Men det aller fineste med at det er ganske knæsj lilla akkurat nå, er kidsa. Jeg går forbi småkids som snur seg etter meg eller stopper opp og må bli dratt med av foreldre. En del av dem ser på meg som om håret mitt bryter fysikkens lover. Det er utrolig gøy. Flere peker for å vise det til foreldrene sine og sier “Seeee, den jenten har illa hål!” og er en god dose forundret. Det er artig og jeg hadde glemt helt hvordan det var. Sist jeg hadde noe spenstig i håret var vel når det var rosa eller oransje eller noe slikt? Etter det var det jo vanlig rødt og så lyst. Nå har jeg jo snart vært rundt fargekartet, foruten grønt, det styrer jeg nok unna.
Jeg håper litt inni meg at kidsa skal kreve lilla hår av foreldrene sine nå, og nå kan ihvertfall ingen hevde at det ikke går.
Ina og jeg lagde Spareribs til middag med fløtegratinerte poteter. Så idag tenker jeg vi prøver oss på noe liiiitt sunnere.
Etter middag så brukte vi kvelden på å spille sammen! Det var så sinnsykt koselig og jeg digger at vi har funnet et spill som gir såpass frihet og allikevel god co op-modus. Jeg sier det igjen, Borderlands eier!
Man kan jo stusse på on vi ikke burde ha dratt ut på fest. Men jeg tror nok ikke noen av oss hadde vurdert det alternativet akkurat igår engang. :-p Vi skulle danse på bordet, på et spill.
Jeg var nylig innom et par klesbutikker på jakt etter, vel, klær, og den samme tematikken som dukker opp hver eneste gang var selvfølgelig tilstede.
De fine klærne stopper ved XL/44, hvis du er heldig.
I et drømmende håp tok jeg med meg en pen, og billig(!) kjole med meg inn på prøverommet.
Jeg er til nød XL, men oftere 46-48/XXL og derfor var det et ørlite håp i meg. Kanskje jeg til og med hadde gått ned litt? Jeg hadde jo trossalt skippet godteri kvelden før og sett litt hardt på en salat i butikken?
Sjokkerende nok så var den akkurat for stram, akkurat nok til at det ser ut som at jeg har flere bilringer enn hva realiteten er. Akkurat nok til at jeg kunne se at om den hadde vært 1-2 størrelser større, så ville den sitti helt fantastisk og jeg ville gladelig betalt for den. Men den gang ei, det kunne jeg glatt ta rennafart og drite i!
(Gjem bilringene!)
44 og oppover = Feit!
Den ene butikken hadde tilogmed avdeling for 44 til 50-something, så jeg tok turen helt opp til tredje etasje, hvor tjukkasklærne og mammaklærne henger side om side. Før du tror noe annet, når du henvises til en spesiell avdeling som er lagt på egen etasje, så skriker det “TJUKKAS” lang vei. Ikke fra deg selv, men fra butikken og folkene som har bestemt at slik er det.
(Telt i hvitt ihvertfall, gjemmer magen men ikke overarmene.)
Det jeg fant der oppe kan best beskrives som schtøgge klær, med trykk på sch-lyden. Tydeligvis så liker folk over størrelse 44 å gå kledd som telt, og ikke fine telt, neida, mer som telt designet av en nærsynt hipster på LSD.
“Åja, så du er litt større du da? Da har jeg en horribel greie du kan kjøpe! Telt til folket!!!”
(Føkk telt, gi meg en ålreit skaterkjole istedet!)
Altså, om jeg var trill rund, altså fotballformet, og ønsket å forlenge kroppen litt så hadde jeg skjønt det. Men jeg har faktisk former! Pupper, hofter og ganske ålreite bein! Jeg liker kjolene mine med midjen litt under brystene og så utsving, det ser faktisk ganske ålreit ut! Men om jeg vil ha det og fortsatt ha en lommebok etterpå så kan jeg drømme videre. Klær som ser ålreite ut på meg koster nemlig skjorta og litt til, mens klær som ser ålreite ut på ei som er en størrelse mindre enn meg, koster halvparten av hva jeg må ut med. De kan gå på de vanligste kjedebutikkene, jeg må andre steder, hvor klærne er dyrere, iblandt mye dyrere.
(Dyrere outfit, men ser jævlig bra ut!)
Det som gjør det hele mer sviende er at titter du blandt klærne på salg så er det nesten utelukkende s og xs som er igjen. Så enten er det sykt lite folk som er s og xs eller så kjøper de visst sjeldent klær overhodet.
God selvfølelse gir bedre helse!
Jeg er ikke glad i vekta mi, og jeg jobber faktisk drithardt med å ta det av, men inntil jeg kommer ned dit så vil jeg vise meg frem på best mulig måte. Ikke øke selvhatet, men det skjer ikke med hipster-på-LSD teltet. Det værste er uansett at jeg gikk ned nesten 20 kilo etter jeg kom ut av skapet, bare fordi jeg er mentalt mye lykkeligere. Hva ville skjedd hvis jeg følte meg vel og selvsikker i klærne jeg gikk i? Jeg ville hatt enda bedre mental helse!
Hvis jeg uansett var fornøyd med kroppen min som den var, og ikke tenkte å gå ned, så ville jeg allikevel ønsket å se bra ut. Er det for mye å be om at plus size klær ikke ser ut som brukte kondomer eller klær designet for strekfolk. Jeg har former, så kjoler som henger rett ned ser helt jævlig ut. Jeg vet det er mange som meg, jeg ser dem på t-banen, enten i dyre klær eller i teltene sine. Jeg ser dem stå ved klærne i sin størrelse og sukke tungt, med tristesse i blikket. Jeg ser dem, jeg vet de eksisterer, og jeg veita søren hva de som er enda større skal gjøre for noe.
Da jeg utelukkende kjøpte klær beregnet på menn hadde jeg sjeldent dette problemet, men der er jeg jo kun en L selvfølgelig. Og ikke få meg til å snakke om bukser engang! Herregud for et kaos det er når man skal kjøpe “jentebukser”, og nåde deg om du har hofter!
Kan realiteten snart finne de som selger disse klærne, så de kan være litt mer realistiske med størrelsene på klærne de selger? Er det for mye å be om at klærne som er tilgjengelig for de større folka ser sånn forholdsvis like ut som de i mindre størrelser? Eller vil det føre til skammelig mindre selvhat på den måten?
Jeg lover å hate meg selv litt ihvertfall om dere kan ordne ålreite kjoler som ikke koster det dobbelte av de “vanlige”, er det en deal?
Fikk ett par kjempepene Iron Fist sko av S for noen dager siden! Booze Cruise heter de! Skjekket også ut flere av parene deres og der skal jeg definitivt ha mer! Lucky me!
