Så her ligger jeg, med omgangssjuka, og har ikke gjort noe produktivt på en god stund. Er sånn passe gretten, sliten og føler meg ekkel. Men ikke nok med det, dysforien gjør sitt store inntog.

(Hvordan jeg føler meg til vanlig)Som mange av dere vet så må jeg barbere ansiktet hver dag, ellers kommer det av mystiske årsaker hår der. Men nå som jeg er sjuk så orker jeg ikke gjøre det og det får bokstavelig talt vokse fritt. Det stikker som nåler når det vokser utover og hver gang jeg kommer borti så gjør det mentalt vondt. Jeg føler at "alle"(i dette tilfellet kjæresten og datteren min) kan se det og at det omtrent hopper ut mot dem.

(Hvordan jeg føler meg når jeg er sjuk…)

I tillegg så gjør kroppen vondt, og har man da et par kroppsdeler man ikke er helt fornøyd(les: dysforisk til) med så gjør de enda mer vondt enn vanlig. Flott..