OM TRANSALDRENDE OG ANDRE TRANSFOBISKE MOROKLUMPER, SAMT MEDIA SOM UNDERHOLDER DISSE.

Vet du hvem som kan ta seg en hel pose boller?

Transaldrende, transartede og andre trans-«vitsemakere» der ute som synes de er så forbaska artige og synliggjør et «viktig» problem i samfunnet vårt. Folk som Emile som hevder seg fanget i feil alder for å gjøre narr av transkjønnede. Som om den vitsen ikke er gammel og kjedelig for lenge siden? Det er ikke som om vi har hørt den før i tilnærmet alle kommentarfelt under saker som omhandler transpersoner.

«Transperson(31) nektet inngang på dametoalett» kan saken være og så får vi et kommentarfelt med moroklumper som ikke tror på trans, noe som er en vitenskapelig bommert i seg selv.

Mann(43): Men hva med oss som identifiserer som Apache Helicopters da?! Skal ikke vi få noe anerkjennelse?!»

Vet du hva, jo det synes jeg dere bør, og siden dere er så opptatt av å emulere transpersoner så synes jeg dere kan få gå igjennom det transfolk har måtte gått igjennom i såkalt "moderne" tid. Hva med om psykologene skal begynne samme sted som de begynte med transeriet, med 1800-tallets fantastiske sexologi, hvor han utsettes for gjentatte sjekk av underliv, kroppsfasong, størrelse på kraniet, skrives rapporter om, elektrosjokkterapi og all den andre driten og dauer etter å ha sittet innelåst på galehuset etter 30 år(Google Joseph Lobdell for mer om den saken).

Anbefalt behandling: Pusteøvelser og grønn te.

Mann(69): Jeg er egentlig 49 og Guds gave til Kvinnen! Hvorfor får ikke jeg hjelp?

Helt enig! Jeg synes retten burde anerkjenne at din mentale alder er på nivå med en forbigått 13-åring. Dermed burde du få førerkortet inndratt, ingen mer alkohol eller noe moro. Samt enten umyndiggjøring eller hjemflytting til mor, selv om vi alle vet oddsen er stor for at du allerede bor i kjelleren hennes. Du klarer ikke oppføre deg saklig blant folk så noen må helt klart komme og ta vare på deg. Jeg mener, om alder først skal være en mental greie, slik som de «slemme transene» holder på med, så må det jo være opp til noen få spesialister å avgjøre, basert på utdaterte retningslinjer, hvor gammal han faktisk er. Dere vil ha lik behandling som transpersoner, så her har du den:

Først må Emil(69 men identifiserer som 49)til legen, få henvisning til dps, så gå der en stund før han kan henvises til Nasjonal Behandlingstjeneste for Transalderisme på Rikshospitalet, hvor han har en 75% sjans for å bli nektet behandling, for så å bli utsatt for en rekke hårreisende spørsmål om hvorvidt han tenker på mamma når han masturberer, så om noen års tid kanskje han kan få en diagnose(wooops, finnes ingen diagnose for han gitt..), som han så kan ta med til skatteetaten, bli umyndiggjort og så endelig få anerkjent alderen sin. Men kun etter han har gjennomgått en real life test selvfølgelig. Kan jo hende han bare er schizofren..

Anbefalt behandling: En god klem av mamma og en streng snakk om Kardemommeloven.

Mann(32): «Jeg identifiserer som løve, rawrrrr! Hihihihihi»

Flott, vi har stående avtale med Dyreparken om at de tar i mot bortkomne løver fortløpende(selv om de nye løvene ser ut til å bli nomset på rimelig fort av de andre løvene). Logg av Facebook og hopp på toget til Kristiansand snarest! Det er synd, men passende om du blir spist, da man kan anse det som Darwinisme i praksis.

Anbefalt behandling: Omplassering til et sted med høye gjerder og intet Internett.

Gutta… de vitsene er helt ufattelig utdatert innen nå.. Dere henger igjen, tilogmed de transfolkene dere misliker så sterkt har bedre vitser om transfolk enn dere.. På tide med nytt materiale.

Og til mediefolk, seriøst… gir dere plass til disse sneglene så er det på tide å se etter en annen karriere. Hva med å skrive om den faktiske situasjonen for transpersoner? Eller om hvor latterlig debatten om trans er? Hva med å skrive om at PFU anser det som helt innafor i en debatt om trans at transfober skriver om en spesifikk transperson sin potensielt eksisterende penis? Jeg skjønner det funker som clickbait, men transfolk ender opp med å måtte bruke latterlig mye tid og energi på å forsvare seg mot argumenter fra folk som har sett sånne saker som dette.

(P.S. Hvis du helt oppriktig opplever deg som transartet eller noe slikt, så flott for deg, da er ikke denne teksten rettet mot deg).

Privat behandling fører til avslag på offentlig behandling.

Det er trist og en smule vanskelig å tro når man leser dette. Nasjonal Behandlingstjeneste for Transseksualisme på Rikshospitalet(NBTS), som flere ganger tidligere har blitt sterkt kritisert for hvordan de møter og behandler pasienter, velger nå å fullstendig utestenge de av oss som har valgt andre alternativer for behandling. Det er mange grunner til å begynne behandling utenfor Rikshospitalet, deriblant ventetid, høy risiko for avvisning og utdaterte holdninger til kjønnet adferd. At Rikshospitalet nå velger å kategorisk avvise pasienter de ikke selv får monopol på, er vanskelig å se som noe annet enn uetisk. Dette betyr i praksis at hvis jeg ønsket min behandling overført til Rikshospitalet grunnet f.eks ønske om nødvendig kirurgi i Norge, så kan jeg nå ikke få dette. Til tross for at jeg kan vise til at min behandling ble igangsatt av en av Norges fremste eksperter på området(Esben Esther Pirelli Benestad), og videreført av min fastlege i samråd med nevnte ekspert og NBTS.

Selv søkte jeg aldri Rikshospitalet av flere grunner da jeg begynte denne prosessen for flere år siden. Jeg hadde allerede ventet i mange år på å komme i gang, og ønsket ikke vente enda lenger. Før behandling var jeg mye sint, lei meg og uten energi. Jeg trivdes ikke på jobb og ubehag med kropp og kjønn gjorde det vanskelig å fungere optimalt. Jeg er såpass heldig å ha vært forholdsvis ressurssterk i utgangspunktet; andre har hatt større utfordringer før behandling ble igangsatt. Etter påbegynt behandling kunne mitt liv begynne skikkelig, jeg ble mer komfortabel med meg selv og kom i gang med utdanning, samt fungerte bedre som forelder. Jeg fryktet også avvisning med grunnlag i en lite feminin fremtoning samt at jeg allerede hadde et biologisk barn, noe jeg hadde hørt kunne bidra til mistenkeliggjøring. Nå kan jeg aldri søke meg til de som hevder seg å ha spesialkompetansen på meg. At Riksen hevder at de ikke kan stille sikker diagnose om man har begynt utenfor NBTS, gir meg inntrykket av at de mangler sikkerhet rundt egen kompetanse. Jeg undrer meg om dette er vanlig praksis i norske helsetjenester? At man blir avvist et offentlig tilbud om man har oppsøkt private behandlere tidligere?

Rikshospitalet har tidligere forsøkt å stoppe private behandlere fra å behandle transpersoner, og nå velger de altså å oppnå dette ved å true pasienter til å velge NBTS.

«Velg kun oss, ellers vil vi aldri bistå deg senere».

Når man i tillegg husker Overlege Anne Wæhre og Klinikksjef Kim Alexander Tønseth sitt nylige innlegg i Aftenposten, angående deres frykt for at «nasjonens døtre» skal «påspanderes hårvekst og mørk stemme», blir det vanskelig å se hvordan disse menneskene skal tilfredsstille de anbefalte standarder for behandling av transkjønnede.

Jeg synes dette reflekterer dårlig dømmekraft og liten vilje til å forstå sine pasienter. Rikshospitalet har lenge blitt sterkt kritisert, både av andre eksperter og pasienter, for sin behandling av denne gruppen, og nå må de ansvarlige ta grep for å sørge for at våre offentlige behandlere blir med oss andre inn i 2018. Vi krever god, individualisert behandling av mennesker som ser oss som individer!

(Edit: Det vil bli en demonstrasjon foran Stortinget – onsdag 18. april klokken 16:00. Arr: FRI.

Forbundet for transpersoner i Norge – FTPN stiller også.)

(Edit Edit: tidspunktet er endret til 16:00)

https://oslo-universitetssykehus.no/fag-og-forskning/nasjonale-og-regionale-tjenester/nasjonal-behandlingstjeneste-for-transseksualisme

https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/BJvg49/Vi-har-fatt-en-eksplosiv-okning-i-antall-tenaringsjenter-som-onsker-a-skifte-kjonn-Tar-du-ansvaret_-Bent-Hoie–Anne-Wahre-og-Kim-Alexander-Tonseth

KVINNE ANMELDT FOR BLOTTING I DAMEGARDEROBEN.

En transkjønnet kvinne jeg kjenner ble nylig anmeldt for blotting i damegarderoben, fordi hun var naken og hadde en kropp «fornærmede» mente ikke hører hjemme der.

Dette er så enormt drøyt og trist. Altså, jeg mener, dessverre helt oppriktig, at transpersoner må ta høyde for at folk ikke er vandt med deres eksistens i garderoben.

Den gjengse ciskjønnede person er mest sannsynlig ikke kjent med transtematikk, ei heller med den nye loven om endring av juridisk kjønn som kom i fjor. Derfor er det strategisk lurt av oss å trå varsomt. Men å anmelde noen for blotting når de var naken i en garderobe, er ikke kult. Om du ser noen i garderoben som du ikke aner om burde være der, som ikke gjør en flue fortred, anta at de selv vet hvilken garderobe de burde være i.

(Transkjønnet: Tildelt et kjønn ved fødsel, identifiserer som et annet kjønn.

Ciskjønnet: Tildelt et kjønn ved fødsel, identifiserer som det tildelte kjønnet.)

Om du er keen på å lese twittertråden kan du gå hit: https://twitter.com/cjentoft/status/920684853506592768

Transcend Hate T-skjorte

Ok, så da har vi endelig fått T-skjorten med illustrasjonen min(«Transcend Hate») på. En del har sagt at de kunne vært interessert i å kjøpe en, både til Oslo Pride og til nazistdemonstrasjonen i Juli. Så vi tenkte å bestille flere og kjører Pride-tilbud på 350 kroner(som er break even for min del forøvrig). Hvis du er interessert i en så send meg gjerne en Mail til [email protected] Fåes i hvit og svart til å begynne med.

Verdien av rett kjønn.

Dette innlegget skrives fra observasjonsloungen ombord på Color Fantasy. Vi har vendt nesa hjem fra Kiel, Tyskland, og er på vei tilbake til Norge.

Med meg har jeg kjæresten min og foran oss står to drinker med diverse ingredienser og dandering.

For mange vil det å hoppe en tur på Kiel-ferga være noe ganske ålreit, noe hyggelig men samtidig ganske normalt. For meg har denne turen vært en reise i konstant takknemlighet og lykke.

Dette er nemlig første gang jeg er utenlands på rundt 8 år, hvis vi ikke regner harryturer til Sverige.

Da jeg var yngre reiste jeg hvert år, og kanskje flere ganger i året. Men for en del år siden stoppet det. Jeg turte ikke reise noe sted lenger, enda jeg elsker å reise. Det eneste positive med at jeg ikke har dratt noe sted på så lenge er at jeg har spart miljøet, om ikke annet.

Jeg kom ut som kvinne og etterhvert begynte jeg å bli oppfattet som kvinne av de rundt også. Dette medførte et manglende samsvar mellom mitt juridiske kjønn, og det kjønnet jeg faktisk var. I passet stod det at jeg var mann, men en passkontrollør ville nok stusset litt på hvorfor det stod en kvinne foran hen, med en manns pass. I tillegg er det ganske kjipt å være transkvinne i store deler av verden, spesielt når dette synliggjøres i ens papirer. Dette er en situasjon en del transpersoner har funnet seg selv i, og mange av disse har hatt regelrett horrible opplevelser som et resultat.

Det er heller ikke bare manglende samsvar mellom pass og person som har hindret meg i å kunne reise noe sted. Økonomi har også vært et hinder. Da jeg kom ut som kvinne stod jeg uten jobb, og levde på NAV. Jeg søkte kanskje hundre jobber, men fikk kun komme på to intervjuer. Jeg kan ikke si med sikkerhet at det var fordi jeg var trans som var grunnen for dette, men jeg sleit med å få jobb uansett. Jeg ble rådet til å fjerne at jeg hadde jobbet frivillig i Skeiv Ungdom i flere år, da dette kunne gi et negativt inntrykk hos de som leste CV'en. Det var heller bedre å ha et hull i CV'en enn å liste opp at jeg hadde vært frivillig i en skeiv organisasjon. Jeg hadde ikke på noe tidspunkt et ønsket om å være avhengig av NAV. Jeg ville jobbe, jeg ville være ansvarlig for mitt eget liv og økonomi. Etter noen år med å restarte livet sitt og navigere samfunnet nå oppfattet som kvinne, fikk jeg endelig begynt på frisørskolen og deretter begynt som lærling i en frisørsalong hvor jeg trives. Jeg er fri fra NAV, og økonomien romsligere.

(Viktig å nerde litt mens man er på ferie)

I fjor kom lovendringen som gjorde at jeg kunne endre mitt juridiske kjønn uten krav om diagnoser, inngrep eller noe annet. Kort tid etter fikk jeg mitt nye kjønn i postkassen. Jeg fikk nytt personnummer, nytt pass, nytt førerkort og nytt alt annet.

Lørdag 18.Mars har jeg bursdag, jeg fyller 29 år. Dette cruiset var både en bursdagsfeiring med kjæresten, en ferie, og en måte å dyppe tåa tilbake i det store utland. Det var en milepæl som jeg tror blir vanskelig å toppe. Color Fantasy, en milepæl? Det var noe jeg aldri trodde jeg kom til å skrive.

I det vi gikk ombord i båten hadde jeg hånden i et jerngrep rundt pass og boardingkort. Ingenting skulle få tulle til dette. I forkant hadde jeg vært nervøs for at noe kom til å skje som ville forsure alt sammen. Men da vi kom ombord så var de eneste følelsene jeg hadde lykke og lettelse.

Hele reisen var ingenting annet enn rolig, hyggelig og trygg. Jeg fikk til og med vise frem mitt uprøvde pass på vei tilbake ombord på ferga, etter et lite besøk inne i Kiel. Jeg må ha sett passe idiot ut, der jeg stod og gliste fra øre til øre i det jeg gav kontrolløren passet mitt. Jeg kunne omtrent skreket han i ansiktet med "HER ER PASSET HERR KONTROLLØR, SE SÅ FINT OG JURIDISK RETT DET ER!", men holdt meg til å bare gjøre som Mona Lisa.

Så mens jeg sitter her og skriver dette innlegget, og snart har drukket opp alkoholenheten foran meg, så opplever jeg en følelse av normalitet jeg ikke har kjent på lenge. Jeg har blitt kjønnet rett av folkene rundt meg, jeg har blitt kjønnet rett av mitt eget land, og jeg har blitt passe oversett av en passkontrollør.

Det er ingen rett å reise på ferie, men det er et privilegium. Hvis vi ser bort i fra at det er en del land jeg fremdeles ikke burde reise til som lesbisk transkjønnet kvinne, så kan jeg ihvertfall reise uten å bekymre meg for at papirene er feil.

Svar til “Bekymret Mor” – Fra en transkjønnet mor

Meg, en transkjønnet mor og såkalt "brokkolifob"

Hei "Bekymret Mor"!

Jeg er også en mor, av typen transkjønnet og jeg er svært bekymret.

Etter innlegget ditt "Transkjønnet Paradis " så tenkte jeg at en prat var på plass, oss mødre i mellom.

Mitt barn er også en av disse "identitetsforstyrrede barna". Hun foretrekker nemlig brokkoli over fiskepinner. Jeg vet rett og slett ikke hvor det gikk feil. Hva slags femåring foretrekker brokkoli over fiskepinner liksom? Tenk om hun blir noe så trendy som veganer? Men nå sporer jeg av.

Brokkoli.. bare se på dem liksom!

Deppa eller dysforisk?

Da jeg gikk igjennom puberteten kjente jeg på mange følelser som var veldig vonde. Vondere enn brokkoli. Jeg tenker at dette var veldig viktig for min karakter, og helt nødvendig for å vite sikkert at jeg var transkjønnet. De andre pubertale "identitetsforstyrrede" som blir varig psykisk syke eller regelrett tar livet av seg, manglet bare litt uetisk reparasjonsterapi! Men som du sier, jeg var bare litt "deppa", og hadde selvfølgelig ikke trengt denne behandlingen som økte min livskvalitet.

Meg, en transkvinne i skapet. Bare litt "deppa".. bare se det håret.

Jeg skjønner at du er bekymret. Å utsette puberteten til barnet blir gammelt nok slik at hen kan avgjøre selv er veldig skummelt.

Som foreldre er det vårt ansvar å sørge for at barnet holdes på den rette sti, helst til de er rundt 30. Først da kan de definere sin identitet, samt holdning til eget kjønn og brokkoli. Kjæresten min hevdet at vi anerkjenner barn som tenkende individer, og derfor følger dette "Barn-vet-best-prinsippet". Jeg vurderer å gjøre det slutt.

Vi burde gå tilbake til slik det var før. Da psykiatrien forsøkte å gjøre oss friske med flotte metoder som innleggelse, elektrosjokk og tung medisinering. I tillegg ble det lagt en god dose skam på toppen, og da sikter jeg ikke til tv-serien. Ikke tenk på at de som overlevde til voksenlivet, kanskje våget seg ut av skapet i pensjonsalder istedet. Forøvrig hadde NRK en serie om disse også, som de kalte for "Jentene På Toten". Om noe var disse enda mer "glamorøse" enn barna du snakker om.

Alt var bedre før!

La oss se bort i fra at økt kompetanse har åpnet for at flere kan motta livsnødvendig behandling i form av samtaler, hormoner og kirurgi. Eller at barn som får uttrykke seg selv i ung alder, får det bedre med seg selv som voksne. La oss også se bort ifra at unge finner likesinnede på Internett og dermed ikke føler seg like isolerte. Det viktige her er jo deg og meg, Bekymret Mor. Barn søker selvfølgelig ikke opp transtematikk på eget initiativ bare fordi de har forsøkt å sette ord på følelser. Det er tydelig at de blir smittet av transfolk på Internett. Gitt netthistorikken til en del unge gutter, så er det et mirakel at ikke flere har kommet ut som lesbiske pornostjerner!

Siden vi andre ikke forstår, så må TV2 slutte å vise lykkelige unge mennesker. Media burde gå tilbake til å vise at transfolk er deprimerte som lever kun for å hate seg selv.

La dem kalle oss transfobe, eller brokkolifobe! Det viktigste er at vi beskytter barna fra å være lykkelige på egne premisser. Vi vet jo best?

– Christine Marie Jentoft

Transkjønnet kvinne, mor og såkalt "brokkolifob".

Se også: Jeg Er Hverken Kjønnslig Død, Ødelagt Eller Intetkjønn. Jeg Er Trans!

Er du “Ekte-LGBT? Sjekk deg her!

Etter innlegget mitt om "Fronthøl Eller Feminisme" har det kommet en del reaksjoner. Noen hyggelige og noen ikke fullt så hyggelige. I tillegg er det kommet noen som er direkte latterlige.

Et av disse er skrevet av "Stine".

"Jeg er så sinnsvakt lei av alle disse LGBT-folkene. Hadde de nå bare oppført seg som vanlige normale folk hadde det ikke vært noe problem. Men neida, her skal håret farges rosa/blått/grønt. Må minimum ha 2 stk piercinger og ikke minst tattoveringer. Alle skal få vite at de er en del av LGBT-galskapen.

Blir også provosert av at de kaller seg mann/kvinne når det ikke er det de er født med. Jeg driter i om de får sprøytet inn hormoner. Eller om de kutter av seg snoppen. Du kan ikke forandre kjønn.

Vil også gratulere dere som studerer for å bli psykolog. Dere har virkelig skutt gullfuglen i disse tider."

Det er vanskelig å lese denne kommentaren som noe annet enn et angrep på mitt utseende. Men "Stine" legger også lista for hva det vil si å være en del av "LGBT-galskapen", eller "ekte LGBT™" om man vil.

Jeg fant denne kommentaren så full av artig logikk at jeg valgte å poste en screenshot av kommentaren på Facebook og Instagram. Dette resulterte i både debatt og spørsmål.

Cishet er forøvrig kort for "ciskjønnet" og "heterofil".

Jeg forsøkte forøvrig å håndheve "Stine" sine regler, men fant det vanskelig.

I tillegg uttrykte en psykologistudent frustrasjon ved hvor denne "gullfuglen" kunne skaffes.

Også på Instagram viste folk sin bekymring for å ha mistet stempelet som "Ekte-LGBT™"

En del ønsket også å snarest farge håret sitt hos meg, da jeg jobber i frisørsalong. Så her kan "Stine" ha klart å ordne meg noen flere kunder, setter pris på det!

Min personlige favoritt var en venn av meg som skulle ta tattis samme dagen!

Og som faktisk gjorde det!

I forbindelse med nest siste delen av kommentaren til "Stine" så tror jeg Rumpeldunk kommer til å fungere heller dårlig om man kutter ut snoppen..

Eventuelt så kan vi kutte litt i bemanningen til Snopp Designbyrå, men er å kutte arbeidsplasser virkelig løsningen "Stine"?

Som vi kan se reiser dette mange nye spørsmål, som kan trenge litt oppklaring. Jeg er ihvertfall "Ekte-LGBT™", men andre er visst usikre. Vi trenger derfor at "Kommentarfelt-Stine" redegjør nøyaktig hva som er innenfor og ikke. Samt hvor gullfugler kan hentes.

Hva med deg, kjære leser, er du "Ekte-LGBT™"?

(Anbefaler forøvrig Twitter-tråden med samme tema. Gå inn på @CJentoft og sjekk den ut!)

Fronthøl eller feminisme?

Så var vi her igjen, nok et motsvar til nok et innlegg fullt av fordommer mot transpersoner; skrevet av en person som understreker at de støtter opp om transpersoners kamp. Rikitignok etter et lengre innlegg som grenser til hatprat.

Tonje Gjevjon har sett seg ut transpersoner som den store fienden til feminismen og kvinnekampen.

Hun har samlet sammen et lite knippe utsagn som støtter opp om hennes syn om hvordan transpersoner krever at alle skal endre hvordan de omtaler kroppen sin. Hun følger opp med at transpersoner tvinger feminister til stillhet og diverse andre spennende påstander. Disse representerer dessverre ikke realiteten og bidrar heller til å sverte en allerede marginalisert gruppe. Men feminismen må ligge godt an om transpersoner representerer en såpass stor trussel.

Istedetfor å komme med et direkte motsvar til Gjevjon, så vil jeg heller forsøke å bedrive litt tydelig nødvendig opplysningsarbeid.

Så mye moro som kommer opp om man Googler "front hull"

Vi begynner med ti kjappe punkter:

1. Trans og cis er adjektiver som beskriver en person, på samme måte som blond, høy og hvit gjør. Å være cis/trans sier kun noe om kjønnshistorikken din og synliggjør eventuelle utfordringer knyttet til dette. Jeg introduserer meg ikke som transperson eller som hvit, men snakker om det i settinger hvor det er relevant, slik som akkurat nå.

2. Det er mulig noen transpersoner bruker "front hole" om sin vagina for å minske eventuell kjønnsdysfori. Men det er ikke en reell forventing at man skal kategorisk erstatte en medisinsk term som vagina, med et forholdsvis intetsigende ord som "fremre høl". Det er mer sannsynlig at du finner slike beskrivelser i en IKEA-instruksjon enn hos transpersoner. Det finnes mange selvbeskrivelser for underlivet sitt, også blandt ciskjønnede. Med tanke på at folk kaller underlivet sitt for ting som kjeppen, glufsa, snoppen, va-jay-jay, kusa, hammeren, drillen, den-der-nede m.m. så anser jeg uansett ikke front høl som der vi burde sette strek. Folk kan omtale sin egen kropp som de selv vil, det betyr ikke at vedkommende krever alle at andre skal omtale sine kropper på samme måte.

3. Termen, "Ikke-menn" brukes når man ønsker å omtale andre kjønn enn menn. Det er lettere enn å begynne å ramse opp diverse kjønnsidentiteter. Det brukes ikke til å henvise eksklusivt til kvinner, da ville man sagt kvinner.

4. Du er ikke transfob om du ikke vil ligge med kvinner med penis. Du er transfob om du forteller en kvinne med penis at hun er mann. Det er heller ikke slik at alle transkvinner har penis. Transkvinner har forøvrig liten interesse av å ligge med folk som har fordommer mot dem. Personlig tenker jeg at sexen må være ganske kjedelig om det som sitter mellom bena er der man retter alt fokus. Jeg er mer enn underlivet mitt, både seksuelt og ellers. Hvorvidt jeg ønsker å ligge med noen avgjøres ikke av hvordan underlivet deres er formet.

5. Transaktivister kan fint være feminister, feminister kan fint være transaktivister. Det er ikke to klart oppdelte grupper. Personlig mener jeg feminismen skal romme mer enn kun ciskvinnekamp.

6. Da de ikke-homofile fikk merkelappen "heterofil", var det også protester, slik som vi ser med ciskjønnet.

De var jo bare "normale" og "ikke-homo". Nå er de bare "kvinner født kvinner" og ikke cis.

Homofile cispersoner som tar avstand fra begrepet "cis/ciskjønnet" får meg alltid til å undre på om de ikke ser hvordan de selv gjentar historien.

7. Om du ikke er trans er du faktisk priviligert. Ved å ikke være trans slipper du diskrimineringen, volden, fobien og all den andre "moroa" transpersoner ofte må igjennom. Da er man priviligert. Jeg er for eksempel priviligert ved at jeg kan gå, har tak over hodet, snakker mer enn ett språk og er hvit i Norge. Hvis man anser kvinner som mindre privilegerte enn menn så er transkvinner mindre priviligert både ved å være kvinne og ved å være trans.

8. En kan hevde at man har rett til å si hva man vil og at ingen skal hindres fra å snakke. (Riktignok er ikke ytringsfriheten uten rammer i Norge) Det betyr ikke at man trenger å invitere en person man ikke er enig med til å snakke. Ei heller trenger man å være stille når vedkommende sier noe man oppfatter som nedsettende.

9. Vold er mer enn fysisk vold. Du trenger ikke klaske til noen for å utøve vold. Se forøvrig Store Norske Leksikon sin definisjon på vold her! Om du bevisst kaller en transkvinne for mann utøver du vold.

10. Det kan være lurt å bedrive litt kildekritikk. Om du leser at noen hevder transpersoner skal ha sagt noe på Internett kan det være lurt å sjekke to ting, er dette i det hele tatt sant, og støttes dette synet fra organisasjoner som drives av og for transpersoner? Ordet "front hole" ble først gjort gjeldende i Norge av Tonje Gjevjon.

Splittet feminisme

En kjent republikansk politiker i USA sa i 1858 "A house divided against itself cannot stand." Hvis feminismen skal bestå og bevege seg fremover, vil det være fordelaktig om man sluttet å dra hverandre ned, og istedet løftet hverandre opp. Minoritetskvinner av alle slag er ikke en reell trussel mot feminismen, men det kan være vanskelig å gi plass til andre som har andre erfaringer enn en selv. Et godt sted å begynne er å lytte og snakke med disse gruppene, istedetfor å snakke over dem.

Det er ikke en konkurranse om hvem som har det værst i møte med samfunnet, men vi må kunne anerkjenne at hva som vil være viktig for noen kvinner, vil være noe som andre kvinner ikke kan relatere til. Det trenger ikke bety at vi ikke kan jobbe sammen for å nå felles og individuelle mål.

Du må gjerne jobbe for at kvinner skal ha tilgang til prevensjon, så kan jeg jobbe for at kvinner ikke skal bli slått ned fordi de er trans.

Jeg har sett en god håndfull ciskvinner mene at transkvinner burde bli innlagt, så de kan bli friske og gjennoppta sine liv som menn. Jeg har sett folk mene at transpersoner burde ta livet av seg selv. Jeg leser at flest cismenn dreper transkvinner, men dette betyr ikke at jeg tror de fleste menn ønsker meg død.

Frem til sommeren 2016 måtte man bli kastrert for å kunne endre sitt juridiske kjønn. Nå kan man endre sitt juridiske kjønn uten krav. Dette er noe transpersoner, feminister, cispersoner og andre har kjempet hardt for å oppnå. La oss heller fortsette kampen mot urettferdighet sammen, vi har mer til felles enn vi har forskjeller. Det gjelder bare å vite når man skal lytte, og når man bør si noe.

Språkboks: Transkjønnet: En person tildelt et kjønn ved et fødsel hvor vedkommende identifiserer som et annet kjønn. Forkortes "trans"

Ciskjønnet: En person tildelt et kjønn ved fødsel hvor vedkommende identifiserer som det kjønnet. Forkortes "cis".

Kjønnsdysfori: Ubehaget ved at kroppens kjønn ikke matcher egen opplevelse av kjønnsidentitet.