Endelig!!! Selv om jeg kødda det til da..

Annonsørinnhold

De fineste festkjolene i butikk nå

Pride er i gang, og jeg har ferie for å nyte uka mest mulig!

Shopping

Derfor bør du gi bort en opplevelse til jul

(Ahh yeah, that's the støff!)

(Hva synes du?)

Jeg begynte feiringen på søndag med ny tattis! Tigr Tattoo hadde jo sin årlige "Skeive Dager"-event og jeg kunne ikke misse ut på det. Så det ble to nye på armen min og jeg er kjempefornøyd med dem! Takk til Kathrine som sørget for at dagen ble kjempebra!

Mandagen var Ina og jeg på hagefest på residensen til den kanadiske ambassaden. Jeg synes det var utrolig kult å kunne ta med Ina på dette i år. Selv om det regnet var det hyggelig! Det var skikkelig bra show med både artister og dans, samt god drikke og snacks! Jeg føler meg utrolig privilegert for å bli invitert med på noe slikt!

(Når du er ambassadør, spiller i band med andre ambassadørfolk, og kaller bandet for "Diplomatic Immunity".. Helt sjeft!)

(Danset litt bedre enn det jeg gjør på klubben gitt!)

Jeg synes også det var fint å se politiet stå utenfor da vi ankom. Det er viktig for tryggheten denne uken og jeg håper at jeg vil se mye til politiet under andre Pride-arrangementer.

I dag åpner Pride Park, så da vet du hvor du finner meg! 😀

Så her ligger jeg, med omgangssjuka, og har ikke gjort noe produktivt på en god stund. Er sånn passe gretten, sliten og føler meg ekkel. Men ikke nok med det, dysforien gjør sitt store inntog.

(Hvordan jeg føler meg til vanlig)Som mange av dere vet så må jeg barbere ansiktet hver dag, ellers kommer det av mystiske årsaker hår der. Men nå som jeg er sjuk så orker jeg ikke gjøre det og det får bokstavelig talt vokse fritt. Det stikker som nåler når det vokser utover og hver gang jeg kommer borti så gjør det mentalt vondt. Jeg føler at "alle"(i dette tilfellet kjæresten og datteren min) kan se det og at det omtrent hopper ut mot dem.

(Hvordan jeg føler meg når jeg er sjuk…)

I tillegg så gjør kroppen vondt, og har man da et par kroppsdeler man ikke er helt fornøyd(les: dysforisk til) med så gjør de enda mer vondt enn vanlig. Flott..

Idag var jeg ute i Oslo by og traff ei venninne.

Vi skulle chille i parken en stund og derfor møttes vi på Tøyen Torg og skulle gå ned mot Botaniske Hage.

Da vi nærmet oss og rundet et hjørne stod det plutselig 5-6 politifolk med skuddsikre vester og maskinpistoler(MP5?) ved noen politibiler, som så ut til å vente på noe. Hun ene sa “hei” til oss når vi gikk forbi og smilte ganske så fint.

(Pew pew sier MP5’en)

Det skal sies, jeg er vandt med våpen, jeg har jegerlappen og skutt flere ganger, selv om jeg aldri har vært på jakt. Jeg har eid hagle og rifle, men gitt de til destruering når jeg ikke hadde mulighet til å oppbevare de lenger. Jeg kan vel også regnes som forholdsvis flink med våpen. Leirduer fryktet meg, ekte duer trengte ikke. Jeg kan vel sies å være over gjennomsnittet interessert, til nordkvinn å være, i våpen. Jeg er ikke redd våpen.

Men det hjalp dessverre lite. Det var jævlig ubehagelig å uforberedt møte på flere mennesker i full opprustning og kraftig skyts. Selv om hu ene som sa hei, gjorde det på en veldig imøtekommende og fin måte. Selv om våpnene var sikret og pekte til siden eller nedover. Selv om de var politi. Selv om jeg kan våpen og våpensikkerhet. Selv om jeg var i en del av byen jeg kjenner. (Tilfeldigvis rett ved der jeg var 22.Juli når det smalt, men ikke helt relevant).

Følelsen av å ha gått forbi disse menneskene, som jeg før har stolt på og ikke vært redd for, var annerledes. Vanligvis når jeg har gått forbi de blåkledde(ikke russen) er det null stress, jeg føler meg trygg fordi loven er tilstede. Det gjorde jeg ikke nå. Vanligvis har jeg sett på dem som mine likemenn, disse menneskene vi har som skal håndheve loven. Men de har ikke hatt pistol i beltet, skuddsikker vest og maskinpistol. Strengt tatt var de bedre bevæpna enn man er første timen av diverse skytespill. Ikke at jeg anser politi som like ustabile som hovedpersonen i GTA riktignok, men det sier noe om den destruktive kraften de står med. De gjorde heller ingenting spesielt. De stod bare der, på gaten, med våpen.

Etter vi hadde gått forbi snudde jeg meg for å se mer, da hadde de fleste gått og kun to stod igjen. Jeg aner ikke hva de skulle, kanskje øvelse? Kanskje skulle de ta ned et meksikansk narkokartell, de hadde ihvertfall skytset nødvendig.

Da vi hadde vandret runden gjennom Botanisk Hage gikk vi igjen forbi dem. De var ferdige nå og pakket sakene sine inn i bilene.

(Puslete narkokartell ass)

En stod med ryggen til, bøyd inn i bilen sin og fiklet med noe. Men i beltet, lett tilgjengelig, der var pistolen. Igjen følte jeg meg utrygg, hva om noen hadde kneppet opp knappen og tok pistolen? Å kneppe opp knappen, dra opp pistolen, ta av sikringa og gjøre noe dumt hadde ikke trengt å ta lang tid. Ville vedkommende rukket å stoppe det?

Med mindre den knappen har en ny funksjon, hvor slikt ikke går da riktignok.

(Heckler & Koch 3000, kraftig nok til å skremme vekk folk helt uten å gjøre noe).

Da jeg fraktet mine egne våpen rundtomkring, var det klare regler for hvordan de skulle håndteres og oppbevares. Nedlåst i bagasjerom med sluttstykke/forskjeftet låst i hanskerommet. Var det ikke omtrent slik politiet egentlig hadde det? Så slapp man å se våpen når man så en politikonstabel? Så slapp man å gå opp til en person med ladd våpen om man skulle spørre om veien til trikken?

Jeg er ikke naiv, jeg forstår at det er mennesker der ute som utgjør en reell trussel. Jeg forstår at av og til har disse menneskene våpen som lett kan ta livet av andre. Jeg forstår at det finnes mennesker som ønsker å gjøre Norges innbyggere vondt.

Men jeg forstår ikke hvordan det rettferdiggjør at politifolkene vi møter på gata må ha ladd våpen. Beveger de seg ofte langt vekk fra bilen? Ville det hjulpet noen at de hadde det i beltet eller hjelper det mer at vi kan snakke med mennesker uten ladd våpen på seg.? Jeg vet at politiet i Norge ikke er sammenlignbart med politiet i for eksempel USA, som vi ofte hører horrorhistorier fra, men politiet er folk de også. Riktignok folk med trening og samtaler og gudene vet hva mer, men de er også folk med impulser, reaksjoner, problemer….og våpen, lett tilgjengelig. Jeg tror aldri vi kommer til å ha situasjoner slik vi får høre fra utlandet, men vi kan aldri være trygge når mennesker går rundt med skytevåpen i gatene. Uansett om disse folkene skal beskytte oss eller beskyte oss.

Jeg er ikke redd våpen.

Jeg er redd folk med våpen.

Nei til væpna pol’ti!

(Bildene er forøvrig knabbet fra google, uten annet våpen enn ord.)

Da har jeg laget ny video, denne gangen om hemmelighetene transfolk ikke vil at andre skal få vite om. Dette i frykt for at de kanskje ikke er trans nok eller at de vil få kjønnet sitt invalidert av samfunnet. Si gjerne hva du synes!

https://www.youtube.com/watch?v=n9HN8LOx1lE