Meg, en transkjønnet mor og såkalt "brokkolifob"

Hei "Bekymret Mor"!

Jeg er også en mor, av typen transkjønnet og jeg er svært bekymret.

Etter innlegget ditt "Transkjønnet Paradis " så tenkte jeg at en prat var på plass, oss mødre i mellom.

Mitt barn er også en av disse "identitetsforstyrrede barna". Hun foretrekker nemlig brokkoli over fiskepinner. Jeg vet rett og slett ikke hvor det gikk feil. Hva slags femåring foretrekker brokkoli over fiskepinner liksom? Tenk om hun blir noe så trendy som veganer? Men nå sporer jeg av.

Brokkoli.. bare se på dem liksom!

Deppa eller dysforisk?

Da jeg gikk igjennom puberteten kjente jeg på mange følelser som var veldig vonde. Vondere enn brokkoli. Jeg tenker at dette var veldig viktig for min karakter, og helt nødvendig for å vite sikkert at jeg var transkjønnet. De andre pubertale "identitetsforstyrrede" som blir varig psykisk syke eller regelrett tar livet av seg, manglet bare litt uetisk reparasjonsterapi! Men som du sier, jeg var bare litt "deppa", og hadde selvfølgelig ikke trengt denne behandlingen som økte min livskvalitet.

Meg, en transkvinne i skapet. Bare litt "deppa".. bare se det håret.

Jeg skjønner at du er bekymret. Å utsette puberteten til barnet blir gammelt nok slik at hen kan avgjøre selv er veldig skummelt.

Som foreldre er det vårt ansvar å sørge for at barnet holdes på den rette sti, helst til de er rundt 30. Først da kan de definere sin identitet, samt holdning til eget kjønn og brokkoli. Kjæresten min hevdet at vi anerkjenner barn som tenkende individer, og derfor følger dette "Barn-vet-best-prinsippet". Jeg vurderer å gjøre det slutt.

Vi burde gå tilbake til slik det var før. Da psykiatrien forsøkte å gjøre oss friske med flotte metoder som innleggelse, elektrosjokk og tung medisinering. I tillegg ble det lagt en god dose skam på toppen, og da sikter jeg ikke til tv-serien. Ikke tenk på at de som overlevde til voksenlivet, kanskje våget seg ut av skapet i pensjonsalder istedet. Forøvrig hadde NRK en serie om disse også, som de kalte for "Jentene På Toten". Om noe var disse enda mer "glamorøse" enn barna du snakker om.

Alt var bedre før!

La oss se bort i fra at økt kompetanse har åpnet for at flere kan motta livsnødvendig behandling i form av samtaler, hormoner og kirurgi. Eller at barn som får uttrykke seg selv i ung alder, får det bedre med seg selv som voksne. La oss også se bort ifra at unge finner likesinnede på Internett og dermed ikke føler seg like isolerte. Det viktige her er jo deg og meg, Bekymret Mor. Barn søker selvfølgelig ikke opp transtematikk på eget initiativ bare fordi de har forsøkt å sette ord på følelser. Det er tydelig at de blir smittet av transfolk på Internett. Gitt netthistorikken til en del unge gutter, så er det et mirakel at ikke flere har kommet ut som lesbiske pornostjerner!

Siden vi andre ikke forstår, så må TV2 slutte å vise lykkelige unge mennesker. Media burde gå tilbake til å vise at transfolk er deprimerte som lever kun for å hate seg selv.

La dem kalle oss transfobe, eller brokkolifobe! Det viktigste er at vi beskytter barna fra å være lykkelige på egne premisser. Vi vet jo best?

– Christine Marie Jentoft

Transkjønnet kvinne, mor og såkalt "brokkolifob".

Se også: Jeg Er Hverken Kjønnslig Død, Ødelagt Eller Intetkjønn. Jeg Er Trans!