Sorry ingen innlegg, men her skjer det ting serru. Mer om dette kommer senere!
Kristen konfirmasjonsleir ble viktig steg i transkjønnet kvinnes selvrealisering.
Da jeg var på konfirmasjonsleir var jeg langt inne i skapet. Jeg hadde ikke tenkt stort på min egen kjønnsidentitet på en stund fordi tanken skremte meg. Jeg skulle være på den leiren en stund, sove på rom med gutta og egentlig ha det helt ok. Litt kjedelig med hele “kristen”-delen, men det var forventet.
Så den ene kvelden så var det show og da skulle man drive med drag og slikt tydeligvis. Et par av guttene og jeg skulle da bli kledd opp av jentene(husker ikke om sminke var inkludert). Husker jeg endre opp i en alt for stor olabukse og en topp, tror ikke noe mer. Det var latterlig, akkurat som det skulle være.
Så hadde vi oppvisning, målet var vel at vi skulle se teite ut, dere vet, hele “mann i kjole”-vitsen vi alle kjenner for godt. Så jeg spilte med, men ikke så mye, jeg hadde det mer gøy med det. Ikke fordi jeg nødvendigvis følte meg så sykt “jente” i de klærne(klær har jo ikke kjønn), men dette var klær som representerte en verden jeg ikke fikk være en del av. En verden jeg trodde jeg aldri kunne tilhøre. Så var det slutt, jeg strakk det så lenge jeg kunne, men mannemasken måtte på igjen.
Jeg finner det litt rart riktignok, at det første stedet jeg skulle få en smakebit på hva jeg gikk glipp av, var på en kristen konfirmasjonsleir.
Kristendommen som liksom har så god historikk med LHBT…
Å være normal, men samtidig uvanlig?
(Helt normal, men samtidig ikke vanlig.)
Ordet normal er jo problematisk nok i seg selv. Hva er normalt? Hvordan måler vi normalitet? Spør du 10 mennesker hva som er normalt, vil du sikkert få 20 forskjellige svar.
Men strengt tatt, normal er jo når noe er normen, altså gjennomsnittlig.
Det samme er strengt tatt vanlig. “Det var en vanlig dag”, “jeg vil ha det vanlige” osv. Man beskriver noe som er gjentakende ihvertfall. Noe normalt.
Men jeg synes egentlig at normalt er litt forskjellig fra vanlig. Normalt er liksom mer om noe er naturlig eller ei.
“Er det normalt at nordmenn liker dill?”
For meg så spiller dette også en del inn på trans og MOKKI generelt(marginaliserte orienteringer, kjønnsidentiteter, kjønnsuttrykk og Intersex).
Det er ikke vanlig med transpersoner. Til forskjell fra hva folk liker å tro så kryr det ikke av oss. Men det er normalt med transpersoner. Vi er en normal del av samfunnet, og det har vi alltid vært. Vi er ikke vanlig sett oppimot cisfolk(definerer som det kjønnet de ble angitt ved fødsel), men vi er like normale. Det er ingen ting unormalt med cis, det er ingenting unormalt med trans. Det ene er bare mer vanlig enn det andre.
Namedroppa i Dagsavisen.
Her sitter jeg og kjører familien hjem fra Flekkefjord da jeg får beskjed fra Ina om at mobilen min har notifications på Facebook.
Da har BLIKKs årvåkne journalist Reidar lest Dagsavisen og sett at jeg var blitt nevnt i en artikkel. Rettere sagt bloggen var blitt nevnt
I en artikkel av Marta Breen med tittelen “Tid For Trans ” fortelles det om hvordan trans stadig blir mer utbredt og trukket frem i lyset. At frykten for et tredje kjønn er ubegrunnet. Breen nevner amerikanske serier som Transparent og Orange Is The New Black, samt trekker inn oppmerksomheten Bruce Jenner har fått i media. Hun lister også opp norske representasjoner på trans. Det er her hun nevner meg, sammen med serien Født I Feil Kropp i tillegg til pronomens debatten.
At en av Norges mer uttalte og anerkjente feminister nevner meg i en kontekst om trans, sammen med andre store representasjoner, er steintøft!
Å se ComingOutChristine komme opp i den konteksten(og først av de norske) gjør at jeg føler meg sykt beæret. Har også tydeligvis endret status fra sinnablogger til mammablogger. (Neste steg kjendisblogger?)
Artikkelen “Tid for trans” er kjempebra og jeg anbefaler deg å lese den. Breen kommer med flere gode poenger deriblandt hvordan tanken om kjønn som noe mer enn sort hvitt kan bli komplisert selv hos de mer åpne av oss. Det er hyggelig når mennesker utenfor tematikken kan tale uten å tale over de det gjelder.
P.S skulle Marta tilfeldigvis lese dette, tommel opp og takk for at du setter av tiden til trans!
http://nyemeninger.no/alle_meninger/cat1003/subcat1018/thread311238/#post_311238
Som du nå sikkert har hørt, grattis med dagen!
Markerte 1 år med dama, og fant en merkelig bil!
16.Mai, dagen før superfeiring! Vi er i Flekkefjord og koser oss Max! Igår hadde vi barnepass så vi dro til Sandnes for å feire ett-års dagen vår, samt finne outfit til 17.Mai. Vi tenkte også å møte noen av Ina sine venner, og det gjorde vi uten tvil! Før vi visste ordet av det satt vi på en kinesisk restaurant og spiste med 8 andre mennesker. Det var kjempehyggelig selv om det ikke var nøyaktig slik vi hadde sett for oss markeringen vår.
Da vi var tilbake i Flekkefjord spiste vi en kjempegod pizza på Pizza Inn(anbefales), og tok noen kalde før vi dro hjem og la oss tidlig.
Idag kjørte vi oss en tur alle tre, så Aurora fikk ta igjen litt søvn. På vår reise oppdaget vi noe kjempekult! En tøff kunstutstilling ved et hotell som heter Utsikten.
Imorgen blir det kjempefeiring, og vi er for en gangs skyld helt klare, deilig!
Ett år med dama og gledelige nyheter!!!
Idag, 15.Mai, feirer Ina og jeg at vi har vært sammen i ett år! Denne fantastiske dama har holdt ut med meg så lenge og fortsatt går ting strålende!!
Jeg kan også røpe at nå flytter vi sammen også!
Ina, Aurora og jeg blir å finne i Sandvika fremover 😀
Så hipp hipp hurra og gratulerer med dagen til oss!!!!
Me ferdas mot vest! For at feira 17.Mai!
Idag reiser vi til Flekkefjord igjen!
Vi skal feire 17.Mai hos familien til Ina og vi gleder oss veldig masse! Ina og Aurora har fått kjøpt sine antrekk men mitt uteblir, ergo, jeg må på hastejakt. Business as usual.
Utfordringen idag er at jeg faktisk er syk. Måtte gå hjem fra jobb i går og slet dårlig med å pakke…
Håper alle får en flott fridag idag og fortell meg gjerne hva du skal til 17.Mai.
(Forresten, innlegget mitt om å være Ung, Lesbisk, Transkjønnet Kvinne Med Barn ble forøvrig delt av Blogg.no på facebook! Hvor kult er ikke det??)
Ung, lesbisk, transkjønnet kvinne med barn, en sjelden art?
Det er jo ingen hemmelighet at det finnes veldig mange unge med barn i Norge. Bare se på alle “16 og gravid”-bloggene som dukker opp støtt og stadig. Det er heller ingen hemmelighet at det finnes mange unge skeive. Men unge skeive med barn, der har du en gruppe som ikke er stor. Kan vi regnes som gruppe engang?
Jeg er ei ung, lesbisk transkvinne med ei datter på fire år som jeg har på fulltid. Det er iblandt en ensom tilværelse. Jeg har ikke mange å dele mine opplevelser med da unge skeive i min situasjon er bortimot ikke-eksisterende.
Så når jeg snakker om det å være ung skeiving med barn, så er det få som kan relatere til det jeg sier. Ihvertfall om jeg begynner å snakke om å være trans. Å finne noen som er i nøyaktig min situasjon er nok rimelig vanskelig. Hvor ofte skjer det at unge streite menn blir forelder og så kommer ut av skapet som lesbisk kvinne?
Allikevel skulle jeg gjerne hatt noen som visste sånn halvveis hva jeg snakket om.
Unge skeive uten barn har veldig andre prioriteringer enn barnehageplass, barnetrygd, samværskontrakter og tørre netter(for kidden da riktignok). Unge streitinger med barn har liten innsikt i hva det vil si å være skeiv og hva er vil si å komme ut av skap. De vet lite om å bli mistenkeliggjort for å ha fått barn og være skeiv i tillegg. Hvordan alle instanser ser tre ganger på deg, en gang for prosedyre, to ganger for alderen din, tre ganger fordi du ikke er hetero eller ciskjønnet.
Det er rart å tilhøre denne gruppen, som om jeg representerer noe som omtrent ikke finnes. Som om jeg enten er den første av en ny art, eller den siste av en allerede utdødd en. (Slapp av, jeg vet det ikke er tilfellet.)
Jeg håper isåfall at det er det første alternativet, for flere unge foreldre som kan gi barna sine trygge rammer og muligheten til å være trygge på seg selv, sin legning og sin kjønnsidentitet, selv når den bryter normen, det trenger verden!
Snaaaaart 17.Mai! Skal feires hos svigers!
Nå er det snart 17. Mai, og det skal feires på andre kanten av landet med familien til Ina. I år skal Aurora være med også og vi gleder oss veldig! Vi trives veldig godt med Ina sin familie så det blir nok veldig hyggelig.
Aurora og Ina har fått ordnet sine antrekk til dagen, men det har ikke jeg enda… Så da blir det enda mer full fres frem til vi drar onsdag morning.
Skal du noe fint til 17.Mai?