Da har Aurora hatt sin første dag i ny barnehage! Den var kjempefin og Aurora var utrolig klar for å begynne rett på, men første dagen skal være kort.
(Poserer som en rockestjerne)
Men jeg tror hun er veldig klar for imorgen, da skal jeg tilogmed ikke være der en stund.
Da var marsjering over og vi var hjemme etter en lang dag med utrolig masse moro!
Det begynte med en frokost hos noen venner, der var det utrolig mange folk! Dette digget selvfølgelig Aurora og benyttet enhver mulighet til å få oppmerksomhet.
(Familieselfie!)
(Benjamin fra “Se Oss” er et naturtalent med barn!)
(Yes we can! Eller vent litt..)
Så bar det ut for å høre kor, appeller og sang, før marsjeringen begynte.
På dette tidspunktet måtte Aurora faktisk sove, så det måtte vi gå glipp av.
(Fineste bildet Ina har tatt av Aurora og meg! Takk babe <3)
Men det gikk greit, for etter marsjeringen var jeg uansett var invitert av Skeiv Ungdom til å komme og lese mitt tidligere blogginnlegg “Brev Til Meg Selv Da Jeg Fortsatt Var Mann”.
Jeg synes det gikk bra og var kjempegøy! ^.^
(En blogger som leser fra bloggen sin, er hakket under en forfatter som leser fra boken sin.)
(Aurora klappet selvfølgelig for mammaen sin!)
Etter meg så ble det snakket fra ekspertgruppen som jobber med tilbudet for transpersoner.
Og leder i Skeiv Ungdom avsluttet med å fortelle om hvor foten deres har trykket når det gjelder ekspertgruppen. Utsiktene for ekspertrapporten lover utrolig bra, og jeg har fingre, ben og imaginære eggstokker krysset for de beste nyheter tenkelig!
Takk til Skeiv Ungdom for å ha vært en tungvekter når det gjelder å få trans som hovedparole. Takk til alle som var med å gi meg og min familie en fantastisk 8.Mars fra frokost til vi dro.
Takk til alle som marsjerte!
Takk til Ina for å ha vært en bauta for meg å lene meg på idag, til tross for at vi begge var sjuke.
Takk for meg!
Til anonym som flytter inn psykiatri imorra!
Mine tanker er med deg, og som lovet deler jeg kommentaren du hadde på innlegget om Fra Bacon, Brus Og Spilleavhengighet, Til Sunnere Helse.
“Det er litt trist å si at jeg er der du var før omtrent… har blitt så introvert at den lille tiden av dagen jeg må omgås noen som helst er fæl og jeg blir gretten og frekk mot folk som fortjener bedre av meg… Jeg snuser heldigvis ikke, røyker heller ikke, mine problemer er bare at jeg er utrolig usunn og sitter ekstremt mye foran pcn. Spiller eller surfer på nett. Spiser 2 måltider om dagen som oftest er noe jeg kan kaste i mikroen i noen minutter, og drikker bare brus og sjokolademelk, iblant energidrikke. Den tiden jeg ikke spiser mat spiser jeg potetgull og sjokolade.Jeg sitter nå i en to seter sofa med tomme potetgullposer og noen halvfulle rundt meg, tomme brusflasker og sjokolademelk kartonger på gulvet. Jeg har både problemer med kjønns identitet og generelt med det å takle livet. Men det positive er at den 9. mars flytter jeg inn på psykiatri for andre gang. Jeg er bare 19. Første gang var jeg 15. Jeg håper virkelig jeg får orden på livet mitt, og jeg prøver alt jeg kan for å gjøre meg selv mer positiv og glad. Asosialiteten og usunnheten klarer jeg ikke å legge fra meg uten hjelp. Beklager klaging, jeg følte at innlegget ditt beskrev meg ganske bra så jeg måtte bare få det ut et sted. Jeg er veldig glad på dine vegne at du har det bedre nå.”
Første steget til å få hjelp, er å innse at man trenger det, og det har du gjort for lengst! Det er kjempebra! Håper de tar godt vare på deg på psyken, og at du tar vare på deg selv!
Husk på at om du går igjennom helvete, så fortsett å gå! <3
Om ikke annet så skulle jeg ønske du kunne vært med og gått imorgen på kvinnedagen. En av hovedparolene er å stoppe tvangskastreringen av transpersoner, så det går uten tvil bedre i samfunnet! <3 Klem!
Tidssoner er fantastisk, forskjellig tif fra sted til sted. For eksempel i visse deler av landet er det fortsatt 1950!
Fra spøk til revolver, jeg er glad jeg er omringet av folk som ikke er sjåvinistiske eller transeksluderende.
Men til gjengjeld blir jeg sykt satt ut når jeg treffer folk som virker ålreite, men som plutselig er helt i tåka på hvilket år det er. F.eks når noen tror at hormoner er en god måte å avgjøre kjønn på, noe det ikke har vært på flere tiår. Eller når noen oppriktig mener at kvinner er naturlig underdanig menn.
Og de er så satt i dette synet at de vil vri alt for å passe inn i det.
“Vi har jo likestilling i Norge?”
“Vi bestemmer jo kjønn utifra sæd og egg!”
“Muslimer ønsker å konvertere de fleste og drepe alle andre.”
Alle disse kunne trengt en skikkelig oppvåkning og kurs i religion, kjønn og samfunn.
Jeg er glad jeg slipper å være borti slikt på en daglig basis, for da ville jeg nok blitt sprø..
I hovedsak forblir de anonyme troll på internett jeg slipper å anerkjenne.
Iblandt når jeg snakker med folk bruker de beskrivelsen jente i guttekropp, om meg, istedenfor å kalle meg transkjønnet eller trans.
Jeg blir ikke støtt av det, men stemmer det? Er jeg en jente fanget inne i en gutts kropp? Og er jeg da født i feil kropp?
Når vil jeg isåfall havne i riktig kropp da? Når jeg gror tits? For isåfall så jeg i trygg havn. Eller når jeg kastreres? Eller opererer bort penis til en vulva? Må jeg kanskje vente til vitenskapen kommer dit at jeg kan få fungerende livmor og eggstokker?
For meg så gir begrepet “Født i feil kropp(FiFK)” assosiasjoner til at bevisstheten krasjlandet i noen andre sin kropp. Hvem går liksom innenfor parametrene til FiFK? Kan alle som har andre eller manglende kroppsdeler av hva de skulle hatt regnes som FiFK? De født med for få fingre f.eks? Eller født uten et ben? Disse må da vitterlig ha plass i båsen som er FiFK?
Altså, jeg forstår jo at det brukes som en forenkling så folk skal forstå, men det gir utrolig gale bilder på hva kropp og kjønn er.
Så er jeg født i en guttekropp?
Nei, det er jeg ikke. Jeg er jente, derfor er kroppen min kvinnelig, uavhengig av om den har penis eller vulva, tits eller kasse, sperm eller egg.
Om noe så ble jeg definert eller tildelt feil kjønn ved fødsel. Feilen ligger nemlig ikke hos meg, men hos en idiotisk praksis som stemmer for langt færre enn 100%. I tillegg til de som blir tildelt feil kjønn finnes det de som blir født med uklare kjønnskarakteristikka. At man ser utenpå kroppen og fastslår hvilket kjønn det er, stemmer langt fra alltid, og er derfor ikke bra nok.
Jeg er trans, eller transkjønnet om man vil, de som ble tildelt riktig kjønn ved fødsel er cis. Dette skaper ikke nødvendigvis et “oss og dem”, men synliggjør ganske viktige forskjeller i livserfaring. Om det skaper et “oss og dem” så burde blondiner og brunetter også ha et større skille enn de få vitsene som finnes idag. Man trenger ikke gå rundt med et skilt det står trans på, men noen ganger er det viktig å synliggjøre ovenfor andre at ikke alle har samme erfaring med kjønn og kropp. Trans som begrep inneholder både folk som ønsker “full” kjønnsbekreftende behandling, og folk som ikke ønsker noen.
Trans er ikke et skummelt ord, og at man absolutt ønsker å distansere seg fra andre vitner mer om fordommer enn noe annet. Om folk blander meg med transvestitter så null stress, da får man lekse opp litt i forskjellen, med et smil. Det er ikke fornærmende å bli kalt transvestitt fordi det er ingenting feil med å være transvestitt.
T’en har vært en viktig del av LHBT-bevegelsen, og er mye av grunnen til at f.eks Stonewallopprøret fant sted. Det gir meg bare enda mindre grunn til å ville distansere meg fra det.
Og til syvende og sist, det har lite hensikt å kjønne barn som ikke selv har konsepter om kjønn eller kjønnsidentitet. La de kjønne seg selv når de blir gamle nok, hvis de ønsker.
(Jeg ønsker ikke å bestemme hva andre skal selvbeskrive som, men for meg blir det helt feil.)
(Fra fjorårets kvinnedag.)
På søndag er det kvinnedagen!
I år er det en hovedparole som gjelder meg til tusen!
Stopp tvungen kastrering av transpersoner.
Vi lever i et land som nekter transpersoner jurdisk anerkjennelse med mindre vi kastreres. Så hvis du trodde praksisen med å kastrere folk staten ikke likte var over på 70-tallet når de slutta å kastrere romfolk, så tok du feil..
Ifjor gikk jeg med Skeiv Ungdom, bak samme parolen, men i år så er det en av hovedparolene, og det er utrolig bra!
(Skal nok allikevel gå med Skeiv Ungdom tenker jeg).
Det er flere kjempegode paroler i år, Deriblandt:
– Kampen mot rasisme er også kvinnekamp!
– Stopp Vold mot Kvinner!
– Øk fedrekvoten, nei til salg av barnehager!
Og mange andre!
(Som vanlig finner du meg blodseriøs i bakgrunnen.)
Ina og jeg gleder oss veldig, og selvfølgelig skal Aurora være med.
Skal du gå, og bak hvilken parole ser jeg deg?
Blandt de beste bloggerne i Norge befinner det seg minst to transblogger!
Leser vi fra topplista finner vi nemlig meg et godt stykke ned, men litt høyere finner vi enda en.
Emilies skap er en blogg om Emilie som fremdeles er i skapet(derav navnet, duh!).
Men hu er nylig ute med både foreldre og svigerforeldre så en fot ut av skapet har hu vel!
Hu er litt mer rosa enn meg igjen, med innlegg om mat og klær og Vixen Blog Awards og slikt. Men hu er også til en viss grad politisk når hu er i stemninga. Hu skriver bra og morsomt som bare rakker’n, så du skal nok få trekke på smilebåndet!
Jeg er ikke fornøyd før transbloggerne er blandt de mest leste i Norge, så ta en titt da vel! ^.^
Nå er Aurora og jeg en tur på biblioteket før hun skal være hos sin andre mamma til lørdag! Det blir nok kos for alle parter, spesielt siden vi har vært så tett på hverandre i ferien. Og på mandag begynner jo Aurora i ny barnehage, det blir nok veldig gøy! ^.^
De som har lest bloggen en stund vil kanskje huske at 2013 var et røft år for min del. Jeg begynte året som nylig utkommet, nylig singel og med dårlig råd. Bilen begynte å synge på siste verset og penger til å reparere den hadde jeg ikke.
(Glad dette skjedde før ting gikk i dass!)
Så begynte studiene…
Jeg var ufattelig stolt over å få studere igjen, endelig hadde jeg muligheten til å bli noe annet enn en angstende jente med dårlige utsikter for fremtiden.
Jeg hadde flyttet til Majorstuen, bilen var med, og var parkert ikke så langt unna leiligheten, full av resterende flyttelass som ikke fikk plass i leiligheten.
Leiligheten var en ett-roms som Aurora og jeg delte. Trangt og enormt lytt.
På den tiden mottok jeg jo kun støtte fra Lånekassen og de meste av pengene gikk bort til husleia. Mesteparten av matbudsjettet gikk bort på å sørge for Aurora de dagene jeg hadde henne. Selv levde jeg på nudler, ris og 10-kroners fiskegrateng i hovedsak, med mindre jeg lånte penger fra pappa eller noen spanderte middag.
Den ene måneden mot slutten, så sleit jeg enormt. Jeg var usikker på om pengene ville strekke til(noe de ikke gjorde), så jeg måtte ta en beslutning.
Jeg trenger å gi litt perspektiv her nå, for at alle skal forstå. Bil var en enorm del av mitt liv. Det sekundet jeg fikk lappen hadde jeg bil og kjørte så mye jeg kunne. Å ha bilen betydde frihet, og å kunne sette pris på følelsen av å være seg selv, med godmusikk og kun den åpne veien foran meg. Bilen var stedet jeg fikk trent stemmen i fred, og på et tidspunkt var den tilogmed overnatting. Jeg elsker å kjøre bil, og hadde i min tid en dødsrå BMW med anlegg og hele pakka. Jeg var kanskje flere timer bak et ratt enn de fleste på 50 år.
(Se den blodfete bilen da!
For de spesielt interesserte så er det en E36 320 tyskerimport)
Slik fortsatte jeg frem til jeg kjøpte stasjonsvognen fordi Aurora kom.
Noen år etter det kom jeg jo ordentlig ut av skapet også.
For bilen var min utkomming veien til en sakte død. Uten penger så kunne ikke bilen repareres, og jeg måtte rasjonere den for å kunne komme meg steder når det virkelig trengtes.
Så kom den måneden da alt gikk på tverke, og råa var som værst. Et par dager uten annet enn smuler setter ting i perspektiv. Så jeg kjørte bilen til bilhuggeriet og mottok 3000 kroner i kontant for det. Det var fantastisk. Det var mer penger enn jeg hadde hatt i hånda de siste par årene. Det varte til mange ordentlig middager for Aurora og meg. Skolen måtte jeg slutte på etter første semester for å kunne motta støtte fra NAV. Leiligheten ble for dyr i lengden så jeg måtte finne et billigere sted lenger unna. Så flyttet jeg, og det kapittelet av livet mitt ble historie.
Jeg savner å ha bil, og jeg er enormt klar for å ha det igjen. Å ha noe å fikle med, å kjøre med som er mitt.
Men jeg savnet mat mer.
