Jeg har tenkt litt på debatten rundt transtematikk i det siste, og hvordan flere opplever at den har blitt verre og verre de siste årene. Men når jeg ser tilbake på da det på mange måter “begynte” med denne typen retorikk, da Caitlyn Jenner kom ut og noen individer fikk kollektivt hetta, så er det ikke nødvendigvis blitt så mye dårligere. Transfobene er fremdeles ufine mot meningsmotstandere, eier ikke kildekritikk og bommer på det meste. Selv om den gang da klarte de som oftest å bruke rett pronomen og pedobeskyldningene lå ikke like lett tilgjengelig, så det var jo unektelig bedre sånn sett.
Hvis jeg husker rett var min debut i den offentlige debatten et tilsvar til Vally Vegge, og hennes påfølgende svar til meg er noe jeg alltid leser om jeg skal plukke meg selv opp litt, fordi det er noen bommerter der som jeg ikke kan annet enn å flire av. Dette er også mye av grunnen til hvorfor jeg finner innlegg av Jaquesson og Gjevjon så ufattelig unødvendige og kjedelige. For de sier lite som ikke Vegge sa for fire år siden. Hørt det før. Vegge tapte debatten ettertrykkelig da, og Gjevjon og Jaquesson taper nå. Men jeg flirer ikke lenger.
Tenk om media endelig kunne innsett at det er bare den samme retorikken om og om igjen. Vi trenger ikke ta hele debatten enda en gang bare fordi en ny kjendis med hakket flere følgere hadde tanker om temaet. Tanker hen har lånt fra andre, som allerede var blitt argumentert nedenom og hjem.
Noe av det jeg liker best med Vegge sitt svar til meg, det som får meg til å flire, er først og fremst at hun misforstår og tror jeg vil bli mann.
“At hormoner ikke tenker og ikke styrer følelser og atferd i en bestemt retning, er du selv en bekreftelse på, Jentoft. Du er, antar jeg, biologisk og hormonell kvinne, men har en mannlig kjønnsidentitet, påstår du. Hvordan er så det mulig?”
Jeg har aldri følt meg så validert og anerkjent som kvinne som i det øyeblikket jeg leste sitatet ovenfor.
Samt at det neste, på svar om hva hun har av kilder, så svarer hun helt ærlig “At en firedel av alle mennesker har et androgynt utseende (ansikt) har jeg lest et sted, men har selv ikke gått rundt og sjekket.”.
For å ikke nevne at allerede da var det gjengs å åpne innlegget sitt med en eller annen negativ skildring av den som irettesatte deg:
“Det er vanskelig å argumentere mot fantasifull lesning og manisk skriving, men jeg skal gjøre et forsøk.”
Men jeg flirer ikke lenger. Fordi alle former for folkeskikk utvist mot transpersoner har blitt byttet ut med mer ugrei retorikk mot transpersoner. Hvor skribenter og mediene som publiserer dem mener det er helt innafor med perverse karikaturer av spesifikke transpersoner, påstander om andre underliv, påstander om grooming og en konspiratorisk tankegang om transpersoners intensjoner for ciskvinner og barn. Vi fikk bekreftet i fjor at PFU bryr seg lite om slike overtramp, da sekretariatet til PFU mente Loke Aashamar sitt innlegg om tissen min og “Han Jentoft”(Loke mente meg) i Tønsberg Blad var helt innafor, at man måtte forvente slik i aktuell debatt og jeg hadde jo fått svare Loke, så så ille kunne det ikke være. Så jeg flirer ikke lenger. Det var ille da, det er litt verre nå, og det har vært for dumt hele veien hit.
Nå må vi snart komme oss videre og slutte å la debatten gå i sirkler.
Jeg er fremdeles ganske fornøyd med det jeg svarte Vally Vegge, i 2015, og tittelen står seg enda, både i relasjon til Vegges angrep på transpersoner, men også til samtlige av de andre som har kommet i ettertid.
“Jeg er hverken kjønnslig død, ødelagt eller intetkjønn. Jeg er trans.”
((Mitt svar til Vally: https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/vbql/jeg-er-hverken-kjoennslig-doed-oedelagt-eller-intetkjoenn-jeg-er-trans ))
((Vally sitt svar til meg igjen: https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/vpVl/vally-vegge-skriver-bruce-jenner-blir-aldri-kvinne-han-er-en-kjoennsskifteillusjon-og-en-utstillingsdukke))