Jeg ser etter folk til å skrive gjesteinnlegg på bloggen. Hatt det et par ganger før, men skulle gjerne hatt det som en ukentlig greie. 🙂
Om du definerer som trans eller ei gjør ingenting, men helst at ditt kjønnsuttykk og/eller identitet er noe annet enn hva du ble angitt ved fødsel.
Hvor langt du har kommet i din egen prosess spiller heller ingen rolle, enten du er fersking eller gammal traver. Jeg ønsker å vise mest mulig mangfold så alle identiteter er velkomne, og du kan skrive under anonymt hvis ønskelig.
Tema kan du velge selv, eller vi kan bestemme ett sammen, det kan være om din reise, erfaringer, tanker eller noe annet.
Oi, så gårsdagens innlegg tok jo en smule av! Responsen har vært hel utrolig. Jeg vil bare si tusen takk til alle som har lest innlegget og til de som har kommet med støtte og/eller konstruktive tilbakemeldinger. Det har blitt satt pris på!
Mandag satt jeg godt plassert i sofaen med blandede forventinger til denne serien. Jeg håpet den skulle være vellaget, ha god flyt og gi ett lavterskel, men godt bilde av situasjonen.
Bare så det blir sagt med en gang, uansett hvor uenig jeg måtte personlig være med enkelte deltakere og personlige utsagni programmet, så vil jeg gjøre mitt ytterste for å ikke gi uttrykk for dette. Det jeg gir av kritikk rettes mot initiativtaker og de som har laget/vinklet programmet.
Først ut, hva jeg likte! Serien var utrolig godt laget, den hadde god flyt og det var sterke personligheter med i programmet. Den er utleverende, tidvis sorgtung men det gis ett godt, uselvisk bilde av de rundt deltakerne. Foreldrene får det ikke til å handle om seg selv for eksempel.
Jeg har sett rundtom at Emma ble en hit hos veldig mange, men for meg personlig var den jeg kjente meg mest igjen i André og hans situasjon. Og det er ikke bare fordi vi snakker på samme måte, siden han er fra Lillestrøm og jeg er fra Lørenskog(VIF <3), men også foreldresituasjonen og samboeropplegget og utfordringene de har. Det kjenner jeg så godt igjen, og helt ærlig, å være i denne situasjonen og ha barn, det er sykt ensomt iblandt. Så akkurat det gjorde litt godt for meg også.Så akkurat hans situasjon kjenner jeg meg igjen i, til tross for å ikke tilhøre samme kjønnsbås.
Men der ligger jo litt av kritikken her, nemlig kjønnsbåser. For er det en ting man for legger merke til fort i serien, er hvor ofte det gis en henvisning til at mange av disse deltakerne lekte eller hadde interesse for visse typer leker/klær i barndommen. At å leke med dukker var en del av kjønnsopprøret som man gjennomgikk. Det er ett faktum at mange jenter liker rosa og leker med dukker, men jeg vil hevde at det skyldes graden av kjønnet markedsføring som rettes mot kjønnene. Dette fører til at for å passe inn kan barn leke med de kjønnede lekene, og når man gis få alternativer, må man interessere seg for det man har.
Det er ikke noe fra naturen som avgjør hvilke interesser ett helt kjønn skal ha, det gir ingen mening. Jeg skulle gjerne sett at de istedetfor å bruke interessene som en bekreftelse av kjønnsidentitet, så viser de hvordan de skaffet seg disse interessene for å bedre passe inn i kjønnet de identifiserer som. Altså, de som identifiserte som jenter så at jentene lekte med dukker, og dermed lekte med dukker selv, for å tilpasse seg kjønnet de identifiserte som, og unnslippe kjønnsbåsen de allered var tvunget ned i.
Serien bygger oppunder ett 1950-talls syn på kjønn, at gutter er fra Mars og kvinner fra Venus. Den forsterker kjønnsrollene og helt ærlig, fra ett feministisk standpunkt, så er serien en smule usunn. Selvfølgelig, for mange i denne situasjonen så er det enormt viktig å få innpass i båsen man vil inn i, på alle måter, og noen påtar seg interesser for å “blende” bedre inn. Andre følger stereotypene for kjønnet sitt fullstendig, og det må være godt å føle så mye støtte blandt de gamle pillarer, men for de av oss som ikke er normative fra topp til tå, så oppfattes det som en “de og oss” tematisering.
HBRS(initiativtakeren til serien) er bygget opp av helt normale menn og kvinner, men fokuset på å være normale menn og kvinner er så gjennomsyrende at det blir uheldig. Det er også svært viktig å påpeke at til tross for at HBRS liker å si at de snakker for pasientgruppen så stemmer ikke alltid det. Flere som identifiserer med “født i feil kropp” definisjonen støtter ikke skillet mellom oss og dem, og flere anerkjenner at de teknisk sett hører under trans-paraplyen til tross for at de aldri vil smykke seg med slike ord, og det synes jeg er helt ok. Se på ordet: “Trans” betyr “på tvers av/over”, så selv om du tar steg for å bekrefte ditt kjønn, så beveger noe seg trans noe annet. Enten det er identiteten, det juridiske kjønnet, uttrykket, hvasomhelst. Værsåsnill anerkjenn dette.
Den britiske serien My Transsexual Summer gjør dette veldig bra, deltakerne der anerkjenner ett bredere mangfold enn mann/kvinne, og det er flere av de som ikke nødvendigvis hele tiden anser seg selv som ett kjønn. Til tross for at deltakerne der ønsker diverse kirurgier.
Jeg vil aldri trykke båser over hodene på folk, jeg ønsker bare at man skal kunne anerkjenne ord og verdien av de, og til tross for at personer bruker forskjellige begreper, så har de samme utfordringer. Denne negativiteten man ser mot LHBT-bevegelsen gir mest ett inntrykk av at “de” er bedre enn “oss”. Og når man viser avsky for å trekkes inn i ett begrep, som historisk har vært fantastisk og gjort så mye for rettighetsarbeid og mangfold, så virker det hele en smule fobisk. Litt som når en streit kar blir tatt for å være homo, og reagerer med avsky, istedetfor å ta det kult og bare forklare at man er streit.
Jeg skulle ønske serien fokuserte mer på mangfold, for jeg tviler på at vi kommer til å se stort til det i serien. Ikke nødvendigvis at de brukte ordet trans, men at de ikke passivt trakk seg sånn unna LHBT-bevegelsen. Argumentene som har blitt brukt mot ordbruken trans/transkjønnet tidligere er at de ikke vil blandes med andre variasjoner. Men hvis du synes det er galt at noen idioter blander deg med en transvestitt, så bør du kanskje se på hva ditt eget syn på transvestitter er.
Jeg har også diskutert med andre bekjente angående serien etter premieren, og mange av disse la merke til temaene jeg har tatt opp her, men flere av de har sagt «Men er det ikke en seier uansett da? Det er jo representasjon?» Jeg mener både og, det er en seier for normativiteten, men ikke all representasjon er god representasjon. Det tror jeg de fleste minoriteter kan si seg enig i. At stereotyper ikke gjør det lettere å være en utsatt gruppe og å bryte med normene for denne. Det legges forventinger og sanksjoner når forventningene ikke oppfylles.
Personlig sleit jeg lenge med akkurat det, for jeg følte meg som en jente, jeg visste jeg var en jente, men overalt rundt meg så jeg at jenter likte visse ting, og gutter andre. Utifra interessene mine så hadde jeg vært en sabla god mann, kun basert på interesser. Men det handler om kropp, og identitet aller mest!
Jeg er en stort sett maskulin mamma, som liker biler, actionfilmer, rock n’ roll, skytespill, øl, bodymods og andre klassisk “mannlige” aktiviteter og det gjør meg ikke til noe mindre kvinne enn noen andre som bruker den betegnelsen!
Og helt til sist, til deltakerne i serien, måtte dere lese dette. Stå på! Dere er alle dødstøffe mennesker uansett hva! Jeg har selv vært med i en tv-serie og vet hva det vil si! Dere har min fulle respekt!
Etter innlegget ble jeg kontaktet av ei som følte det var viktig å synliggjøre at HBRS ikke representerer alle i sin pasientgruppe(det visste vi fra før), men også at de ikke representerer alle som definerer seg som Født i Feil kropp. Hun oppfattet det også som at jeg bidro til å sette skillet mellom transfolka og født i feil kropp-leiren. Jeg vil riktignok hevde at å anerkjenne at det finnes ett skille, ikke bidrar til å lage det, men der kan man font være uenig.
Uansett, til de som har gitt meg tilbakemeldinger på innlegget. Det blir satt utrolig stor pris på!
Aller, aller først, å kritisere en serie, er ikke det samme som å kritisere menneskene som er med i den. Ingen sier at deltakerne ikke er tøffe og at de ikke gjør en god innsats for å vise andre hvordan de føler seg. Jeg har massiv respekt for mennesker som stiller seg sårbart til.
Videre så trengs det slike serier, serier som viser hvilke utfordringer denne gruppen har og som gir info om situasjonen.
Denne serien kommer som bestilt fra Harry Benjamin Ressurssenter(HBRS), pasientorganisasjonen for de som skal være, er eller har vært i en kjønnsbekreftende prosess. Transkjønnede vet dere? Sånne som meg?
(De som hevder seg “Født i feil kropp” vil aldri se på seg selv som meg, eller som transkjønnet)
En ting jeg finner uheldig er måten de har reklamert for serien på forhånd.
I reklamene som har blitt delt har det i hovedsak vært ei lita jenta som har blitt presentert, som er 12 år i serien.
Å prøve å kritisere en serie som fronter en 12 år gammel jente er som å danse med djevelen. Nesten uansett hva du sier vil folk se på deg stygt, fordi de ikke klarer å skille mellom kritikk av en serie som lager ett skille og kritikk av deltakerne.
På HBRS sine facebook sider, og på lederne deres sine sider, går det nå i høy reklamevirksomhet for serien, som er logisk, og også at om du kjenner deg igjen i tematikken, så ta kontakt.
Føler det er verdt å ta med at dette er organisasjonen som jeg aller først prøvde å ta kontakt med, men fikk ett heller kaldt svar om at folk i deres gruppe gjerne hadde vært sikre siden de var små. Jeg antar at noe av problematikken den gangen var at jeg ordla meg dårlig, jeg sa noe sånt som ” gutt som burde vært mer jente” eller noe slikt, fordi jeg manglet ord. I tillegg til det lite hjertevarmende svaret lå det også en link til HBRS sin oversikt over psykologer som kunne bidra. Jeg ringte faktisk den ene, og ble stående på venteliste. Dette er 3-4 år siden, og jeg fikk en mail i Mars i år om at jeg hadde visst stått der en lang stund, og om jeg ønsket å fortsette å stå der.
Og jeg venta lenge, før jeg tilfeldigvis fikk hjelp fra annet, privat hold, av noen som forstod at tematikken lå ikke i ordene, men i ropet om hjelp.
(Mailen og svaret fra pasientorganisasjonen er tilgjengelig her på bloggen om man går langt nok tilbake)
I forkant av serien har det også vært noen meningsutvekslinger på nett, deriblandt hadde en person en kommentar om «hvordan hun håpet serien ville vise at, selv om deltakerne anså seg selv som menn og kvinner og født i feil kropp, så finnes det ett større mangfold der ute». Dette ble da umiddelbart skutt ned og deriblandt noen av deltakerne i serien uttrykket en enorm trang for å stilne denne personen. “Ut av respekt for de som var med”.
Helt seriøst, det er noe massivt galt med argumentet ditt om du trenger at motstanderen din holder tier. Da trenger du å revurdere verdiene i argumentene dine.
Nesten hver gang “transfolka” gjør noe, avisartikler, tv, intervjuer, hvasomhelst, kommer det utspill fra «født i feil kropp» leiren. Dette er i hovedsak kritikk om hvordan de føler seg diskriminert og dratt med inn i en gruppe de ikke føler seg hjemme i. Om hvordan deres pasientgruppe ikke liker ordet trans.
Istedetfor å fokusere på at man har prøvd å gjøre noe godt og jobbe politisk for bedre rettigheter, så fokuserer denne gruppen på å skille seg ut fra oss andre. Noe som er veldig rart, for se på meg versus jentene som er med i serien, ønsket er stort sett det samme, å passere som jente, leve trygt og unngå dysfori.
Grunnlaget for å skille seg fra trans-begrepene er for tynt, i mine øyne.
Og sist, men ikke minst, «født i feil kropp» er ett heller uheldig begrep, skapt av en gruppe som trengte å trekke seg unna alt som hadde med trans å gjøre.
For all del, kall seg hva man vil, men akkurat det uttrykket gir assosiasjoner til at bevisstheten krasjlandet i feil livmor… Eller at kropper er som burgere på macdonalds, du kan få den med ost, eller uten. Som om osten definerer hele burgeren.
De gjorde dette fordi de ikke vil bli blandet med alle de transvariasjonene som finnes. De vil ikke folk skal tro de er transvestitter, drag queens, eller mennesker som ikke ønsker å korrigere kroppen sin for å dempe dysfori.
Dette fordi de er redd det kan påvirke behandlingstilbudet i negativ retning, at det virker som at de ikke ønsker behandlingstilbudet sterkt nok, eller at behandlingstilbudet vil bli dårligere om andre som blir oppfattet som mindre seriøse, og mindre interesserte i å passe inn i normen blir tatt med. Istedetfor å bidra til å åpne opp og vise mangfold. Normen er faktisk en del av mangfoldet, ikke mangfoldet i sin helhet.
Jeg synes det gjør skam på historikken, bare se på hva drag har gjort for transkvinner som ikke turte komme ut! Bare se på hva Drag Queens og transvestitter gjorde for at t’en skulle bli med i LHBT, og hva det har gjort for transkvinner av alle slag!
For å ikke nevne det faktum at den kjønnskonservative retorikken som sålangt har blitt brukt om serien gir ett inntrykk av at interesser og kjønn går hånd i hånd. At du lekte med barbie når du var liten gjør deg ikke til jente. At du følte deg feminin gjør deg ikke til jente. Du er jente fordi du føler deg som det, ferdig!
En slik serie har ett ansvar, ett ansvar om å ikke videreføre ett kjønnskonservativt syn som hører hjemme i 1950, men å heller vise hva dette handler om, identitet og eventuelt dysfori/kropp. Dette ansvaret håper jeg denne serien er bevisst!
Jeg er jo ganske fan av spill, og har nettopp kjørt gjennom spillet The Last of Us for andre gang, i tillegg til DLC’en Left Behind som inneholder en liten seier for skeive. 🙂 Fantastisk historie, spillbarhet og kanskje det beste spillet jeg noensinne vil spille.
I tillegg ser jeg mye på Doctor Who, Supernatural og Sons of Anarchy for tiden.
Boka «The fault in our stars» ligger og venter på meg.
Innen musikk så går det hardt i bandet Against Me! som har Laura Jane Grace som vokalist, som er en transkvinne som nylig stod frem. De spiller god punk og spesielt to av låtene er jeg glad i, «Teenage Anarchist» og «Talking Transgender Dysphoria Blues».
Jeg har nylig oppdaget at jeg har kortere lunte for bullshit enn jeg hadde for ett år siden. Når noen trår over streken eller er ufine er jeg mye mer troende til å si ifra. Det synes jeg er kult.
Så har vi Karin som kommer med noen fine spørsmål:
«Hvordan takler du livet som transperson nå med tanke på før? Får du et inkluderende tilbud for transer der du bor? Favorittmat? Liker du å reise eller trives du hjemme i Norge? Var du med i Europride i år?»
Først og fremst, ordet ”transer” er stort sett brukt om transvestitter, og veldig ofte nedsettende, så det kan være lurt å styre unna akkurat det ordet. Jeg bruker det ikke om meg selv ihvertfall.
Anywho:
Livet som transperson er lettere nå enn før, på ganske mange måter. Jeg har ikke sosial angst lengre, det å gå utendørs er lettere og jeg har fått tilbake selvtilliten min. Hormonene har jo også fått to år på å virke, så kroppen har mye mindre dysfori nå enn tidligere. Jeg føler jeg ser mye bedre ut, og at jeg utstråler en mer sikker identitet. Jeg trodde jo før at å finne kjærlighet skulle bli vanskelig, men som jeg har skjønt i ettertid, så går det veldig fint av seg selv, så lenge jeg er meg selv.
Riktignok var økonomien bedre da jeg var langt inni skapet, jeg hadde jobb og sløste mye. De siste årene har handlet om å komme seg fra dag til dag alt for ofte.
Jeg bor i Oslo, så tilbudene for transpersoner er mange i forhold til resten av landet. Flere organisasjoner har sosiale tilbud og det finnes jo en lhbt-helsestasjon for ungdom her. Det er forholdsvis lett å møte likesinnede og til tross for at noen folk kan være truende, er de fleste ganske care til at man er trans, eller i ‘værste’ fall nysgjerrig.
Favorittmaten min er grillet indrefilet, bakt potet med kryddersmør, en frisk salat og litt soppsaus til. Sjeldent jeg får laget det, men wok funker som en grei erstatning.
Jeg liker både å reise og å være hjemme i Norge egentlig. Liker eksotiske strøk og har sett min del av andre land, og flere skal det bli i fremtiden. Men samtidig så er det plenty å gjøre hjemme i gode, gamle, trygge Norge.
Jepp, jeg deltok under Europride! Hadde med dama og vi gikk bak banneret til Skeiv Ungdom, det var utrolig kult og etterpå var vi først en tur på Hard Rock Cafe med en venn, og så hjemme hos ett vennepar. Dødsbra feiring!
Superkult at noen faktisk spurte, det var hyggelig, så takk 🙂
Edit: i ettertid kom det enda ett spørsmål:
Lise C H som spør: Hei. Bruker du skjorter?
Overraskende lite skjortebruk faktisk, var mer før i tiden, før jeg kom ut. 😉
Tenkte at jeg skulle spørre dere som leser denne bloggen, er det noe dere savner her? Er det noe jeg burde skrive om, mene noe om, dele som dere kanskje lurer på? Fyr laus!
I år, som ifjor, ble det avholdt leir for unge med tematikk rundt eget kjønn.
Og i år, som ifjor, var den kjempebra!
Personlig ble det mye taxikjøring på meg, henting av deltakere på togstasjoner rundt om. Men jeg holdt også samtalegrupper og satt i ett brukerpanel for generell informasjon og spørsmål angående prosessen. Og toppet det hele med å holde ett innledende golfkurs, ikke dårlig bare det!^.^ Mange av deltakerne fra ifjor var med, og mange nye. Jeg tror, og håper, at alle fikk en fin leir og en god opplevelse av Skeiv Ungdom. Alt i alt en veldig bra leir! ^.^
