Påskehelg!

I helga har jeg barna! Og vi koser oss masse!

Jeg dro hjem til Bjørkelangen på Torsdag for å varme opp leiligheten og rydde/vaske den klar til barna kom.
Når eksen flyttet, tok hun også med seg en del lekekasser(de var hennes, no worries), og jeg har ikke klart å erstatte de før nå. Jeg fant nemlig to digre kasser i boden, den ene av de var full av dvd’er og tomme covere. Covrene la jeg i poser og tok med til eksen dagen etter, da hun har en del av de filmene i noen mapper.
Jeg fant også mange av de gamle rånecdene mine, men halvparten var gått i stykker, men var vært å høre gjennom etter hva som virket, for der var det masse god musikk!^^

På fredag hentet jeg barna, og så dro vi til barnas oldeforeldre for besøk, vafl og påskeegg som min far hadde lagt igjen til oss! (Eller, til barna riktignok, men jeg har ninjafingre og er en mester i avledningsmanøvre!)
Så tertet vi den lange, lange veien ut til Bjørkelangen, høre høy dunk-dunk musikk, og så se film og spise mat, så var det natta og min kveld ble tilbrakt rimelig meningsløst. :-p
Men uansett så hadde nerden laget påskeegg til meg, men jeg har spist opp det meste :-p
Se så kult det var!

Idag skal vi gå tur til butikken! (Om den er åpen riktignok, husker aldri xD )
Vi åpnet dagen med å se Happy Feet 2, spise litt og så angripe påskeeggene med ingen nåde og ingen håp om overlevende!
Håper alle har og har hatt en kjempefin påske, kos dere masse, jeg vet jeg gjør!^^

De som reagerer dårlig.

Så langt denne uken har det skjedd særdeles lite, noe som kan skyldes at jeg er forkjøla. Idag dro også nerden bort ei uke, hjem til gamle trakter, men jeg fikk ett egg med påskegodt av henne! Awesome!^^

Så da er det bare å slappe av og bli frisk frem til fredagen. Da kommer nemlig barna! Og jeg gleder meg kjempemasse!
I tillegg hjalp jeg en kompis med å flytte for noen dager siden, men jeg bidro helt ærlig særdeles lite, for dårlig form(både jogge- og forkjølelsesmessig). Men jeg sto for bil og kjøring, så noe fikk han ihvertfall ut av det, håper jeg. :-p

Går forøvrig bedre med mamma, har ikke fått vært der på noen dager nå, men prøver å sjekke status iblant.

Over til noe annet!

Jeg har blitt spurt om jeg har hørt/sett noe til min bror siden jeg kom ut til han og reaksjonen var alt annet enn heldig, og tenkte jeg kunne svare her i tilfelle det er flere som lurer.
Nei, jeg har ikke hørt fra min bror siden 30.November, og ja, det er trist. Men det får bare ta den tiden det tar, jeg har så enormt mange som har reagert bra og gir meg masse støtte skulle jeg trenge det, så jeg klarer meg!

Det er heldigvis ikke mange som har reagert dårlig etter jeg stod frem, og enda færre som har luftet stemmen i negativ tone.

Det som er viktig å huske på er at ikke alle helt forstår hva det er snakk om når man har en eller annen form for trans og/eller kjønnsidentitstematikk.
Noen tror at man skjuler ett helt nytt menneske, med en helt annen væremåte og andre interesser.

Andre misforstår, og tror at man skal begynne å leve som transvestitt eller Drag Queen, og da tror de gjerne også at det er på ett homofilt/fetisjeringsgrunnlag. Om dette stammer ut ifra homofobi/transfobi eller annet er ikke lett for meg å si. Men kunnskapsløshet er ett vanlig problem i dagens samfunn, man frykter det man ikke forstår. Noen klarer bare ikke la andre leve sitt liv, og la folk være folk.

Det kan være tusen forskjellige grunner til hvorfor man skal ha ett problem med hvordan ett annet menneske lever livet sitt. Noen grunner kan for eksempel være:

1. At man kun ønsker det beste for vedkommende utifra sitt eget syn,

2. eller at man har opplevd noe negativt med akkurat den gruppen mennesker,

3. eller at man frykter at man selv kan tilhøre gruppen, og skammer seg av forskjellige grunner.

Dette kan skyldes:

1. At folk som har noe imot mennesker med trans og kjønnsidentitstematikk, tenker kanskje at vedkommende vil oppleve tøffe tider, fordi resten av verden ikke vil akseptere de som seg selv, og de fleste kan jo forstå at det ville vært trist.

2. Eller, så har man hatt en uheldig hendelse med en gruppe transninjaer, hvor man ble overrasket av en gjeng maskerte ninjaer i mørk kjole, mørk stemme og høye hæler. De overfalt vedkommende på bestialsk vis og man ikke helt har kommet seg over situasjonen.

3. Man er sabla redd for at å kle seg i Drag, hoppe på ei scene med mikken i hand mens man synger varierte hits fra det skeive miljøet er sykt fett!

Uansett hva grunnen kan være så kommer vi uansett nærmere at folk sitter med mer informasjon og bedre forbilder. At mobbing, trakassering, vold og andre fy-greier forebygges og motvirkes.
Og at folk flest bare gir fullstendig blanke i hvilket kjønn andre har, da det er særdeles irrelevant for den vanlige interaksjonen oss mennesker imellom.

Stand up og helgen ellers.

På fredag var jeg på stand-up!
Bursdagsgave fra nerden var at vi to skulle kose oss med Louis CK i Oslo Spektrum.

For at ingenting skulle ødelegge denne kvelden sørget jeg for å levere barna til eksen. Det har jo vært vanskelig å planlegge overleveringsdagene siden det gjerne oppstår situasjoner. Og denne gangen hadde jo nerden betalt penger så henne og jeg kunne dra ut og kose oss, så det var litt greit å ha kontroll over leveringen.
Ett annet faktum var jo at eksen også skulle være på samme showet….

Jaja, anywho, nerden og jeg dro ut(på nye eventyr)!
Jeg lot bilen stå i nærheten av leiligheten hennes og så t-banet vi ned til sentrum, var tidlig ute og rakk en øl før showet.

Selve showet var helt sinnsykt rått, jeg lo og lo og lo. Humoren var sånn altfor drøy, så akkurat passe med andre ord :-p

Så busset vi til Lørenskog, og hentet bilen på lørdagen.
Hvorpå jeg dro og besøkte mamma på sykehuset. Hun er sånn passe i form, men har ikke immunforsvar nå så en skeiv nys og ting kan gå i ball…
Hun håper også på å komme hjem på permisjon snart, det skjønner jeg sabla godt! Må være enormt døvt å henge rundt på ett sykehus over lengre tid.

Chill med barna!

Hentet barna igår, rettere sagt, møtte eksen i Oslo og tok med barna til mammas leilighet i Lørenskog. Hadde tre handleposer fra butikken og Aurora på armen idet vi bortimot veltet oss inn her. Heiv varene i kjøleskapet, fyrte opp tv’en og satt en kasserolle med vann på kok. Vi skulle nemlig ha pølser i lompe til middag! Den minst avanserte middagen jeg har laget til barna på lenge, men det ble en suksess…. Nesten så jeg burde være skuffet, hehe.

Idag har vi tatt det rolig, begge ungene sov til rundt 7, så var det opp, mekke frokost og så tok vi en tur ut, mest fordi jeg trengte ny lader til iphonen(igjen) og fordi vi trengte bleier og våtservietter.
Nå leker ungene med og i hundeburet(det er hus for barn og ikke bur ifølge visse andre), og har god stemning.
En nabo skulle ta med seg sønnen sin og komme innom visstnok også idag så vi får se hvordan det går.

Imorgen skal jeg levere ungene hjemme hos eksen, det er motsatt av vår egentlige praksis men ville sørge for at jeg ikke kom for sent til avtalen min med nerden imorgen.
Ellers er vel det mest greit, sola skinner og humøret er dertil:-)
Noen ganger er det veldig kurant å være til!

Har skaffet bilderedigeringsprogram på ipaden*host*

Aurora rett før en spastisk danseoppvisning og Christer midt i en spastisk danseoppvisning!

Bursdagsfeiring!

Jeg fyller 25 år imorgen 18.Mars, og i den anledning inviterte jeg noen få venner på besøk. Litt kort varsel så ikke alle kunne komme men det ble veldig hyggelig uansett. Vi drakk litt og hadde rolig musikk gående i bakgrunnen.
Samt at jeg fikk gaver!
Neglelakk, trøfler, sjokkis, potetgull, flaxlodd ++:-)
Så det var en laidback, hyggelig kveld, just the way I like it!^^

Tidligere på dagen hadde jeg vært og spist lunsj med pappa, kjæresten hans og min onkel. Vi var på TGI Fridays på Aker Brygge, den var stappfull av folk.
Men vi spiste og koste oss masse, samt at jeg fikk med gaver til barna og meg selv. Blandt annet en veske, som var kjempefin:-)

Imorgen er selve dagen. Da skal jeg besøke mamma en tur og dra til nerden.
Men det mest interessante blir å se hvor mange som skriver “gratulerer med dagen” på den gamle profilen, og da mest sannsynlig ikke har fått med seg at jeg kom ut av skapet.
Så da får jeg kanskje en mulighet til å informere flere:-) om ikke annet:-)

En bekjennelse…

Idag skal jeg skrive litt om tiden jeg studerte og hva som skjedde da.

Rett etter videregående skulle jeg studere. På den tiden drev jeg en del med pc og tenkte at en utdanning i den retningen ville gjøre meg godt. Så jeg kom inn på NITH.
Jeg flyttet også hjemmefra, til Kansleren studenthus, Tøyen.
13 kvm med trangt, billig privatliv, egen dass og felles kjøkken. Kort gåvei til skolen og butikk rett utenfor døra.

I alle år har jeg sagt til andre at studiene ble så kjedelige og at det var grunnen til jeg droppet ut etter 3-4 måneder.
Det var ikke helt sant…

Det stemmer at studiene var kjedelige, men problemet lå i hovedsak ett annet sted.

Dere skjønner, dette var første gang jeg bodde for meg selv. For å si det på en annen måte, dette var første gang jeg hadde egen postadresse hvor ingen ville oppdage om det kom pakke i posten til.

Så jeg bestilte klær… Jenteklær… Betalte med en gang for at jeg ikke skulle ha mulighet til å angre senere.
Så kom skammen… Og som jeg skammet meg…

Det tok 5-6 dager før pakken kom, og ventetiden var horribel. Jeg klarte ikke fokusere på skolen.
Jeg hadde en laptop som skulle brukes til skolearbeid, men istedet ble tiden tilbrakt på 123spill.no og lignende… Uansett hva foreleseren snakket om gikk det ikke inn, mine tanker var alle andre steder…
Jeg gruet meg til pakken kom. På alle nivåer psykisk mulig bekymret jeg meg for den fordømte pakken. Fra tanker som “Hva vil hun bak postskranken tenke når en gutt kom og hentet en pakke fra ett nettsted beregnet på kvinneklær?”(husker ikke nettstedet i farten) til “Hva om jeg faktisk liker å bruke klærne?” På mange måter føltes det som om jeg hadde bestilt en pakke kokain og at onkel blå skulle hoppe på meg det sekundet jeg hentet ut pakken.

Lenge hadde jeg gått og undret om hvordan ting ville vært om jeg var jente og ikke gutt, og jeg hadde jo allerede prøvd å komme meg ut av skapet tidligere, uten hell. Men aldri så langt til å faktisk prøve jenteklær.

Så kom endelig pakken.
Lappen kom i posten, og jeg droppet skolen, som så mange andre dager, og dro rett opp til postkontoret på Tøyen for å hente den.
Jeg skalv idet det ble min tur, med en hånd som dirret hardere enn jordskjelv gav jeg lappen til damen bak disken.
Hun så kjapt på den, jeg kunne kjenne svetten melde seg bak på ryggen, hvert sekund føltes som en time, men damen gikk bare og hentet en forholdsvis anonym boks litt baki lokalet. “Du må signere her!” Sa hun idet hun returnerte og gav meg lappen tilbake.
Fortsatt skjelvende plukket jeg opp pennen og signerte på lappen, før hun fikk den nok en gang. Jeg gav henne ett kjapt smil og gikk langsomt ut av kontoret.
Så fort jeg var ute døra løp jeg. I total panikk spurtet jeg, noe som er sjeldent for meg, rett tilbake til studenthuset. Tok heisen opp til 4. etasje og kom meg inn på rommet i hyperfart.

Vel inne slang jeg pakken på sengen. Satt meg ned, og pustet ut. Jeg var utslitt, hjernen var fullstendig pumpa og overopphetet.
Etter en stund tok jeg pakken på fanget og åpnet den. Inni lå det en kjole, undertøy og strømper.
Jeg så litt på det, kjolen hadde blomster og resten var litt kjedelige egentlig. I retrospekt så var klærne heslige, og valgte av type klær latterlig.
Jeg pakket de ned igjen, gjemte boksen under senga, og satt meg foran skjermen.

Dagene gikk og fokuset var fremdeles ikke tilstede, om noe var jeg mer borte enn tidligere. Masken var på foran venner og skolekamerater mens inni var jeg en storm. Jeg ble dratt i alle retninger. I den ene retningen ville jeg hive klærne før noen fant ut at jeg hadde hatt de og hva for en syk person jeg var.
I den andre retningen ville jeg prøve de, hvilken skade kunne det gjøre? Det kunne jo være riktig!

En dag fant jeg endelig pakken frem igjen, jeg tok frem klærne og la de utover senga.
Jeg kledde av meg mine egne og la de ved siden av.
De nye klærne luktet plastikk etter posene de hadde ligget i, i motsetning til mine gamle som luktet meg.

Sakte kledde jeg på meg, undertøy, strømper og til sist kjolen. Den hang rart fra kroppen min og når jeg så ned så var ting rart og uvandt. Føttene mine dekket i nylon så bare merkelig ut.
Så der stod jeg, som en utilpass idiot mitt i rommet mitt, i kjole, blondeundertøy og nylonstrømper. Fy faen så dum jeg måtte ha sett ut.

Så jeg gikk på badet og så meg selv i speilet. Der stod det en passe slaskete kar i blomstrete kjole og så tilbake på meg. Han så gretten ut, som om noen hadde tvunget på han klærne han stod i og han var passe furt og ydmyket.

Jeg dro de kjapt av meg, la de tilbake i esken og gjemte den under senga igjen. En uke senere heiv jeg esken.

Fokuset kom aldri tilbake, så mange tanker gikk bort i skam, undring og ett ønske om noe som kunne fikse de forbannede følelsene.

Jeg hadde ingenting igjen, ingen styrke, skolen var kjedelig, hver dag var jeg redd for mine egne følelser og hva de kunne bety. Var jeg transe? Var jeg jente? Var jeg dette pornoverdenen beskrev som “shemale”? Hvem faen og ikke minst, hva faen, var jeg egentlig?
Jeg manglet totalt fokus på meg selv og det jeg burde gjøre.
Noen dager dro jeg meg til forelesning alt for sent, andre dager dukket jeg ikke opp overhodet. Jeg klarte bare ikke, så jeg satt hjemme, med en slags konstant selvpåført migrene som invalidiserte meg totalt.

Etter en stund droppet jeg fullstendig ut. Jeg orket bare ikke mer. Så jeg fortsatte i deltidsjobben min og flyttet hjem til mor og far igjen. Etter tilstrekkelig nok tid klarte jeg å presse trangen langt nok ned til at jeg kunne jobbe heltid. Og den okkuperingen gav meg pusterom så jeg slapp å tenke på trangen.

Jeg skulle ønske jeg kunne begynt å studere igjen. Spesielt nå siden jeg ikke har plager lenger, og er fri, fri til å være meg. Men om det noensinne vil skje? Only time will tell…

Vel, og jeg har grønne negler om dagen:-p totally unrelated!