Endelig kvinne!

I dag kom det nye kjønnet mitt i posten! (Et helt naturlig sted å finne kjønnet sitt som alt annet egentlig). Jeg er endelig juridisk kvinne! På tide å feire!

Kronikk på trykk i Klassekampen!

I dag har jeg en kronikk på trykk i Klassekampen. Angående lovendringen som lar transpersoner endre sitt juridiske kjønn. I tillegg har jeg nådd mitt skrivehøydepunkt ved å bruke ordet "dommedagspenis" i teksten.

I dag kan man endre kjønn!

Endelig!!! Selv om jeg kødda det til da..

Om KRF, Kake og Kastrering!

På lørdag, kort tid etter paraden var ferdig, så meldte jeg dette på Twitter:

"Avisene imorra: "Horne tar kaka", "Åge Hareide gikk i homseparade" og ikke en dritt om transpersoners nye rettigheter."

Og det skulle vise seg at jeg hadde for det meste rett.. (Hvis vi ser bortifra at jeg i Pride-rus klarte å glemme navnet på Knut Arild og kalle han Åge istedet, men jeg skylder på familien som var mer knyttet til fotball enn kristenpolitikk da jeg vokste opp).

Samme dagen og dagen etter var det fullt av innlegg om at Knut Arild* Hareide hadde befunnet seg i paraden og at KRF'ere hadde meldt seg ut i protest.

Et par dager etter paraden er kan avisene melde at likestillingsminister Solveig Horne fikk kake i trynet under paraden. Diskusjonene går i hovedsak i om det var rett å hive kaka for å vise hva man synes om ministeren og partiet hennes, og om den potensielle straffen matcher lovbruddet. For å ta min mening i korte trekk, jeg synes det er ufattelig dårlig å gjøre noe sånt under paraden(og utenfor egentlig). Jeg gikk ikke så langt bak Horne og bar transflagget sammen med andre(deriblant yngre folk), og det siste man vil se i paraden er noen som kaster ting inn i den, og politet som spurter etter. Når kidsa nettopp har vært ute i media og sagt at de ikke føler seg trygge, så burde vi rakker'n ta meg gjøre vårt beste for å gjøre Pride trygt og fint for alle! For å ikke nevne at det tar oppmerksomheten bort fra Pride og gir sympati til en man i utgangspunktet ikke ville gi slik oppmerksomhet til.

Men for å spore tilbake til poenget med innlegget. Det var tilnærmet ikke noe om den nye lovendringen for endring av juridisk kjønn! Denne fredagen er en historisk dag for Norge, og spesielt for transpersoner. Jeg har nesten ikke sett noe dekning av det. Nettavisen så min reaksjon på at vi ble glemt og hadde et kort intervju med meg. Samt innslaget med Helseministeren hos God Sommer Norge på mandag varte i hele ti minutter.

("Kanskje de legger merke til transflagget om vi snur og går motsatt vei?")

Så hvor er pressedekninga her? Hvor er intervjuene med transaktivistene som har kjempet hardt og lenge for dette, som endelig skal få riktig juridisk kjønn? Hvorfor så jeg ikke journalistene flokke seg rundt John Jeanette Solstad Remø i paraden for å høre hvordan det føles å være under en uke fra noe hu har kjempet for i utrolig lang tid? Hvor er intervjuet med Amnesty som sammen med John Jeanette gjorde dette til en massiv internasjonal kampanje. Det fikk litt dekning den 06.06.16 da det var fest hos Amnesty for å feire dette, men ellers lite. Hvorfor bryr vi oss så ufattelig masse om kakekasting og at noen gadd å (endelig) dukke opp i paraden? Jeg vil se et intervju med Skeiv Ungdom, med bilder av det gamle "Stopp Tvangskastrering" banneret de hadde. Jeg vil at folk skal vite dette. Norge går fra å være et land som kastrerte mennesker unødvendig til å være et foregangsland, og det trenger folk å vite. Ola Pottit som sitter oppi Åfjord og skrur på en gammal Amazon burde få vite at landet hans går fremover, og det burde han feire!

Foto: Reidar Engesbak, 2012

Jeg skjønner at det kanskje ikke virker som at en lovendring er dramafylt nok til at det er verdt forsiden i landets trykte aviser, men i mine øyne så er slutten på statlig kastrering av uskyldige mennesker verdt å ofre noen ord på. Pride skal handle om rettigheter og gi synlighet til de menneskene som ikke synes i hverdagen. Det betyr de som ikke er hetrofile, flyktninger, sexarbeidere, ungdommer, gamle, de med funksjonsnedsettelser og transpersoner. Politikere får plenty med synlighet ellers, de klarer seg en dag hvor vi ser på de menneskene vi ellers ikke vet eksisterer. Om noe burde det være dagen der VG klarer å få navn, pronomen og terminologi rett på en ukjent liten transkid, samtidig som de bommer litt og melder at "og ja, han derre Åge Hareide fra KRF var også der for første gang!".

Pride var aller først et opprør på grunn av manglende rettigheter og trakassering, de skeive var lei av å bli dyttet rundt og holdt nede av staten. Så hvis det er noe årets Pride virkelig burde handle om, så er det retten til å bli anerkjent som seg selv. Det burde handle om slutten på tvungen kastraksjon, ikke kake og KRF!

Årets beste uke er over! Pride 2016

Pride er over for i år, og for en fantastisk uke det har vært!

(Tusen tusen takk til BLIKK for dette bildet av meg fra paraden. Se hele serien deres HER )

Jeg har sørget for å henge mest mulig i parken, et par av dagene helt fra det åpnet til det stengte. Jeg har møtt gamle venner og fått en helg drøss nye. Jeg har drukket ukjente mengder voksenbrus og vann. Jeg har danset og kysset mange og masse.

Parken var kjempefin i år, og de frivillige har vært utrolig flinke til å stå på og gjøre Pride hyggelig for alle! Jeg har ikke på et eneste tidspunkt følt meg alene, men heller omringet av likesinnede, flotte mennesker av alle kjønn!

Kvinnekvelden på fredag var helt sinnsyk, og jeg gav fra meg kronen som Miss Gay Norway til Thuva Elise Karlsrud, som jeg tror kommer til å gjøre en kjempegod jobb i året som kommer! Takk til arrangørene for årets drøyeste fest! (Og som alltid takk til Rockefeller for å ha vann stående tilgjengelig!) Vi var hjemme rundt klokken 5 på morrakvisten, fikk et par timer på øyet før det var rett opp og ut igjen i paraden!

(Årets Miss Gay Norway, Thuva Elise Karlsrud)

Sammen med en skikkelig bra gjeng med transtalenter, skulle jeg bære transflagget og gå nesten helt først i paraden. Det var tydelig at ikke så mange vet hva transflagget er, så vi svarte alle som spurte(med et smil). Gøy var det uansett, og da lærte forhåpentligvis mange noe nytt. Hyggelig var det uansett, og varmt, men det skyldes jo at jeg gikk i svart. Jeg elsker transtrøya mi, den har transtegnet og den er svart så jeg kan mene at den minnes de transpersoner vi har mistet. I tillegg hadde jeg malt transflagget på kinnene mine. Min ansiktsmaling var ingenting i forhold til andres enorme innsats i sminke og klær. Pride er så gøy!

Vi var hjemme sent i går kveld, og i dag tas livet veldig med ro. Jeg er ikke så ung som jeg en gang var, og ei uke med fest tar på en voksen transkropp.

En super takk til Ina som har vært verdens beste kjæreste og støtte hele denne uka! Med full timeplan er det fantastisk å ha en sånn kjæreste som sørger for topp stemning!

Ambassadefest og tatoveringer!

Pride er i gang, og jeg har ferie for å nyte uka mest mulig!

(Ahh yeah, that's the støff!)

(Hva synes du?)

Jeg begynte feiringen på søndag med ny tattis! Tigr Tattoo hadde jo sin årlige "Skeive Dager"-event og jeg kunne ikke misse ut på det. Så det ble to nye på armen min og jeg er kjempefornøyd med dem! Takk til Kathrine som sørget for at dagen ble kjempebra!

Mandagen var Ina og jeg på hagefest på residensen til den kanadiske ambassaden. Jeg synes det var utrolig kult å kunne ta med Ina på dette i år. Selv om det regnet var det hyggelig! Det var skikkelig bra show med både artister og dans, samt god drikke og snacks! Jeg føler meg utrolig privilegert for å bli invitert med på noe slikt!

(Når du er ambassadør, spiller i band med andre ambassadørfolk, og kaller bandet for "Diplomatic Immunity".. Helt sjeft!)

(Danset litt bedre enn det jeg gjør på klubben gitt!)

Jeg synes også det var fint å se politiet stå utenfor da vi ankom. Det er viktig for tryggheten denne uken og jeg håper at jeg vil se mye til politiet under andre Pride-arrangementer.

I dag åpner Pride Park, så da vet du hvor du finner meg! :-D

Skeiv tatovering?

Tradisjonen tro har Tigr Tattoo "Skeive Dager" tilbud! For de som har fulgt bloggen en stund kan man kanskje huske at det var her jeg tok min aller første tatovering! Altså sløyfen jeg har i nakken ^.^ Jeg synes det er kjempefint at de gjennomfører dette nå for tredje år på rad, og jeg mener det er bra å synliggjøre arrangementer som har med LHBT å gjøre. Spesielt i år hvor vi markerer lovendringen som tillater oss å endre juridisk kjønn, uten kastraksjon eller andre krav!

Det begynner denne helgen, og vil for meg innlede en fantastisk flott uke med festing, feiring og at jeg skal gi fra meg Miss Gay Norway tittelen. Men aller først blir det tattis! ^.^

Se eventet på Facebook her! Håper vi sees ^.^

https://www.facebook.com/events/1730750217155426/?ti=icl

Loven er vedtatt!

Gratulerer med dagen til alle som ønsker å endre juridisk kjønn! Dette har vi jobbet hardt for og endelig skal det feires! Nå skal det videre jobbes for at vi skal åpne for flere kjønn enn kun to!

Kom og feir med oss i kveld!

Link Til Arrangement!

Gratulerer med dagen og ha en flott IDAHOBIT

Gratulerer med 17. mai og IDAHOBIT til dere alle sammen. Håper alle får en kjempefin markering og feiring av dagen i dag!

Podcasten er lagt ut!

Da er podcasten "Terapi", hvor jeg fikk komme og skravle litt, ute! Utrolig morsomt å være med og tror det ble ganske bra :-)

 

Episoden beskrives slik:

 

Denne terapitimen er noe litt utenom det vanlige. I denne episoden er det først og fremst gjesten som kommer med rådene, da vi nødig vil drive cisplaining i terapirommet. Christine Jentoft omtaler seg selv som en "social justice warrior", da hun som offentlig transperson ønsker å utfordre hvordan vi ser på og forholder oss til kjønn.

 

Sofie intervjuet meg forøvrig til bacheloroppgaven sin, som handlet om transpersoners rettigheter og normkritisk pedagogikk! :)

Linken til episoden finner du her:

https://itunes.apple.com/no/podcast/terapi/id1102323210?l=nb&mt=2&i=368437437

 

Tilbrakte Kristi Himmelfartsdag i Terapi!

Kristi Himmelfartsdag er egentlig en fridag, men som den ateistiske jenta jeg er brukte jeg den på "jobb". 

Jeg var nemlig i terapi, rettere sagt podcasten "Terapi". Dit ble jeg invitert av Sofie Frøysaa og Simen Sund, som er de som driver podden! (Serr, om du ikke har hørt på den, så gjør det, den er dødsbra!)

https://acastprod.blob.core.windows.net/media/v1/46450885-5e77-4d18-bc20-2ec5570caeb3/terapi-psd12-in8tnr0f.jpg

Så da bar det inn til Oslo med Ina og Aurora på slep. De fikk nyte sin fridag i Oslo Reptilpark mens jeg skulle være opptatt med å spise Pringles og drikke Cola Zero, for tydeligvis er det innafor å ha rider når man deltar på podcaster. I tillegg til å skravle, som i og for seg var poenget med å være der.
Etter mye surr og en svipp innom Narvesen fant jeg frem til der vi skulle være. Møtte Sofie(som har intervjuet meg tidligere til en oppgave) og Simen(som jeg møtte for første gang). Simen, jeg tok søren ikke noen bilder med deg og jeg har dårlig samvittighet nå, skal trykke kameraet oppi nesa di neste gang som kompensasjon!
Etter litt briefing(også kjent som "bli kjent og varm i trøya") satt vi i gang. Podcasten skal visstnok legges ut om ei ukes tid eller no, jeg sier ifra når det skjer. Tror ihvertfall det ble veldig bra. Sofie og Simen er ihvertfall veldig kule folk som er lette å prate med og følte det fløyt veldig greit. 
 
Da vi var ferdig skjedde det noe ganske kult. De skulle nemlig spille inn enda en podcast den dagen, med selveste Tegnehanne! Så det ble clash of the bloggers i studio! (Lol, som om jeg rekker henne til kneskåla engang...) 
Og istedetfor at jeg ble hevet på dør hadde vi en liten "behind the scenes/commentary"-greie hvor vi alle fire skravla mens opptaket gikk. Så blir spennende å se om de legger ut det også XD
 
Her kan man helt tydelig se at Hanne er awesome!
 
Etter jeg dro derfra møtte jeg opp med jentene mine igjen og tok de med på Hard Rock Café, siden jeg kunne høre magen til Aurora rumle på tvers av bydeler. (eller Ina sa det, men altså vi kan beholde illusjonen om at jeg er supermamma!)
 
Rorus(Aurora altså) og jeg delte en Oreo Cheesecake til dessert sånn forøvrig, sånn for å ende dagen fullstendig på (sukker)topp!

Skal snakke på Folkehelseuka i Bergen

Da er jeg på vei med toget til Gardermoen, hvor jeg skal videre hives til Bergen. Været har gjort sitt beste for å akklimatisere meg til nye værforhold, ved å la det regne tungt i dag.

Jeg skal snakke for en gjeng medisinstudenter i anledning Folkehelseuka. Jeg er andre halvdel av et dobbeltforedrag med Esben Esther Pirelli Benestad. Vi kunne sist sees sammen på NRK2s Selskapet i fjor høst :-) Jeg skal snakke etter hen, og det er litt som å hoppe etter transverdenens Wirkola.

Dette blir vel også første gangen jeg er i Bergen, ihvertfall i voksen alder. Så jeg har nok en ganske spennende dag foran meg.

Ønsk meg lykke til a?

God Transsynlighetsdag!

I dag er det Transgender Day of Visibility! En dag for å feire transfolk verden rundt og øke bevisstheten rundt diskrimineringen av transpersoner! Den ble stiftet av transaktivisten Rachel Crandall i 2009 og har blitt en årlig happening for mange av oss.

https://en.m.wikipedia.org/wiki/International_Transgender_Day_of_Visibility

Dessverre er ikke alle like begeistret for denne dagen. HBRS(Harry Benjamin Ressurssenter), pasientorganisasjonen for de som søker/har søkt diagnosen transseksualisme osv osv. har valgt å selv omdøpe dagen fordi de ikke synes den favner bredt nok. Ergo, de føler seg ikke inkludert da organisasjonen ikke ønsker å bruke begrepet "trans" i noen form.

"Se meg! -En dag for synlighet" har de valgt å kalle den. En intetsigende tittel som bevisst ikke inneholder ord som sier hvem man retter søkelyset mot. De skriver på sine sider at de gjør dette for at alle skal føle seg inkludert.

Transgender Day Of Visibility ble stiftet av en transaktivist, for transpersoner. Jeg finner det svært uheldig at HBRS da tar denne dagen og omdøper den slik at de selv skal kunne bruke den. De kunne jo faktisk bare å markert dagen slik den var eller latt være. BDet er regelrett lite respektfullt mot aktivistene som har stiftet og jobbet for å få dagen så vidt spredt som mulig. Dette kun grunnet HBRS' aversjon mot all ting trans.

Ønsker man en dag for synlighet for alle, så får man starte en ny merkedag, ikke overta en allerede etablert en. HBRS bidrar med dette kun til mer splittelse istedetfor forening. For til tross av hva HBRS måtte hevde, det er liten forskjell på medlemmene i deres organisasjon, og mange av de som omtaler seg som trans. Ordet trans bare favner litt bredere enn kun å være til for de som underkaster seg idéen om at man må ha diagnose, "full pakke" og "OPERASJONEN" for å være det kjønnet man identifiserer som.

Måtte du få en flott Transsynlighetsdag! Transpersoner verden rundt fortjener respekt og rettigheter og selv her i Norge har vi fortsatt masse å gjøre for å kunne leve trygge, fullverdige liv. Og en splittelse basert på begreper og hvem som er mer "ekte" hjelper ingen!

Link til HBRS sin egen tekst om dagen....:

http://hbrs.no/no/forside_artikler/nyheter/En+dag+for+synlighet+31.+mars+HBRS.b7C_wtjKZR.ips

Sjuk og kjønnsdysforien gjør alt værre!!

Så her ligger jeg, med omgangssjuka, og har ikke gjort noe produktivt på en god stund. Er sånn passe gretten, sliten og føler meg ekkel. Men ikke nok med det, dysforien gjør sitt store inntog.

(Hvordan jeg føler meg til vanlig)Som mange av dere vet så må jeg barbere ansiktet hver dag, ellers kommer det av mystiske årsaker hår der. Men nå som jeg er sjuk så orker jeg ikke gjøre det og det får bokstavelig talt vokse fritt. Det stikker som nåler når det vokser utover og hver gang jeg kommer borti så gjør det mentalt vondt. Jeg føler at "alle"(i dette tilfellet kjæresten og datteren min) kan se det og at det omtrent hopper ut mot dem.

(Hvordan jeg føler meg når jeg er sjuk...)

I tillegg så gjør kroppen vondt, og har man da et par kroppsdeler man ikke er helt fornøyd(les: dysforisk til) med så gjør de enda mer vondt enn vanlig. Flott..

Er du gutt eller jente?

Fikk det spørsmålet for litt siden igjen.. Så mye for å passere 100% gitt. Selv om jeg har kommet videre fra å ha passering som hovedmål, merker jeg at det spørsmålet stikker fremdeles når folk spør.

Bursdag!

Ja da var jeg endelig fylt 18 gitt!!

Nei vent... Stryk det, 28 var det visst jeg var.. Men det er minst like bra, og jeg blir fortsatt legga på butikken så det tar jeg ganske fint! :-D

Jeg fikk forøvrig gaver på senga av familien i dag! Og jeg klarer ikke å dy meg fra å skryte av datteren min for å ha valgt ut gave helt selv, betalt den selv og bedt henne pakke den inn, for den var nemlig til mamma!

Jeg fikk en "get home"-bag(som er noe i retning av en bug out-bag(Google it), en Sonic Screwdriver som tilhørte min favorittdoktor fra TV-serien Doctor Who og en utrolig søt enhjørning! Ina og Aurora har virkelig stått på altså! Klarer du å gjette hvem som gav hva?

Imorgen blir det forøvrig fest! Så god helg!

Hvite, streite ciskvinner må bli flinkere til å lytte!

Kvinnedagen 8. Mars er her igjen og det har vært en turbulent tid for Norges feministiske kvinner det siste året. Det har vært debatt om blandt annet transfobiske holdninger, seksualiserte oppfordringer i debatten omkring prostitusjon og debattene har ikke vært preget av god debattskikk. Noen vil hevde det alltid er slik, men det viser bare at det er på tide å gjøre noe. Individer som allerede anser seg som mindre priviligert, i dette tilfellet hvite, ciskjønnede kvinner, kan fort bli blinde for andre former for undertrykkelse. (En ciskjønnet person er en som identifiserer som det kjønnet hen ble tildelt ved fødsel, i motsetningen til en transperson, som definerer som et annet kjønn). Dette kan bidra til mer splittelse enn samarbeid, og det er noe feminismen har vært preget av i lengre tid.

Hvite ciskvinner har ikke de samme utfordringene som andre, fordi alle ikke har kommet like langt i sin kamp. Transkvinner kjemper mot sykeliggjøring og for rett til juridisk og sosial anerkjennelse av eget kjønn, uten krav om diagnoser eller medisinsk behandling. Diskriminering tvinger transkvinner inn i en stereotypisk versjon av "kvinne"utrykket og "kvinne"kroppen. Samtidig kritiseres disse for å forsterke normene rundt kjønn. En transkvinnes blotte eksistens utfordrer det normative cistemet i all dets form. For transkvinner er det å passere som "kvinne" ofte et spørsmål om overlevelse og trygghet og dette må vi ikke glemme. I tillegg kommer utfordringene kvinner opplever på toppen av dette.

Det er ikke hvite, streite ciskvinners feil at de har flere privilegier, men problemet oppstår når de ikke anerkjenner sin status som mer priviligert.

Vi trenger å åpne øynene for de særskilte utfordringene kvinner som opplever diskriminering på bakgrunn av mer enn sitt kjønn(altså interseksjonelle), og kvinner i andre situasjoner, går igjennom, deriblant de som selger sex. Vi bør kunne åpne for debatt rundt de problematiske aspektene av den nordiske modellen og ha disse i bakhodet når vi diskuterer. Sjelden ser jeg noen snakke om å bedre mulighetene og hjelpetiltakene til prostituerte. Transkvinner(og andre) har ofte ikke muligheter på arbeidsmarkedet og selger derfor sex. Noen selger også sex frivillig og å fornekte dette hjelper ingen. Bare fordi vi ikke kan forstå hvorfor noen vil frivillig selge seksuelle tjenester, så betyr ikke det at vi burde snakke over hen som selger. Vi må ikke alltid forstå for å kunne respektere andre. Det er viktig at vi gir alternativer før vi stenger den ene kilden noen har til mat, medisiner og husly.

Vi må også slutte å la feminismen bli et skalkeskjul for holdninger som generaliserer kulturer på bakgrunnen av noen få individer. En "oss" og "dem"-mentalitet i møte med debattene om innvandring, tvangsekteskap og religion bidrar ikke til annet enn fremmedgjøring og rasistiske holdninger. Slutter vi å snakke over de som har levd og lever i slike situasjoner, åpnes det for nye perspektiver som vil bringe nyansene inn i debatten.

Ved å snakke spesifikt om livene til svarte, transkjønnede, religiøse og andre, så trekker vi synlighet til de særskilte utfordringene i et system som er rasistisk, transfobisk og heteronormativt. Priviligerte kvinner sitter ikke med definisjonsmakten på hva som er transfobi, rasisme eller homofobi, og når disse temaene tas opp er det viktigere å lytte enn å diskutere.

God 8. Mars marsj!

Christine Marie Jentoft

Feminist, blogger og transkvinne

Snart noe nytt!

Da er det straks klart for noe nytt på Youtuben min!

Samtalegruppe for unge transpersoner!

Hver gang Sex og Samfunn arrangerer gruppe så deler jeg det, fordi det er så utrolig viktig! Det er kjempebra folk som styrer det og dette er de jeg var og snakket for i fjor høst! :-D Hvis du er ung og du er trans, uansett om du er i skapet eller ute, stealth eller åpen, erfaren eller fersk, meld deg på!

Sex og samfunn har i to år arrangert samtalegrupper for unge med utfordringer knyttet til trans/kjønnsidentitet.

Gruppen ledes av to sykepleiere med spesialisering innen psykiatri, kognitiv terapi og sexologisk rådgivning. De har god kompetanse og erfaring med spørsmål rundt kjønnsidentitet og kjønnsmangfold.

Målet er at unge skal møte andre i lignende situasjon for å dele erfaringer. Det gis en del informasjon og vi får besøk av fagpersoner innen feltet.

Dette er noen av temaene som tas opp:

Aksept

«Passering» – hvordan bli oppfattet som det kjønnet en identifiserer seg med? Navn, klær, hår, bruk av toalett/garderobe osv.

Psykisk helse – hva gjør vi når livet er vanskelig?

Helse – hvordan ivareta kroppen når kroppen er «feil»?

Selvbestemt seksualitet – du bestemmer selv over egen kropp, seksualitet og kjønnsuttrykk.

Annerledes – kan det være positivt å skille seg ut?

Hvor få den hjelpen du trenger?

Hva gjør du når du ikke får den hjelpen du trenger?

Vil du delta i samtalegruppen?

Vi starter ny gruppe 2. mars 2016. For påmelding, spørsmål eller ønske om mer informasjon kan du ringe 22 99 39 00 eller sende epost til anders@sexogsamfunn.no eller trude@sexogsamfunn.no

Velkommen til oss!

Link: http://sexogsamfunn.no/klinikk-og-tilbud/tilbud/samtalegruppe-trans/

Hadde fri fra jobb så jeg besøkte Aftenposten.

I dag hadde jeg fri fra jobb siden jeg skal jobbe lørdag. Men istedetfor å henge hjemme så var jeg invitert til å delta på Aftenposten sin web-tv. Jeg vil ikke avsløre om hva enda, men jeg tror jeg ble fornøyd ihvertfall. Lover å dele det med dere så fort det ligger ute! Du må gjerne prøve å gjette hva jeg gjorde der ^.^

Fullt kjør i læretiden

Jeg er godt i gang med læretiden og har hatt fullt bord hver eneste dag. Det er utrolig moro, utfordrende og skummelt på samme tid. Heldigvis føler jeg at jeg blir tatt vare på og er ikke redd for å spørre om hjelp hvis jeg trenger det.

(Klipper håret til Steffi)

Ellers har jeg noen andre planer denne uka som jeg er spent på om kommer til å bli bra, men det må jeg dessverre vente litt med å avsløre.

Ved siden av alt dette har det vært lite som har skjedd, en homofest eller to bare.

Nei vent... Det stemmer jo ikke, jeg har skaffa meg lugg!! Og jeg har tatt tatovering! Tigr Tattoo hadde nyåpning og derfor kule motiver klare! Så jeg var der aller først på lørdag som var og fikk en så sykt fet skullsommerfugl på armen av Kathrine. Hva synes du?

Helt ærlig så sliter jeg litt med å finne motivasjonen til å skrive. Jeg har gjort det lenge nå, helt siden Kvinnefronten-gate.. Men jeg jobber med et innlegg(urelatert) nå som jeg tror vil få meg i gang igjen. Eventuelt kanskje dette hjalp :-)

Hvis du vil se mye mer aktivitet fra meg så kan du følge meg på insta, der skjer det kjempemasse :-p

Første dagen som frisørlærling!

I dag begynner jeg endelig å jobbe som frisørlærling! Er sykt gira og har gledet meg masse til å begynne. Selvfølgelig gruet meg litt også men det er vel lov?

Ønsk meg lykke til!

Tobarnsfar og kvinne

//Dette gjesteinnlegget er forfattet av Mia, hun har sin egen blogg du kan sjekke ut på: http://www.transfaction.no //

Etter å ha brukt mine 31 første leveår på å fullstendig fornekte hvem jeg er, så maktet jeg endelig å innse og erkjenne for meg selv at jeg ikke er det kjønnet jeg har fremstått som.

For meg har det å forstå at jeg faktisk er kvinne vært en nærmest umulig erkjennelse. Jeg har vært totalt blokkert for å ta til meg informasjon om det å være transseksuell, jeg ville ikke innse realiteten. Jeg kunne jo veldig tydelig se i speilet hvilket biologisk kjønn jeg var, så jeg sa til meg selv – Slutt å tull! Du blir aldri noen fullverdig kvinne uansett.

Slik levde jeg i 31 år. Men det å stifte familie tror jeg gjorde noe med meg. Kjønnsrollene ble plutselig så tydelige.

Følelsen av at jeg er jente har jeg hatt så lenge jeg kan huske. Og jeg vet nøyaktig når jeg tenkte tanken at dette er ikke noe jeg kan ignorere. Det var i påsken 2011 at jeg stod i blomsterbedet hos min far og luket ugress. Det ga meg god tid til å tenke. Og dette var en sånn opplevelse hvor det virkelig sa ”pling” og det gikk et lys opp for meg. Der og da bestemte jeg meg for at dette ikke kan fortsette. Jeg sa til meg selv – Slutt å tull! Du ER kvinne!

Det skulle gå enda 4 år før jeg også kunne leve som den kvinnen jeg er. I mars 2015 lettet jeg en vanvittig byrde fra mitt hjerte og fortalte omverdenen hvem jeg er.

Opplevelsen av å finne meg selv på nytt har vært så altomfattende at jeg har innstilt meg på en total mental reset. Min kjønnsidentitet er jeg nå helt sikker på. Men hvis jeg har klart å fornekte denne et helt liv, hva annet har jeg da fornektet?

Den reisen jeg har foran meg nå er som å bli født på ny. Jeg skal igjen la meg selv formes som et lite barn. Bare at denne gangen har jeg både språk og formuleringsevne fra fødselen av. Og ikke minst, jeg har styrken som trengs for å ikke la meg påvirke av andres forventninger.

Samtidig som jeg finner meg selv har jeg et stort behov for ikke å måtte legge skjul på noe. Verken min fortid eller nåtid. Både på riktig og gal side av loven. Derfor bestemte jeg meg for at det nå er på tide å dele av livet mitt, og startet bloggen Transfaction.

Jeg har et håp om at jo flere vi er som synes i offentligheten, jo lettere vil det være for de som kommer etter oss. For vi transpersoner er ingen homogen gruppe, vi er like forskjellige som folk flest.

Hilsen Mia, tobarnsfar og kvinne

Transebamsen er navngitt!

Etter så utrolig mange bra forslag på bloggen, Instagram, Facebook og rundtom har jeg endelig kommet frem til hva transebamsen jeg fikk av Idodiversity skal hete!

Det var utrolig mange bra forslag og jeg var usikker på hvilket jeg skulle velge. Med alternativer som Prinsesse Anton, Kjønnsfrid, Ymir og en drøss flere var det neimen ikke lett.

Valget falt til slutt på Vegard Sørnes sitt forslag, Transisco! Det funker på engelsk, det funker på norsk, det er kult og det har trans i seg! Utrolig bra forslag og tusen tusen takk for det Vegard! Jeg vil også gjerne takke alle andre som har bidratt til å navngi Transisco! Tydelig at slikt falt i smak hos mange ^.^

Da ser jeg frem til mange eventyr med Transisco fremover, og så kan jo du se alle de fine navneforslagene HER , samt sjekke ut @Idodiversity på Instagram for flere av bamsene ^.^

#Freethenipple

(Usensurert versjon er nederst i innlegget).

Så, Sophie Elise viste pupp på Vixen Blog Awards. Min første tanke da jeg så det var at dette var ganske kult. Offentlig figur, offentlig arrangment med presse, fri pupp, frigjøring av normer. Men ikke alle synes det var like kult, selvfølgelig.

Folk kommenterer at dette vil øke kroppspresset fordi Sophie Elise visstnok promoterer usunne normer for kropp. De kommenterer også at Sophie Elise sine pupper ikke er ekte, og at derfor er ikke dette like bra som om de var "naturlige". Bare fordi hun har opplyst om hva slags inngrep hun har gjort på kroppen sin tidligere, så gir ikke det deg inngangsbillett til å uttale deg om den når du selv ønsker.

Jeg er for body mods. Det gjelder like mye silikonpupper som det gjelder tatoveringer. Det gjelder Botox like mye som splitta tunge. Jeg sier ikke dermed at industrien som underbygger kvinner(og menns) dårlige selvbilde er nødvendigvis sunn. Men hva andre velger å gjøre med sin kropp er ikke opp til meg å avgjøre.

Bare det at Sofie Elise kunne skape så mye furore med å vise pupp skremmer meg litt.

Så til poenget med denne posten. For første gang legger jeg ut et bilde av mine pupper. Gitt logikken til en del individer så er ikke disse "naturlige". Jeg fikk de i min andre pubertet. En pubertet jeg inntok hormoner for å kunne gjennomgå. Allikevel så kan jeg svare "Takk, jeg har grodd dem sjæl!" når noen komplimenterer dem. Det økte min livskvalitet å få pupper, og jeg er faktisk ganske stolt av dem. Det er litt rart, for jeg vet ikke om jeg ville fremdeles ønsket pupper om vi levde i en slags kjønnsutopi, fordi en slik verden er helt utenkelig i dag, og jeg må forholde meg til verden jeg eksisterer i, dessverre. Enda mer bisart er at siden jeg har pleid å leve som mann, så har jeg kunnet gå toppløs i voksen alder uten problemer. Men da jeg begynte å leve som kvinne så var det innforstått at nå kunne jeg ikke drive med sånt lenger. Jeg begynte å se disse helt latterlige strukturene som sier at vi må dekke oss til, samtidig som vi elsker å si at mennesker fra andre kulturer skal ta av seg sine plagg. Bare det faktum at jeg må sensurere bildet øverst så det kan ligge på facebook uten å bli tatt ned sier sitt. Jeg er ikke fornøyd med min kropp overhodet, jeg er stor og jeg liker ikke vise magen min offentlig. For å ikke nevne hele underlivs-tematikken som oppstår når man er transperson. Som oppstår uavhengig av om man mistrives med underlivet sitt. Så ikke nok med at jeg er toppløs på bildet, jeg er også nydusja og uten sminke/filter eller noe annet. I min egen mening så ser jeg ikke ut.

Jeg liker ikke vise kroppen min offentlig, men jeg vil at vi skal være frie til å gjøre det. For meg handler dette om friheten til å velge. Å angripe Norges største blogger for å vise konvensjonelt pene pupper er feil vei å gå for å oppnå frigjøring av kroppspress og normer. Det ultimate lavmål i dette er å uttale seg negativt om andres kropper, punktum.

Frigjør den fordømte nippelen, den eksisterer og den er naturlig. Sophie Elise, jeg tar av meg BH-en for deg!

#freethenipple

Navneforslagene til transebamsen!

Over den siste uken har det kommet utrolig mange fine navneforslag til transebamsen. Tusen, tusen takk til alle som har bidratt! Jeg har listet opp alle sammen her. Si gjerne hvilke du likte best og eventuelt kom med noen siste forslag. Avgjørelsen tas ikveld og meldes på bloggen i morgen!

Fra min Facebook

- Bambina

- Coming Out

- Odd-Gunnar

- Kim

- Ginger

- Renée

- River

- Gunnar

- Teddy-Bjørg

- Pernille

- Espen Ester/Esben Esther

- Ole Merete

- Bjørn Ingrid

- Prinsesse Anton

- Karstenbeate / Beatekarsten

- Diva

Fra ComingOutChristine sin Facebook

- Ymir

- Mxxy

- Miles

- Christus Aurorus Inus Herr. Dronning den tredje

- Sushi

- Rolf Hjørdis

- Kjønnsfrid

- Indie/Indy

- Doris

- PINK STITCH (WOAH er ikke med i navnet) xD

- Transisco

Instagram:

- Neirin

- Ruprecht

- Kim/Sam

- Robin/Robyn

- Iben

- Ascher

Fra bloggen:

- Pinky Merbear

- Kim

- Sam

- Jose

- Alex

- Iben

- Nicki

- Lillemy/Lilleme

- Shim Panse

Hjelp meg å gi navn til Transebamsen!

Folkens! Dette er min splitter nye transebamse som jeg fikk av @idodiversity

Hen har ikke noe navn enda og jeg er utrolig dårlig til å komme opp med navn. Derfor håper jeg dere kan kommentere forslag dere synes ville kledd hen! Forøvrig så identifiserer hen som kjønnsskeiv og varierer i kjønnsidentiteten. Navneforslag kan være hva som helst, kjønnet og ikke kjønnet, historisk betydning, kulturelt, kjør på!

Finn @Idodiversity på insta!

Liten oppdatering av jula.

Først og fremst, siden en del lurer, jeg hørte aldri noe fra broren min etter blogginnlegget om han i jula. Jeg vet ikke om han leste det eller ei, men jeg regnet vel ikke med å høre noe uansett.

Både jul og nyttår var kjempebra! Vi var først hos svigermor i jula og besøkte masse av Inas familie, vi var innom en del av min familie og jeg var nissen i år!

Romjula var vi hjemme og hadde besøk mens Aurora var hos sin andre mamma. Så kom nyttårsaften og da hadde vi en liten fest her hjemme hos oss med bra folk <3

Om en stund begynner jeg i læra og det gleder jeg meg masse til! Det er digg å ha fullført skolen og spesielt digg å ha fullført noe som helst igjen! 2015 var det beste året jeg har hatt i voksen alder og det er jeg veldig takknemlig for.

Oh! Glemte nesten! Jeg har farget håret igjen!

Det beste og værste i mitt transår!

Dette har vært et godt år for transpersoner i Norge. Luca Dalen Espseth vant æresprisen under Pride. Ekspertgruppa leverte en knakanes god rapport og som følge fikk vi et lovforslag som kan gjøre at vi kan endre juridisk kjønn uten krav om behandling eller kastrering. Vi har sett et talkshow med en transkvinne, en transmann og to ikke-binære i panelet. Hvor fantastisk er ikke det? En transkvinne vant Miss Gay Norway og så utrolig mange flotte folk kom ut av skapene og inn i varmen.

(Jeg fikk high-fivet på norsk tv!)

Jeg traff mitt store idol Laura Jane Grace, transkvinnen fra statene som synger i punkbandet Against Me!. Det var sinnsykt kult.

Den kanadiske ambassadøren og hans mann

Hagefest på den kanadiske ambassaden under en awesome Pride uke! Jeg har hatt utrolig mange flotte gjesteinnlegg her på bloggen. Takk til alle som har delt av seg selv. Å delta på Hvem Bryr Seg på TV2 og Oljebarna på VGTV! Å være på radioen for gøy og seriøsitet. Jeg kjente gleden av å se Caitlyn Jenner komme ut, og skuffelsen når jeg innså at hu fremdeles var en Jenner(og konservativ som søren). Litt artig at jeg har vært på så mange forskjellige medier i året som var. Jeg ble tilogmed republisert i Serbia! Men årets høydepunkt ble vel for meg å fullførte frisørskolen!

Våre (dis-)honorable mentions:

- Sammenlignet med atombomber av paven.

- Joacim Lunds sammenligning av matindustrien og transer.

- Vally Vegges obskøne angrep på transpersoner i Klassekampen

- "Anna" og drapstrusler i kommentarfeltet mitt

- Bindelgate med Kvinnefronten i hovedrollen.

Sammenlignet med Hitler...

- Sist men ikke minst, en personlig shame. "Johannes Med Den Store Kuken" på Snapchat. Du er helt fullstendig sjefstulling Johannes, håper du vet hva samtykke er innen nå!

Jeg synes dette har vært det beste transåret hittil, både for meg og for Norge. De ting som er gjort for folkeopplysning og rettighetsarbeid har vært fantastiske! En stor takk til absolutt alle som har bidratt til å gjøre 2015 et transende år! Jeg har garantert glemt ting, både positivt og negativt, og det må jeg bare beklage. Men jeg vil gjerne at du kommenterer hva du har opplevd i år som du synes var positivt og negativt.

Måtte du få en riktig god nyttårsfeiring!

Transnissen på besøk!

Natt til i dag var nissen på besøk og la igjen en pakke på rommet til Aurora, men nissen klarte å miste luen sin sammen med pakken!!! Aurora visste at hun måtte passe på luen i tilfelle nissen kom tilbake etter lua si. Tro det eller ei så kom nissen tilbake på kvelden. Nissen(absolutt ikke meg) hadde med seg enda en pakke og spurte så fint etter lua som var glemt.

Aurora løp som en pil og hentet lua, for alle vet at deler av nissens magi kommer fra lua. Enda godt var det at Aurora kunne bidra til å redde julen i år.

Julen kom og det samme gjorde nissen.

Les mer i arkivet » August 2016 » Juli 2016 » Juni 2016
ComingOutChristine

ComingOutChristine

28, Bærum

Levde som mann i litt over 20 år, men det var visst bare en fase.. Leter etter folk til å gjesteblogge om kjønnsidentitet/uttrykk/annet. Spørsmål eller vil gjesteblogge? Send mail til: comingoutchristine@gmail.com

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Lenker

Siste kommentarer

hits