Iblandt når jeg snakker med folk bruker de beskrivelsen jente i guttekropp, om meg, istedenfor å kalle meg transkjønnet eller trans.

Jeg blir ikke støtt av det, men stemmer det? Er jeg en jente fanget inne i en gutts kropp? Og er jeg da født i feil kropp?

Når vil jeg isåfall havne i riktig kropp da? Når jeg gror tits? For isåfall så jeg i trygg havn. Eller når jeg kastreres? Eller opererer bort penis til en vulva? Må jeg kanskje vente til vitenskapen kommer dit at jeg kan få fungerende livmor og eggstokker?

For meg så gir begrepet “Født i feil kropp(FiFK)” assosiasjoner til at bevisstheten krasjlandet i noen andre sin kropp. Hvem går liksom innenfor parametrene til FiFK? Kan alle som har andre eller manglende kroppsdeler av hva de skulle hatt regnes som FiFK? De født med for få fingre f.eks? Eller født uten et ben? Disse må da vitterlig ha plass i båsen som er FiFK?

Altså, jeg forstår jo at det brukes som en forenkling så folk skal forstå, men det gir utrolig gale bilder på hva kropp og kjønn er.

Så er jeg født i en guttekropp?

Nei, det er jeg ikke. Jeg er jente, derfor er kroppen min kvinnelig, uavhengig av om den har penis eller vulva, tits eller kasse, sperm eller egg.

Om noe så ble jeg definert eller tildelt feil kjønn ved fødsel. Feilen ligger nemlig ikke hos meg, men hos en idiotisk praksis som stemmer for langt færre enn 100%. I tillegg til de som blir tildelt feil kjønn finnes det de som blir født med uklare kjønnskarakteristikka. At man ser utenpå kroppen og fastslår hvilket kjønn det er, stemmer langt fra alltid, og er derfor ikke bra nok.

Jeg er trans, eller transkjønnet om man vil, de som ble tildelt riktig kjønn ved fødsel er cis. Dette skaper ikke nødvendigvis et “oss og dem”, men synliggjør ganske viktige forskjeller i livserfaring. Om det skaper et “oss og dem” så burde blondiner og brunetter også ha et større skille enn de få vitsene som finnes idag. Man trenger ikke gå rundt med et skilt det står trans på, men noen ganger er det viktig å synliggjøre ovenfor andre at ikke alle har samme erfaring med kjønn og kropp. Trans som begrep inneholder både folk som ønsker “full” kjønnsbekreftende behandling, og folk som ikke ønsker noen.

Trans er ikke et skummelt ord, og at man absolutt ønsker å distansere seg fra andre vitner mer om fordommer enn noe annet. Om folk blander meg med transvestitter så null stress, da får man lekse opp litt i forskjellen, med et smil. Det er ikke fornærmende å bli kalt transvestitt fordi det er ingenting feil med å være transvestitt.

T’en har vært en viktig del av LHBT-bevegelsen, og er mye av grunnen til at f.eks Stonewallopprøret fant sted. Det gir meg bare enda mindre grunn til å ville distansere meg fra det.

Og til syvende og sist, det har lite hensikt å kjønne barn som ikke selv har konsepter om kjønn eller kjønnsidentitet. La de kjønne seg selv når de blir gamle nok, hvis de ønsker.

(Jeg ønsker ikke å bestemme hva andre skal selvbeskrive som, men for meg blir det helt feil.)