Hu heter Ina forøvrig og er fra Flekkefjord/Sandnes.
Vi har jo nå vært sammen i ca. 9 måneder, men det er et litt artig faktum ikke så mange vet om.
Ina og jeg har holdt på før.
Ikke så big deal tenker dere kanskje, men jeg mener før jeg kom ut.
For 5-6 år siden traff jeg nemlig ei jente på nett. Vi møttes en gang og etter det mistet vi kontakten etterhvert. Jeg var dude, hu var en del annerledes enn nå, timingen var ikke helt heldig.
Så fant jeg henne igjen for et års tid siden og tok kontakt. Med en gang skjønte hu ikke hvem jeg var engang som snakka om denne karen hu hadde holdt på med. Men sakte men sikkert gikk det opp.
“Vent litt…åh! Her har det skjedd ting ser jeg!”
– hennes reaksjon.
Det gav en ganske fin anledning til å bli godt kjent igjen. Så jeg dro på tvers av landet til henne og ble kjent igjen og etterhvert, forelsket.
Nesten et år senere, her er vi, snakker om å flytte sammen og like forelska enda.
“Dude, jeg vet at du tror du kan holde dette inne, men går ikke. Du er ei dame. Ja, det skremmer skiten ut av deg, men ta det med ro. Jeg er 27 og ser ut som jeg er 18 og glad selv når det hagler imot.
Du vil bare bli værre og all den aggresjonen du føler vil spise deg opp. Jeg vet du er forvirret om hvem du er og redd som faen for hva folk vil tenke. Men du er den tøffeste personen du noensinne vil møte, og du kan håndtere alt de kaster på deg. Stol på meg, fordi de prøvde, og du står stødigere enn en Volvo 240 når den treffer fjellveggen. Fjellet raser, du står igjen!
Drit i å overkompansere ved å være den machoeste, dudebr0en du klarer. Du later som om du er denne fordomsfulle, ustelte kødden og det er du faktisk ikke. Du er snill, du bryr deg om mennesker og du elsker å vise empati.
Ikke vær den du tror folk vil du skal være. De fleste av venna dine blir værende uansett og du finner lett nye.
Den skammen du føler? Skammen som forteller deg ikke å gjøre dette mot kidsa du vil ha i fremtiden? At de vil bli mobba og få det jævlig?
Det er jantelovstull du har fått innprinta som ikke stemmer. Du blir en dritbra mamma og Aurora(datteren din) vil være den smarteste lille stjerna som noen gang var. Folk vil komplimentere deg for hvor glad og flink hun er. Du skylder det til henne å være lykkelig, å være deg selv, og den eneste måten det kan skje på er hvis du får huet ut av ræva og på rett plass!
Oh, og den stemmen som forteller deg at ingen noensinne vil elske deg igjen?
1) De som elsket deg som mann kjente aldri den virkelige deg. Du var aldri helt deg selv.
2) Hu dama du vurderer å bli samboer med? Drit i det. Bruk heller tia på å komme ut av skapet. Hu liker det ikke uansett og du kommer til å havne i kjelleren fordi hu sier nei. Det er ikke din feil at hu synes det var feil og ble kvalm. Hu bidro ingenting til forholdet uansett.
3) Du vil oppleve sunnere, gøyere/gayere (og flere) forhold etter at du kommer ut enn du noen gang gjorde før!
Til slutt, drit i å vent på at folk skal dytte deg ut av skapet eller holde hånden din. De finnes ikke, og du vil ikke være i stand til å håndtere alle ting fremover hvis du lar noen gjøre alt for deg. Du er tøffere enn toget, og slutt å tro no annet!
(PS jeg vet at du ikke bryr deg om utseendet ditt fordi livet suger, men vær så snill, kjøp noen nye klær, få orden på håret, drikk mindre brus og spis mindre pølser … Du skylder meg din dust!)”
Da var ferien over for denne gang.. Vi har besøkt mormora til Ina før vi tok for oss rydding og vasking. Nå er vi klare til å reise hjem, men vi er nok ikke klare mentalt.
Aurora har vært veldig gira idag og vært uenig i tanken om at vi skal hjem igjen. Vi voksne skjønner henne godt men veit jo at ting som jobb og hverdag ikke venter evig.
Dette sitatet er passende for en del skeive, og i min erfaring, transkvinner. En god del jenter tar kontakt med meg og ønsker hjelp med å realisere sitt indre. Det er vanligvis helt greit, men når man må gang på gang gi samme tipsene og de samme rådene, så blir det (dessverre) for dumt til slutt.
Folk må selv skjønne at ingen kan “dytte” deg ut av skapet, eller inn i et uttrykk du liker bedre. Den jobben må du gjøre selv. Kun du kan ta steget ut og vise verden hvem du virkelig er. Vi andre er kun tilskuere som kan gi deg råd og veiledning, men det meste må du faktisk finne ut av selv.
For hva det er verdt, jeg var akkurat likedan, ønsket at noen skulle hjelpe meg direkte, holde hånden min og gjøre meg pen. Gi meg sminketips, klestips og trene stemme med meg. Noen å snakke med og noen til å liksom tvinge meg litt. Jeg endte opp med å gjøre det selv. Jeg fakka opp drøyt, så ut som juling en stund, kunne ikke kle meg osv. I tillegg så kunne jeg se at det ikke var bra, så det holdt meg tilbake i tillegg. Men det var jeg som fikk meg selv ut av skapet. Det var jeg som lærte meg hva som så ok ut på meg, og det var jeg som gjorde alt sammen. Det er jeg stolt av idag!
Med mindre du har et lass penger og kan betale så finnes ikke den personen som kan holde hånden din. Men det er greit, for når man lærer det meste selv, og går i fallgruvene selv, så blir man utrolig mye bedre rustet i motgang og mot nye ting. Man legger bak seg haugevis med trening og man står mye stødigere. Ikke minst så kan man gi råd og veiledning til andre igjen, som faktisk er basert på din egen erfaring, ikke andres.
Så lett på ræva, legg opp en plan, ta deg god og planlegg nøye. Når skal du ordne ting, søke hjelp, kjøpe inn, komme ut til venner, familie, verden? Følg planen så godt du kan slavisk og det vil bli lettere og du vil komme i mål. Jobb med angsten for å være ute, den går ikke vekk av seg selv. Det er hardt, men det går an, og du er den eneste som kan gjøre det. Tid vil ikke gjøre noe annet enn å fortsette med eller uten din endring.
Jeg har jo allerede gått fra “mann” til kvinne, så det er jo ingen hemmelighet, intet nytt på den fronten.
Men.. jeg tror jeg har en bekjennelse å komme med.
Veldig ofte iløpet av livet mitt, både før og etter jeg kom ut, så sto jeg hardt på at jeg var ganske macho, og at dette viste seg også i hvordan jeg gikk kledd.
Det siste halve året har jeg endret en del på nettopp hvordan jeg går kledd. Jeg ser utrolig mye mer mainstream ut, ikke at det er en negativ ting.
Jeg er ikke nødvendigvis en stereotyp på det å være “rosa”, men faen heller, hva så om jeg var?
Transkvinner dømmes utrolig hardt for hvordan de kler seg, oppfører seg og tenker. Hvis vi kler oss for butch, hevdes det at vi ikke prøver. Hvis vi kler oss for femi, så får vi høre alt fra hvordan vi forsterker kjønnsnormene, til at vi tror at kvinner må være feminine.
Dette er ting jeg også har vært redd for, å virke som at jeg prøver for hardt eller at jeg kun ønsker å være en av mengden. Nå som jeg har det mye bedre med meg selv, så driter jeg egentlig litt i det.
Men uansett hva, jeg er meg, noe enhver som noensinne har møtt meg kan skrive under på.
Jeg har tenkt til å se ut akkurat slik som det passer meg. Kanskje endrer jeg meg igjen senere og det føles godt å være åpen for den tanken!
Da var siste dagen kommet, imorgen drar vi dessverre herfra..
Jeg skulle gjerne vært her lenger men det får bli neste gang.
Været har ikke vært med oss mens vi har vært her. Det har stort sett høljet ned til den store gullmedalje, foruten et par minutter idag hvor sola har tittet frem. Ikke at det hjalp stort, det begynte jo å regne igjen med en gang.
Så resten av dagen idag blir nok en tur i parken og butikken for å ordne til en skikkelig hjemmelaget middag!
Så vi har faktisk vært ute og lekt idag, i pissregn. Men det viste seg å være litt okei da vi fikk lekt “Bygg en elv” i sanda på lekeplassen. Aurora koste seg plenty, mens vi voksne ble våte til undertøyet…????
Aurora var faktisk så sliten etterpå at hu trengte en liten dupp. Mens hu sov spilte Ina og jeg poker, siden vi faktisk er på hytta. Innsatsen var det vi hadde på hånden, altså kjeks og sjokolade. Men om noe så ble man skjerpa som et resultat, for sjokkis og kjeks is the shit.
(Med livet som innsats!)
Nå sitter vi og venter på mat, og gleder oss til en koselig kveld innendørs, mens det høljregner ute.
God morgen alle sammen! Ferie i Flekkefjord er sykt chill, igår spiste vi pizza på lokale pizzasjappa! Hvis Egon restaurantene skulle ha sjøtema så ville de sett ut som Pizza Inn i Flekkefjord! Bra meny forøvrig. På kvelden skjedde det noe utrolig søtt, Aurora og Rocky, hunden her, satt og kosa og så på TV sammen. Da smelta jeg litt!
