Hello, I want to play a game!

This is a teaser from a text I might finish one day, what do you think?”

Hello, I want to play a game!” the voice says to me.
“For too long you have wandered around, living as the opposite gender, challenging normal people’s way of thinking. You have not appreciated the life which you were given, you believe gender-roles do not apply to you!”
The voice is creepy, sort of metallic and it is hard to decide if it is male or female. But already I hate it!

I am sitting in a metal chair with a typical desk-light shining right at me, making it hard to see anything else in the room. It is too hard to stand up and leave, it seems I don’t have a choice in the matter.
“We just can’t have people running around believing gender is a something one can change at will!” The voice continues: “You believe that without treatment and to be allowed to live as your desired gender, you will die. We will make sure you understand what it is society expects of you!
You will learn to appreciate the life we give you!”

I am starting to hate this self-righteous “all-mighty” voice already. But still I cannot move, I am trapped here, forced to listen to this maniac and his/her/it’s bullshit!
“You must pass though a series of rooms, in each room there is a test, failure of said test will most likely lead to your death.” What the fuck! What is this bastard thinking, that I must prove myself?
“If you should pass through all our tests, and emerge in the other end in 5-8 years, you will have earned the right to live by our standards!”
I shout back at the voice,
“Fuck you! Nobody will decide how I will li-” but I am interupted by the condescending voice.
“Failure to comply will result in you never being able to live how you wish! We will make sure of it! We expect total compliance from our subjects!”
It is getting harder to restrain myself, how can this bastard be like this? All I had done was meet up here. Now I was sitting in a room with a voice that seems to have a God-complex, who seems to want decide what I have to do to be able to live my life as I want!
I still can’t get up.

“Should you linger too long in between rooms you will never have what you wish!” The voice sounds like it has a smirk over its lips, I feel like kicking the voice in its groin. At the same time I feel nauseous, what have I done to deserve this? I start thinking, trying to find a reason for this harassement, I scan through my own life. I’m 21 years old, born with testosterone as the dominant hormone, when I am certain it should have been estrogen. I have been living as a woman almost full-time, but I have not recieved treatment other than hormones. In my society one does not get a legal gender-change unless one has been castrated. This voice seems to be pushing me in that direction.
I have thought about a gender-reassignment surgery, but never under the pressure that until I have gone through with it, I will not be able to change my legal gender. I want to be able to decide for my self, not have choices made for me.
“When the timer on each of the walls expires, the next door in front of you will be locked forever!” The voice continues mercilessly, it knows it is in control, I hate it!
“When the light goes off, the door behind it will open, and you will be let through. Once there, the door will close, making it impossible to go back!”
Crap, I am really starting to wish I was somewhere else.
The light goes off, and I hear a faint “clack” from a door unlocking.
The voice sounds again, dark and commanding,
“Live or die, make your choice!”.

-To be continued!

The road…

Det er ganske rart. For under to år siden så stod jeg totalt frem for meg selv og S. Første hadde det vært motstridende følelser, usikkerhet og manglende informasjon. En del av det ville fortsette en stund til men på det tidspunktet, hvor jeg nettopp hadde kunnet hatt en prøveperiode for meg selv, stod jeg frem! Jeg sa det ikke høyt, men det kunne like gjerne blitt ropt fra Plaza. Effekten var enorm. Den første av flere motbakker var unnagjort og det føltes godt, men samtidig enormt skummelt, hva nå? Skulle jeg kunne komme noen vei med dette?

Lite visste jeg da hvor jeg ville være idag! At jeg nå ville være så nær ett av de største målene med det hele, det å stå 100% frem, det å slippe å bære børen av å leve to liv. Det har vært gledestårer og det har vært sorg, frustrasjon og mye negativt. Men mye takket være de menneskene jeg har truffet og valgt å omgås med, samt at S har vært der der for meg, at reisen sålangt har vært umåtelig mye lettere enn hva den kunne vært! Først med én gruppe skeivinger og så med en større gruppe skeivinger.
Jeg finner det vanskelig å bidra i samme måte som andre bidrar for meg, da jeg lever hele mitt online liv gjennom Iphonen på 3G nett og det er en smule begrensende. Men jeg prøver ihvertfall!

Jeg er ikke ferdig enda, det står fortsatt mann i mine papirer, jeg har fremdeles noen tær i skapet, lever ikke fulltid, men jeg føler at de få bakkene jeg har igjen, umulig kan være værre enn de jeg har tråkket hittil! Foruten det å endre juridisk kjønn da. For det så må jeg til utlandet(mest sannsynlig) og få kjønnskorrigerende kirurgi. Jeg ønsker meg det jo, men det å måtte gjøre det for å tilfredstille staten er litt som en av Saw-filmene.(Følte meg lur nå):-p

Veien har vært lang sålangt, og det er ett godt stykke igjen, men med god støtte, høye håp og lite omgang med rasshøl skal jeg nok klare det!:-)

En transjentes korrespondanse med en støtteorganisasjon.

Dette er ett brev som en transjente sendte til en “støtteorganisasjon for personer med kjønnsidentitetstematikk” for en god stund siden. Vedkommende var enormt usikker på hvor hun skulle henvende seg, hva hun skulle si, hvilken terminologi det var riktig å bruke, pluss en generell skepsis mot alt det skumle med operasjoner og lignende.
Kanskje litt i overkant personlig, men slikt får man tåle.

“Heisann!

Jeg vet ikke om jeg sender til riktig sted nå, men vet ikke ellers hvor jeg kan sende og er ikke helt der enda at jeg tør å ta kontakt med folk personlig angående dette. Beklager om jeg sender feil.

Jeg er en 23 år gammel gutt som burde vært mer jente, og takket være en snill dame hos foreningen for transpersoner og siden deres har jeg endelig funnet ut hvordan jeg skal få hjelp. Men jeg er fremdeles litt usikker på hvordan jeg skal gå frem når det gjelder fastlege og slikt. Har nemlig hatt den samme fastlegen i alle år, og han håndterer også familien min, han er veldig av den gammeldagse sorten og tviler på hvor forståelsesfull han ville vært, pluss at jeg føler jeg kjenner han litt for godt om dere skjønner. Målet mitt er først og fremst å få snakket med en psykolog som har peiling på dette og kan hjelpe meg videre men skjønner det slik at for å ha mulighet for å få refusjon så må jeg gjennom fastlegen. Så noen ideer eller tanker til hva jeg kan gjøre hadde vært kjempe fint. Skjønner selv at jeg bare kan bytte fastlege men er jo undrende til hva jeg skal si for å gjøre meg forstått her. Det er jo ett veldig sensitivt tema for meg og ikke akkurat det jeg snakker med hvem som helst om.

Samtidig så lurer jeg på om at hvis jeg får kommet meg videre til Rikshospitalet og får hormonbehandling og alt det andre nødvendige, er det nødvendig å kjøre løpet helt ut?
Men siden jeg ikke har snakket med noen så vet jeg ikke om det er ett spørsmål om man må alt eller ingenting.

Håper på informasjon om dette, alt mottas med takk!
Jeg kan fint forklare ting bedre om noe virker uklart, bare å spørre!

Mvh
Anonymisert”

Hun måtte ikke vente lenger enn 24 timer før det kom ett svar fra en som var leder og sosionom i organisasjonen. Forventningsfull åpnet hun mailen og håpet det var ett personlig, veiledende og betryggende svar som viste at det fantes mennesker der ute som forstod henne til tross for enormt lite informasjon forståelse av sin egen situasjon.

Svaret lød som følger:

“Hei,
Takk for henvendelse.
Når det gjelder fastlege så vil Rikshospitalet ved seksjon for transseksualisme at pasienten har fastlege som de kan samarbeide med.
Din fastlege kan henvise til psykolog, men du kan også ta direkte kontakt med en del psykologer, uten at din fastlege bør henvise. Vi har en håndbok med psykologer som man kan kontakte direkte, men ikke alle har avtale. Dersom du kontakter en psykolog kan du spørre om psykologen har avtale og hvor mye en time koster. Her er link til vår håndbok med psykologer på side 34: (Link Fjernet)
Her er link til hvordan du skal kunne søke om hjelp: (Link fjernet)

Når det gjelder behandlingen på Rikshospitalet så er det for personer som kan få diagnosen transseksualisme. Det er de som opplever seg som en gutt eller jente selv om kroppen skulle tilsi noe annet.”

Svar slutt.

Jenta ble skuffet og lei seg. De hadde ikke forstått. Svaret virket på jenta som upersonlig og hun følte at mellom linjene i siste avsnitt stod det at dette gjaldt ikke henne, at det var kun for de som enten hadde fullstendig kartlagt sine følelser og kunne med hånden på hjertet si at de tilhørte nøyaktig det motsatte kjønn.

Det kunne ikke denne jenta, hun var ikke sikker, hun hadde ikke informasjon, hun trengte hjelp og de hadde ikke engang giddet å svare på spørsmålene hennes, foruten å linke til sine egne samarbeidspartnere innen psykologi og en link til sin egen hjemmeside hvor det stod, rimelig innviklet) hvordan man søkte om hjelp. Jenta hadde allerede sett de siden på egen hånd, og de hjalp ikke.

Allikevel prøvde jenta å ta i bruk informasjonen og tok kontakt med en av samarbeidspartnerne, hun ble fortalt hun måtte stå på venteliste, helt ok svarte hun, og regnet med at hun ville høre noe etterhvert.

Etter 4 mnd med å vente på ett svar som aldri kom deltok hun i ett forskningsprosjekt hos en i Oslo som selv var trans*
Dette ble en enorm oppvåkning for jenta, og ble jentas inngangsbillett til privat behandling og hjelp. De hun var hos nå var mennesker som visste hva de drev med, ikke satte rammer for hvordan man “måtte” føle og bidro på best mulig måte.
Ca 1 år er gått siden den tiden, jenta er nå på grensen til å stå frem fullstendig, selvfølelsen blir bedre for hver dag som går, hun har engasjert seg i en annen organisasjon som er mer “liberale” i sitt syn på alt rundt transtematikk. Hun har nå venner hun setter umåtelig stor pris på, ett stabilt forhold med ett enormt fint menneske, to barn som er glad i henne, riktignok ingen jobb men helsa er god!

For de som ikke har skjønt det så var dette min historie. Den jenta var meg. Støtteorganisasjonen jeg korresponderte med var HBRS.
Den fantastiske organisasjonen jeg ble medlem i var Skeiv Ungdom!

Og btw, jeg har enda ikke fått høre noe angående ventelisten!

Transgender Day of Remembrance!

Idag er det Transgender Day of Remembrance!
Ett kort utdrag fra programteksten:

“Hvert år i november arrangeres Transgender Day of Remembrance internasjonalt, som opprinnelig er en markering av personer som har blitt utsatt for transfobisk motivert vold og diskriminering.Dagen ble første gang markert i San Francisco i 1999 til minne Rita Hester, en transkvinne som ble brutalt myrdet i sitt eget hjem i 1998. Siden den gang har Transgender Day of Remembrance spredt seg til hundrevis av byer verden over.”

Dagen brukes for å synliggjøre urett mot transpersoner verden over. Og spesielt for å minnes alle de som har blitt drept av transfobe mennesker.
Listen er lang i år, antallet transpersoner som har blitt drept de siste tolv månedene ligger nå på 265…

265 mennesker ble drept fordi de begikk en forbrytelse mot andre, den forbrytelse var at de var seg selv.
De gjorde ingen andre noe vondt, de påtvang ikke andre sine tanker. Alt de ønsket var å kunne være seg selv! Men selv ikke det skulle de få lov til…

Se for deg at andre skulle diktere hvordan du fikk lov å uttrykke deg, at om du ikke fulgte en spesiell norm så var du fritt bytte for mennesker med ekstreme meninger. Mennesker som ikke tillater mangfold!
Se for deg at du ble påtvunget å gå i klær som føltes helt feil for deg. At du føler selv at du er mann, men at du tvinges inn i skjørt, sminke og annet feminin moro. Eller se for deg at du selv vet du er kvinne, men du tvinges til å aldri kunne bruke sminke, til å fikse håret. Eller at du tvinges til å oppføre deg på ett bestemt vis de rundt deg har bestemt. At du selv ikke bestemmer over dine egne tanker og kropp.

Vi minnes idag 265 sjeler som ble nektet å være seg selv.

Vi minnes enda flere som hver dag må tåle diskriminerende handlinger, trakassering og vold.

Vi minnes de som har blitt feilbehandlet av myndighetene sine for å passe inn i myndighetenes syn på samfunnsnorm.

Vi minnes mange mennesker over hele verden idag, i håp om at en dag vil folk akseptere alle for den de er, ikke den samfunnet ønsker de skal være!

“Trening” og YOHIO

Hmm… For første gang på enormt lenge har jeg vært ute og trent… Egentlig ganske rart, våknet opp idag med ekstra energi, og ett ønske om å trene?!? For de som kjenner meg(og nå er det jo en del av de som veit om den bloggen) så har jeg alltid vært rimelig lat…. Jeg tok med meg bikkja og satte ut på jogge/powerwalk(er ikke i verdens beste form) tur i en times tid, og det var sykt digg når jeg var ferdig!
Eneste negative var å vaske King, leonbergeren på snaue 50 kilo… Bikkje med vannskrekk + liten dusj + enormt sliten Christine = vann over alt pluss ymse sår og jævelskap…
Enda godt det er mye lettere å få meg selv i dusjen!:-p

Etterpå var det å få Christer på kulturskolen, handle mens han var der, hente han, så hjem til Barne-Tv.

I tillegg har jeg fått litt fjortisdilla/crush på YOHIO, en svensk 17-åring med skillz på gitar, og er Big in Japan. Det råeste med hele greia er at han kler seg som en kvinnelig japansk Manga figur, og er sykt pen! Han er ikke trans på noen måte ifølge han selv og det gjør hele greia egentlig bare enda kulere!
Litt urettferdig at en som ikke er trans passerer så bra riktignok men pytt pytt:-p Visual Rock heter det visstnok, and it is good!
Det rare er at så fort jeg fulgte han på Twitter ble jeg fulgt tilbake av ett par andre svenske rockere!:-) Mystisk:-p (innbilsk)

OUTED!!!

Jeg skrev egentlig ett førsteutkast til dagens blogginnlegg men endte med å kaste mesteparten da det ble ett veldig negativt innlegg, og hvordan skal man kunne være Awesome når man er negativ?

Ja, det måtte vel skje før eller siden… Noen måtte kjenne meg igjen og ikke klare å gå direkte til meg med spørsmålene sine. De måtte spørre flest mulig om de visste no, og tilslutt turte noen å spørre meg. Også så kort tid etter jeg skrev i bloggen at: MAN OUTER IKKE TRANSFOLK!

Til de som absolutt sa det videre, det heter transkjønnet, trans, jente, transjente. Ikke transe og diverse andre uttrykk dere finner på. Hvis dere har sagt no håper jeg dere har unngått å tale usant. Om noe så er det litt viktig for meg.

En annen ting som er litt viktig for meg er at man prøver å holde litt lokk på det, det er noen igjen som skal få vite det av meg personlig, det blir iløpet av Desember! Igjen, rimelig viktig:-)

Jeg hadde egentlig her en lang rant mot vedkommende som outet meg, men tar en kort pekefinger istedet:

Det du gjorde var enormt ufint, og kunne fort vært på linje med mordforsøk hadde det vært noen andre enn meg. Du kunne vel spurt meg selv vel? Du har jo barn selv om jeg har forstått det riktig. Ville du ha ønsket at noen gjorde det mot ditt barn? Hva har jeg noensinne gjort deg?

Pekefinger slutt…

De få som spurte var jeg ærlig mot, slik jeg har sagt jeg skulle være.
Jeg har aldri løyet, og til tross for hvor sterkt noen skulle ønske å gjøre narr så begynner jeg ikke nå.
Noen fikk seg vel en fin lørdagskveld med noe artig å snakke om, men som det meste annet så blåser det vel over på rekordtid. Av de som fikk vite det i går så er det vel omtrent 0 som jeg har sett de siste årene.

Jeg har også fått ett par støtteerklæringer! Det var veldig hyggelig og veldig tiltrengt:-) Håper de fleste tok det slik, men hvem vet?
Det ble kommentert at jeg var en smule sent ute med å komme ut av skapet, vel, grunnen til det er at det var ikke mye plass til slikt i Lørenskog..! Samt at det er ikke så unormalt å komme ut i denne alderen som trans, da de som gjør som meg prøver å ignorere følelsen til det ikke går lenger. Generasjonene før meg pleide å komme ut i 40-60 årene…

Men jaja, da var mengden mennesker jeg skulle komme ut til i Desember/Januar halvert…
Igjen, får håpe ingen av de nærmeste som gjenstår fikk vite det på denne måten…

TpU møte og en herlig følelse!

Igår var jeg på ett særdeles hyggelig TpU treff i Oslo. Det var mitt andre treff(en stund siden sist) og jeg traff nye og kjente!:-) i tillegg skulle jeg være litt flink og hjelpe til med lagerflytting! Tydeligvis har ikke karma skjønt sine egne spilleregler fordi når jeg kom ut fra møtet hadde fått bot for pikkdekk… Så der snakker vi 750 kroner jeg ikke har råd til… Fluck! Er ikke spesielt ofte i Oslo lenger merker jeg, liker ikke trafikken, enveiskjørte gater og forbudet mot piggdekk. Halloo? Jeg bor i Bjørkelangen, hvor det burde være ulovlig med piggfritt liksom…

Anywho..! Møtet var ihvertfall utrolig koselig, men siden det var en stund siden jeg hadde vært der sist så hadde jeg glemt hvilken etasje det var i, så jeg tok trappen, ikke så kult når kontorene viste seg å være i 4. etasje… Med tanke på at jeg ikke er i verdens beste form og hadde høy hjerterytme fra før på grunn av angsten, så søkte jeg tilflukt ved vinduet på rommet vi skulle være. Jeg burde vel egentlig blitt der også for å sitte med varmeovner bak seg når man er truanes til hetetokter er ikke det mest geniale sjakktrekket ever…

Men møtet var hyggelig, jeg turte å prate en del der, og etter en stund, mot slutten, så forsvant angsten. Den var merkelig nok helt borte. Så når jeg hjalp til med flyttingen sto jeg på åpen gate i Oslo, med hvilepuls og i tilleg turte jeg å snakke! Jeg hadde ikke angst når jeg fylte bensin på vei hjem, til tross for folk rundt. Det beste med det hele kom riktignok senere, idet jeg hadde svingt inn hjemme og parkert. Som jeg kanskje har nevnt før har jeg hatt problemer med å gå forbi den ene leiligheten i den andre blokka, der paret med hu lille jenta bor, det var jo der han naboen hadde sittet og vært full når han hadde snakket dritt om meg til Silje, og så der han satt når jeg kjeftet på han dagen etter. Men igår gav jeg fullstendig, totalt faen! And it was goooooood!
Håper bare det holder seg!

Siden jeg er så diskré pr-kåt legge jeg ved ett bilde jeg tok før jeg dro ut igår!:-)

4 1/2 måned på østrogen + bønn til h8ers!

Nå har jeg gått 4 1/2 måned på østrogen, og lengre på antiandrogener, og jeg må si at det fungerer ypperlig!
Av ting jeg har merket så er effektene både positive og negative.

Av de negative så kan jeg nevne:
– Humørsvingninger,
– Gretten om jeg glemmer pillene,
– Voksesmerter i brystene,
– Vektoppgang,
– Massiv nedgang i spermproduksjon(TMI i know…)
– Sexlysten har blitt kraftig redusert.

Av de positive kan jeg nevne:
– Massiv økning i brystene!(Fuck Yeah!!!)
– Huden har blitt litt bedre,
– Fettfordeling har endret seg til min fordel, forhåpentligvis også i ansiktet,
– Bedre generelt humør,
– Mer awesomeness!
– Etterhvert bedre selvtillit da jeg føler jeg passerer bedre.

Det er vel andre småting også som jeg glemmer. Men det viktigste er uansett at de positive effektene veier opp for alle de negative.

Uansett så er dette aldri noe jeg hadde gjort om ikke jeg ønsket resultatet så inderlig sterkt! Værst av alt er jo pillefobien så å svelge 2-6 piller hver dag er en utfordring!

Så til alle de som hevder man kan “velge” å ikke være trans, tror dere seriøst folk hadde giddet å gå igjennom all denne driten når man helt fint kunne valgt å la være?

Tror dere virkelig at vi: endrer kroppen vår, går igjennom diskriminering og mobbing, at vi lar leger gjøre innhogg i kroppen vår, risikerer juling hvor enn vi går, i en del land blir vi drept, går igjennom angst og depresjoner, +++ om vi kunne valgt å la være? Vi gjør dette i håp om ett bedre liv, ett liv hvor man kan slippe å konstant være misfornøyd med sitt eget vesen.
Hadde jeg hatt ett valg hadde jeg latt vær, jeg prøvde å la være i mange år, det virket ikke.

Uansett, skal man ikke det ønske det beste for sine medmennesker? Er ikke det beste for samfunnet at folk fungerer og kan bidra? La oss være oss, så skal du få se på bidrag!

Medienes kunnskapsløshet og evne til å diskriminere uten å vite det selv.

Jeg har sett meg kraftig lei av diverse mediers dårlige fremstilling og manglende kunnskap av transkjønnede mennesker.
Vi vises frem som en kuriositet og lavere mennesker det ikke engang er verdt å få pronomen riktig på. Så leser man kommentarfeltet under artikkelen, og ser at journalistens glør har spredd seg i vill flamme. Hatet tvinger seg opp og frem og de grunnløse, diskriminerende kommentarerene svir alt annet til grunn. Saklige innlegg prøver å dempe ilden men meningen blir borte i forklaringer og skitne ord påtent av mennesker tydelig redd for sin egen seksualitet, sitt kjønn og sine tanker.

Hvem har skylden for ilden? Er det journalisten som leker med fyrstikker uten noen ide om hvordan de fungerer og som fint løper fra stedet idet det kommer ild? Eller er det menneskene som kommer til, som blåser og heller bensin på bålet. De vet heller ikke hvordan fyrstikker fungerer, men hvordan gjøre ett bål til en brann, der er de eksperter!

Av en eller annen grunn gis ikke transkjønnede det samme vernet i utvalgte medier som andre grupper ville hatt. Hvorfor vi anses som lavere vesener aner jeg ikke? Men kanskje vi antenner en glør av usikkerhet hos journalisten, som gjør vedkommende usikker på seg selv. Som igjen gir ett behov for å gjøre det av med gløren før den brenner seg fast i journalisten.

Transkjønnede er en av de minoritetsgruppene med høyest selvmordsrate i verden. Vi trenger ikke storykåte journalister som ikke har gjort hjemmeleksa si, som bidrar til økt frykt og mindre forståelse.
Det vi trenger, er at folk får opp øynene for at transkjønnede er mennesker også, ikke en kuriositet man kan le av!

Når kjente personer bidrar til diskriminering!

Den 28. Okt foregikk det en Twitter samtale mellom Bård Ylvisåker og Odd Magnus Williamson. Denne samtalen dreide seg om at Odd Magnus mente spillgenren var ødelagt og pitchet ideer til nye typer spill. En ide var en nyskapning av den kjente spillserien Metal Gear Solid hvor Thoralv Maurstad skulle spille hovedpersonen mens Gisken Arman skulle være kvinnen hovedpersonen kommuniserer med via samtaleutstyr. Her kom Bård Ylvisåker med ett svar som lød: “@bylvisaker: @OddMagnusW WTF – er Dr. Hal “Otacon” Emmerich blitt kvinne? Shemale?”

Shemale… Hadde han visst hva dette ordet betyr hadde han forhåpentligvis ikke brukt det, jeg velger å tillegge han såpass mye vidd.
Det han faktisk lurte på var om en annen person i spillserien var plutselig gått fra mann til kvinne, med hans ord: en “shemale”.

Shemale… Ett kort utdrag om emnet fra wikipedia:

“Shemale (also she-male) is a term used primarily (but not exclusively) in sex work to describe trans women with male genitalia and augmented female breasts from breast augmentation and/or use of hormones.[1] According to Professors Laura Castañeda and Shannon Campbell at the University of Southern California’s Annenberg School of Journalism, “Using the term she-male for a transsexual woman would be considered highly offensive, for it implies that she is working ‘in the (sex) trade.”

Dette baserer seg da utifra at vedkommende har større bryster enn det som er vanlig for en som er biologisk maskulin samt at vedkommende fremdeles har penis grunnet at vedkommende ikke er ferdig med sin kjønnskorrigerende prosess eller ikke ønsker å gjennomføre kirurgi.
I tillegg antydes det at man er prostituert.

Jeg er for øyeblikket midt i en kjønnskorrigerende prosess og passer beskrivelses gitt over, foruten det faktum at jeg ikke er prostituert, ikke planlegger jeg å prostituere meg heller.
Jeg er for tiden arbeidsløs da diskriminering og frykt har gitt meg angst for å i det hele tatt vise meg ute offentlig som meg selv i frykt for å ikke bli godtatt. Jeg har samboer og to barn, og jeg får ikke vært den forelderen/kjæresten jeg ønsker å være nettopp på grunn av frykt for forfølgelse og diskriminering. Jeg føler meg som en massiv byrde på familien min da jeg ikke klarer å bidra til økt inntekt. Samfunnet har lært meg at jeg ikke skal ha det bra med meg selv siden jeg ikke følger normen, siden jeg er annerledes, siden det som er annerledes med meg er såpass vanskelig å forstå for den gjengse mannen i gata.
Jeg er nødt til å lære meg selv at dette ikke er riktig. At man skal kunne ha det bra med seg selv enda man er annerledes. Men det er ikke lett, når ett av dine største idoler gir inntrykk av å ha den oppfatning av at du ikke er like mye verdt som andre.

Forøvrig betyr “shemale” noe annet, på mange måter er det som å kalle en med mørk hud for ett fælt ord på N som rimer på pigger. Ordet shemale fører med seg undertrykkelse og betydningen at transkvinner er mindreverdige. Transkvinner har riktignok ikke vært utsatt for slaveri men vi har vært utsatt for ydmykelse, diskriminering, vold, drap, mobbing, sykeliggjøring samt at det menes at mennesker som befinner seg utenfor kjønnsnormene er mindre verdt.
Grunnen til dette er transfobi, at man frykter transkjønnede, de transkjønnede har i all sannsynlighet ikke gjort vedkommende noe annet enn å være til. I noen tilfeller har menn skjekket opp en transkvinne, for så å oppdage at vedkommende hadde noe uventet mellom beina, hvorpå vedkommende mann har drept transkvinnen i sinne. Dette kalles Gay Panic og i visse deler av verden er det en fullt lovlig grunn for å ta livet av noen.
Grunnen til at vedkommende går inn i en slik panikk er at vedkommende “vet” at kjønn avgjøres med hva som befinner seg mellom bena. Når det da dukker opp en penis der istedetfor en vagina får vedkommende panikk i frykt for å bli tatt for homofil samt at de føler seg lurt i fella av den transkjønnede. At kjønn er en kroppslig betinget greie, er feil! Kjønn sitter i hjernen, det som definerer de få forskjellene mellom menn og kvinner, oppførsel, språk osv, det styres der.

I de fleste tilfeller har mannfolk dette ordet fra pornografi, eller fra lugubre strøk rundt om i Thailand hvor vestlige menn kommer for å bli oppvartet av “ladyboys” og “shemales”. Om det igjen er en indikasjon på Bård Ylvisåkers seksuelle preferanser aner jeg ikke, men jeg ber alle uansett om å være klar over dette: Disse transkjønnede kvinnene som er med i disse filmene eller bedriver sexarbeid gjør det i 99% av tilfellene for å betale for den kjønnskorrigerende prosessen. De lever med forfølgelse konstant, de blir diskriminert og må jobbe i ett yrke som ikke bare objektifiserer dem men som gjør de mindre verdt enn ei vanlig jente, ved å bruke undertrykkelse og fornedrelse.
Transkjønnede er en av de gruppene i verden som har høyest selvmordsrate, og slik språkbruk og diskriminering fra kjente personer bidrar til å dytte transkjønnede ned i søla. De senere år har tydeliggjøring og informasjonsspredning sørget for å bedre vilkårene for transkjønnede. Men det er tydelig at Norge har en lang vei å gå.

Mennesker ser opp til sine idoler, når man har 47 000 følgere på Twitter så kan man si at man når greit ut til massene. Sett bortifra meg selv samt en til som også kommenterte på vegne av transkjønnede så kan man si at 47 000-2 mennesker lærte da at ordet “shemale” er ok å si, ikke bare det, det skal brukes om en mann som blir en kvinne. Dette er feil, ingen menn “blir” til kvinner, de er født kvinner, men kroppen har gått motsatt retning.

Jeg svarte på tweeten og ba han drite i å bruke slike uttrykk og gav grunn til hvorfor, men ble enten oversett eller han så det ikke da han valgte å kun svare Odd Magnus tilbake. Jeg er fullt klar over at jeg ikke er like viktig som Odd Magnus Williamson, jeg har tross alt ikke latt som jeg er jente, jeg ER faktisk ei jente. Jeg ikler meg ikke det motsatte kjønns klær, jeg er meg selv.
Allikevel så undrer jeg på om dette ble gitt oppmerksomhet fra Herr. Ylvisåker i så mye som ett sekund. Jeg har mine tvil. Det er tydelig at jo mer kjent en er, jo flere friheter kan man ta seg.

Når man er en kjent person så burde man også være ett forbilde for andre, og formidler man diskriminering som en morsom greie man skal le av, så er man ett dårlig forbilde, som tydeligvis aldri har vært i en situasjon hvor man blir diskriminert.
Det samme gjelder tydeligvis Leo Ajkic som for en tid tilbake hadde ett show på P3 som het Leo og de utstøtte. Her gikk de faktisk sålangt å kalle en episode for “shemale”, dette tyder på enormt dårlig journalistikk og manglende evne til å Google emnet man tar for seg og ta til seg litt fakta. Etter at vedkommende i episoden forklarer om seg selv proklamerer Leo at hun er en “shemale” hvorpå jenta med Thailandske aner bekrefter nølende. Teksten om serien lyder: “I sin nye serie oppsøker Leo Ajkic mennesker som lever på siden av samfunnet – i håp om at du skal åpne øynene” Hva håper han du skal åpne øynene for? At disse menneskene lever blandt dere og burde ryddes vekk ved første mulighet?

Kan Forøvrig nevne at p3aksjonen som ble holdt forleden gikk blandt annet til arbeidet for å forhindre diskrimineringen på transpersoner. Dobbeltmoralsk?

Bård Ylvisåker var en stor helt for meg, jeg har sett Ylvis opptre og latt meg underholde av alt de har hatt av tv-show, jeg misunner hans forhold til sin bror, noe jeg selv ikke har. Det gir meg da enorm sorg å se han bruke slike ord. Enten fordi han har absolutt ingen anelse hva det betyr eller fordi han mener mennesker med annerledes kjønnstilhørighet enn normalen er mindre verdt.

Om dette noensinne skulle komme på trykk noe sted, så vil det nok bli sett som en artig liten tekst fra en sint person, og deretter ikke gis noe mer oppmerksomhet. Skulle det faktisk ende slik at teksten skulle kommet frem til Hr. Ylvisåker, så vil det i beste fall ende med at han gir en uformell unnskyldning og så glemmes det, fra hans og eventuelle tilstedeværendes sinn. Det burde det ikke, diskriminering burde ikke glemmes eller og ignoreres så lett! Mange unnskylder seg uten å forstå hva de sier unnskyld for, i så tilfelle så tar jeg heller diskrimineringen!

Skrevet av:

Christine, 24 år gammel transkvinne, forelder, fattiglus, mobbeoffer, shemale, taper…Menneske!

P.S. En annen god indikasjon på at Norge har langt å gå er å bare lese kommentarfeltet under hver eneste artikkel som omhandler transseksualitet.

P.P.S. Transseksualitet og transkjønnede må ikke blandes med transvestitter(ikler seg det motsatte kjønns klær av seksuelle eller andre grunner) eller Drag Queens/Kings (som gjerne overdriver kjønnskarakteristikkerfor humorens skyld).

Kilder:

Leo og de utstøtte: http://www.side2.no/m/?articleId=3329832

Shemale på Wikipedia:
http://en.m.wikipedia.org/wiki/Shemale

Transkjønnet på Wikipedia:
http://no.m.wikipedia.org/wiki/Transkjønnethet

Forskjeller på hjernen til “menn” og “kvinner”:
http://www.brainfitnessforlife.com/brain-anatomy-and-imaging/9-differences-between-the-male-and-female-brain/