Helgen har vært kjempekos! Har hatt ei venninne fra gamle dager på besøk og kost oss masse. På kvelden så vi Sons of Anarchy(aldri sett serien før, men veldig bra), og på dagtid var det husarbeid og lek med barna, så var veldig hyggelig. Barna satt ihvertfall pris på å se noen andre sitt tryne enn mitt virket det som for de var veldig nysgjerrige på dette nye mennesket:-p
For min del var det også enormt bra, har jo savnet vennene mine fra gamle dager enormt, og vært trist over at kontakten ikke har vært bra, samt at jeg liksom har gjemt meg fra de fleste fra gamle dager. Det er jo selvsagt i hovedsak min feil, og når de i tillegg har vært slettet fra min Facebook uten at jeg var klar over det har ting vært vanskelig.
Men på den tiden trodde jeg jo at ingen kom til å ville ha noe med meg å gjøre, fordi jeg skammet meg og var enormt redd. Men reaksjonene har vært nesten bare positive, og selv venninna mi, som kjente meg ganske godt fra tiden jeg fremstilte meg som “mann” var enormt kul på det. Jeg antar det skyldes av at hun skjønte jeg fremdeles er samme personen, bare at jeg ser annerledes ut. “Same shit, different wrapping!” omtrent^^ Men helgen ble ihvertfall veldig bra på grunn av dette mennesket, selv om vi ikke gjorde annet enn skravle/tv/leke med barna, og det satt jeg enormt pris på!:-)
For bare en liten stund siden har min far og hans nye kjæreste, samt datteren hennes vært her på besøk, og barna har fått kavet mye fra seg, noe de alltid har godt av:-p Det var god stemning, noe jeg var litt nervøs for med tanke på at dette var første gang hvor kjæresten hans skulle se meg, men selvsagt gikk det jo bra:-) Besøket var hyggelig:-)
Nå er det middagstid, bare meg og barna til bords, så er det barne-tv og leggetid. Hva jeg finner på utover kvelden gjenstår å se, forhåpentligvis finner jeg senga forholdsvis tidlig!:-)
Håper dere som leser dette har hatt en fin helg:-)
Jeg brukte mesteparten av formiddagen til å rydde, støvsuge, vaske kjøkken og lek med barna. Vi har iPhone anlegget stående på full guffe og en hel masse god musikk dundrende gjennom leiligheten!
Så fikk jeg besøk! Første vennen jeg ser siden 2.juledag, og det gjorde enormt godt! Han busset ut hit og jeg møtte han ute på veien og hentet han hjem til oss, hvor vi overøste han med vårt enormt ordinære liv, noe han taklet bra:-p og så lagde jeg hamburgere og vi spiste og koste oss. Christer var uten tvil glad for besøket for han begynte å vise seg frem noe enormt, og ble litt slitsom etterhvert, men vi overlevde, så var det barnetv mens de voksne(knis) satt og skravlet. Derpå la jeg barna og vi skravlet kvelden bort. Det var enormt hyggelig og det var uvandt å ha en ekte samtale med noen som var over 5 år, hodet mitt hylte ut i ren lykke, over at dette mennesket satt der og kunne holde samtalen gående på mitt nivå. Vi hadde litt godteri og koste oss kjempemasse, så måtte han dra dessverre, but all good things must come to an end:-) Fulgte han ett stykke mot bussen og takket for en herlig hyggelig kveld. Når jeg kom hjem ryddet jeg, gikk og la meg, og sov som ett barn.
Det er så digg å ikke ha noen hemmeligheter lenger, at jeg ikke har noe lodd i livet som trekker meg ned og at fremtiden ser lys ut. Selvsagt vil det komme hindringer, men med ett godt standpunkt og gode venner<3 vil det bli mye lettere å takle motgangen når den prøver seg:-)
Ja, iforigårs var jeg da til elektrolyse og pappa fikk seg meg live for første gang. Kan først og fremst begynne med en “Hei Pappa!” siden han leser bloggen han også:-p
Jeg skulle sette av barna hos pappa og så kjøre opp til Grünerløkka hvor jeg skulle ha elektrolysen. Vi var sent ut, av og til glemmer jeg at barn må gå på do på de merkeligste tidspunkt, så vi ble en dotur for sent ute. Jeg hadde jo vært nervøs for hvordan pappa ville være når han så meg som meg selv for første gang, men helt ærlig så stresset jeg så enormt når jeg satt av barna at jeg ikke merket det… Jeg tar det som ett godt tegn, selvsagt vil han jo se på meg, det er bare naturlig, men hvordan han så på meg forsvant i stresset. Så bar det opp til elektrolysen, og på med den hvite guffa som bedøver overleppen, som gjør at jeg føler meg massivt sexy… Eller bare ikke…
Forøvrig ett bilde av meg ned overnevnte hvite guffe:
Jeg ble hentet av behandleren og la meg ned på benken og hun fikk sette igang, og jeg skal ikke lyve, det gjorde vondt, en hel time med å bli stukket med nål gjør logisk nok det, bedøvelseskrem eller ei! Men til tross for smerten er jeg flink til å kunne gå inn i mitt eget sinn og distansere meg fra det som skjer utenfor, så jeg registrerer smerten, men reagerer ikke. Jeg rørte ingen muskler hele timen foruten for å flytte på armene av og til. For å toppe det hele klarte jeg nesten å duppe av på ett tidspunkt men ble “vekket” av ett hår som satt ekstra godt. Rar? Ja:-)
Ferdig med timen og så bar det tilbake til pappa, denne gangen ikke stresset, jeg parkerte utenfor jobben hans og ventet, og så etter litt pappa og barna komme tassende, og denne gangen fikk jeg se hvordan pappa reagerte, som var vel innenfor godkjente reaksjonsmønstre. Han sa ingenting, kroppspråket var normalt, men stirret litt på overleppa mi men det er søren ikke rart for den var rød så det sang! Litt til hjelp har nok bildene av meg her og på FB vært, det gir jo ihvertfall ett inntrykk!
Så var det hjem og lage middag til meg selv og barna, og ett barna var lagt så jeg en fantastisk bra film på NRK3 som het Milk, og handlet om en stor forkjemper for homofiles rettigheter i USA, med Sean Penn, James Franco og flere enormt flink skuespillere! Så den anbefaler jeg virkelig!
Igår hadde jeg en litt roligere dag, gjøre bare litt husarbeid og prioriterte barna egentlig:-)
Rett idet vi skulle spise middag fikk jeg en melding av eksen hvor hun lurte på om hun kunne “FaceTime” med barna, jeg sa det gikk bra, måtte bare spise først. Vi fikk koblet opp med moren til barna og det gjorde nok godt for savnet både de og hun hadde. Aurora skjønner nok ikke helt teknologien og prøver så godt hun kan å være nærmest mulig skjermen, for da må vel mamma se henne best vel? Mens Christer prøver å sitte pent i bakgrunnen men blir irritert når han skjønner han ikke er i skjermen, så da sitter jeg der da, som en tulling som flytter på skjermen så begge barna skal være i bildet, mens den yngste jager skjermen og den eldste flytter seg for å være hjelpsom. Det ser nok særdeles lite smart ut, men hva gjør man ikke for de man elsker:-)
Idag dro jeg og barna til Sverige og ukeshandlet, bare sørget for å stikke innom Boots Apotek og kjøpte mer teip. (En dag skal jeg både forklare det med teipen og hvilken jeg bruker^^) Turen gikk greit, og handlingen gikk bra. Christer oppfører seg særdeles lite i butikker og sentre, men om jeg får han til å holde i handlevognen går ting ihvertfall litt bedre. Vi kjøpte masse mat og litt drikke. De siste gangene vi har vært i Sverige har jeg merket hvor enormt lite penger jeg bruker nå i forhold til når jeg brukte nikotin, så det gir litt god samvittighet! 🙂 Om noen lurer, siden jeg nå har ett beist boende på overleppa så dro jeg som gutt, men merker folk blir forvirret nå uansett, passer meg bra:-p Folk bryr seg for mye uansett så de har godt av å måtte klø seg i hodet! Imorgen skal uansett dyret dø, og det gleder jeg meg masse til, håper den forblir død en stund nå:-p
Heia! Igår våknet jeg småsyk og litt irritert fordi da ville jeg ikke kunne være like effektiv som dagen før, men jeg fant noen krefter jeg hadde gjemt unna og fikk gjort en del allikevel. Jeg brukte dagen igår på å pakke alle klærne til eksen ned i poser og bagger så hun kunne få de med seg fortest mulig. Det var utrolige mengder klær men det sier jo nesten seg selv:-p På en måte føltes det godt, som en slags “purge”, en form for renselsesprosess som gjorde nytten for sjela. I tillegg spilte vi skikkelig masse rock så ungene og jeg fikk danset og kost oss, jeg hadde laget egg og bacon til frokost, men måtte innse det faktum at bacon ikke smaker godt lenger… Og det synes ikke barna heller, så da kutter vi nok ut det:-) men egg er alltid godt! Stekt egg på ristet brød med en liten dæsj smør under er en sikker vinner!
Nå har jeg vært alene med begge barna og bikkja siden 2.juledag, snart to uker, og ting er langtfra like tungt lenger. Selvsagt innser jeg jo at å ikke ha like vondt i hjertet hjelper, men man blir jo også vant til ting, og tilpasser seg. Men ting føles virkelig bedre, humøret er veldig bra, men ensomheten som kommer etter barna er der enda litt. Neste uke får jeg heldigvis minst to besøk og det gleder jeg meg enormt til! Men først, er det elektrolysen! Det er forøvrig grunnen til at det ikke har kommet bilder av meg den siste uken, ikke søren om jeg viser meg med en grevling på overleppen…
Ting ser visst ut til å gå litt oppover hver dag for mitt eget vedkommende, det gir meg godt håp!
Idag har jeg kun hatt godt humør og en enorm energi! Har gjort episke mengder husarbeid, deriblant, støvsuge hele leiligheten, rydde soverommet mitt, og da spesielt å rydde Silje sin gamle side av senga og rydde vekk hennes greier. Vasket/hengt opp tøy 2 ganger, og samme antall omganger med oppvaskmaskinen, samt en del mer. Så tok jeg med meg barna og dro ut en tur for at Aurora skulle få sove litt, samt at da kunne jeg få handlet og kastet søplen etter jula. Dagen har faktisk vært veldig bra, og når jeg ikke har laget mat eller gjort husarbeid har jeg lekt med barna. Jeg tror virkelig ting er i ferd med å snu og det som har skjedd har vært til det beste, jeg håper ihvertfall det. 2013 skal bli det mest awesome året så langt!
Forøvrig kan jeg nevne at jeg har elektrolyse time til uken, en hel time denne gangen, så må gro dyret på overleppen igjen, så det er ca 4 dager med enorm kjønnsdysfori og “gutte”-modus, føler meg omtrent like sexy som en potet… Pappa har tilbudt seg å ha barna på jobben sin mens jeg er til timen, og det er enormt hyggelig gjort av han! I tillegg så blir det første gang han ser meg som meg selv “live”, det blir uten tvil skummelt men håper og tror det vil gå bra:-p I værste fall så gjør han vel det samme som når han så meg snuse for første gang, flire seg ihjel… Ikke at jeg ser at han har noen grunn til å gjøre det:-p
En ting som derimot er veldig uvandt, jeg har ikke sett andre folk enn barna, naboene og randoms siden 2.Juledag, og den siste personen var Silje, så skal bli godt å komme seg ut igjen, spesielt etter dyret på overleppen er dødt!^^ Slay the beast! The beast on my upper lip! XD Hun sa at det kunne hende jeg så forskjell allerede etter første gangen hele leppa var tatt og det skal jeg virkelig si, hårveksten er ca. halvert av hva den opprinnelig var, så jeg er uten tvil fornøyd! Nå må jeg fly for Aurora grer håret mitt med en dukkekam, resultatet blir mer floker en ikke men moro skal det være:-)
Bare så det er sagt, alt jeg skriver er slik jeg oppfatter det, alle saker har mer enn en side til seg og jeg skriver min slik jeg ser fakta!
Jeg skal helt ærlig innrømme at etter jeg sparket Silje ut har ting vært tungt, jeg har to barn og en hund å ta meg av og ikke all verdens med penger å gjøre det med. Jeg har prøvd gjentatte ganger å invitere henne hjem slik at barna får se henne, men unnskyldningene for hvorfor hun må bli der hun er er nye hver dag. Jeg oppfatter det slik at hun vil ha ting på sine premisser og etter tre år så kan jeg ikke gå med på det mer… Jeg vet at hun hadde gått videre det sekundet hun kom hjem fra Steinkjær og det gjør veldig vondt, spesielt med tanke på hvor hun er nå, men det er ikke noe jeg kan gjøre noe med. Derimot så mener jeg at slik ting er nå så er det ikke forenelig med å ha to barn og derfor kommer jeg til å være hard. Jeg synes jeg har gitt nok sjangser, nok muligheter, herregud, vi snakker tre år med evig tilgivelse… Og det har vært så mye.. Jeg sier ikke på noen måte at jeg har vært supersnill selv, jeg er den første til å innrømme det! Det har vært vanskelig med all kjønnstematikken som har flydd rundt og nå i ettertid har jeg vært ufin i språket, selv om det som ble sagt har stort sett vært sant. Men! Jeg har aldri løyet, jeg er alltid 110% ærlig og jeg har en samvittighet som gjør at jeg ikke kan være slem. Jeg har derimot hatt det vanskelig med å tilgi tidligere overtramp på forholdet, men jeg følte aldri at det ble gjort opp for.
Så på en måte så er jeg glad det er slutt, mens på en annen så føler jeg at jeg fremdeles elsker henne, at hva som ble gjort er urettferdig men jeg skulle ønske det ikke var skjedd, at hun ikke hadde gjort de tingene hun gjorde… Men derimot, etter hun dro, så har humøret blitt veldig mye bedre. Ja, jeg sitter og depper på kveldene, men jeg er ikke sint mer… Når jeg blir lei meg på kveldene så finner jeg noen på Facebook å snakke med, om alt mulig. Jeg har mye lenger lunte med barna og det er ganske deilig, i tillegg har jeg blitt mer produktiv, jeg får gjort enormt mer husarbeid nå og har mer energi!
Nyttårsaften var litt ugrei, for da hadde hun egentlig planlagt å komme hjem, jeg hadde sagt hun fikk komme hjem 1-2 dager før men det ville hun ikke, selve nyttårsaften inviterte jeg henne selv mot bedre vitende, men da ville hun heller ikke. Hun ville feire der hvor hun var og er nå, uten barna, uten meg. Man kan ikke forvente å gjøre de tingene som har blitt gjort og så tro jeg skal gi etter for alt vedkommende vil, slik fungerer det bare ikke.
Jeg brukte nyttårsaften på barna, vasket, ryddet, lekte med de og vi var på butikken. Jeg lagde middag, hvor vi byttet ut kalkunen med kylling og vi koste oss faktisk veldig masse, oppførselen deres var helt perfekt og jeg var i godt humør, til tross for krangling de få gangene eksen ville svare på melding. Barna fikk sett noen få raketter mens de fremdeles var våkne og det deiligste av alt var at bikkja ikke reagerte på lydene. Så han bare lå på gulvet og slappet av mest mulig:-) Tven sto jo på mesteparten av dagen og det gikk i filmer, masse filmer. Kvelden kom og jeg la barna, de sovnet uten problemer. Så begynte rakettene rett før 12 og jeg gikk ut på forterrassen for å se på, jeg vil gjerne minne om at jeg hadde sminket meg og slikt før at ting skulle være bra, så når jeg kom ut dit så sto mange av naboene på gresset nedenfor. Selvsagt er det mulig det var for mørkt til at de kunne se meg ordentlig, men jeg tviler, og vi snakket litt frem og tilbake. De har jo skjønt hva som har skjedd mellom meg og Silje og har litt vondt av meg tror jeg.
Til tross for det så er det fortsatt mange fra gamle dager som legger meg til på FB, så nyhetene fortsetter å spre seg gitt, det gjør meg ingenting og de aller fleste som legger meg til kommer med en støtteerklæring, og det setter jeg veldig pris på! Mange er også nysgjerrige og spør litt ymse spørsmål, men det gjør ingenting. Jeg er åpen og glad for å være det, alt banker å være i skapet. Blir spørsmålene for personlig, vel, da sier man bare at man ikke vil svare:-)
P.s. Jeg glemte å legge til en ting på hva jeg oppnådde i 2012, jeg ble nikotinfri! Og det føles faktisk bra, og gjør godt i lommeboka, i motsetning til min eks, som er igang med siggen igjen, til tross for leddgikt og alt slikt:-)
Og jeg går ned i vekt om dagen, har ikke fått veid meg, men midjemålet og overarmer har gått litt ned, og det er uten tvil en seier!:-)
