Er en liten stund siden jeg blogget nå, må bare beklage det, men etter angsten liksom fikk litt tak så har jeg ikke hatt så mye energi til Internett og slikt og heller fokusert på andre ting. Angsten har ikke vært mye bedre men S har vært fantastisk på det området. Hun har prøvd å oppmuntre meg og få meg til å tørre å være meg selv men uten stort hell. På topp av ting hun gjorde var å snakke med naboen en kveld, og faktisk forklare alt sammen, til forholdsvis grei reaksjon. Så nå vet de ihvertfall sannheten og hvordan alt henger sammen, og det er en god ting.
Så får å hjelpe meg med angsten dro vi på hytta til faren min ved sjøen. Vi kjenner ingen her og mest sannsynlig så kommer det ikke til å være noen naboer her heller. Det gjør at jeg kan få vært meg selv over flere dager og på den måten trykke ned angsten. Vi er nå inne i dag to og det er rimelig deilig. Rimelig avslappende og nyter hytteliv så godt vi kan!
Jeg har merket at jo lenger det går mellom jeg får vært meg selv jo mer angst har jeg idet jeg begynner å kle på meg og ta på sminke. Så når vi dro hit så var det for å kunne nullstille meg, for å kunne bygge meg opp igjen på en måte, og sålangt så virker det.
S er utrolig flink med meg til tross for egne plager, gir meg litt ekstra slack der det trengs, er utrolig glad i henne:-)
Vi planlegger å være her ca en uke, hvorav den eneste dagen jeg ikke skal være meg selv er når jeg og Junior drar for å spille golf. Forhåpentligvis så kommer jeg til å komme hjem med fornyet mot og “attitude”:-)
Dette er forøvrig den eneste ferien vi har hatt siden i vår så det er godt å kunne slappe av:-)
