Så en venn av meg skrev nylig en kjempefin tekst om å være feminist som jeg følte for å dele med dere! Få høre hva du synes, er du feminist?

Ja, jeg er feminist.

Det finnes mange fordommer om feminisme der ute, så før du setter tranen i vranghalsen og går hardere til verks i kommentarfeltet enn Hitler på talerstolen i Riksdagen, les – rolig og fattet – hva jeg har å si;

1: Patriarkatet eksisterer. Både kvinner og menn opprettholder det, men det er et patriarkat fordi tradisjonelt maskuline egenskaper anses for å være mer verdt enn tradisjonelt kvinnelige – uansett hvilket kjønn som besitter dem. Om man passerer som mann og oppfører seg maskulint høster man mer respekt enn om man ikke passerer som mann, eller oppfører seg feminint.

2: Voldtekt av menn er like alvorlig og forferdelig som voldtekt av hvem som helst andre. Det er forkastelig å be en voldtatt mann om å ta seg sammen og slutte å sutre. Feminister som hevder at menn ikke kan voldtas, eller – Gud forby – fortjener det, er mennesker jeg ikke vil ha noe med å gjøre. Behandling i etterkant av slike traumer bør være tilgjengelig for alle, uansett kjønn eller legning. Tør ikke uttale meg om disse intitusjonene bør være unisex, eller om man bør ha avdelinger for hvert kjønn. Dette får ekspertene uttale seg om.

3: Vold mot menn – samme greia som voldtekt mot kvinner. Like alvorlig, like uakseptabelt å be dem ta seg sammen. Krisesentre bør opprettes for menn i voldelige relasjoner. Jeg er igjen usikker på om krisesentre bør være unisex, men tilbudet bør eksistere for alle kjønn.

4: En mann som – uten å være skyld i noe annet enn å ikke (lenger) være i et forhold med sine barns mor – nektes samvær med barna, og nektes foreldrerett kun fordi han er mann, selv om mor har dårligere omsorgsevne enn ham, har min fulle sympati. Feminisme handler også om at kvinner ikke skal anses som de beste omsorgspersonene, kun fordi de fødte barna. Omsorgsevnen er individuell, og følger ikke kjønn. Den beste omsorgsgiveren bør ha foreldreretten, den nest beste får innfinne seg med annenhver helg og onsdager.

5: Feminister som hevder at hvite cis-menn er pesten selv, og at ingen av disses meninger teller i noen som helst sammenheng, trenger et saftig spark bak. Alle mennesker fortjener å bli hørt. Man trenger ikke være enige for å lytte til hverandre.

6: Å nektes inngang i grupper som eksisterer for å skape pusterom for en marginalisert gruppe, er ikke rasisme, sexisme eller diskriminering. At jeg ikke får tilgang til en gruppe der norsk-afrikanere deler erfaringer det norske samfunnet har gitt dem, betyr ikke at jeg diskrimineres. Det betyr bare at jeg er så heldig at jeg ikke trenger en gruppe der ingen slenger dritt til meg eller prøver å bortforklare opplevelsene mine.

7: Når kvinner i Saudi-Arabia ikke får kjøre bil, øst-afrikanske kvinner omskjæres, sør-østasiatiske kvinner (og menn – og barn) selges som sexslaver eller tvinges ut i prostitusjon grunnet fattigdom, eller når norske jenter med innvandrerbakgrunn presses inn i hijab i barnehagen, er det klart jeg bryr meg. Kun fordi det er snakk om andre kulturer enn den etnisk norske – kulturer jeg kanskje ikke har fullstendig kjennskap til – betyr det ikke at jeg går god for tvang, kontroll og mishandling av kvinner, jenter og alle andre som anses som annenrangs borgere i store deler av verden. Men! Jeg vil i så stor grad det er mulig overlate uttalelser om disse fenomenene til de hvis liv preges av dem. Ved å løfte fram autentiske, personlige opplevelser, og ikke bare priviligert synsing, kan fokuset rettes dit det trengs.

8: Menn og gutter som presterer dårlig på skolen – uansett grunn – er et alvorlig problem som må tas tak i. Mange påstår at årsaken er et undervisningssystem som favoriserer det tradisjonelt feminine, og selv om jeg ikke vet hva jeg mener om den saken, er jeg enig i at noe må gjøres når så mange menn får dårlige resultater eller dropper ut. Skolen skal være for alle, ikke bare dem som evner å sitte i ro seks timer i strekk.

9: Voldtektskulturen eksisterer så lenge voldtekt bagatelliseres, skyldes på offeret, anses som mindre alvorlig enn en anklage om voldtekt eller hysjes ned i frykt for å støte noen – uansett hvem som opplever voldtekten.

10: Kvinner som begår kriminelle handlinger fortjener samme straff som alle andre – dog er jeg imot straff på generell basis, men dét er en helt annen diskusjon.

For meg er alle disse punktene selvfølger. Kanskje ikke alle kan forklares med feminisme, men der feminismen ikke strekker til, holder respekten for menneskeverdet og det jeg anser for å være sunn fornuft lenge. Feminisme kan ikke fylle alle kriker og kroker i samfunnet, på samme måte som ikke andre ideologier og tankesett kan det. Derfor trenger vi flere måter å tenke på, samtidig. Ingen bør bli så enspora at de sverger til kun én filosofi eller ideologi – da er det fort gjort å bli ekstremist.

Håper alle som leste dette innser at de fleste feminister er som meg, og ikke som gærningene man i blant hører om i media.

Takk!

– Linn Riktor Johansen