En veldig rar ting som skjer iblandt er folk som hevder å kjenne meg igjen.

“Kjenner jeg deg fra noe sted?” kan de finne på på si, eller “Du virker svært kjent!”.

Egentlig så er det jo hyggelig å bli gjenkjent, det er bare at når man har levd “to liv” slik som jeg har, så kan man aldri være sikker på hvilken del de kjenner deg igjen fra. Så jeg fryser gjerne til litt, lar de se, før jeg opplyser om hvor de kan ha sett meg de siste par årene. Men ikke før det.

Ikke at jeg er redd for å si at jeg er trans, men jeg har ingen trang eller ønske om å begynne å fortelle om ting til randomme folk jeg ikke kjenner. Det er jo tross alt ganske personlig.

Kjenner de igjen personen øverst, eller personen underst?

Forrige innlegg handlet om drama på Burger King. Om hvordan to jenter gjorde narr av en “mann i kjole”. Til det hadde Mathilde en lengre kommentar jeg gjerne vil dele og svare på her:

“Jeg har ikke opplevd dette direkte enda, men er relativ sikkert det har blitt slike kommentar bak ryggen min en par ganger eller mer. Men da kommer spørsmålet mitt, hvordan kan vi klare å ikke føle at “å passere” er det viktigste. Hvordan kan vi overkomme denne frykten? For vi sliter jo med dysforia, og vi hører jo mange merkelig kommentarer, og da går det så fort å tolke enhver blikk som en transfobisk kommentar.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Jeg prøver å ikke tenke på det så mye, at så lenge det er jeg som tolker hvordan folk ser på meg, så er det jo jeg som er selvdesdruktiv. Men det er jo vonde følelser og tanker å bære på og jeg lurer oppriktig hvordan vi kan bli kvitt denne frykten.

Jeg har hatt en tanke i det siste. Jeg har jo ingen problem med at folk vet jeg er trans, jeg er jo åpent om det, så frykten om å ikke passere betyr da noe annet enn at folk skulle skjønne jeg er trans. Dessuten er det flere måter en person kan se på meg, noen gir en merkelig og negativ blikk, og da umidelbart tenker jeg at de ser jeg trans og synes jeg ser dum ut. Av og til derimot så er det noen person som ser på meg litt mer enn vanlig også, men da på en positiv måte, og da plutselig er det en annen tanke der, personen ser jo at jeg er trans og synes det er flott.

Ut i fra dette måtte jeg konkludere at jeg har egentlig ikke noe særlig problem ved å ikke passere, og at denne frykten er egentlig kanskje noe mye mer vanlig, enkelt og greit frykt for å møte negative mennesker.

Dette hjalp meg i hvertfall for å skrape bort en del skam. Å skjønne at jeg frykter egentlig ikke at folk ser at jeg er trans, betyr at jeg forteller meg selv mye mindre at det er noe galt ved å være meg, og derfor har det jo sakte bedre på denne område.”

Først og fremst, takk for en fin og gjennomtenkt kommentar! 🙂

Jeg tenker at du har rett i mye her, med at man projiserer sin egen skam over på andre. Jeg var uten tvil også slik. (Kanskje jeg er litt sånn enda? Hvem vet?)

Men jeg begynte å leve med å være trans som mitt skjold, istedenfor anker. Jeg lar det ikke veie meg ned lenger, slik det gjorde før. Og det tenker jeg er sunt. Om jeg eier det at jeg er trans, så kan det ikke brukes mot meg. Tenker jeg ihvertfall.

Men å overhøre disse tullingene snakke stygt om dette mennesket bak min rygg var ukult. Ikke fordi jeg er redd de kunne gjort det mot meg. Men fordi folk burde være smartere enn som så. Man burde ha bedre ting i livet sitt enn å trenge å diskutere når folk skiller seg utseendemessig fra normen..

Jeg tror nok frykten baserer seg på mer enn frykt for å møte negative mennesker. Jeg tror at vi vet så alt for god hva mennesker er i stand til, spesielt mot de som skiller seg ut. For min del var statistikken over hvor mange som ble drept eller opplever transfobi i hodet mitt konstant.

Å møte mennesker som har problemer med trans kan potensielt være ubehagelig eller farlig, så jeg tenker det går forbi det negative. Men jeg skjønner tankegangen din! 🙂

Det kan jo også være veldig individuelt hvor det stammer fra og hvordan det påvirker oss.

En av mine absolutt største frykter, har vært å ikke passere.

(Å passere vil si å bli lest av andre som det kjønnet man identifiserer som, i mitt tilfelle, jente.)

Jeg tenker ikke så mye på det nå lenger, men før så var det så jeg ble fysisk syk. Frykten for å bli tatt for å være “mann i kjole” var helt jævlig. Så da ble jeg veldig trist når dette skjedde:

Aurora og jeg var på Burger King her forleden, og satt og spiste en koselig lunsj. Vi sitter rett ved drikkedispenseren, hvor det kommer to jenter i tjue-årene som skal fylle drikke.

– Seriøst, så du ikke han høye fyren i dameklær? spør hu ene.

– Hva da? Nei? Hva mener du? svarte hu andre og fliret.

– Det er en mann her inne som går rundt i dameklær liksom.

Så gikk de litt bortover og jeg kunne ikke høre stort annet enn at de håpte å se “han” igjen på vei tilbake. Flott…vi er blitt dyr i dyrehagen som folk går forbi og flirer av i ettertid. Vel, jeg anbefaler å være forsiktig med det der, før du vet ordet av det kan apene finne på å kaste møkk! (Spesielt når datteren min er der og kan høre dere!)

I slike tilfeller så frister det å reise seg opp og skrike til de “Jeg er en av disse såkalte mannfolka i kjole dere snakker om. Hva ser ut til å være problemet?”

Dette er hvordan passeringsprivilegie virker i praksis. De stod rett ved siden av meg, og kunne snakke om slike ting. Som om jeg skulle vært en amerikansk spion under den kalde krigen som helt tilfeldigvis hørte russiske spioner avsløre sine planer, fordi de trodde jeg var russer.

Vi lever i et samfunn hvor det å passere regnes som “mer riktig” enn at idioter må slutte å baksnakke mennesker for hvordan de ser ut. Det er kjempetrist. Kan vi legge vekk den tankegangen nå? Å måtte passere må bli et sekundært mål, ikke noe vi må gjøre for å slippe unna latterliggjørelse, eller gjøre for å overleve.

Små er sinnene som må diskutere andres utseende for å føle seg vel, større er de som diskuterer andres handlinger.

#trans #drama #burgerking #burger #king #transkjønnet #morogbarn #mamma #barn #mat #fordommer #transfobi #ydmykelse #latterliggjøring

Feig er den som trenger å gjøre narr av andre, og spesielt bak anonymitetens sikre kappe.

Dum er den som uttaler seg om andres kropper overhodet.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Enda dummere er den som uttaler seg om kropper hen ikke vet noe om.

For å ikke nevne hvor tragisk det er å kommentere hatefult på andres blogger.

(Skal sies, hadde ikke engang tenkt på at K’en kunne tolkes i den retningen, sier vel mye om deg.)

Edit: Det kom visst mer)

Og mer:

I tilfelle noen tviler, forrige innlegg var bøll :-p #feminist for alle penga. Så om jeg først var blitt husmor ville jeg aldri hevdet det var ens “rettmessige plass” og whatnot :-p

Ja, etter mye om og men, så har jeg endelig inntatt min naturlige rolle i livet, som husmor!

Jeg har prøvd lenge å kjempe imot, men man kan ikke stå imot sin rettmessige plass i livet.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Det sømmer seg ikke for kvinner som meg å arbeide ute. Slikt får mer spesialtilpassede folk ta seg av! Det viktigste er jo tross alt å holde hus og barn rent og fint til kjæresten kommer hjem!

Jeg er særdeles flink til å ha maten klar når kjære kommer hjem, og det er i aller største selvfølgelighet hjemmelaget! Jeg har i tillegg laget oversikt over husarbeid som må gjøres iløpet av uka, og sørger for å holde god styring. Det er svært viktig at kjære slipper slike upassende oppgaver, det er rett og slett ikke kjæres jobb!

Som man også har sett har jeg inntatt en mye mer feminin klesstil, dette for å vise min status i samfunnet som den som ikke tar beslutninger i forholdet.

Mange timer hver dag brukes på å se best mulig ut til kjære kommer hjem og kan bli tatt imot på best mulig måte. Jeg venter med øl i og kjære får sette seg bekvemt i sofaen frem til middagen. Kjære slipper selvfølgelig å rydde av, det ville blitt for dumt!

Det er svært viktig å huske at kjæres jobb er mye tyngre enn min, og dermed er det viktig å ikke presse kjære til å gjøre ting etter jobb. Jeg trenger iblandt hjelp med å åpne bokser og tunge løft, men det sømmer seg ihvertfall bedre!

Jeg er ikke så utrolig flink til å gjøre kjære lykkelig enda, men det er jeg sikker på at vil komme seg, ettersom hjemmet blir renere og ryddigere.

Folk hadde det uten tvil bedre på 50-tallet og derfor er det logisk å tenke at deres levesett er den optimale! Derfor er det naturlig for oss å etterstrebe denne måten å leve på!

All denne masingen om like rettigheter og likestilling har sørget for en ubalanse i samfunnet, noe vi har alle en plikt å rette opp i!

Håper snart folk innser dette og inntar den livsstilen var ment til å ha igjen!

#husmor #naturlig #rolle #1950s #housewife #trans #transkjønnet #mor #mamma #kjære #kjærester #husarbeid #rettmessig #plass

I går var Valentines Day, men mye viktigere enn det, det var også den internasjonale barnekreftsdagen!

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

I den anledning arrangerer mange tatovørstudioer “Kroppskunst Mot Barnekreft”, et kjempeflott arrangement til inntekt for saken.

Hver av studioene har sine egne motiver, de betaler man 500,- for og alle pengene går til Barnekreftforeningen!

Hvis man ønsker at tattisen skal bety noe så er det uten tvil en god sak å gi til!

Jeg donerte, til Tina hos Tigr Tattoo i Sandvika. Jeg tok fordi jeg kan ikke se for meg at Aurora(datteren min) skulle fått kreft, og hvis hun først skulle fått det så vil jeg vite at hennes sjangser er de beste! Senere tar jeg nok fødselsdatoen hennes ved tattisen, men først skal denne leges <3

Ina og jeg skal ut på lunsjdate mens pappaen min passer Aurora! Uvant med alenetid men det skal bli kos.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Så, dere vet når man er nettopp født, så står det en lege der og tar imot babyen? Vel, denne legen sier om du er gutt, jente eller noe annet. Dette fordi legen ser om man har en utovertiss eller innovertiss, eller noe som ikke er enten eller. For de aller fleste så går det fint å bli kalt gutt eller jente av legen, men for veldig mange så er det feil. Dette fordi hvilket kjønn man er sitter ikke i tissen, den sitter i hodet, og der kan ikke legen se. Så når man sier at legen tok feil så begynner man å leve som det kjønnet man egentlig er. Da er det veldig viktig at alle i familien, venner og bekjente hjelper til så godt de kan. Dette trenger ikke være masse, det holder med å bytte pronomen(han, hun, hen eller noe annet), og bruke det nye navnet hvis de har valgt et nytt navn. I tillegg så er det veldig viktig å aldri si til andre at legen tok feil. Det er nemlig flaut for legen og den du kjenner. Kun den legen tok feil om, får lov til å si det. 🙂

#transkjønnet #barn #hvordan #fortelle #barn #trans #transe #gutt #jente #annet #han #hun #hen #comingoutchristine

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

(Bilde lånt fra google)

Her forleden var jeg i en diskusjon på Facebook.

I kommentarene under en status om køkultur i butikk, som ble postet av en venn, oppsto det en heftig diskusjon. En kar ønsket å formidle sine synspunkter, jeg fikk et problem med at hans synspunkter gikk utifra at ingen har noen problemer eller utfordringer noensinne, slik som angst eller svake ledd/kropp. Han toppet seg selv ved å uttale at hvis man ikke er kapable til å følge vanlig “folkeskikk” så fikk man holde seg hjemme!

Han ble faktisk ganske ufin på det og begynte å kalle meg diverse ting. Jeg ble bedt om å holde kjeft og ta meg en bolle. Han ble informert om at å måtte gå til personangrep for å fremme sitt poeng, hjelper veldig dårlig i en diskusjon. Han bare fortsatte.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Før dere tror noe annet, jeg satt og hadde nærmest latterkrampe ved mitt tastatur. For de av dere som gamet i yngre år, han minte om disse småkidsa som tiltet når de ble drept i COD.

Han minte om han derre stakkars tyske ungen som sitter og spiller og går fullstendig amok på tastaturet(stakkars kid…). Det var som å se en liten brøkdel av hva GamerGate problemet handler om.

Så skjedde det noe:

Ut kom en meme om at man diskuterer ikke bare med kvinner så enkelt. Så ikke nok med at han var ableist(diskriminerer de som ikke er like kapable til å gjøre ting), han var sexist også.

Han:

“seriøst? jeg liker kvinner. det jeg ikke liker er mennesker generelt som går full retard. kanskje det heller er du som hater menn? siden du brakte det opp umiddelbart etter at jeg postet den meme’n”

Meg:

“Mulig du liker kvinner, men holdningen din mot dem vil gjøre kvinner svært skeptiske til deg gitt. 🙂

“Går full retard”? Ser du ikke hvor utrolig ufine de tingene du sier er?

Og “hater menn”? Næh, jeg var en bedre mann enn du noensinne vil bli. :-)”

Kort etter det så ble han blokkert av vennen min, men den siste setningen min der er jeg ganske bra fornøyd med. Den passer fint mot sexister og serverer en ganske fin punchline.

“Jeg var en bedre mann enn du noensinne vil bli.”