Tobarnsfar og kvinne

//Dette gjesteinnlegget er forfattet av Mia, hun har sin egen blogg du kan sjekke ut på: http://www.transfaction.no //

Etter å ha brukt mine 31 første leveår på å fullstendig fornekte hvem jeg er, så maktet jeg endelig å innse og erkjenne for meg selv at jeg ikke er det kjønnet jeg har fremstått som.

For meg har det å forstå at jeg faktisk er kvinne vært en nærmest umulig erkjennelse. Jeg har vært totalt blokkert for å ta til meg informasjon om det å være transseksuell, jeg ville ikke innse realiteten. Jeg kunne jo veldig tydelig se i speilet hvilket biologisk kjønn jeg var, så jeg sa til meg selv – Slutt å tull! Du blir aldri noen fullverdig kvinne uansett.

Slik levde jeg i 31 år. Men det å stifte familie tror jeg gjorde noe med meg. Kjønnsrollene ble plutselig så tydelige.

Følelsen av at jeg er jente har jeg hatt så lenge jeg kan huske. Og jeg vet nøyaktig når jeg tenkte tanken at dette er ikke noe jeg kan ignorere. Det var i påsken 2011 at jeg stod i blomsterbedet hos min far og luket ugress. Det ga meg god tid til å tenke. Og dette var en sånn opplevelse hvor det virkelig sa ”pling” og det gikk et lys opp for meg. Der og da bestemte jeg meg for at dette ikke kan fortsette. Jeg sa til meg selv – Slutt å tull! Du ER kvinne!

Det skulle gå enda 4 år før jeg også kunne leve som den kvinnen jeg er. I mars 2015 lettet jeg en vanvittig byrde fra mitt hjerte og fortalte omverdenen hvem jeg er.

Opplevelsen av å finne meg selv på nytt har vært så altomfattende at jeg har innstilt meg på en total mental reset. Min kjønnsidentitet er jeg nå helt sikker på. Men hvis jeg har klart å fornekte denne et helt liv, hva annet har jeg da fornektet?

Den reisen jeg har foran meg nå er som å bli født på ny. Jeg skal igjen la meg selv formes som et lite barn. Bare at denne gangen har jeg både språk og formuleringsevne fra fødselen av. Og ikke minst, jeg har styrken som trengs for å ikke la meg påvirke av andres forventninger.

Samtidig som jeg finner meg selv har jeg et stort behov for ikke å måtte legge skjul på noe. Verken min fortid eller nåtid. Både på riktig og gal side av loven. Derfor bestemte jeg meg for at det nå er på tide å dele av livet mitt, og startet bloggen Transfaction.

Jeg har et håp om at jo flere vi er som synes i offentligheten, jo lettere vil det være for de som kommer etter oss. For vi transpersoner er ingen homogen gruppe, vi er like forskjellige som folk flest.

Hilsen Mia, tobarnsfar og kvinne

Transebamsen er navngitt!

Etter så utrolig mange bra forslag på bloggen, Instagram, Facebook og rundtom har jeg endelig kommet frem til hva transebamsen jeg fikk av Idodiversity skal hete!

Det var utrolig mange bra forslag og jeg var usikker på hvilket jeg skulle velge. Med alternativer som Prinsesse Anton, Kjønnsfrid, Ymir og en drøss flere var det neimen ikke lett.

Valget falt til slutt på Vegard Sørnes sitt forslag, Transisco! Det funker på engelsk, det funker på norsk, det er kult og det har trans i seg! Utrolig bra forslag og tusen tusen takk for det Vegard! Jeg vil også gjerne takke alle andre som har bidratt til å navngi Transisco! Tydelig at slikt falt i smak hos mange ^.^

Da ser jeg frem til mange eventyr med Transisco fremover, og så kan jo du se alle de fine navneforslagene HER , samt sjekke ut @Idodiversity på Instagram for flere av bamsene ^.^

#Freethenipple

(Usensurert versjon er nederst i innlegget).

Så, Sophie Elise viste pupp på Vixen Blog Awards. Min første tanke da jeg så det var at dette var ganske kult. Offentlig figur, offentlig arrangment med presse, fri pupp, frigjøring av normer. Men ikke alle synes det var like kult, selvfølgelig.

Folk kommenterer at dette vil øke kroppspresset fordi Sophie Elise visstnok promoterer usunne normer for kropp. De kommenterer også at Sophie Elise sine pupper ikke er ekte, og at derfor er ikke dette like bra som om de var “naturlige”. Bare fordi hun har opplyst om hva slags inngrep hun har gjort på kroppen sin tidligere, så gir ikke det deg inngangsbillett til å uttale deg om den når du selv ønsker.

Jeg er for body mods. Det gjelder like mye silikonpupper som det gjelder tatoveringer. Det gjelder Botox like mye som splitta tunge. Jeg sier ikke dermed at industrien som underbygger kvinner(og menns) dårlige selvbilde er nødvendigvis sunn. Men hva andre velger å gjøre med sin kropp er ikke opp til meg å avgjøre.

Bare det at Sofie Elise kunne skape så mye furore med å vise pupp skremmer meg litt.

Så til poenget med denne posten. For første gang legger jeg ut et bilde av mine pupper. Gitt logikken til en del individer så er ikke disse “naturlige”. Jeg fikk de i min andre pubertet. En pubertet jeg inntok hormoner for å kunne gjennomgå. Allikevel så kan jeg svare “Takk, jeg har grodd dem sjæl!” når noen komplimenterer dem. Det økte min livskvalitet å få pupper, og jeg er faktisk ganske stolt av dem. Det er litt rart, for jeg vet ikke om jeg ville fremdeles ønsket pupper om vi levde i en slags kjønnsutopi, fordi en slik verden er helt utenkelig i dag, og jeg må forholde meg til verden jeg eksisterer i, dessverre. Enda mer bisart er at siden jeg har pleid å leve som mann, så har jeg kunnet gå toppløs i voksen alder uten problemer. Men da jeg begynte å leve som kvinne så var det innforstått at nå kunne jeg ikke drive med sånt lenger. Jeg begynte å se disse helt latterlige strukturene som sier at vi må dekke oss til, samtidig som vi elsker å si at mennesker fra andre kulturer skal ta av seg sine plagg. Bare det faktum at jeg må sensurere bildet øverst så det kan ligge på facebook uten å bli tatt ned sier sitt. Jeg er ikke fornøyd med min kropp overhodet, jeg er stor og jeg liker ikke vise magen min offentlig. For å ikke nevne hele underlivs-tematikken som oppstår når man er transperson. Som oppstår uavhengig av om man mistrives med underlivet sitt. Så ikke nok med at jeg er toppløs på bildet, jeg er også nydusja og uten sminke/filter eller noe annet. I min egen mening så ser jeg ikke ut.

Jeg liker ikke vise kroppen min offentlig, men jeg vil at vi skal være frie til å gjøre det. For meg handler dette om friheten til å velge. Å angripe Norges største blogger for å vise konvensjonelt pene pupper er feil vei å gå for å oppnå frigjøring av kroppspress og normer. Det ultimate lavmål i dette er å uttale seg negativt om andres kropper, punktum.

Frigjør den fordømte nippelen, den eksisterer og den er naturlig. Sophie Elise, jeg tar av meg BH-en for deg!

#freethenipple

Hjelp meg å gi navn til Transebamsen!

Folkens! Dette er min splitter nye transebamse som jeg fikk av @idodiversity

Hen har ikke noe navn enda og jeg er utrolig dårlig til å komme opp med navn. Derfor håper jeg dere kan kommentere forslag dere synes ville kledd hen! Forøvrig så identifiserer hen som kjønnsskeiv og varierer i kjønnsidentiteten. Navneforslag kan være hva som helst, kjønnet og ikke kjønnet, historisk betydning, kulturelt, kjør på!

Finn @Idodiversity på insta!

Liten oppdatering av jula.

Først og fremst, siden en del lurer, jeg hørte aldri noe fra broren min etter blogginnlegget om han i jula. Jeg vet ikke om han leste det eller ei, men jeg regnet vel ikke med å høre noe uansett.

Både jul og nyttår var kjempebra! Vi var først hos svigermor i jula og besøkte masse av Inas familie, vi var innom en del av min familie og jeg var nissen i år!

Romjula var vi hjemme og hadde besøk mens Aurora var hos sin andre mamma. Så kom nyttårsaften og da hadde vi en liten fest her hjemme hos oss med bra folk <3

Om en stund begynner jeg i læra og det gleder jeg meg masse til! Det er digg å ha fullført skolen og spesielt digg å ha fullført noe som helst igjen! 2015 var det beste året jeg har hatt i voksen alder og det er jeg veldig takknemlig for.

Oh! Glemte nesten! Jeg har farget håret igjen!