ComingoutChristine Transkjønnet kvinne, aktivist og frisør.

Blogg: En liten leksjon i transtematikk, med fokus på transkvinner.

Transtematikk er en jungel full med feller man lett kan falle ned i. Dette er en liten guide for å hjelpe deg å navigere transjungelen.

-Transseksualitet/transkjønnethet er ikke noe nytt som har dukket opp de siste 50 årene, det har vært til mange tusen tusen år, helt sant!

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

-Mange foretrekker transkjønnet fordi dette ikke skaper assosiasjoner til sex/samleie.
“Feilen” er at kroppen ikke samsvarer med hjernen. Det spekuleres i om dette skyldes feilsending av hormoner mens barnet er i magen, men man vet ikke sikkert.

– Behandling inkluderer terapi, hormoner, kirurgisk behandling samt andre hjelpemidler. De som får behandling offentlig får det meste betalt av staten mens de som går privat må betale absolutt alt selv.
Ikke alle ønsker full behandling og kan være fornøyd med kun deler av den ordinære behandlingen.
Kjønnskorrigerende behandling koster Ca. 100 000 kroner i diverse utland. Thailand er ett av de mest populære for nordmenn å reise til, Brazil er også vanlig.
Behandlingen tar uansett flere år, men hva som er raskest av offentlig og privat avhenger av hvor mye penger du har til råde.
Det viktigste er ikke å selvmedisinere uten bruk av kompetent lege som kan holde øye med deg!

-Ord man ikke skal bruke om en transkjønnet jente:
-Shemale
-Ladyboy
-Hunnhan
-Hanhunn
-Transe
Pluss en del flere.
Bruk ord som kvinne/jente og til nød transkvinne/jente. Noen aksepterer også at man sier en er “trans” men ikke alle. Man må ikke bruke transe da dette er forkortelsen på en som er transvestitt.

-Transperson er ett samlebegrep for alle som utfordrer “normen” av kjønnsoppfattelse. Ikke alle transkjønnede/transseskuelle synes at dette ordet omfatter en selv. Noen vil ikke engang befatte seg med ordet trans overhodet…

-Transvestisme (fra latin: trans = på tvers/over og vestitus = ikledd) er en trang til å kle seg og agere som det motsatte kjønn, og dermed for en tid føle at man tilhører det. En person med dette behovet kalles transvestitt, transe eller TV.

-Drag Queen/King: En person som kler og oppfører seg som en karikert versjon av ett annet kjønn, ofte i forbindelse med underholdning.

– Transkjønnede er en av minoritetsgruppene med høyest selvmordsrate grunnet diskriminering, frykt, mobbing, tilpassingsproblemer osv. Vennligst ikke bidra til å lage statistikk av oss.

– Andre land/stater har bedre aksept for transkjønnede enn Norge, men langt ifra alle.

– Kjenner du noen som er transkjønnet? Flott! Bare husk på å aldri si det til andre med mindre du har fått spesifikt lov fra vedkommende selv, det kan være svært ubehagelig å bli “outet”.
Mange transkjønnede ønsker å leve “stealth”, altså skjult og vil da ikke at noen skal vite de er født annerledes.

– Ting man ikke bør si til ei transkjønnet jente, uansett intensjon:

-Du ser absolutt ikke ut som en mann!

Så flott! For jeg er ikke en mann, du ser ikke ut som en mann/dame(motsatt av hva du er).

-Jeg vil alltid tenke på deg som en kar.

Hvorfor det? Har kjønnet mitt stor påvirkning på dine minner? Kan du ikke bare tenke på meg som ett menneske?

-Hvis du vil være dame må du være/gjøre mer…(sett inn eksempel)

Denne får mange… Tips sagt i beste mening, men som egentlig bare tråkker vedkommende ned i søla. Når man sier dette sier man at man ikke gjøre nok for å passe inn i ett kjønn. Finnes det en fasit for hvordan menn og kvinner oppfører seg/ser ut?

-Man ser at du ikke er født dame!

Så rart, jeg er født dame, men med maskulin kropp.
Slikt sier man bare ikke altså, da er man rimelig avskyelig…

-Hvorfor må alle transer overdrive hvordan en dame ser ut hele tiden?

Jeg vet vel ikke jeg vel? En transe er en transvestitt, jeg er transkjønnet. Men det er allikevel Drag Queens som overdriver og det er for det meste for moro skyld.
En transjente prøver gjerne sitt beste å følge normene for hvordan jenter ens egen alder kler seg i frykt for å skille seg ut og bli oppdaget.

?Man kan være både heterofil og homofil som transkjønnet, akkurat som hos alle andre.

– Ser du en du antar er transkjønnet ute på byen? Vennligst ikke gå bort å komplimentér at vedkommende tar seg bra ut som mann/dame, vi vet du mener det ordentlig men de fleste transkjønnede må jobbe seg gjennom enorm angst for å komme seg ut, og trenger å være i sin egen boble om at de ikke skiller seg ut.

Det viktigste er uansett å være Awesome! Uansett hvem eller hva man er!

Kilder man kan få hjelp av:

Skeiv Ungdoms “Ungdomstelefonen”:
810 00 277

www.llh.no

Wikipedia:
http://no.m.wikipedia.org/wiki/Transkjønnethet

Jeg velger også å ta med HBRS sin side til tross for at de er litt på den konservative siden.

www.hbrs.no

Denne guiden er alltid under forbedring!

Noe som mangler? Send meg gjerne forslag til forbedring!:-D

Er du operert?

Svar:
Jada!Jeg ble operert for lazy-eye da jeg var 4:-) Åja, du mente nedentil….Det skal du bare drite i:-)

Er puppene dine ekte?

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Svar:
Skal du også bare drite i, men ja, de er det!

Har du kappet av snoppen?

Svar:
Jada, gjorde det med øks i forifjor…. Eller ikke… Kanskje du bare skal drite i det?

Hvor ofte liker du å kle deg ut?

Svar:
Hver Halloween, jeg var vampyr i fjor og monster i år…

Har du prøvd å ikke være trans?

Svar:
Har du prøvd å ikke være menneske? (Ja, jeg prøvde jævlig iherdig en god stund, men det skal du bare drite i!)

Hvilken do bruker du?

Svar:
Vanligvis en hvit en… Hvilken tror du?

Hva feiler det deg?

Svar:
Tja, angst, overvekt, og en smule dovenskap, men ellers bra.

Hva heter du på “ordentlig”?

Svar:
Neo! The Matrix er jo ikke ordentlig?
Men helt serr, jeg heter Christine, det er i papirene mine! Men det er sånt du egentlig bare skal drite i:-)

Hvordan ser du “egentlig” ut?

Svar:
Som en litt kvapsete gjærdeig med angst og ansikt.

Hvorfor liker du å gå i dameklær?

Svar:
Spørs hva du trekker inn under dameklær? Strømper, gallakjoler, hofteholdere og det ypperste innen feminine artikler rører jeg omtrent ikke, foruten sko!!!! Trives godt i olabukse og singlet med en enkel topp… Og hvorfor liker jeg det? Det er comfy, føles naturlig og jeg føler det kler meg:-)

En stund siden jeg blogget nå, må bare beklage det…

Har ikke skjedd så alt for mye i det siste egentlig, jeg jobber med å kontrollere angsten steg for steg.
Har også sittet i en del diskusjoner på diverse nettsider og forsvart transkjønnede. Må ærlig innrømme at folk har mye spesielle meninger for hva kjønn er og hva som er feil på transpersoner. Alt fra at vi er hjerneskadd, gale, diskriminerende(lol) og diverse andre lite hyggelige ting. Folk kan jo selvsagt mene hva de vil men jeg synes de kan godt inneha litt mer kunnskap før de kommer med utspill basert utifra ett trangt verdenssyn og egenformede tanker siden de ikke kan sette seg i samme posisjon.

Noen mener at om du har sædceller så skal du gå på herretoalettet uansett hvordan du ser ut… Kan se for meg det smarte synet av ei søt jente med bryster, høye hæler og kjole stelle seg mellom to karer ved urinalen og lette på trykket…
Eller en brande av en mann med masse hår og muskler valse inn på dametoalettet og sette seg ned for å fyre av en ladning. Det blir jo direkte feil. Det denne personen ikke skjønner er at det er bilde av en mann og kvinne på dørene, ikke en penis og vagina. Men krangle skal man jo gjøre…

I tillegg så gjelder det jo denne diskrimineringen fra staten sin side. I Norge er loven slik at så lenge du er fruktbar så får du ikke lov til å endre kjønnet ditt juridisk. Jeg har jo allerede barn så jeg er jo “safe” men hva med de andre som kanskje ønsker seg barn da?

Så da er vi tilbake til toaletteksempelet. Hvis jeg for eksempel vil ut og reise med fly, så trenger jeg pass, i det passet er det ett hyggelig bilde av meg som jente, navnet mitt tilsier at jeg er jente, men ser man på fødselsnr og kjønn i passet, så kan man bli en smule forvirret, og det er jo forståelig. Men av forvirring kan diskriminering fort oppstå, og da står man der uten å få lov å komme inn i landet.

Jeg blir rimelig sliten av å diskutere samme emnet om og om igjen med nye mennesker, men om det er det som trengs for at folk skal fatte hva transkjønnede går igjennom, so be it!

Jeg er langt fra den beste til å diskutere transtematikk men anser meg selv til å være rimelig imøtekommende til debatt og at jeg kan svare godt for meg. Jeg går aldri inn for å vinne en diskusjon angående trans, for noen mennesker sitter hardt fast i sine syn, men om jeg klarer å plante ett bittelite frø i hjernebarken som gjør at de må tenke litt over ting etter diskusjonen, så har jeg ihvertfall lyktes med noe.

Abraham Lincoln sa en gang: Whatever you are, be a good one!

Jeg synes det høres ut som en smart ting å leve etter. Jeg skal være en god forelder, god kjæreste, og en sabla god transkvinne!

Jeg har også gått til anskaffelse av ett eget motto:

Det viktigste er uansett å være Awesome!

Apply where needed!

Her er ett bilde av meg fra i går da vi var på familieshoppingtur til Sverige btw!

Peace out!

Timen på fredag gikk kjempefint! Fikk bragt opp en del temaer og fikk en del ting å tenke på. I tillegg så ble det økning i dosen da vet dere:-D Jippi!
Har riktignok en del voksesmerter i brystene men det er jo bare moro på en måte:-p litt i forhold til hva det representerer riktignok:-p
Mest av alt så prøver jeg å finne årsaken til angsten, slik at jeg kan “bekjempe” den best mulig. Men det er ikke så lett. Kan være forskjellige grunner til hvorfor jeg har den men ingenting står ut…

Imorgen er det tid for behandling igjen, jeg gleder meg. Det er nå tre måneder siden sist jeg var til behandling og har jo en del å ta opp. Akkurat nå føler jeg meg veldig bra i forhold til for bare litt siden. I tillegg er jeg tom for østrogen(gikk tom igår) og liker ikke pauser, men jeg håper vi skal øke dosen litt på østrogenet så jeg får litt bedre resultater:-p

I tillegg har jeg hatt to idéer i det siste, de er kanskje ikke de smarteste noensinne men pytt pytt.

Den ene er at jeg vurderer å lage ett innlegg med mine tips og triks til transjenter som kanskje trenger det. De beste hjelpe-sidene jeg har funnet sålangt er på engelsk og der er jo ikke alle like komfortable. Ting jeg tenkte å gå igjennom da er: sminketips, holdning, klær, og div andre ting. Jeg tenker også ta opp stemme men der må jeg føle meg mer stabil selv først:-)

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Den andre idéen er en smule egoistisk, det er å starte en innsamlingsaksjon så jeg en dag får råd til kjønnskorrigerende kirurgi. Kirurgien koster jo rundt 100 000 kroner og det klarer jeg ikke dra ut av lomma sånn uten videre og vi har jo ikke tatt lottopotten enda heller:-p Mulig den idéen er fullstendig dum men jeg vet ikke, hva tenker dere?

Jeg har trent en del med stemmen i det siste, men det sitter rett og slett ikke enda. Jeg har klart å få den en god del lysere, men sliter enda en del med hvor trykket skal ligge, setningsoppbygging osv. Det har vært ett par anledninger hvor jeg har fått den til akkurat perfekt og følelsen er utrolig, det høres naturlig ut, jeg trives med å snakke, men så går jeg og legger meg og så er den borte om morningen… Da blir jeg egentlig veldig lei meg. Jeg våkner og hører en litt raspete, mørk stemme og får liksom ett hardt slag i hodet. Jeg blir litt gretten og det går nok litt utover familien. Derimot når jeg finner den igjen så er det liksom som å flyte på en sky:-D

Nå er vi jo på hytta og koser oss og merker en del fremgang, de fleste dagene har jeg klart meg bra, men akkurat idag har det nesten vært som om jeg ubevisst har tatt pause? Prøver også å se en del Videoer på YouTube angående emnet men Gud så kjedelig det er å se en person skravle til kameraet, samme med videoblogger….
I tillegg så finner jeg en del informasjon på nettet og en del ressurser med tips, triks og slikt, og en del av de fungerer bra, men glemmer de fort.
Så lever hardt på at øvelse gjør mester nå.

Smeller også med ett bilde av meg selv jeg tok idag, prøver liksom å lage en før/etter typ greie ut av bloggen så jeg kan se endringen fra start til slutt:-)

Er en liten stund siden jeg blogget nå, må bare beklage det, men etter angsten liksom fikk litt tak så har jeg ikke hatt så mye energi til Internett og slikt og heller fokusert på andre ting. Angsten har ikke vært mye bedre men S har vært fantastisk på det området. Hun har prøvd å oppmuntre meg og få meg til å tørre å være meg selv men uten stort hell. På topp av ting hun gjorde var å snakke med naboen en kveld, og faktisk forklare alt sammen, til forholdsvis grei reaksjon. Så nå vet de ihvertfall sannheten og hvordan alt henger sammen, og det er en god ting.
Så får å hjelpe meg med angsten dro vi på hytta til faren min ved sjøen. Vi kjenner ingen her og mest sannsynlig så kommer det ikke til å være noen naboer her heller. Det gjør at jeg kan få vært meg selv over flere dager og på den måten trykke ned angsten. Vi er nå inne i dag to og det er rimelig deilig. Rimelig avslappende og nyter hytteliv så godt vi kan!

Jeg har merket at jo lenger det går mellom jeg får vært meg selv jo mer angst har jeg idet jeg begynner å kle på meg og ta på sminke. Så når vi dro hit så var det for å kunne nullstille meg, for å kunne bygge meg opp igjen på en måte, og sålangt så virker det.
S er utrolig flink med meg til tross for egne plager, gir meg litt ekstra slack der det trengs, er utrolig glad i henne:-)

Vi planlegger å være her ca en uke, hvorav den eneste dagen jeg ikke skal være meg selv er når jeg og Junior drar for å spille golf. Forhåpentligvis så kommer jeg til å komme hjem med fornyet mot og “attitude”:-)

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Dette er forøvrig den eneste ferien vi har hatt siden i vår så det er godt å kunne slappe av:-)

Liten oppdatering om hva som skjedde med naboene etter han ene fyllesnakket til S.
Kvelden etter var det min tur til å gå kveldstur med hunden vår, jeg var kledd som mann for enkelhetsskyld.
Idet jeg kom til troppen av trappa så jeg de satt ute hos naboparet igjen, de ble helt stille og hu ene snudde seg for å se. Jeg gikk ned til bånn og han som hadde snakket dritt til S sa “Hei” jeg svarte og begynte å gå videre men stoppet for. “Du!” sa jeg brått. “Igår da du en del upassende ting til samboeren min mens du var full! Jeg sier ikke at det ikke er sant men om du lurer på noe kan du vel gå direkte til kilden selv vel?” han beklaget seg og sa det ikke skulle hende igjen. Og etter det har ingen av de involverte naboene sagt ett eneste ord til noen av oss. Ikke hei idet vi går forbi, ingenting…
Gudene vet hvordan dette skal gå.

Så nå har ihvertfall angsten satt igang igjen for fullt… Hvorfor i svarte må jeg la livet mitt styres av folk med absolutt ingen påvirkningskraft? S prøver å få meg til å ikke bry meg om det, men det er definitivt lettere sagt enn gjort.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

På Lørdag, den 28.07.2012, fridde S til meg!
Jeg sto i dusjen på morningen da S plutselig kom inn og fort gikk ut igjen. Idet jeg var ferdig, oppe på vaskemaskinen sammen med klærne jeg skulle ha på meg lå det ett postkort med kjærlighetstema, skriftdelen lå vendt nedover. Jeg tenkte “ntåå, nå har hun skrevet ett søtt brev og så løper jeg ut og gir henne en klem, men det får vente, ikke søtten om jeg gjør det mens jeg er naken!” Jeg fikk på meg truse før fristelsen ble for stor og jeg bare måtte lese det! Det sto ikke ordrett “vil du gifte deg med meg?” men derimot var det en lengre tekst med tanker og en konklusjon: Vil du være min for alltid? Jeg dro på meg en topp og gikk rolig ut og mot frokostbordet. La lappen på bordet og sa til S: Jeg fant en lapp på klærne mine jeg, hva skal så dette bety? Hun ba meg gi henne hånden min, og spurte meg igjen, denne gangen muntlig. “Vil du?”
Jeg tror jeg svarte “Ja, jeg vil kjempemasse!” eller no slikt. Frem fra lommen dro hun frem en ring som hun har hatt i mange år og som betyr all verden for henne, og satte den på fingeren min. Bilde av den må dessverre vente da vi må få den tilpasset først:-p
Men uansett: HUN FRIDDE! Så nå er jeg ihvertfall en forlovet jente!!! Wohooooooo!

Igår fikk naboene “se” meg for første gang. De har nok ant en god stund, sett meg gå forbi i mørket eller såvidt sett meg på dagtid. Men igår ble det vel bekreftet da de fikk se skikkelig når familien og jeg dro på Sverigetur, igjen når vi kom hjem og en tredje gang når jeg var ute og luftet hunden. Den tredje gangen fikk de kikket godt etter…
Jeg har bestemt meg for å egentlig gi faen men ting er lettere sagt enn gjort.
Men selve hendelsen skjedde da S var ute og gikk kveldsturen med hunden. Den ene naboen som bor i etasjen under oss var på besøk hos ett par med datter i naboblokken, både paret og han karen hadde sett meg tidligere på dagen. Han hadde drukket litt, og idet S gikk forbi da han “Har han typen din begynt å bruke dameklær? Han skal vel ikke skifte kjønn? Ikke hør på meg, jeg har drukket litt, vi får ha spøken til senere.” Alt sammen før S i det hele tatt fikk mulighet til å svare.
Så angsten kom tilbake igår kveld.
Idag var jeg ute og luftet hunden, kledd som mann riktignok, idet jeg kommer ned trappen ser jeg paret med datteren titte ut på meg, men jeg kunne ikke se om de gjorde noe spesielt. Men så hørte jeg en lyd ett stykke bak meg og snudde meg bråkjapt. Der så jeg en av nabokonene som hadde sittet ute tidligere på dagen sammen med han karen, titte rundt hjørnet av skilleveggen sin og på meg, hun forsvant riktignok fort når hun skjønte jeg hadde sett henne.
Uansett så skal jeg ha en prat med han fyren om at visse ting gjør man bare ikke, full eller ei. Hvis han lurer på noe så kan han spørre meg selv istedetfor å plage samboeren min med slike spørsmål mens det er masse andre folk tilstede. Samtidig skal jeg fortelle han hva jeg er så kan de andre naboene finne ut sånn…