I går kveld landet vi her i Flekkefjord. Vi skal nemlig feire at svigermor fyller 50…ehm..49!
Det var utrolig godt å komme ned hit og hodet bare gikk i zen-modus med en gang. Det har vært veldig mye stress de siste dagene, med eksamener, innleveringsoppgaver, utplassering og diverse andre aktiviteter(og Fallout 4!).
Nå skal det chilles!
Avslutningsvis gir jeg eder screenshot av denne tweeten.
Når vitenskapen blir transfobisk (2)
I den andre delen av sin blogg-post om transfobisk vitenskap, ser Jack Molay nærmere på hvordan en forsker som Ray Blanchard har seksualisert lesbiske trans kvinners identitet. Autogynefili-teorien er et trist eksempel på pseudo-vitenskap.
Av Jack Molay
I første del viste jeg at mange av vitenskapsmennene på 1800- og tidlig 1900-tall blandet sammen seksuell orientering med maskulinitet/femininitet og kjønnsidentitet. Homofile menn var feminine og transseksuelle kvinner som elsket menn ble oppfattet som ekstremt feminine menn. På en tilvarende måte ble lesbiske kvinner oppfattet som maskuline. Det er dette som kalles inversjons-teorien.
Ray Blanchard gjenopplivet denne modellen på slutten av 1980-tallet med sin idé om “homoseksuelle transseksuelle” (som egentlig er heteroseksuelle trans kvinner, ettersom de er tiltrukket av menn). Disse trans personene er bare ekstremt feminine homoseksuelle menn, hevdet Blanchard og hans tilhengere.
Men dette kunne ikke forklare at det fantes MtK trans personer som primært var tiltrukket av kvinner. Disse hadde tidligere vært klassifisert under overskriften “transvestittisk fetisjisme”. Men mange av de MtK trans personene som er orientert mot kvinner driver faktisk ikke med crossdressing, påpekte Blanchard. Det hadde han faktisk rett i.
(MtK står for “mann til kvinne” og viser til trans personer som er tillagt kjønnet mann ved fødselen men som opplever seg selv som kvinne.)
Han lanserte derfor et begrep som skulle fange alle MtK trans personer som ikke er tiltrukket av menn: “autogynefili”. “Autogynefili” kan ikke reduseres til en fetisj, sier Blanchard. Han antyder faktisk at dette er en medfødt lidelse, på samme måten som han mener homofili er medfødt.
Erotisk skivebom
De “autogynefiles” opplevelse av å være en kvinne er et resultat av en “erotisk skivebom” (erotic target location error), hevder Blanchard.
Det faktum at de har seksuelle fantasier om å være en kvinne blir dermed sett på som bevis for at dette er en mannlig seksualitet. De er heteroseksuelle menn som vil ha sex med “sin indre kvinne”, i stedet for med kvinner der ute i den virkelige verden.
Ideen om den narsissistiske trans kvinnen som er forelsket i seg selv er gammel, og er nok blitt forsterket av at MtK trans personer som elsker kvinner i større grad fortrenger sin identitet enn andre MtK trans personer. En av grunnen til dette er deres naturlige ønske om å finne kjærligheten sammen med en kvinne. Kvinner vil ikke ha feminine menn, sier stereotypene, og unge gutter blir opplært til å tro på slike myter.
Trans kvinner som elsker menn kan ofte bruke det homofile miljøet som et sted for å utforske sin identitet og seksualitet. Det er noe vanskeligere for de som er tiltrukket av kvinner.
Og ja da, de fleste “autogynefile” blir forelsket i kvinner (eller menn) “der ute”, og i den grad de ikke gjør det er det nok fordi de er så redd for å bli avslørt og såret at de isolerer seg. Blanchard ser imidlertid bort fra denne konteksten, da den er med på undergrave hele resonnementet hans.
Ettersom autogynefili er et uttrykk for en mannlig seksualitet finnes det ikke noe tilsvarende på FtM-siden, hevder Blanchard. Ingen trans personer med K i passet har slike fantasier, rett og slett fordi kvinner har en seksualitet som er helt forskjellig fra mennenes. Alle KtM trans menn må derfor være maskuline lesbiske kvinner.
Ingen bevis
Nei da, han har ikke bevis for noe av dette. Selv han innrømmer at skivebom-modellen kun er en hypotese. Men det forhindrer ikke at han og hans venner påstår at de har bevis for at teorien holder vann.
Faktum er at hans eget tallmateriale viser at det ikke er noe klart skille mellom trans kvinner som elsker menn og de som elsker kvinner. Mange “homoseksuelle transseksuelle” (dvs. streite trans kvinner) rapporterer også “autogynefile” fantasier. Mange av dem som elsker kvinner hevder at de ikke har slike fantasier.
Svarene avhenger nok svært mye av hvordan de som blir spurt tolker spørsmålene, tenker jeg. Den sosiale og kulturelle konteksten avgjør. Trans kvinner som elsker menn og trans kvinner som elsker kvinner oppsøker gjerne forskjellige miljøer, noe som gir forskjellige erfaringer og forskjellig språkbruk.
Blanchard påstår at avvikene i hans eget tallmateriale skyldes at de “autogynefile” trans kvinnene lyver. Av en eller annen grunn faller det ham ikke inn at de som elsker menn også kan lyve. Det ville nemlig ødelegge hele teorien.
Teorien er også blitt grundig falsifisert av andre forskere (se referanser under).
Faktum er at Blanchards teori er sirkulær: Den forutsetter allerede i utgangspunktet at biologisk kjønn avgjør identitet. Den forutsetter også at maskulinitet og femininitet (hva du nå måtte legge i disse begrepene) er en funksjon av seksuell orientering. De fleste som vet noe om LHBT-miljøet vet at dette ikke er riktig.
Fantasiene eksisterer
Blanchard & Co hevder gjerne at de trans-aktivistene som argumenterer mot dem narrer både seg selv og andre når de hevder at trans kvinner ikke har slike fantasier. Dette er gjerne en påstand som blir repetert av høyre-ekstremister og TERFer.
Faktum er imidlertid at ingen seriøse trans-aktivister benekter at slike fantasier finnes. Filosofen, forskeren og trans kvinnen Julia Serano kaller dem for eksempel female/male embodiment fantasies. Trans forskeren Jaimie Veale kaller dette crossgender arousal. Jeg har kalt det crossdreaming.
De fleste av de seriøse forskerne på feltet aksepterer at slike fantasier kan være et naturlig uttrykk for en fortrengt identitet. Slik jeg ser det like naturlig at en kjønnsidentitet uttrykker seg gjennom ønsket om å ha et seksualliv i harmoni med ens indre selv, som gjennom en fascinasjon for kjønnsstereotyper som Barbie-dukker eller motorsykler. Med andre ord: Fenomenet kan lett forklares uten å redusere trans kvinners identitet til en seksuell perversjon.
Og ja, det finnes sannsynligvis like mange KtM “crossdrømmere”, som MtK. Jeg kjenner mange av dem. Grunnleggeren av den amerikanske KtM-bevegelsen, Lou Sullivan, var en homoseksuell trans mann som snakket åpnet om slike fantasier. Eksistensen av slike trans menn er alene nok til å senke Blanchards teori.
Autogynefili er en pseudo-vitenskap
Så hvorfor har da teorien fortsatt makt? Svaret er enkelt: Den legger et lag med kvasi-vitenskapelig språkbruk over gamle fordommer, fordommer som har til hensikt å opprettholde gamle maktmønstre, der menn er menn og kvinner fortsatt er mykere, svakere, koseligere og mer ufarlige. Teorien gir sexistiske dogmer status som vitenskap.
Blanchard og hans supportere er drevet av forakten for feminine menn. Dette er da også grunnen til at de fortsatt argumenterer for “konversjons-terapi” for feminine gutter og MtK trans barn. De færreste leser jo dessuten Blanchards forskning og de ser derfor ikke de gapende hullene i argumentasjonen hans.
Teorien bidrar også til å opprettholde en streng binær forståelsen av kjønn. Menn og kvinner som er usikre på egen identitet, eller som har investert mye i det rådende systemet, kan derfor bruke teorien til å avvise dem som bryter med det.
Da er det ikke lenger så rart at militante, reaksjonære, religiøse fanatikere og transfobiske radikale feminister står på samme side. Hele deres verdensbilde krever at det klare skillet mellom menn og kvinner opprettholdes.
Derfor foretrekker de også denne teorien fremfor den dominerende forståelsen av trans i moderne vitenskap. De fleste som forsker på trans mener at den store variasjonen vi ser i seksualitet og kjønnsidentitet skyldes komplekse samspill mellom biologiske, psykologiske og kulturelle faktorer. Kjønnsdysfori er ikke noe man innbiller seg, sier disse forskerne, og den kan heller ikke reduseres til et spørsmål om sex alene. De fleste av kjønnsforskerne på samfunnsfagssiden avviser også den binære modellen.
Men dette blir for komplisert for fordomsfulle folk som leter etter en unnskyldning for å tvinge trans personer tilbake i skapet.
Dokumentasjon og videre lesning:
· The Autogynephilia Debate – Resources
http://www.crossdreamers.com/p/the-autogynephilia-debate-resources.html
· ?What Dr. Zhana Vrangalova Taught Me About Transphobia in Science?
http://www.crossdreamers.com/2015/10/what-dr-zhana-vrangalova-taught-me.html
· ?How radical feminists are using the autogynephilia theory to persecute trangender?
http://www.crossdreamers.com/2013/02/how-radical-feminists-are-using.html
· Kelley Winters: ?Autogynephilia: The Infallible Derogatory Hypothesis?
https://gidreform.wordpress.com/2008/11/10/autogynephilia-the-infallible-derogatory-hypothesis-part-1/
Når vitenskapen blir transfobisk (1)
Religiøse ekstremister og militante feminister viser gjerne til forskning når de skal invalidere trans kvinner. I denne gjestebloggposten viser Jack Molay hvordan den såkalte “autogynefili”-teorien er en videreføring av den gamle patriarkalske forståelsen av sex og kjønn og hvorfor den ikke holder faglig mål.
Av Jack Molay
Tenk om alle kvinner var perverse
Forestill deg at en norsk psykolog kom ut med følgende teori: “Alle kvinner som blir opphisset av tanken på å ha sex er mentalt syke og lider av en parafili — en seksuell perversjon”.
Jeg antar at de aller fleste vil avvise en slik teori som noe som hører til i det 19. århundre og ikke 2015. Få betviler vel i dag at det er sunt for kvinner å bli seksuelt opphisset, og de fleste gir dem også ganske stort spillerom når det gjelder kreative seksuelle fantasier.
Men slik er det ikke for transkjønnede kvinner. Riktignok blir ikke kjønnsdysfori lenger regnet som en mental lidelse (kjønnsdysfori viser til den smerten som følger av en uoverensstemmelse mellom opplevd og tillagt kjønn). Men noen forskere og helsepersonell finner andre måter å invalidere trans kvinner på.
Autogynefili-teorien
Det finnes faktisk en teori som sier at at MtK trans personer som blir opphisset av tanken på å ha sex som en kvinne med en kvinnes kropp lider av en perversjon kalt “autogynefili” (autogynephilia).
(MtK står for “mann til kvinne” og viser til trans personer som er tillagt kjønnet mann ved fødselen men som opplever seg selv som kvinne. Ikke alle MtK trans personer står frem som trans kvinner.)
Autogynefili-teorien har ikke fryktelig mange tilhengere i dagens helsevesen, men mange nok til å gjøre skade. Dessuten har den ekstreme, religiøse, høyresiden oppdaget teorien. De bruker den aktivt til å forfølge og invalidere trans kvinner. Det samme gjør de såkalte TERFene (trans-ekskluderende radikale feminister).
Nå kan man jo lure på hvordan en trans kvinne skal drømme om å ha sex, om det ikke er som en kvinne med en kvinnes kropp. Men forskeren som lanserte denne teorien, amerikaneren Ray Blanchard, tar ikke det poenget. Han tar for gitt at trans kvinner er menn.
Et ektefødt barn av patriarkatet
Teorien hans kan føres rett tilbake til ideer utviklet på 1800-tallet. Dette var på den tiden vitenskapen tok over mye av seksualmoralen. Patriarker som Richard von Krafft-Ebing laget komplekse kvasi-greske termer for seksuell adferd som ikke passet inn i tidens høyborgerlige idealer. Dette var tiden da aktive og sterke menn skulle forføre passive, svake, kvinner og undertrykke ville menn i fjerne strøk.
Det var også da myten om at kvinner har meget lav seksualdrift slo igjennom. To hundre år tidligere hadde “ekspertene” sagt det motsatte: Da ble kvinnene sett på som kåte og ville vesen som måtte holdes i sjakk av beherskede, rasjonelle menn.
Men kåte kvinner skremte viktoriatidens patriarker, som foretrakk hjemmeværende, innsnørte, hustruer. Gudene vet hva konene kunne komme til å gjøre med tjenerskapet hvis de hadde slike følelser. Da var det bedre å fortelle dem at de ikke hadde noen kjønnsdrift.
På 1800-tallet begynte legene og forskerne å hevde at ekte kvinner primært var drevet av lengselen etter å få barn. Kvinner som uttrykte en sterk seksuell lyst var enten mentalt syke, horer, lesbiske eller primitive mørkhudede.
“Homoseksuelle transseksuelle”
I en verden der menn var herskere, kvinner var svake og umyndiggjorte, og kvinners seksualitet var fornektet og fortrengt, ble det imidlertid veldig vanskelig å forstå trans personer, spesielt MtK-varianten. Hvorfor i himmelens navn skulle en mann født til makt og privilegier ønske å bli en kvinne?
Med noen hederlige unntak endte de fleste forskerne opp med to forklaringer, og begge løste “problemet” ved å redusere de transkjønnedes identitet til et spørsmål om mannlig seksualdrift på avveie.
Den ene var den såkalte inversjons-teorien. Alle homoseksuelle menn var født med en kvinnelig psyke, sa professorene. Det var derfor de var så feminine og det var derfor de var tiltrukket av menn. Det vi i dag kaller trans kvinner var i følge denne teorien ekstremt homoseksuelle menn.
Noen forskere, som den langt mer vidsynte forskeren Magnus Hirschfeld, påpekte at mange homoseksuell menn ikke er spesielt feminine, og at mange lesbiske kvinner ikke er maskuline. Den slags tanker var imidlertid med på å svekke den eksisterende binære forståelsen av kjønn og seksualitet. Denne var en sentral del av det maskineriet som opprettholdt menns dominans i samfunnet. Derfor ble slike motargumenter effektivt ignorert av dem som samlet på mentale lidelser.
På slutten av 1980-tallet adopterte Ray Blanchard denne inversjonsteorien. Han hører til en tradisjon innenfor psykologien som kalles “evolusjonær psykologi”, der samspillet mellom kjønnene ofte blir redusert til et spørsmål om reproduksjon (evolutionary fitness). All seksualitet som ikke kan bidra til en videreføring av genene er en mental lidelse, i følge Blanchard.
I hans modell finner vi en kategori med trans kvinner som han kaller “homoseksuelle transseksuelle”. Trans kvinner som er tiltrukket av menn er bare ekstremt feminine homoseksuelle menn, sier Blanchard. De skifter kjønn for å forføre streite menn. De blir ikke opphisset av tanken på å ha sex som kvinner, sier han. De blir bare opphisset av tanken på å ligge med attraktive menn.
Blanchards venn og allierte, sexologen J. Michael Bailey, understreker også sterkt at disse trans kvinnene fortsatt er menn. Det er deres mannlige seksualdrift om gjør at “de passer så godt som prostituerte”, sier han (!). Men de er i hvert fall feminine menn, om ikke annet.
Fetisjister og “autogynefile” menn
Legene og vitenskapsmennene på 1800- og tidlig 1900-tall hadde et annet “problem” – et problem også Blanchard arvet. Noen av de “mennene” som kom til dem med kjønnsidentitets-problemer var faktisk tiltrukket av kvinner – eller de rapporterte om seksuelle fantasier om både menn og kvinner. Noen av dem så dessuten ikke spesielt feminine ut (noe som kanskje ikke var så rart, gitt oppdragelse og testosteron).
Inversjons-teorien kunne ikke forklare dette. På 1800-tallet og tidlig 1900-tallet ble disse derfor satt i en annen bås. De ble klassifisert som “fetisjister”. De likte jo å gå i dameklær, disse “mennene”, og noen ble til å med seksuelt opphisset en femme. Dette ble derfor sett på som en kompleks form for kles-fetisj.
Igjen var det forskere som protesterte. Hirschfeld påpekte at det her ikke bare var snakk om en fascinasjon av klær, men svært ofte et ønske om å ha en kvinnes kropp og leve en kvinnes liv. De seksuelle fantasiene var bare en liten del av deres opplevelse av å være kvinne. Fetisj-forklaringen holdt derfor ikke mål.
Det hjalp ikke. Etter andre verdenskrig fikk Freudianerne mer og mer makt, og de elsket fetisj-teorien. De forklarte fenomenet med for sterke mødre eller for svake fedre, ødipus-komplekser og innpreginger. Og om ikke én forklaring passet, kunne de alltid komme på en annen.
De behandlet pasientene med tvangsinnleggelser, kalde avrivinger, elektrosjokk og medisiner som førte til kvalme og oppkast. Men denne formen for tortur virket like lite på trans kvinner som på homoseksuelle menn. Ingen ble “helbredet.”
På 1970 og 80-tallet var det flere og flere som påpekte at Freudianerne ikke hadde virkelig vitenskapelige bevis for noen av de forklaringene de kom med. Ray Blanchard kom derfor opp med sin ?autogynefili?-teori som en erstatning for den meget svekkede fetisj-teorien.
Den er temaet for del 2 av denne blogg-posten.
Dokumentasjon og videre lesning:
· The Autogynephilia Debate – Resources
http://www.crossdreamers.com/p/the-autogynephilia-debate-resources.html
· Julia Serano: ?The Real Autogynephilia-deniers?
http://juliaserano.blogspot.no/2015/07/the-real-autogynephilia-deniers.html
· Jack Molay: ?The Autogynephilia Theory, Again…?
http://www.crossdreamers.com/2014/07/the-autogynephilia-theory-again.html
· Se historieseksjonen under denne boklisten for referanser til sexologiens historie
http://www.crossdreamers.com/p/books-on-crossdreaming-sex-gender-and.html
·Imogen Binnie: ?The Man Who Would Be Queen: The Science of Gender-Bending and Transsexualism.? (Forfatteren av Nevada ? en fantastisk roman om trans og crossdrømming ? kommer her med en syrlig anmeldelse av Blanchard-supporter J. Michael Bayleys bok om autogynefili og ?homoseksuelle transseksuelle?)
https://www.goodreads.com/review/show/109916074?book_show_action=false&from_review_page=1
I dag er det Transgender Day of Remembrance(TDOR), på norsk Transminnedagen.
Dagen vi minnes alle de som er drept som ett resultat av transfobi eller hatkriminalitet. Samt vi setter fokus på de utfordringer og diskrimineringen transpersoner møter i hverdagen.
Personlig markerer jeg med familien hjemme i dag. Er fullt opp med skole og familie så får ikke deltatt på noen arrangementer. Kan derimot anbefale Skeiv Ungdom sine arrangementer, søk de opp på face!
Da er eksamen nummer to gjennomført.. Herregud jeg er sliten akkurat nå..
Beklager at det er lite innlegg om dagen, men mobilen er på verkstedet og jeg har nesten ikke tid til å gjøre annet enn skole og planer.
Men det ser ut til at vi har en bra helg i vente! Tror jeg har landa en skikkelig interessant gjesteposter!
(Til skolen i morgen forøvrig)
Leverte nettopp eksamen i frisørfag produksjon. Herregud så stressende. Håper jeg står..!
*Sponset*
Til helgen er det en forestilling på Bærum Kulturhus jeg har tenkt meg på.
Helsinki Dance Company( ledet av kultkoreograf Jyrki Karttunen) kommer nemlig dit og skal holde en forestilling som blander drag, stand-up og dans til det som virker som en awesome miks!
Og enda bedre, på forhånd/i tilknytning til dette er det et mini-seminar om kjønn som jeg skal på. Seminaret heter “Menn – Kvinner – av alle kjønn” og jeg tror det kan bli ganske spennende.
Mye fordi jeg kjenner tre av fire i panelet og de er bra folk!
Her snakker vi Marion Arntzen, dama som står bak Stensveen Ressurssenter(der Jentene på Toten er vettu!) og du kan ha sett hu både her og der på tv i forbindelse med Født i Feil Kropp og annet.
Vi snakker Jan Elisabeth Lindvik fra Forbundet for transpersoner(FTPN).
Transaktivist(som meg) og har vært en del i media i forbindelse med dette. FTPN var forøvrig det første nettstedet hvor jeg hadde en profil jeg begynte å oppdage meg selv på. For å ikke glemme at FTPN har vært viktig for ekspertgruppen som har arbeidet frem det som nå er blitt til et sykt bra lovforslag om endring av juridisk kjønn uten kastraksjon.
Jens Martin Hardtvedt Arvesen driver med drag selv og er utrolig pen å se på når han dragger(og ellers også altså). Er med i dragtruppen Princessilicious som dere forøvrig burde få med dere en gang!
Karsten Solli har jeg dessverre ikke hørt om før, men det betyr ikke at han ikke er awesome for det!
Seminaret er ment å sette søkelys på det å være annerledes. Kjønnsidentitet og kjønnsperspektiv – hvordan vi møter mangfoldet.
Et sted å lufte tanker, debattere og skape synlighet. Hvordan kan kunsten bidra til å aktualisere og utfordre vårt syn på kjønnsidentitet?
Her er det mye ukjent terreng for mange.
Jeg tenker at seminar + forestilling er en chill måte å bruke lørdagen på(og kom og heng med meg!). Om du kommer så kom gjerne bort og hils på, det er alltid hyggelig!
Snakkes vi?
P.S. Seminaret er gratis!
Her er lenker til arrangementene:
Les mer om forestilling: http://www.baerumkulturhus.no/jemina-act-youd-know-her
Facebook mini-seminar arrangement: https://www.facebook.com/events/560780000745463/
(Dette var forøvrig mitt første innlegg på oppfordring noensinne. Har en regel om å aldri promotere ting med mindre det relaterer til bloggens tematikk, og da passet jo dette fint!)
Har laget litt nye bilder til å bruke rundt om i designet her og på Facebooksiden. Hva synes du? Kult? Ræva?
EDIT: etter litt feedback har jeg endret litt på ting(absolutt ikke mye)
Jeg ble så utrolig fornøyd med Selskapet i går!
Så utrolig kult det ble og NRK gjorde en kjempejobb!
Og hvor kule var ikke Kristin, Esben Esther og Luca? God flyt og mye moro!
(Alle “barna” hører på sin eldre!”)
Legg også merke til at jeg retter på Nina og verden stopper ikke av den grunn? Det er så sunt å bare rette opp og gå videre 😀
Fikk du ikke sett den så er linken her:
https://tv.nrk.no/serie/selskapet/MKTF72002015/sesong-2/episode-8
Hva synes du?
Ikveld kan du se noen av de råeste transfolkene i Norge på NRK2!
Selskapet skal ikveld handle om Trans. Nina Stensrud Martin leder oss igjennom trans i populærkulturen og andre temaer innen trans og kjønnstematikk. I panelet kan du se legenden Esben Esther Pirelli Benestad, den awesome karen Luca Dalen Espseth, filologen, forfatter og personen som lærte meg ordet “Alskens” Kristin Fridtun, og meg.
Ikke bra nok sier du? Vel, hva sier du til at du får tilogmed se Esben Esther og meg highfive!
Er du ved en skjerm så se på Selskapet klokka 20:55 på NRK2, eller på nettet Her(Trykk På Meg!!)
Håper å få høre hva du synes!
