Selfien, egotrip eller egoboost?

Selfie

Fra Wiki:

Selfie» eller sjølvi er ein type sjølvportrettfotografert av den som sjølv blir avbilda, typisk med mobiltelefon- eller eit anna digitalkamera. Selfiar er uformelle portrett, tekne med kameraet på armlengds avstand eller i ein spegel, og kan ha fleire deltakarar. Dei blir ofte delte på sosiale nettverk og liknande.

Det norske (særleg nynorske) omgrepet «sjølvi» blei lansert i 2014.[1]

Folk kritiserer selfien, de liker ikke at man tar disse sjølviene. Folk som tar mange selfies blir stemplet som selvdiggere og andre beskrivelser av mindre hyggelig karakter. Man blir sett på som slitsom som deler såpass mye bilder av seg selv og noen får inntrykket av at man vil vise verden hvor pen man (synes en) er.

Men her er greia, en person, bruker hens egen elektriske innretning, som hen eier, til å ta et bilde av hens eget ansikt, som hen også eier, og skader ingen og tar ingenting vekk fra andre. Og Gud forby at de skal gjøre slikt. Hvordan våger folk å være sikre på seg selv og like sitt eget utseende? *sarkasme*

Jeg får litt inntrykket av at folk som har problemer med selfies er mennesker som med overlegg er gretne. Som fremstår som et av de mest irrasjonelle furtne menneskene i verden.

I absolutte nød så kan man klage over at man er nødt til å se på det, noe man strengt tatt ikke er nødt til heller.

Sjølvier kan være utrolig positive. Å ta bilder av seg selv jevnlig og dermed bli vandt med sitt eget utseende, har for mange ført til høyere selvtillit. Jeg er blandt disse. Jeg har jevnlig tatt bilder av meg selv over de 4 siste årene, og selvtilliten min er kun gått oppover. Selvfølgelig ikke kun ved hjelp av mobilen, men også å utfordre meg selv gradvis, å ta bedre vare på meg selv og andre hjelpemidler.

Jeg elsker selfier, og da mener jeg ikke mine. Jeg digger når jeg ser folk som tar selfies. Jeg elsker å se folk som har brukt 20 forsøk på å få øyne og smil helt riktig, slik de selv vil fremstille seg for verden. Jeg elsker når folk har tatt tulleselfies og gjort fønni grimaser og viser det til verden. Jeg elsker når folk ser en kjendis og vil selfie med vedkommende. På den måten er selfie blitt den nye autografen, bare enda mer personlig. Det er kult synes jeg. For meg er sjølvien eierskap, og folk som tar eierskap over sitt eget utseende er en bra ting! Så selv om du tar selfien for likes, så er den til syvende og sist mer til deg selv enn noen andre.

Jeg elsker selfien, den er her for å bli og jeg håper folk fortsetter å bruke den for å vise sine pene ansikt(av alle former og typer) til hele verden. Jeg avslutter med noen visdomsord:

10 kommentarer
    1. Så du mener en selfie alltid har mål og meining? 😛
      Viss du får 10 selfier av akkuratt det samme tryne kvar dag, da er det jo ikke noe mål og meining 😛

    2. Helt enig, Christine!
      Om folk tar selfies og legger de ut, hvem bryr seg? Alt jeg ser fra folk som klager er janteloven.
      Jeg tar selfies i tid og utide, mest for å dokumentere egen transisjon men, og ‘lo and behold, i prosessen så er jeg i ferd med å bli vant til å se eget fjes for første gang. Er ikke det flott da? 😀

    3. TAMH: Jojo, man er syyyyykt oppsatt på at du skal få med deg det trynet! Meget bra skulle man bli borte og nettet kutter og man ikke har tilgang til bildene osv osv :-p (og selvtillit and støffs)

      Jeg sier ikke at alt ved selfiekulturen er like sunt, men jevnt over, good støff!

    4. Eva: Det er min tanke også! Jantelovstull fra ende til annen! Og ja, det er helt rart hvor lite bilder det fantes av meg tidligere i forhold til nå. Jeg sliter når jeg lager før/etter bilder fordi jeg har så få..

    5. Christine: Samme her, det er et stort vakum i livet mitt der jeg hverken følte meg som en person eller var doklumentert i live – det er litt som Yeti’en. De sier hun finnes, men de få bildene om eksisterer er veldig uklare og kornete og beviser ingen faktisk eksistens. :p

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg