Denne kronikken ble først publisert i Klassekampen Fredag 27. Juli 2018. Republisert med tillatelse.
«Vi trenger en fullstendig endring i den offentlige debatten om transkjønnede! Transkjønnede er ikke mote, en trussel eller en konspirasjon for å kreve inngang i kvinnerom.»
De siste årene har transkjønnedes kamp for rettigheter økt i synlighet og tempo. I 2016 kom endelig loven som gjorde at man kunne endre sitt juridiske kjønn uten krav om kastraksjon, operasjon, hormoner eller noe annet. I år fikk vi også bekreftet at i den nye utgaven av diagnosemanualen, så er ikke transpersoner lenger regnet som psykisk syke. Dessverre viser ekspertgrupperapporter at helsetilbudet er for dårlig, og i følge BUFDIR er samfunnets holdninger til transkjønnede et sårt kapittel, men det går fremover også her.
Den offentlige debatten om trans reflekterer derimot ikke at situasjonen beveger seg fremover. De siste årene har vi sett en økning i individer som ytrer seg i media og maler et falskt fiendebilde av transpersoner, med manglende rot i fakta. Kari Jaquesson påstod nylig at «trans er mote», og undret på hvorfor det ikke foretas sjekk av kriminelt rulleblad før endring av juridisk kjønn. Hun sier i samme innlegg at det foregår «pro-trans propaganda rettet mot ungdom». Dette minner mistenkelig om de samme argumentene vi har hørt mot homofile og andre minoritetsgrupper tidligere. Slike påstander mangler rot i virkeligheten og det fremstår besynderlig at noen vil trykke slikt i sin avis. Vi trenger en fullstendig endring i den offentlige debatten om transkjønnede! Transkjønnede er ikke mote, en trussel eller en konspirasjon for å kreve inngang i kvinnerom.
Andre har hevdet at transpersoner ønsker å omstrukturere språket, hevdet at lovforslaget om endring av juridisk kjønn ble hamret gjennom nærmest uten høring, til tross for at det ble sendt ut til over 80 forskjellige instanser og organisasjoner. Det snakkes om «transing» av barn og fare for kvinner. Kildebruken til skribentene kan i beste fall karakteriseres som tvilsom, og grepet deres om biologi som utdatert.
«Nå kan menn beholde helskjegget og juridisk sett «bli» kvinner ved å fylle ut et skjema, men selv ved amputasjon av penis og testikler, hormontilskudd, klær og sminke vil en mann aldri bli til en kvinne.» skriver Jaquesson.
Nå er det ikke slik at ansiktsbehåring gjør mannen eller kvinnen, da det finnes kvinner der ute med ansiktsbehåring og menn fri for det samme.
Det er absurd at det i tilsvar må poengteres at transkjønnede kvinner ikke har for vane å amputere kroppsdeler i et forsøk på å «bli kvinne». Det å være kvinne handler ikke om klær, sminke, eller kjønnsrolle, selv om det finnes fellesnevnere av dette for mange kvinner. Det handler om ens egen oppfatning av seg selv, sin kropp og sitt kjønn. For transpersoner handler ens uttrykk ofte om trygghet ved å passere som det kjønnet man opplever seg om. Om en kvinne blir tatt for å være «mann i kvinneklær» kan dette føre til negative reaksjoner fra andre. Slike utfordringer er ikke eksklusive for transkvinner, også maskulint presenterende kvinner, feminine menn og andre kan oppleve sanksjoner basert på hvordan de uttrykker kjønnet sitt. Transkvinner er ikke kvinner om de sminker seg eller tar på seg en kjole i sommervarmen, de er kvinner fordi de opplever seg som kvinner.
Det er også besynderlig å se hvordan de samme skribentene forsøker å male transkjønnede kvinner som noe truende for andre kvinner. Transkjønnede på do og i garderober er der primært for å gjøre sitt fornødende og å skifte. Går vi går inn i en garderobe, så er det ikke tissen vår som leder vei, men kjønnet vårt som helhet. Mennesker møter primært ikke andre mennesker med tissen sin, med unntak av de som sender dickpics før «hei». Hvordan andre i samfunnet leser kjønnet vårt baseres på ting som ansikt, stemme og kroppsfasong, som normene også knytter opp mot kjønn. Tissen er som oftest gjemt under flere lag stoff. Vi kan veldig godt jobbe for friere normer rundt kjønn, men må samtidig anerkjenne at det finnes normer.
Blant svarene til transkritikerne finner vi forskere, leger, aktivister og andre som alle saklig tilbakeviser de samme påstandene gang på gang. De forklarer hvordan kjønn er mer komplekst enn underliv, hvordan ikke alle kvinner har nøyaktig samme erfaringer og hvordan det ikke finnes noe belegg for å hevde transkvinner som en trussel. Allikevel kommer det nye innlegg med like påstander fra de samme skribentene. Mediehusene må bli mer kritiske til hva slags påstander de lar komme på trykk. Vi kan ikke ha et debattmiljø basert på feilinformasjon.
Som transaktivist og feminist ønsker jeg debatt, men det vi ser av transkritikk er for svakt til å skape en god diskurs. Skal vi kunne bevege oss videre i denne debatten må vi kunne holde oss for gode til å mistenkeliggjøre motivene til mennesker som ønsker å bli anerkjent som seg selv. Personlig tenker jeg at samfunnet har beveget seg vekk fra å redusere kvinner til vandrende vulvaer, så jeg blir trist når folk gjør nettopp dette for å angripe kvinner annerledes enn dem selv.
Christine Marie Jentoft
Feminist og transkjønnet
Kilder:
Kilde til ekspertgrupperapport:
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/rett-til-rett-kjonn—helse-til-alle-kjonn/id2405266/
Kilde til BUFDIR:
https://www.bufdir.no/Statistikk_og_analyse/lhbtiq/Holdninger/
Kilde til at transpersoner ikke lenger er psykisk syke:
https://forskning.no/sex/who-transer-er-ikke-psykisk-syke/1193973
Link til Jaquessons siste utspill:
https://www.dagbladet.no/kultur/mann-kan-ikke-bli-kvinne/70040157
Link til 3. høring om loven om endring av juridisk kjønn: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-74-l-20152016/id2479716/sec3
Ymse andre transkritiske saker i media:
https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/yvrgWA/Drommen-om-det-sanne-jeg–Anki-Gerhardsen
https://www.dagbladet.no/kultur/vagina-eller-fronthull/67038855
https://www.dagbladet.no/kultur/kjonn-er-ikke-en-folelse-bent-hoie/67497701