Du lever i et land som kastrerer noen av dets innbyggere som en del av medisinsk praksis, uten at det er nødvendig.
Nei, jeg snakker ikke om kastreringen av tatere som vi kutta ut på 70-tallet, men kastreringen av transpersoner som foregår enda.
(Google kastreringen av tatere forøvrig, drøyt.)
Det er som om Norge er en komputer som har tilbudt folket å oppdatere programvaren sin men vi har kollektivt valgt å trykke “senere”.
Men så når vi oppdager at vi kastrerer transfolk, hva gjør vi da?
Vi setter ned en ekspertgruppe som må gå igjennom om det er bra eller dumt at transfolk kastreres.
Altså hva feiler det oss?
Om du hadde vært statsleder og plutselig funnet ut at helsetjenesten i landet ditt kastrerte folk, noe de hadde drevet med i mange år. Ville du tatt det rolig og bedt noen andre titte nærmere på det, mens nye folk fortsatte å bli kastrert?
Eller ville du ropt “Shit faen hva er det vi driver med…?!?!” og bedt de drite i det sporenstreks?
I tvil om hva du skal svare? La meg hjelpe deg!
Spør deg selv:
“Er kastraksjon, et invaderende, kirurgisk, irreversibelt inngrep som gjør at man ikke kan få barn noensinne, av uskyldige mennesker en god ting?”
Om du kommer frem til noe som helst annet svar enn et jævlig svært “NEI!!!!”, så trykk linken under her:
Ekspertgruppen skulle strengt tatt vært ferdig innen nå, men har utsatt til tidlig April, så vi holder pusten.
Forørvrig så jobber de med mer enn kastreringen, de titter på resten av det syke regimet som foregår på Rikshospitalet. Jeg har såpass tiltro til ekspertgruppen at jeg går utifra at det vil bli noen drastiske endringer i dette syke systemet.
Så her er til ekspertgruppen, dere burde ikke vært nødvendig, men det hviler et massivt håp på dere fra mange nordmenn. Om ikke annet, så ikke la oss være dårligere enn Sverige og Danmark(som ikke kastrerer folk lengre).
Vel oppe på topplista for tredje dagen på rad! Tusen takk til alle som har lest, delt og kommentert! Fortsett gjerne å gjøre det. Lover at jeg skal prøve å skrive fornuftig ting fremover også! <3
Si også gjerne ifra om hva dere vil lese, høre om eller se fra meg 😀
Videoen min som viser endringene de to første årene etter jeg kom ut har blitt sett 10 000 ganger på youtube, så det markerer jeg ved å dele den igjen!
<a href="http://www.youtube.com/watch?v=
Jeg skal nok lage en ny en snart med 3 år istedetfor 2. 😀
Jeg ble kontakt av et par journalistspirer som ønsket å lage en reportasje om dagens kastreringspraksis og hvilke konsekvenser det får for meg å ha feil kjønn i mine dokumenter. Jeg møtte de for en stund siden og her er resultatet, enjoy!
<a href="http://www.youtube.com/watch?v=
(Sjekk rånegrepet på rattet under kjøringa btw!)
Vil bare gjøre obs på at jeg ikke har søkt flere ganger om endring av juridisk kjønn, og fått avslag. Det skyldes en misforståelse mellom meg og teamet, men det forstår jeg godt med tanke på at jeg sa ganske mye den dagen, og i tillegg var mye av det nytt eller ukjent for de.
Til gjengjeld, John Jeanette Solstad, som har samarbeidet med Patricia Kaate fra Amnesty, har søkt og fått avslag, og dermed klaget dette inn for LDO.
Takk til Marte og Andreas for å ha overlevd og klart å klippe ut noe fornuftig av mine rants mot dagens praksis!
Takk til politiet i Bærum for å ha blitt med og vært profesjonelle rundt dette! Det er en god ting at hun sier ifra slik hun gjorde i videoen der!
Innlegget om gutteturen med strippeshow nådde visst endelig gruppen den var hentet fra. Noen av dem valgte å kommentere og fortelle meg nøyaktig hva de synes. Først og fremst, takk for kommentarene, det var god underholdning! For det andre, på tide! Skulle nesten tro dere ikke leste bloggen min? *skuffa*
Nei, det er ikke et navn jeg gav vedkommende, men jeg tror det var siktet til meg. Tips til neste gang, kall meg idiot i selve kommentaren, ikke der det står “navn”!
Er en maks for hvor mye jeg gidder å svare på, men jeg vil si dette:
Logikken din er at fordi jeg ikke er mann, så burde jeg ikke kommentert på dette arrangementet som var for menn. Jeg mistenker at du ikke kan stort om kvinnekamp(eller diskurs overhodet) siden du tenker at kvinner ikke skal kommentere på menns ønsker og aktiviteter. Vel, der kan jeg ikke være enig med deg. Kvinner burde absolutt kommentere når en gjeng med menn ønsker å leie buss med strippeshow, eller andre aktiviteter som involverer kjøp av seksuelle tjenester. Dette fordi det går utover kvinner.
(For å ikke nevne at det er en smule parodisk og harry.)
Respektløst mener du, passende mener jeg. Hvis man er redd for at folk skal ha problemer med hva som blir sagt, selv når det er anonymt, så burde man revurdert å si det(eller skrive, men pytt).
Du skriver at du krysser fingrene for at “noen tar tak i deg og denne saken, for dette er krenkelse på høyt nivå.”.
Kjære deg, vet du overhodet hva krenkelse er? Ingen er reelt sett krenket da ingen er navngitt. Skrik mot en vegg om du må, men “tar tak i meg” kommer ikke til å skje(har du kanskje tenkt til å prøve selv?).
Nestemann ut er eva macias. En jeg vet hvem er, ikke at det spiller noen rolle.
Å henge ut offentlig ville vært om jeg publiserte med fullt navn, kanskje du mener jeg burde gjort det istedet?
Visste du at hvis noen av personene fra tråden var offentlige figurer(altså at de har vært med på tvshow eller lignende) så kunne man gitt fullt navn helt uten risiko?
Jeg ønsker ingen respekt fra mennesker som kjøper seksuelle tjenester, og kommer aldri til å gi det heller. Mulig det sjokkerer deg men sånn er det.
Oppførselen min? Mot gutta som ønsket å vise hvor mannlige de var ved å leie buss med stripper? Du synes den var fæl altså? Den er grei. 🙂
Som man ser så var det visst ikke så populært å legge ut en fullstendig anonymisert utgave av posten. Men om man blir uglesett av noen få for å peke ut det besynderlige ved en gjeng med transmenn(og andre selvbeskrivelser) som ønsker å gjøre “gutte”tur til det ekstreme, så hent uglene og gi de briller, for her skal det sjåast!
Til syvende og sist til dere som eier kommentarene og delte i gruppen jeg ikke lenger er en del av: Takk for besøket og kom gjerne tilbake! Helst en gang om dagen minimum!
Det er nemlig capsen min som bekrefter dette. Dere ser klart og tydelig at det står “women” på klistrelappen, altså er den kun for kvinner.
Dette er litt av logikken en del “ekte” transfolk benytter seg av. Hvis de lekte med Barbie eller bil som liten, så brukes det ofte for å bekrefte kjønnsidentiteten.
Altså: “Jeg lekte med biler da jeg var liten, til tross for at jeg var jente, derfor kan man se at jeg egentlig var gutt hele tiden!”
Samme gjelder klær, farger og andre ting som kan kjønnes en vei eller annen.
Min caps er helt klart ment for kvinner, og ville nok svidd av hår og hodebunnen på enhver mann som prøvde å ta den på, derfor er jeg uten tvil kvinne!
Jeg har samlet inn en del hemmeligheter transfolk(og andre selvbeskrivelser) har, som de er redd for å dele med andre fordi de frykter å bli nektet behandling eller invalidert. Derfor kan jeg dele de anonymt med dere, så de slipper og samfunnet kan få opp øynene sine. 🙂
1. Iblandt så er vi vårt “gamle” kjønn i drømmene våres.
2. Vi tviler titt og ofte på om vi faktisk er den vi er.
3. Vi er ikke helt sikre på om vi virkelig ønsker den operasjonen, eller om vi bare tror det, eller om det er samfunnet som vil vi skal ha den.
4. Iblandt, når vi tenker for oss selv, så bruker vi vårt gamle navn og pronomen i hodet.
5. Noen av jentene står fremdeles og tisser.
6. Flere gutter digger sminke og “jente”klær.
7. Vi lurer ofte på om det ville vært lettere å bare bli i skapet.
8. Vi kan like å bruke underlivet vårt, og allikevel ønske operasjon.
9. Noen ganger sier vi menn og mener kun menn med penis(og samme med kvinner med vulva og ergo ikke menn/kvinner som oss selv).
10. Noen ganger tenker vi at sexen vår ikke er hetero på tross av at vi er et kjønn og partneren et annet(og dertil for homofile).
11. Noen ganger tenker vi at vi aldri kan bli det kjønnet vi er.
12. Vi blir av og til usikre på vår egen identitet, som oftest fordi alle andre sier vi skal være sikre, men noen dager er vi faktisk usikre, men da kan vi ikke si det til noen.
13. Noen ganger føles dette kjønnet som like mye at et fengsel som “det andre”.
14. Det hender vi lyver om hvordan vi har sex fordi vi er redd folk skal tenke vi er falske om vi sier vi liker det på “gamlemåten”.
15. Iblandt har vi ikke sex fordi vi mangler ord som forklarer hvem vi er, hva vi liker og hvordan vi fungerer.
16. Når vi tar telefoner fra ukjente legger vi stemmen litt ekstra opp/ned.
17. Vi er redde for å dømmes om vi ikke fant ut hva vi var tidlig nok, så vi smører litt ekstra på vår fortid.
Flere av disse stemmer godt med meg også, det er kjipt at vi skal være redde for å kunne dele dette i frykt for hva folk vil tro og mene.
Den var rettet mot de som definerer seg som menn. Jeg og et par andre stilte oss kritiske til arrangementet, at det ble posta i nettopp denne gruppa og dagen det ble gjort på(kvinnedagen).
Dette var det lite gehør for blandt medlemmene i gruppa, og til syvende og sist ble jeg kastet ut for å “trampe på andre personers selvtillit” og lignende.
(Strippeshow bygger selvtillit ifølge admin.)
(Det som regnes som angrep er diskusjoner om Født i feil kropp vs. Trans, og denne strippediskusjonen.)
Dette til tross for at andre personer hadde kommet inn i debatten kun for å si at angrepene mot meg var over kanten.
Jeg har ingen problemer med å innrømme at jeg sikkert ble både nedlatende og latterliggjørende i kommentarene, fordi jeg helt ærlig forventer bedre av folk i denne situasjonen, og mennesker generelt.
Jeg finner det veldig uheldig at folk skal trenge å være menn så hardt at de går til det ekstreme for å vise seg selv og verden hvor “mann” de er.
Når det da i tillegg bygger oppunder objektifiseringen av kvinner så er det idiotisk. For å ikke nevne at stereotype holdninger i en gruppe for transfolk(og andre selvforklaringer), virker på meg dobbelt skadelige. For all del, å drive med sex arbeid frivillig er opp til en selv, men man skal fortsatt være kritisk til de som betaler for tjenestene.
Men skal man holde transmenn til de samme standarene som cismenn eller skal man dømme de hardere siden de bør ha mer innsikt i temaer som objektifisering og slikt?
Jeg mener man kan anerkjenne kjønnsidentitet og samtidig forvente at mennesker som ble definert som jenter ved fødsel bør ha et litt bedre innsyn i ting som sexisme og slikt.
(If it walks like a duck..)
Så som sagt så ble jeg kastet ut, for å skape uro. Dermed konkluderer jeg med at det helt ok å promotere 1950-talls holdninger og kleine harryturer som involverer en god dose kjøp av sexarbeid. Men å si ifra om hvor dust det er, er langt over kanten. Gitt dette så kan jeg sove ganske rolig i natt også.
(I ettertid så har jeg funnet ut at minst én til trakk seg fra gruppen fordi jeg ble kastet ut og alle de som angrep meg fikk ingen konsekvens.)
I det siste har Denne saken gått. Den handler i kort om en mor som har tegnet superhelter mens de gjør “mykere” ting. Dette fordi hun sier sønnen holdt tilbake tårene fordi Spider-Man ikke gråter.
La meg bare stoppe det der. Det er fint at en mor vil vise sitt barn at superhelter er mennesker de også, men å si at Spider-Man eller andre superhelter ikke gråter er fullstendig feil.
Peter Parker(mannen bak masken) gråter faktisk forholdsvis ofte. I begge filmadapsjonene og tegneserien gråter han. Første gang vi ser han gråte er faktisk allerede i innledningen, da onkelen hans dør. Flere ganger gråter Peter, og hans motgang definerer han som menneske. Det gjør Spider-Man til en av de aller beste, og mest menneskelige heltene som finnes. Han fleiper fordi han er livredd, noe vi vet, men skurkene tror han bare gjør narr av de. Et av de mest definerende øyeblikkene i Peter Parkers liv er når kjæresten hans, Gwen Stacy, dør. Peter skylder på seg selv og det vil hjemsøke han lenge etter. Noe av det Peter liker best er kjemi.
Mens Peter er ung bor han hjemme hos tanten sin, og har husarbeid å gjøre. Senere jobber Peter som skolelærer og må gjøre sitt eget husarbeid hjemme. Han er til og med flink med barn selv om han ikke tror det selv(New Avengers), og han gjør alt for tanten sin, uansett hvor lite tid han har.
Superhelter gråter ofte, i tillegg støtter de hverandre gjennom motgang. De tør å si ifra når de ser vennen sin ha det vondt.
Så vi kan gå litt videre, la oss ta Hulken for eksempel, eller Bruce Banner som han egentlig heter. I Marvel universet er han blandt de smarteste i verden, og en kløpper til å mekke ting, for å ikke nevne at han er en utmerket lege.
Han er også en smule suicidal, i hovedsak grunnet barndomstraumer, men å ta livet av seg selv virker ikke, for Hulken lar han ikke dø.
Hulken i seg selv elsker å være alene med seg selv i stillhet. Han liker veldig godt søte dyr.
(Thor som trøster Hulk siden Hulk tror han ikke er bra nok.)
Iron Man(Tony Stark), er tidligere alkoholiker og i de nyere filmene vises han med PTSD. Det er få ting Tony liker bedre enn å bygge ting. Ja, han er en playboy til tusen og elsker å leve deretter, men han er ikke en dårlig fyr(foruten i Civil War arcen).
Han er sjeldent sinna og en smule eksentrisk. Han gråter når fortidens feil innhenter han.
James “Logan” Howlett, AKA Wolverine, har en sønn, Daken. Logan drømte kun om et normalt liv han, da han som yngre ble hjernevasket til å bli del av det topphemmelige Weapon X-prosjektet.(før dette hadde han allerede en trøblete familiehistorikk, og også mye med stress med en fyr som heter Romulus, men jeg avsporer). Han fant seg ei kone i Japan og skulle slå seg ned med henne, så ble hu gravid med deres sønn. Logan gledet seg til å bli far men fikk aldri oppleve det da fortiden innhentet han og kona ble drept og sønnen kidnappet, mens Logan trodde sønnen var død.
(Fra “Old Man Logan”, en av de beste historiene om Wolverine.)
Cyclops fra X-Men liker Boybands. Han er forøvrig den submissive i forholdet med Emma Frost, dette til tross for at han er lederen for X-Men etter Xavier tar pause/dauer/blir borte whatever.
Captain America, AKA Steven Rogers, var opprinnelig en liten gutt, med et godt hjerte. Han er ufattelig omtenksom, blir sjeldent sinna overhodet og er alltid ydmyk. Steves yndlingshobby er å tegne, noe han er svært flink til. Han skilner ikke mellom menn og kvinner når det gjelder kamp, da han selv er fullt klar over at man aldri skal dømme en bok etter omslaget.
Han snakker også minst 5 språk, elsker eplepai og er en av de eneste Wolveringe stoler fullstendig på, og det sier mye.
Batman har det vondt titt og ofte. Kanskje ikke så rart når skurkene hans alltid kommer seg unna.
(Tilogmed Batman donerer en skvett gitt.)
(Superman trøster Batman tilogmed, so macho!)
For å ikke nevne Wonder Woman, som lærer jenter at det er naturlig å ha cellulitt(og tar ofte et oppgjør med sexisme).
Eller at superhelter kan ha religiøse antrekk?
Andre viktige temaer som blir tatt opp er rasisme, da Darwins kraft, som er “Overlevelse”, gjør han lysere i huden når han befinner seg i et rasistisk nabolag.
Eller dysfori til egen kropp, som Mystique har siden hennes originalform er blå og hu ble nesten drept for det.
For å ikke nevne skeivt brullyp da Northstar giftet seg med kjæresten sin Kyle.
Og sist men absolutt ikke minst, synliggjøring av diskrimineringen av transpersoner i Deadpool!
Det er fint at man vil lære barn at de kan vise følelser og bryte med forventningene til kjønnsrollene.
Men skal det gjøres så ikke la det gå utover andre medier som faktisk gir utrolig mye bra til barn. Som lærer de om trofasthet, lojalitet, å beskytte venna sine, å vise følelser og å være ærlige. At man kan være en bra person uavhengig av fortid, religion, hudfarge eller privilegie.
Tegneserier har sine feil, men å si at de feilene ligger i endimensjonale figurer som aldri gråter og ofte er sinna, har ikke stemt på mange tiår. Se igjennom tegneserien før man kritiserer den. Jeg synes tegningene til Linnea er kjempefine og at det trengs mer synlighet rundt superhelter som gjør andre ting, men rett skal være rett.
Superhelter er menneskelige, og det smitter av på leserne.
(Jeg valgte å i hovedsak ta for meg de mannlige superheltene siden det var de som det ble stilt spørsmålstegn ved.)
