillegg har jeg hatt to idéer i det siste, de er kanskje ikke de smarteste noensinne men pytt pytt.
Den ene er at jeg vurderer å lage ett innlegg med mine tips og triks til transjenter som kanskje trenger det. De beste hjelpe-sidene jeg har funnet sålangt er på engelsk og der er jo ikke alle like komfortable. Ting jeg tenkte å gå igjennom da er: sminketips, holdning, klær, og div andre ting. Jeg tenker også ta opp stemme men der må jeg føle meg mer stabil selv først:-)
Den andre idéen er en smule egoistisk, det er å starte en innsamlingsaksjon så jeg en dag får råd til kjønnskorrigerende kirurgi. Kirurgien koster jo rundt 100 000 kroner og det klarer jeg ikke dra ut av lomma sånn uten videre og vi har jo ikke tatt lottopotten enda heller:-p Mulig den idéen er fullstendig dum men jeg vet ikke, hva tenker dere?
Jeg har trent en del med stemmen i det siste, men det sitter rett og slett ikke enda. Jeg har klart å få den en god del lysere, men sliter enda en del med hvor trykket skal ligge, setningsoppbygging osv. Det har vært ett par anledninger hvor jeg har fått den til akkurat perfekt og følelsen er utrolig, det høres naturlig ut, jeg trives med å snakke, men så går jeg og legger meg og så er den borte om morningen… Da blir jeg egentlig veldig lei meg. Jeg våkner og hører en litt raspete, mørk stemme og får liksom ett hardt slag i hodet. Jeg blir litt gretten og det går nok litt utover familien. Derimot når jeg finner den igjen så er det liksom som å flyte på en sky:-D
Nå er vi jo på hytta og koser oss og merker en del fremgang, de fleste dagene har jeg klart meg bra, men akkurat idag har det nesten vært som om jeg ubevisst har tatt pause? Prøver også å se en del Videoer på YouTube angående emnet men Gud så kjedelig det er å se en person skravle til kameraet, samme med videoblogger…. I tillegg så finner jeg en del informasjon på nettet og en del ressurser med tips, triks og slikt, og en del av de fungerer bra, men glemmer de fort. Så lever hardt på at øvelse gjør mester nå.
Smeller også med ett bilde av meg selv jeg tok idag, prøver liksom å lage en før/etter typ greie ut av bloggen så jeg kan se endringen fra start til slutt:-)
Er en liten stund siden jeg blogget nå, må bare beklage det, men etter angsten liksom fikk litt tak så har jeg ikke hatt så mye energi til Internett og slikt og heller fokusert på andre ting. Angsten har ikke vært mye bedre men S har vært fantastisk på det området. Hun har prøvd å oppmuntre meg og få meg til å tørre å være meg selv men uten stort hell. På topp av ting hun gjorde var å snakke med naboen en kveld, og faktisk forklare alt sammen, til forholdsvis grei reaksjon. Så nå vet de ihvertfall sannheten og hvordan alt henger sammen, og det er en god ting. Så får å hjelpe meg med angsten dro vi på hytta til faren min ved sjøen. Vi kjenner ingen her og mest sannsynlig så kommer det ikke til å være noen naboer her heller. Det gjør at jeg kan få vært meg selv over flere dager og på den måten trykke ned angsten. Vi er nå inne i dag to og det er rimelig deilig. Rimelig avslappende og nyter hytteliv så godt vi kan!
Jeg har merket at jo lenger det går mellom jeg får vært meg selv jo mer angst har jeg idet jeg begynner å kle på meg og ta på sminke. Så når vi dro hit så var det for å kunne nullstille meg, for å kunne bygge meg opp igjen på en måte, og sålangt så virker det. S er utrolig flink med meg til tross for egne plager, gir meg litt ekstra slack der det trengs, er utrolig glad i henne:-)
Vi planlegger å være her ca en uke, hvorav den eneste dagen jeg ikke skal være meg selv er når jeg og Junior drar for å spille golf. Forhåpentligvis så kommer jeg til å komme hjem med fornyet mot og “attitude”:-)
