Privat behandling fører til avslag på offentlig behandling.

Det er trist og en smule vanskelig å tro når man leser dette. Nasjonal Behandlingstjeneste for Transseksualisme på Rikshospitalet(NBTS), som flere ganger tidligere har blitt sterkt kritisert for hvordan de møter og behandler pasienter, velger nå å fullstendig utestenge de av oss som har valgt andre alternativer for behandling. Det er mange grunner til å begynne behandling utenfor Rikshospitalet, deriblant ventetid, høy risiko for avvisning og utdaterte holdninger til kjønnet adferd. At Rikshospitalet nå velger å kategorisk avvise pasienter de ikke selv får monopol på, er vanskelig å se som noe annet enn uetisk. Dette betyr i praksis at hvis jeg ønsket min behandling overført til Rikshospitalet grunnet f.eks ønske om nødvendig kirurgi i Norge, så kan jeg nå ikke få dette. Til tross for at jeg kan vise til at min behandling ble igangsatt av en av Norges fremste eksperter på området(Esben Esther Pirelli Benestad), og videreført av min fastlege i samråd med nevnte ekspert og NBTS.

Selv søkte jeg aldri Rikshospitalet av flere grunner da jeg begynte denne prosessen for flere år siden. Jeg hadde allerede ventet i mange år på å komme i gang, og ønsket ikke vente enda lenger. Før behandling var jeg mye sint, lei meg og uten energi. Jeg trivdes ikke på jobb og ubehag med kropp og kjønn gjorde det vanskelig å fungere optimalt. Jeg er såpass heldig å ha vært forholdsvis ressurssterk i utgangspunktet; andre har hatt større utfordringer før behandling ble igangsatt. Etter påbegynt behandling kunne mitt liv begynne skikkelig, jeg ble mer komfortabel med meg selv og kom i gang med utdanning, samt fungerte bedre som forelder. Jeg fryktet også avvisning med grunnlag i en lite feminin fremtoning samt at jeg allerede hadde et biologisk barn, noe jeg hadde hørt kunne bidra til mistenkeliggjøring. Nå kan jeg aldri søke meg til de som hevder seg å ha spesialkompetansen på meg. At Riksen hevder at de ikke kan stille sikker diagnose om man har begynt utenfor NBTS, gir meg inntrykket av at de mangler sikkerhet rundt egen kompetanse. Jeg undrer meg om dette er vanlig praksis i norske helsetjenester? At man blir avvist et offentlig tilbud om man har oppsøkt private behandlere tidligere?

Rikshospitalet har tidligere forsøkt å stoppe private behandlere fra å behandle transpersoner, og nå velger de altså å oppnå dette ved å true pasienter til å velge NBTS.

«Velg kun oss, ellers vil vi aldri bistå deg senere».

Når man i tillegg husker Overlege Anne Wæhre og Klinikksjef Kim Alexander Tønseth sitt nylige innlegg i Aftenposten, angående deres frykt for at «nasjonens døtre» skal «påspanderes hårvekst og mørk stemme», blir det vanskelig å se hvordan disse menneskene skal tilfredsstille de anbefalte standarder for behandling av transkjønnede.

Jeg synes dette reflekterer dårlig dømmekraft og liten vilje til å forstå sine pasienter. Rikshospitalet har lenge blitt sterkt kritisert, både av andre eksperter og pasienter, for sin behandling av denne gruppen, og nå må de ansvarlige ta grep for å sørge for at våre offentlige behandlere blir med oss andre inn i 2018. Vi krever god, individualisert behandling av mennesker som ser oss som individer!

(Edit: Det vil bli en demonstrasjon foran Stortinget – onsdag 18. april klokken 16:00. Arr: FRI.

Forbundet for transpersoner i Norge – FTPN stiller også.)

(Edit Edit: tidspunktet er endret til 16:00)

https://oslo-universitetssykehus.no/fag-og-forskning/nasjonale-og-regionale-tjenester/nasjonal-behandlingstjeneste-for-transseksualisme

https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/BJvg49/Vi-har-fatt-en-eksplosiv-okning-i-antall-tenaringsjenter-som-onsker-a-skifte-kjonn-Tar-du-ansvaret_-Bent-Hoie–Anne-Wahre-og-Kim-Alexander-Tonseth