Siste dager, hektisk tirsdag.

Skal me sjå! Liten stund siden det kom noe fornuftig fra min kant,eller noe fornuftig fra mitt liv :-p

Jeg har svevd litt på den fantastiske helga, og det har vært ganske godt^^ mandag var litt død, foruten at jeg ble kjent med flere interessante mennesker :-p
Tirsdag derimot, skulle være en travel dag. Opp tidlig,ordne barna og meg selv, så sette av gårde for å møte Silje(eksen) i Lillestrøm før jeg satt de av hos min mor. Så bar det inn til Oslo for elektrolyse, denne gangen gjorde det veldig vondt, litt usikker på hvorfor men det varierer kanskje fra gang til gang… Etter elektrolyse var gjennomført bar det tilbake til min mor for å hente kun Silje, for å dra i meklingsmøte. Hvordan det gikk er en smule privat, men dialogen er god, forholdene til tross, men ingen løsning ble funnet på første forsøk og det er forsåvidt greit. Så vi skal tilbake igjen om ikke så lenge.
Så bar det hjem med barna og meg, se barnetv, spise middag, og etter barna var lagt sløvet jeg litt på sofaen før jeg gjorde husarbeid :-p grei avslutning på en hektisk dag :-p

Ja, og vet ikke om jeg har nevnt det, men endelig har jeg fått riktig bankkort, som har riktig bilde, signatur og navn 🙂 Fikk det rett før helga og fikk testet det ute på byen 🙂 tidligere så har det vært litt sånn…

Bilde lånt fra tmblr:-)

Fantastisk helg!

Heia! Nå har det vært noen dager uten blogging, men derimot har det skjedd litt andre ting.
For første gang på tre år så var jeg ute på byen!^^

Egentlig hadde jeg takket nei til to tilbud, en bursdagsselskap og en middag, og skulle egentlig ha eksen på besøk og spise middag med henne. Men planene ble endret så eksen fikk tid alene med barna, og jeg fikk en mye tiltrengt tur ut!
Så jeg takket ja til bursdagsfesten da jeg hadde fått den invitasjonen først, og dro ut når eksen kom.
Bursdagen var hos en kompis i Oslo, og møtte noen andre venner først og tok følge dit. Det var enormt hyggelig å være ute igjen med så hyggelige mennesker!
Etter å ha vært der en stund og truffet nye hyggelige mennesker dro vi videre ut på byen, først på ett sted som het Elsker og så videre til SO, og begge to var dritkule! Jeg koste meg enormt og kunne ikke vært ute med en bedre gjeng!
For første gang noensinne så danset jeg… Jeg danset… Noe jeg alltid har unngått fordi jeg ikke har turt, fordi det føltes kleint og rart når fok så på, men i går føltes ting bare “riktig” på en måte, og det var sykt moro!
Tiden fløy og veldig snart var det stengetid, heldigvis hadde jeg mulighet til å overnatte på sofaen til en kompis. Så vi dro dit, sov, og så våknet jeg i ti-tiden, og reiste hjem så eksen kunne dra og overholde sine avtaler.
Alt i alt, en enormt god og hyggelig helg, med fantastiske mennesker 🙂

Levekårsundersøkelse for mennesker med kjønnsidentitetstematikk!

Idag klokken 14:00 slippes en rapport som heter: “Alskens Folk- Levekår, livssituasjon og livskvalitet for personer med kjønnsidentitetstematikk” og er en undersøkelse i hvordan de som er i min og lignende situasjoner har det.
Denne rapporten slår blandt fast at Norges behandling av transpersoner og andre med kjønnsidentitestematikk(KiT) er i strid med den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Det betyr i praksis at mine menneskerettigheter brytes av min egen stat. Prøver å ikke tenke så mye på akkurat det riktignok…
Men uansett så betyr det da at endelig vies det oppmerksomhet til hvordan situasjonen er for Transpersoner og andre med kjønnsidentitetstematikk(T/K) i Norge og hvor dårlig den faktisk er.
En annen ting vi må leve med er at vi nektes riktig juridisk kjønn så lenge vi er fruktbare. For at jeg skal kunne bytte fra “M” til “F” i passet er jeg nødt til å legge meg under en kniv og steriliseres. Jeg sier ikke at jeg ikke har lyst til å gjennomgå kjønnskorrigerende kirurgi, men ikke så lenge det står som ett krav for at papirene mine skal være riktige. Ikke så lenge mine venner som går motsatt vei av meg må ha unødvendig kirurgi og kanskje ett resultat de ikke er fornøyd med, bare for å kunne få ett juridisk korrekt liv.

Man kan begynne å undre om steriliseringskravet er kun tilstede for at staten ikke liker tanken på gravide menn og damer med snurrebass, i så tilfelle liker ikke jeg tanken på en stat som bestemmer hvordan en kropp skal se utog hva den skal kunne gjøre!

For min egen del merker jeg dette overtrampet nesten hver bidige dag.
Om jeg ringer NAV med min stemme som høres ut som en helt vanlig jente, oppgir mitt navn og så skal gi mitt fødselsnr, som ikke stemmer overens med verken stemme, navn eller utseende, så får vedkommende jeg snakker med bakoversveis, og man hører at håret går i lufta.
Når jeg er på apoteket og skal hente ut medisiner og må oppgi mitt fødselsnr så begynner vedkommende å stusse på om det er en feil i deres systemer, hvorpå jeg må forklare alt for vedkommende.
Men det mest tydelige overtrampet forekommer når mennesker i min situasjon skal ha pass. For da får man bilde(jente), navn(jente), fødselsnr(mann) og kjønn(mann). Personlig er jeg redd for å dra ut av landet, ikke i frykt for at det skal bli kluss på Gardermoen, det er mennesker man kan snakke og forklare situasjonen til, ubehagelig som det er. Men jeg er redd for at jeg kan få massive problemer på en eller annen flyplass i utlandet, da for mennesker uten peiling overhodet ikke forstår hvorfor denne “mannen” ser, høres og oppfører seg som det de kjenner som en kvinne.

Rapporten vil i tillegg vise hva slags utfordringer T/K personer har opplevd i oppvekst, voksen alder osv.
Hvis man ser rent bort ifra hvordan man selv takler kjønnsforvirring, lite informasjon og en helt horribel pubertet, så kan man se på hvordan de rundt takler ett menneske som uttrykker seg “annerledes” enn andre.
Hvordan T/K personer tvinges inn i rammer for hvordan man skal kle/oppføre seg basert kun utifra hvilke forplantningsorganer man er født med, hvordan blir det rettferdig?
Om du har en penis, så vet man automatisk alt om hvordan du oppfører deg, hvordan du skal kle deg og hvordan du skal oppføre deg…
Det er ikke alle K/T personer som når voksen alder engang, grunnet hvordan de blir behandlet av andre og hvordan de føler seg.
Hvorfor skal det være sånn?

Jeg hadde ikke mulighet til å være tilstede når rapporten blir lagt frem idag, men den skal visstnok bli tilgjengelig på www.lhbt.no sine sider etter den er lagt frem!
Den kommer garantert til å være lang og tung, men jeg anbefaler alle å lese den og ta en titt på hva rapporten konkluderer med, og hva menneskene som har deltatt i undersøkelsen selv har delt! Det kan umulig være pent!

Traff eksen, og frisøren!

Sitter og er i forholdsvis godt humør her nå egentlig.
Egentlig så skulle vi ha meklingsmøte, som er obligatorisk når man skiller lag med barn under 18. Tidlig på morningen fikk jeg en telefon fra Silje hvor hun informerte om det, og vi avtalte å møtes uansett, siden hun selvsagt ville se barna og omvendt. I tillegg hadde Christer blitt lovet å treffe moren sin, og løfter brytes ikke, spesielt ikke til barn!
Så vi tertet nedover, og traff Silje på togstasjonen i Lillestrøm.
Vi benket oss først ned på Wayne’s Coffee i Lillestrøm hvor ei venninne av meg jobbet, og tok en kaffe, mens barna fikk en svær muffins på deling og en brus. Stemningen var god, og vi klarte å legge en avtalt plan for de neste ukene, samt fordele en del inventar, jeg kjøpte blandt annet oppvaskmaskinen av henne, samt senga til Christer. I tillegg snakket vi litt om hvor hun hadde sett på leilighet, i Drammen riktignok, og hvordan den så ut. Hvorpå vi delte våre syn angående barnefordeling, vi hadde begge selvsagt våre syn, som egentlig var veldig like. Men samtidig klarte vi å diskutere alternativer, og presset ikke den andre for langt. Dermed forble stemningen god, og allting godt!

Etter en stund lot jeg de være i fred mens jeg gikk for å benytte meg av litt uvandt alenetid. Jeg dro til frisøren, hvor jeg ikke hadde vært siden…vel…ett års tid eller no…
Uansett, det var fantastisk deilig å la henne styre med hårkur, litt småmassering av hodebunn(malte som en katt:-p) og en utrolig hyggelig samtale mens hun jobbet.
Og resultatet ble, i mine øyne, sykt bra!
Og om øyne er ett tegn på hvordan det ble så fikk ihvertfall eksen store øyne når hun så meg, på den positive måten(antar jeg):-p
Det var ihvertfall en epic confidence boost for min del! Men slik er det jo nesten alltid etter frisørbesøk^^

(Ikke det beste bildet ever, men vi var hjemme sent, så det var mørkt.)

Til slutt kjørte vi eksen ett stykke på veien, og satt henne av på en random togstasjon før vi vendte nesen hjemover og i seng 🙂

Barna traff sin mor!

Igår fikk barna endelig sett mammaen sin igjen! Nå har det gått helt siden 2.juledag, og igår skulle vi møte henne på halvveien mellom oss. Så det ble Mc’ern i Strømmen.
Vi hentet henne på togstasjonen og Christer ble enormt gira i det sekundet hun satt seg inn, mens Aurora var litt mer tilbakeholden.
Jeg har vist barna bilde av moren sin relativt ofte så regnet med at lillejenta skulle huske henne. I tillegg har de jo snakket med henne på FaceTime tidligere.
Men uansett, vi kom inn på Mc’ern og fikk satt oss, og lot stemningen ta seg opp før vi bestilte mat. Jeg skulle egentlig la de være og treffe ei venninne, men følte det var greit å bli værende, ihvertfall første gangen. Vi fikk ihvertfall snakket en del om løst og fast, ingenting relevant for noe egentlig, men fremdeles nok til å presse inn noen avtaler angående hvordan de neste ukene ser ut.

Aurora ble etterhvert kosen på mammaen sin, og når hun ble ordentlig varm i trøya så var ting veldig som før.
Bare at jeg ikke hadde angst overhodet, noe som ble bemerket, og at Silje og jeg ikke var sammen lenger. Men ellers så var alt greit, Christer lekte i lekerommet og var sporadisk innom for å spise og snakke med moren sin, mens Aurora sølte med pommes frites og ryddet opp etter seg selv.
Jeg oppfattet det ihvertfall slik at det var veldig sunt for alle tre, kanskje alle fire, men det er vel nesten logisk når man nesten ikke har sett ett menneske på så lang tid.
Etter vi hadde vært der over en time så var det på tide å dra, vi skulle dra i bil, og Silje med tog. Men Christer slo seg vrang og nektet å komme ut av lekerommet fordi han skjønte at mamma ikke skulle være med hjem og at han ikke fikk være med på toget.
Til slutt måtte jeg faktisk gå inn dit og hente han stakkars, og han hylgrein helt til vi var i bilen, før jeg tilbød Silje lift slik at avskjeden ble mykere. Det hjalp veldig, når vi endelig satt henne av ved en togstasjon, så fikk hun snakket og tatt ordentlig avskjed med barna. Og siden vi skal treffe henne igjen i morgen igjen, så ble Christer ihvertfall fornøyd igjen.
Så var det hjem, legge barna og se den siste Ringenes Herre filmen.

En hyggelig dag, i hyggelig lag! (Sverigetur)

Igår var en særs hyggelig dag! Det var planlagt Sverigetur med venninnen min som jeg hadde på besøk forrige helg!

Morgene ble brukt til å stresse en del, gjorde litt husarbeid, ordnet sminke og barn, fikset frokost og slapp løs rockefoten en del.
Dagen var enormt kald og det var såvidt bilen startet, så jeg lot den varme seg litt før jeg tok med barna ut. Så kjørte vi litt rundt for å gjøre bilen god og varm før vi skulle legge ut på veien, siden vi måtte vente på selskapet uansett.
Etter en liten stund kom hun med bussen og vi kjørte av sted.

Handlingen i Sverige gikk kjempefint, selv om det var stappfullt med folk. Barna og jeg tok seg god tid siden venninna mi surret litt rundt etter varer, særdeles underholdende å se på!^^
Så var det videre innom godissjappa hvor barna fikk litt godteri hver og etter en liten stund vendte vi nesa hjemover.
Merker det gjør seg veldig godt med selskap når man er mye alene, så jeg satt veldig pris på å ha henne med, på den måten fikk jeg skravlet mye fra meg:-p
Men jeg merker fremdeles godt at når man er ute av noen sitt liv i ett par år, så skjer det mye og folk kan endre seg litt. Men selv er jeg vel intet unntak selv om det meste av min forandring er på utsiden. Jeg håper ihvertfall at jeg har klart å spare så mye som mulig av den jeg var/er.
Vi satt henne av på bussholdeplassen i Bjørkelangen med flere varer enn hva hun burde bære, så det må ha vært bra slitsomt å ha med seg hjem.
Kvelden min ble brukt på å se Ringenes Herre 1 og 2, siden det var veldig lenge siden:-p

Så.. En helt vanlig dag i hyggelig lag, med andre ord!^^

To restaurantbesøk på en dag!

Så igår ble jo en spesiell dag.
Aurora og jeg skulle hente Christer som hadde overnattet hos min mor.

Dagen begynte deilig, Aurora sov helt til 8, og det gjorde godt i min kropp!
Så støvsugde jeg hele leiligheten(gjør det hver dag grunnet røyting fra hunden)… Tilogmed hele sofaen fikk gjennomgå, før jeg vasket hele leiligheten og støvsugde enda en gang. Og det var før klokka ble 10!
Så bar det ut på en hyggelig lunsj med en venn som bor uti her! Vedkommende var enormt snill og spanderte, og det var litt skummelt å være på senteret her borte som meg selv men også ganske digg. Maten smakte veldig bra, og merket det var uvandt å spise ute mer. Så takk igjen for det!

Etter lunsjen satt vennen min på ned til Lillestrøm, og så dro Aurora og jeg til min mor.
Der hadde hun besøk av en nabo og jeg fikk litt småpanikk med det første, men det gikk fort over.
Vi var der en god stund før min mor foreslo at vi skulle ta en tur ned på den lokale restauranten så hun kunne spandere middag. (To restaurantbesøk på en dag!!!).
Jeg var egentlig enormt skeptisk siden dette var “gamle trakter”, og at det fort kunne være fare for å bli gjenkjent, men på en negativ måte…

Men vi dro nå ned ihvertfall da, barna oppførte seg ikke overhodet, så det stresset meg en del, men så for å toppe hele dritten, så klarte mitt døpenavn å bli ropt gjennom lokalet… Av en voksen.. Og det sendte meg ett stykke ned i kjelleren, så det ble en heller utrivelig middag totalt sett.. Dessverre!

Så bar det hjem og rett i seng med barna, og resten av kvelden ble brukt på absolutt ingenting fornuftig! 🙂
Hardt liv!

Litt negativitet, og litt positivitet!

Jaja, da satt man her da, foran tven, husarbeidet er gjort, og alt er rolig, men særdeles få å snakke med. Man har jo Facebook med ett bedre utvalg av flotte mennesker tilgjengelig veldig ofte, men poenget er…det er ingen her liksom. Det er litt kjedelig og ensomt å sitte her uten noen andre voksne i leiligheten.
Christer overnatter hos bestemoren sin og Aurora sover som en stein, og den eneste lyden som høres fra klokken 19:00 til 07:00 er fra tv’en. Ja, det er sykt døvt!

Sånn, da fikk vi negativiteten ut av veien, på tide med ett kjapt tilbakeblikk på dagen idag.
Opp med barna, spise frokost og en stund etter det kom det en ugrei telefon, eller telefonen var grei, men budskapet var heller ukjent for meg, heldigvis ble det ordnet opp i, så da er vel det greit.
Så var det ned til hjemtraktene i Lørenskog for å stikke innom banken min i det hyggelige ærend av å ordne riktig leg. Det er særdeles ugreit å se ut som jeg gjør, hete Christine og snakke bra, mens på leg’et så er det bilde av en mann og ett mannenavn.
Litt nervøs for om det kom til å bli noen oppmerksomhet på banken, man hører jo historier om andre som har hatt ugreie opplevelser. Men det gikk så smertefritt som det kunne gått! Jeg fleipet litt om at det var ganske tydelig hvorfor jeg måtte ha nytt leg og viste henne det gamle, hun skjønte hva jeg mente, dro såvidt på smilebåndene og satt igang med dataen. Så var det signatur, bilde og vips var det gjort, tok vel maks 5 minutter. Så nå gleder jeg meg veldig til å se det nye leget!
Personnr. er fortsatt feil, men det er ikke bankens feil, men statens.
Men ting skal bli langt bedre sånn sett ihvertfall!

Min mor hadde passet barna mens jeg var på banken og dro dit etter ærendet. Vi spiste middag og ting var koselig, så ville Christer overnatte hos henne og han fikk lov, tror det var sunt for de begge. Henter han imorgen, får håpe han har hatt det bra!

Blanke Ark.

At barn er uskyldig og lette å påvirke er noe de fleste vet, og noen benytter seg av.
Ett barn er ett blankt ark, og de voksne har nå fritt valg i hva slags farger de skal overøse dette arket med, slik at det blir ett fullvoksent bilde til slutt. Hvorfor er det da slik, at så mange voksne velger å fargelegge med mørke farger? Når man heller kan fylle arket med lyse fine farger og bare skyggelegge litt i kantene?
En ting er å gjøre barnet oppmerksom på hva som finnes i verden, på en nøytral måte, slik at barnet kan gjøre sine egne tanker angående emnet. Derimot så er det en helt annen ting å legge sine egne tanker i det man sier.

“Sønnen min skal faen ikke bli homse!” kan fedre spy ut, som om homofili er ett valg, eller noe man blir… På lik linje med å være transkjønnet.
“Noen mennesker liker de som er samme kjønn som seg selv!” kan man heller si.
Det er ikke slik at noen blir skeive bare fordi de har hørt om det på en nøytral/positiv måte, men det gir dem ett bredere syn på verden.

“Nei, du får ikke en dukke! Det er bare for jenter!” har jeg hørt mødre i leketøysbutikken si til sine sønner. Jeg tviler sterkt på at gutten hadde kjønn i tankene overhodet, men derimot at dukken var fin og kunne vært morsom å leke med.
Om noe frister det å spørre moren: “Hvor står det at den bare er for jenter? Eller baserer du hvilket kjønn leken er laget for utifra fargen på pakken?”.

“Det forvirrer barn!” Har jeg også hørt nevnes, og fått imot meg selv personlig, og det er noe av det latterligste jeg vet. Barn blir ikke magisk forvirret av seg selv, utifra noe de ser som er uvandt, det er voksne som forvirrer de. Hva de voksne sier om temaet og hvordan de ter seg ovenfor det.
For å ta ett eksempel, hva om barnet ser en mann i kjole? En skikkelig “mannemann”, med skjegg og det hele, som definerer seg som mann(man kan aldri vite) som går nedover gaten i kjole. Barnet har ikke sett slikt før og tydelig preget med visdommen av at kun jenter går med kjole, spør barnet deg:
-Hvorfor gikk den mannen med kjole?
Hva du svarer nå, avgjør fargen på streken.
-Fordi han hadde lyst! Kan man svare, og da vet barnet at det er lov å gå i kjole så lenge man har lyst. Og det er jo riktig, det finnes jo ingen lov i vårt land som tilsier at menn ikke kan gå i kjole, eller andre feminine artikler.
Om sønnen din var med i butikken, og pekte ut en kjole han hadde lyst på, ville du latt han få den om det var mer igjen på klesbudsjettet?

Voksne mener og tror veldig mye, og når de viderefører sine meninger, beskjedent eller brutalt, over på sine barn, så farges barna av det, arket får en ny strek.
Hvilken fargenyanse denne streken har spiller en rolle for hvordan bildet fremstår som ferdig, og for mange mørke streker setter ett ubehagelig preg på bildet.

Selv skal jeg ærlig innrømme at jeg har hatt ett snevert syn på verden tidligere. For min del skyldtes det at det var ingen skeivhet i vår familie, samt at på skolen så fikk de som stakk seg ut gjennomgå. I tillegg kan man jo gå utifra at å være i skapet selv ikke var en heldig ingrediens oppe i alt dette. Så jeg hadde mange mørke streker, men også mye blankt, mye av arket mitt er ikke ferdig fargelagt.
Etter en stund med å tegne sitt eget bilde, ute av rekkevidde for andre, så begynner man å tenke selv, spesielt når man har følelser man ikke forstår. Og så forstår man sakte men sikkert, om man lar seg forstå, at ting kanskje ikke er så farlig allikevel.

Hva slags bilde ønsker du å være? At dine barn skal være?
Om folk kunne få huet ut av ræva og begynne å se verden slik den burde være, istedet for hvordan noen mennesker mente en gang at de ville ha den, så ville vi om få generasjoner hatt ett mye bedre sted å bo.
Men dette er nok bare en drøm, men mine barn skal alltid få ha ett åpent sinn om verdenen rundt seg, så lenge jeg klarer å holde tilbake mine meninger!