Da jeg var yngre, og levde som liten gutt, hadde jeg initialene “CJ”. Det hendte at folk hadde det gøy med at jeg var Pamela Andersons karakter på Baywatch, da hun het CJ. En karakter som var en smule overseksualisert grunnet sitt blonde hår og store bryster.
Lite visste de at jeg senere skulle bli blond med store pupper, fremdeles med initialene CJ. Fønni støff. Kanskje det er deres feil at jeg er trans? Når man blir kalt noe lenge nok så blir man det til slutt?
Så, igår hadde Klassekampen et innlegg av Vally Vegge som offisielt satt rekord for hvor utrolig transfobisk man kan være offentlig. Her snakker vi et nivå vi kun ser i diverse grumsete kommentarfelt.
Hennes faglige kompetanse som sosiolog er ikke tilstede overhodet. Kommentarene hun lirer av seg virker tatt direkte fra noen av USAs mest transfobiske personer, og så kjørt gjennom en dårlig språkvask i Google translate.
Hun benytter seg av de klassiske, og faglig latterlige argumentene “transpersoner er ofre for legeindustrien”, kombinert med “biologisk kjønn kan kun bestå av to faste standarer”. Argumenter som får folk som faktisk kan noe om trans og kjønn til å utbryte ROFLMAO(rolling on floor laughing my ass off), og sprute ut morgenmelken i prosjektilform.
Når folk kommer med disse tankegangene, er det helt tydelig at deres oppfatning av kjønn har sin rot i dårlig skolegang og tilfeldige fordommer som ramlet ned i hodene deres den dagen.
Istedetfor å benytte seg av Google og faktisk lære noe før man åpner kjeften, så velger hun å ytre sin tankegang offentlig uten noe som helst belegg for å la kjeften gå.
Hun ser visst heller ikke ut til å kunne psykiatrisk diagnostikk, da å kalle kjønnsdysfori og kjønnsinkongruens for schizofreni/psykose er så langt ute på viddene at man kan tenkes at hun aldri har vært borti diagnoser overhodet. Kanskje tenker hun at kreft er egentlig det samme som et brukket ben? Hvem vet..
Man kan smykke seg med titler som sosiolog og forfatter, på samme måte som jeg kan si jeg er skuespiller og blogger, men det betyr ikke at noen av oss er særlig flinke til hva vi gjør. Men i dette tilfellet vil jeg hevde at en av oss totalt gruser den andre. Jeg benytter meg nemlig av et superhemmelige triks, som heter “research”!
Så beveger hun seg over i en latterlig tirade mot Bruce Jenner og Angelina Jolie, hvor hun viser helt klart at hun ikke har kapasiteten til å forstå konseptet “kjønnsidentitet”. Men dette skjønte vi vel idet hun kalte det “følelser”. Her skyter hun seg selv i foten så det synger etter. Hun topper hele denne delen med å skrive litt om Esben Esther Pirelli Benestad, uten at det treffer blink. Esben Esther har forøvrig reddet en haug med liv, mens Vegge gjør et knakendes godt forsøk på å ta liv. Slike tekster som dette er direkte skyld i hvorfor transpersoner har unødvendig depresjon, angst, selvskading og selvmordstanker.
Men midt opp i alt dette, så er det en del som gjør meg mer forbanna enn noe annet. Det er når hun klarer å lire av seg at “begge kjønn får alvorlige seksuelle fungeringsproblemer”.
Altså hva faen da menneske? En så bastant uttalelse om transpersoners sexliv er så lavmål at man kan undre på om Vegge har vært i senga med en transperson og hatt en dårlig opplevelse.
Hormoner kan gi transkvinner nedsatt sexlyst, men legg merke til ordet “kan”. Det skjer ikke med alle, og det er sjeldent permanent. Det er stort sett et resultat av at kroppen vender seg til hormonene. Noe hun ville visst, hadde hun plukket opp en bok, eller googlet.
Forøvrig så trenger ikke det gjelde transmenn overhodet. Transmenn får nemlig testosteron, som er viden kjent for å bidra til økt sexlyst. Noe Vegge ville visst om hun plukket opp en bok, eller googlet.
Og siden hun gjorde det personlig med det punktet der, la meg gjøre det helt personlig:
Ingen har klaget enda, og jeg har vært borti et representativt antall partnere.
Så Vally Vegge, jeg har kun to oppfordringer til deg, plukk opp en bok, eller lær deg å Google. Mens du er igang så kan du gi pokker i å tenke at Nina Karin Monsen er et forbilde når det gjelder offentlig diskurs.
(P.S. Skulle hun finne på å lese dette anbefaler jeg LLH.no og Skeivungdom.no for mer riktig info, men vi vet nok alle at det ville innebære å lære noe, og derfor uaktuelt. Hvis dette derimot er et tilfelle av internalisert transfobi, og at Vally skulle vise seg å faktisk være trans selv, ta kontakt så skal vi få hjulpet deg med selvaksepten. Det er jo en kjentsak at de største motstanderne av trans/homo, gjerne er langt inne i skapet selv.)
Edit: Se forøvrig Bård Nylunds svar til Vally Vegge her:
Jeg ble tildelt kjønnet kvinne ved fødsel. Idag lever jeg som mann. Og lettelsen med å si det høyt til meg selv og andre har ført med seg utrolige helsefordeler.
I nesten 10 år, til tross for at jeg bare er 18 år, har jeg slitt med psykiske problemer. Det begynte med mobbing fordi jeg aldri hørte til, passa aldri inn verken i guttegjengen eller i jentegjengen på skolen. Jeg vokste opp på en liten plass uten rom for å finne andre mennesker på min alder å være med. Dette var tidlig mer enn nok for et ungt menneske å takle. I puberteten ble det enda verre, kroppen vokste på steder der jeg ikke ville og forvirrelsen om hva som skjedde tok over.
I en alder av 15 ble jeg henvist til psykolog, siden har jeg vært inn og ut av institusjoner, både innenfor psykiatrien og barnevern. Og jeg skjønte aldri helt hva som var galt, og det gjorde heller ikke folk rundt meg. Ropte etter hjelp i form av selvskading, selvmordsforsøk og utagerende oppførsel, men ingen kunne hjelpe meg, fordi det var bare jeg som visste svaret.
Det var ikke før jeg var 17 år at jeg lærte at trans ikke er bare den stereotypiske «mann som liker å gå i kjole.» At transkvinner er ikke det, og at transmenn faktisk eksisterer. Etter noen få dager med fullstendig krise og forvirring med hvem jeg er, hva jeg er, og hva jeg vil, gikk det unna. Bytta fra å være hyperfeminin, til å gå i hva jeg vil, et mer maskulint kjønnsutrykk om du vil. Kom ut til venner, familie, helsevesen og barnevern. Til å nå være åpen om hvem jeg er, og historien min.
Idag lever jeg for meg selv, har ikke vært innlagt på over et år, den psykiske helsa mi er mye bedre og er aktiv i Skeiv Ungdom. Åpenheten har lettet på et lokk som var skrudd fast i mange år, gitt meg mulighet til å jobbe med noe jeg virkelig bryr meg om, og blitt kjent med utrolig mange fine folk.
Jeg er fortsatt den samme, kroppen min er fortsatt den samme, men bare det å være åpen med meg selv, og de rundt meg har forandra alt.
Så idag har vært en spennende dag! Jeg får ikke lov til å røpe hva jeg har gjort enda, men kan si såpass som at det involverer et filmkamera og det er ikke jeg som har regien. Det har også involvert at jeg har gått rundt sånn her idag:
26.Juni er det Kvinnekvelden på Rockefeller og da avholdes den årlige Miss Gay Norway konkurransen. Ikke en skjønnhetskonkurranse, men en konkurranse for kule, skeive jenter som kan jobbe for å gjøre en forskjell.
(Fjorårets vinner Kathrine Nygård, she is awesome!)
Kvinnekvelden er forøvrig den drøyeste festen i året!
“Er det én fest du ikke vil gå glipp av i året, er det denne. Kvinnekvelden på Rockefeller er Oslo Prides hovedfest for jenter og kvinner i alle aldre og alle kjønn. I samarbeid med L-tourage, byr vi på DJs, Miss gay-konkurranse, dansere og mye mer!
Under Kvinnekvelden tar vi i bruk alle rom og etasjer på Rockefeller og John Dee, og vi er klare til å ta i mot intet mindre enn 2000 festklare Oslo Pride-gjester. Vi byr på fem etasjer, syv rom, to scener, takterrasse og tolv barer.”
Håper jeg ser deg der og får din stemme til å bli Miss Gay Norway 2015! <3
