I dag begynner jeg endelig å jobbe som frisørlærling! Er sykt gira og har gledet meg masse til å begynne. Selvfølgelig gruet meg litt også men det er vel lov?
Ønsk meg lykke til!
I dag begynner jeg endelig å jobbe som frisørlærling! Er sykt gira og har gledet meg masse til å begynne. Selvfølgelig gruet meg litt også men det er vel lov?
Ønsk meg lykke til!
//Dette gjesteinnlegget er forfattet av Mia, hun har sin egen blogg du kan sjekke ut på: http://www.transfaction.no //
Etter å ha brukt mine 31 første leveår på å fullstendig fornekte hvem jeg er, så maktet jeg endelig å innse og erkjenne for meg selv at jeg ikke er det kjønnet jeg har fremstått som.
For meg har det å forstå at jeg faktisk er kvinne vært en nærmest umulig erkjennelse. Jeg har vært totalt blokkert for å ta til meg informasjon om det å være transseksuell, jeg ville ikke innse realiteten. Jeg kunne jo veldig tydelig se i speilet hvilket biologisk kjønn jeg var, så jeg sa til meg selv – Slutt å tull! Du blir aldri noen fullverdig kvinne uansett.
Slik levde jeg i 31 år. Men det å stifte familie tror jeg gjorde noe med meg. Kjønnsrollene ble plutselig så tydelige.
Følelsen av at jeg er jente har jeg hatt så lenge jeg kan huske. Og jeg vet nøyaktig når jeg tenkte tanken at dette er ikke noe jeg kan ignorere. Det var i påsken 2011 at jeg stod i blomsterbedet hos min far og luket ugress. Det ga meg god tid til å tenke. Og dette var en sånn opplevelse hvor det virkelig sa ”pling” og det gikk et lys opp for meg. Der og da bestemte jeg meg for at dette ikke kan fortsette. Jeg sa til meg selv – Slutt å tull! Du ER kvinne!
Det skulle gå enda 4 år før jeg også kunne leve som den kvinnen jeg er. I mars 2015 lettet jeg en vanvittig byrde fra mitt hjerte og fortalte omverdenen hvem jeg er.
Opplevelsen av å finne meg selv på nytt har vært så altomfattende at jeg har innstilt meg på en total mental reset. Min kjønnsidentitet er jeg nå helt sikker på. Men hvis jeg har klart å fornekte denne et helt liv, hva annet har jeg da fornektet?
Den reisen jeg har foran meg nå er som å bli født på ny. Jeg skal igjen la meg selv formes som et lite barn. Bare at denne gangen har jeg både språk og formuleringsevne fra fødselen av. Og ikke minst, jeg har styrken som trengs for å ikke la meg påvirke av andres forventninger.
Samtidig som jeg finner meg selv har jeg et stort behov for ikke å måtte legge skjul på noe. Verken min fortid eller nåtid. Både på riktig og gal side av loven. Derfor bestemte jeg meg for at det nå er på tide å dele av livet mitt, og startet bloggen Transfaction.
Jeg har et håp om at jo flere vi er som synes i offentligheten, jo lettere vil det være for de som kommer etter oss. For vi transpersoner er ingen homogen gruppe, vi er like forskjellige som folk flest.
Hilsen Mia, tobarnsfar og kvinne
Etter så utrolig mange bra forslag på bloggen, Instagram, Facebook og rundtom har jeg endelig kommet frem til hva transebamsen jeg fikk av Idodiversity skal hete!
Det var utrolig mange bra forslag og jeg var usikker på hvilket jeg skulle velge. Med alternativer som Prinsesse Anton, Kjønnsfrid, Ymir og en drøss flere var det neimen ikke lett.
Valget falt til slutt på Vegard Sørnes sitt forslag, Transisco! Det funker på engelsk, det funker på norsk, det er kult og det har trans i seg! Utrolig bra forslag og tusen tusen takk for det Vegard! Jeg vil også gjerne takke alle andre som har bidratt til å navngi Transisco! Tydelig at slikt falt i smak hos mange ^.^
Da ser jeg frem til mange eventyr med Transisco fremover, og så kan jo du se alle de fine navneforslagene HER , samt sjekke ut @Idodiversity på Instagram for flere av bamsene ^.^
Folkens! Dette er min splitter nye transebamse som jeg fikk av @idodiversity
Hen har ikke noe navn enda og jeg er utrolig dårlig til å komme opp med navn. Derfor håper jeg dere kan kommentere forslag dere synes ville kledd hen! Forøvrig så identifiserer hen som kjønnsskeiv og varierer i kjønnsidentiteten. Navneforslag kan være hva som helst, kjønnet og ikke kjønnet, historisk betydning, kulturelt, kjør på!
Finn @Idodiversity på insta!
Først og fremst, siden en del lurer, jeg hørte aldri noe fra broren min etter blogginnlegget om han i jula. Jeg vet ikke om han leste det eller ei, men jeg regnet vel ikke med å høre noe uansett.
Både jul og nyttår var kjempebra! Vi var først hos svigermor i jula og besøkte masse av Inas familie, vi var innom en del av min familie og jeg var nissen i år!
Romjula var vi hjemme og hadde besøk mens Aurora var hos sin andre mamma. Så kom nyttårsaften og da hadde vi en liten fest her hjemme hos oss med bra folk <3
Om en stund begynner jeg i læra og det gleder jeg meg masse til! Det er digg å ha fullført skolen og spesielt digg å ha fullført noe som helst igjen! 2015 var det beste året jeg har hatt i voksen alder og det er jeg veldig takknemlig for.
Oh! Glemte nesten! Jeg har farget håret igjen!