Idag er samboeren min på jobbintervju!:-) og jeg og barna er i huset til pappa og plyndrer restene av det som er igjen av ting mamma og pappa ikke ville ha.
Sålangt så har vi funnet en fin rettetang:-p
Dette blir nok siste turen til huset jeg tilbrakte mesteparten av oppveksten i, og det er ganske tungt. Jeg kommer til å savne dette stedet. Kanskje ikke trappene men resten av det. Det fine badet i underetasjen, mitt gamle rom i øverste etasje, med egen liten veranda og ekstremt god utsikt over nærområdet. Hagen kunne vært bedre anlagt men når det var vinter brukte jeg og min bror den ene skråningen til å ake, vi akte ned Hagen, hoppet ut i blomsterbedet til mamma som gikk ved siden av trappa opp til huset, så var det ett lite stup før vi suste ut i veien slik som bare unger kan…
Jeg kommer til å savne den store lyse stua, å legge seg på gulvet på vaskerommet for å nyte varmen og dirringen fra maskineriet som duret i vei. Badstuen vi brukte som bod, for brukte man badet/dusjen og Badstuen på likt gikk sikringen…
Skilsmissen har blitt stygg og jeg fungerer som mellomledd mellom mamma og pappa. Mamma vil helst ikke snakke med han. Det er 6 måneder siden bruddet deres, og fremdeles er ting dritt. En har gått videre og en sitter fast, slik det gjerne er.
Så for å få opp humøret legger jeg ved ett bilde jeg tok fra hytta av meg selv:-p
Fred ut!
