KVINNE ANMELDT FOR BLOTTING I DAMEGARDEROBEN.

En transkjønnet kvinne jeg kjenner ble nylig anmeldt for blotting i damegarderoben, fordi hun var naken og hadde en kropp «fornærmede» mente ikke hører hjemme der.

Dette er så enormt drøyt og trist. Altså, jeg mener, dessverre helt oppriktig, at transpersoner må ta høyde for at folk ikke er vandt med deres eksistens i garderoben.

Den gjengse ciskjønnede person er mest sannsynlig ikke kjent med transtematikk, ei heller med den nye loven om endring av juridisk kjønn som kom i fjor. Derfor er det strategisk lurt av oss å trå varsomt. Men å anmelde noen for blotting når de var naken i en garderobe, er ikke kult. Om du ser noen i garderoben som du ikke aner om burde være der, som ikke gjør en flue fortred, anta at de selv vet hvilken garderobe de burde være i.

(Transkjønnet: Tildelt et kjønn ved fødsel, identifiserer som et annet kjønn.

Ciskjønnet: Tildelt et kjønn ved fødsel, identifiserer som det tildelte kjønnet.)

Om du er keen på å lese twittertråden kan du gå hit: https://twitter.com/cjentoft/status/920684853506592768

‪Mann bruker 5 minutter av livet sitt på å skylle ut isen sin i vasken. Grunnen vil sjokkere deg

Så denne fyren, som skal forbli navnløs og uansett nok dukker opp i FB-feeden din, brukte nærmere 5 minutter av livet sitt på å skylle ut en Hennig Olsen is på boks mens han filmet det hele. Alt på grunn av at Hennig Olsen Is hadde støttet Pride. Denne stakkars fyren fikk isen sin ødelagt fordi homoer finnes. Det er synd på den kinnskjeggete mannen. Men det gjør at vi burde stille et relevant spørsmål: Hvem er det som egentlig er krenka, de skeive som sloss for sine rettigheter, eller de homofobe, som ikke engang kan spise isen sin uten å lage drama ut av det?

Snakk om å sløse god is..

(Forøvrig beklager click-bait tittel, jeg bare ler og ler og ler).

Happy Pride

I dag går jeg for alle de transfolka som av forskjellige grunner ikke kan gå i Pride Paraden selv. Happy Pride alle samme og god parade!

Om Pride 2017, og hvorfor akkurat du burde være der!

Oslo Pride 2017 er i gang, og vi lever i et land hvor vår hovedstads feiring foregår i over en uke. Det er ufattelig hyggelig å se hvor mange som pryder seg med regnbuer denne uken, og det sier noe om samfunnet vi lever i. Det er ikke mange steder i verden hvor man markerer Pride i en uke. Andre steder blir paraden stanset av politiet, utsatt for voldelige demonstrasjoner eller paraden er fullstendig ulovlig. Vi kan ikke ta det vi har kjempet oss frem til for gitt.

Foto: Reidar Engesbak For BLIKK, Sjekk Albumet Her

I går deltok jeg på en LHBT-hagefest på residensen til den kanadiske ambassadøren, for tredje år på rad. Dette var i regi av det diplomatiske miljøet, med den kanadiske ambassaden i spissen for over 20 andre ambassader.

Privilegiet av å kunne delta på noe slikt er enormt, og det sier så ufattelig mye om innsatsen som gjøres for å bedre rettighetene til skeive.

Allikevel føler jeg meg ikke alltid trygg ellers i løpet av året, og Pride for meg er noe jeg lengter frem til så fort fjorårets er ferdig. For en lesbisk, transkjønnet mor som meg, er Pride alle helligdager samlet sammen til en ukes feiring av mangfold og kjærlighet. Denne ene uka i året slipper jeg å tenke på nynazister som ønsker å marsjere, nisjepartier som synes homofili er svineri eller folk som kommer med trusler.

Jeg ønsker derfor å gi en ekstremt stor takk til alle frivillige som er med på å gjøre Pride til årets arena for trygghet og moro for meg og mine. I et samfunn som stadig ser ut til å bli mer polarisert med tanke på skeives rettigheter; og jeg fikk nylig se en som ytret ønske om å se en lastebil ramme paraden; så er det de frivillige og arrangørene ryggraden som holder denne skeive kroppen på topp.

De ekstreme som ønsker å demonstrere mot "homolobbyen" og skeives rettigheter tror oppriktig at Ola og Kari Nordmann tenker som de gjør, men at de ikke tør å si noe. Jeg tror ikke dette stemmer, men i blant må man vise hva man står for, selv om det bare er for å vise at vi lever i Norge, et land som går fremover, ikke bakover.

Jeg vil gjerne komme med en oppfordring:

Både Pride House, Pride Parken og paraden er rettet mot skeive, men de er åpne for alle, så uansett om du er råner, businessmann, frisør, Drag Queen, streit, skeiv eller noe fullstendig annet, så vær så snill og kom innom. Ta en pils og slapp av med underholdningen. Gå, hink eller trill med oss i paraden! Gå for de som ikke kan gå selv! Du trenger ikke være skeiv for å gå i Pride paraden, men det hjelper. Det sender et tydelig signal om at friheten til å være seg selv, og elske den man vil, står sterkere enn fordommer og utdaterte holdninger.

Bekjemp hat med kjærlighet, vi har ikke råd til å være stille.

Transcend Hate T-skjorte

Ok, så da har vi endelig fått T-skjorten med illustrasjonen min(«Transcend Hate») på. En del har sagt at de kunne vært interessert i å kjøpe en, både til Oslo Pride og til nazistdemonstrasjonen i Juli. Så vi tenkte å bestille flere og kjører Pride-tilbud på 350 kroner(som er break even for min del forøvrig). Hvis du er interessert i en så send meg gjerne en Mail til comingoutchristine@gmail.com. Fåes i hvit og svart til å begynne med.

Om Nazister, homofile og transfolk.

Da jeg var ung spilte jeg en del skytespill på PlayStation. En del av disse spillene var satt til andre verdenskrig, med nazistene som fiender. De var en enkel fiende å ha i et spill. Å ta livet av animerte jøde- og homohatere etterlater deg rimelig fri for dårlig samvittighet etterpå. I mitt naive unge sinn kan jeg også ha kommet til skade for å tenke «Jeg skulle ønske jeg fikk muligheten til å sloss mot nazistene på ordentlig.». Det er lett å tenke slikt når man er såpass privilegert og vet at dette aldri kommer til å skje. Vel, jeg tok feil, og jeg skulle ønske tanken ikke ramlet inn i det naive lille hodet mitt.

For her sitter jeg, 15 år senere.

Det har nylig vært flere angrep fra nynazister mot transfolk på nett. En ganske kjent tegneserieskaper ved navn Sophie LaBelle, en transkvinne, har fått mesteparten av dette hatet. De begynte med å poste diverse nazistiske bilder i kommentarene hennes, blandt annet illustrasjoner av hvordan hun burde bli gasset. De opprettet så diverse falske sider som lignet på hennes, hvor de videreførte dette. For noen dager siden tok de ned siden hennes, hvorpå de lekket hennes fulle navn og adresse på nett. Grunnet trusler måtte hun bo hos en venninne til hun og romkameraten kan finne seg et nytt sted å bo. Flere synlige transfolk har meldt om lignende behandling.

De siste dagene har jeg brukt fritiden min på å rapportere hatefulle bilder og kommentarer, rettet mot meg selv og mot mange andre. Jeg har gått ut av tellingen over hvor mange ganger jeg har blitt kalt feit, fag eller "Sir", og for å latterliggjøre transpersoner hevder haterne at de identifiserer som angrepshelikopter. Man kan si mye om disse folkene, men 'oppfinnsomme' er nok ikke et ord jeg ville brukt.

Nett-nazistene bruker de rareste våpen, de kaller seg "Kekistanere", har en frosk som maskot, og pumper ut dårlige memes fylt med hat. Absurditeten i forrige setning er total. Det nærmeste jeg kan trekke en parallell til andre verdenskrig, er at slik som hakekorset ble stjålet og skjendet, har dagens nett-nazister stjålet seg en tegnet frosk ved navn Pepe og tatt den som sitt merkevare. En meget svak parallell der altså.

I tillegg til dette så skal Fredrikstad få et besøk av Motstandsbevegelsen, en gjeng nazister som ønsker å 'knuse homolobbyen'. I ytringsfrihetens navn skal disse få marsjere og demonstrere mot min og andres blotte eksistens. Jeg har ikke tenkt til å bevege meg inn på en diskusjon om hvorvidt dette går under ytringsfrihet eller ei. Men hva slags verden er det vi lever i når denne slags tankegang kan gjenoppstå? Hva er det vi forteller våre barn og medmennesker, som lar disse holdningene slå rot igjen? Det er ikke gått hundre år siden nazistene ble ettertrykkelig og kollektivt knust, men allikevel henger de igjen og vokser som den kjønnsvorta verden aldri ble kvitt.

Da jeg levde som streit mann, var nazister noe som i hovedsak eksisterte i spill og film. Det var noe fjernt og historisk som utelukkende dreide seg om hat mot annerledeshet. Jeg var ikke redd.

Som lesbisk og transkjønnet kvinne vet jeg at de er verken langt unna eller etterlatt i historiebøkene. De er her, nå, og tydeligvis midt i blant oss. Jeg er ikke like fryktløs, men jeg er uten skam for den jeg er.

Nazistene ønsker at slike som meg skal slutte å være oss selv. Vi må bli noe annet som passer bedre inn i deres bilde av verden, eller vi må ties.

Jeg har allerede forsøkt å være en annen, og det gikk utrolig dårlig. Jeg har ingen intensjoner om å være stille i møte med hat og urett. Vi lever i en politisk urolig tid hvor denne form for tankegang elsker å vokse.

Det er helt greit å være redd, men mangfoldet er langt større og mektigere enn hatet. For hver person som lar seg styre av sitt hat for andre, finnes det flere mennesker som vedkommende hater. Vi må samles, jobbe sammen og vise at kjærlighet er sterkere enn hat. Jeg håper at så mange som mulig rapporterer og sier ifra når de ser hat på nett eller på gata. Dette er ikke tiden for å sitte passivt på sidelinjen og se på. Vi må komme oss ut fra våre trygge rom og vise hatet at de har ingen plass i vårt samfunn. Mangfold er styrke, hat er avleggs.

(Obs: Under følger noen skjermbilder fra de tingene som har blitt sagt av disse nett-nazistene. Det kan oppleves støtende. Dette er bare en brøkdel av det jeg har sett/fått i det siste, og kun en dråpe i havet av hva andre har fått.)

(Anbefaler å Google "meaning 14 words" eller "meaning 1488" hvis du ikke er kjent med det fra før. Det er ikke akkurat hyggelig.)

Påsketur med familien

Påsken er her igjen, og nordmenn beveger seg kollektivt utendørs for å bedrive med noe de kaller "tur".

Personlig har jeg en aversjon mot tur, noe min fysiske tilstand er et testament til. Jeg er kanskje bedre egnet til å rulle ned en bakke enn å gå. Til tross for at jeg er både transkjønnet og kvinne, så anser jeg trapper som min mest naturlige fiende.

Så da min bedre halvdel bestemte oss for at vi skulle gå opp den lokale fjelltoppen, var jeg naturlig nok skeptisk, for å ikke nevne andpusten. I fjor lyktes hun ikke i å få meg ut på "tur", men i år stod jeg uten unnskyldninger. Det er rundt ti år siden jeg bedrev "tur" aktivt, og da ble det kalt golf. Dårlig økonomi, andre prioriteringer og generell latskap har sørget for at både kropp og bekledning gjenspeiler nåværende evne til å bestige fjell.

Jeg kan såvidt erindre min far si noe om "det er viktig med gode sko når man skal ut på tur!". Han siktet ikke til dette...

Vend i tide!

Lørdagen kom. Jeg hadde lastet opp med Kvikk Lunsj og Solo, et bevis på at jeg er ekte turgåer™.

Kjæresten min, som jobber i barnehage, hadde lastet opp med det vi faktisk trengte, slik som vann, niste, appelsin og kakao(for hygge på toppen).

Vi begynte, og jeg var ved godt mot, mye fordi jeg nettopp hadde tømt nedpå en energidrikk, og litt fordi min datter var med. Med en femåring på slep ville turen fylles med pauser og titting på fauna og flora som måtte dukke opp, trodde jeg.

Lite visste jeg at min datter var Usain Bolt med sjumilsstøvler.. Hu holdt følge med oss voksne hele veien, mens skravla gikk uten stans. Når inntar egentlig 5-åringer oksygen?

Jeg hadde antatt at det ville være forholdsvis slake bakker lett krydret med litt stigning på vei til toppen. Jeg levde i den troen et godt stykke, til stien bestemte seg for at den hatet meg, og økte stigningsgraden flerfoldig. I tillegg så var det en eller annen løk som hadde bestemt seg for å plassere min naturlige fiende, trapper, flere steder langs veien.

Med unntak av noen få pauser, for at vi voksne kunne lese skilt, så kom vi oss relativt fort til toppen. Der ble jeg brått påminnet at jeg har høydeskrekk. Grunnet det jeg antar er manglende utviklet frontallapp i både kjæreste og barn, så delte de ikke min fullstendig rasjonelle frykt mot å ramle utenfor kanten og dø på horribelt vis.

Heldigvis kom de på bedre tanker, nemlig kakao. Her skulle jeg også lære at Kvikk Lunsj og Solo-tradisjonen har mistet grunn blant befolkningen, til fordel for proteinbarer og drikke av restituerende sort. Jeg følte meg kanskje ikke som verdens dronning der jeg satt i mine selvlysende sneakers og klunket nedpå drikke som garantert kom til å gi meg hold på veien ned. Men til mitt forsvar, jeg var ikke dårligst kledd på den fjelltoppen! Jeg vil hevde at paret i cordbukse og blazer kanskje ikke gjør den største innsatsen i å bryte ned fordommer mot Bærumsfolk.

Der står de, nær kanten, og fikler med sekken?!

Etter en lengre rast og obligatorisk selfie på toppen begynte vi nedstigningen fra fjellet.

Datteren min fulgte instruksen om å gå mellom meg og kjæresten min, slik at om hun snublet kunne hun ta livet av sin mor i samme slengen.

Mot slutten av turen, med bilen nesten i sikte, gikk datteren min et godt stykke foran oss. Jeg kunne ikke fatte hvordan hun fremdeles kunne være ved godt humør, skravle i ett og i tillegg ha energi nok til å gå fortere enn oss. Hennes intense prating ble kun overdøvet av mine knær, som sang en ode til gratis sykehusopphold for mennesker som går på seg en tidlig død.

"Hun vil være før deg til bilen" flirer kjæresten.

Her har vi gått i fire timer, opp og ned et fjell som i min mening ville satt Mordor til skamme, med trapper og det hele, og så vil dette stutte barnet løpe om kapp? Jeg henviser til overnevnte underutviklede frontallapp.

Som den pliktoppfyllende mor jeg er, så kunne jeg ikke la dette stå. Mot min egen personlige helses interesse, så satt jeg i gang en lett jogg, sikker på at jeg ville vinne på denne måten. Uheldigvis var datteren min kapabel til å se bak seg, og så meg komme som et svett skogstroll nedover stien. Så hun begynte å løpe. Som Gimli fra Ringenes Herre så er jeg dødelig på korte distanser, så jeg la i en sprint. Men etter en vandring som ville satt Frodo til skamme, så var det mer sannsynlig at jeg ville dø på denne korte distansen. Jeg hadde henne nesten men da alt håp var ute gav kroppen opp og jeg innså at jeg var ettertrykkelig knust av denne duracell-kaninen. Dette ble innsett i det jeg stod der og holdt Kvikk Lunsjen nede med all min makt, mens min datter gjenopptok sin ustoppelige kavalkade av ord, som skulle fortsette hele bilturen hjem og frem til leggetid. Hun sluknet riktignok som et lys i det hodet traff puta, men innen da var skaden på mor for lengst skjedd.

Dette innlegget skulle være en saga om hvor flink og tradisjonsoppfyllende nordkvinne jeg er. Men siden jeg er så støl og stiv at jeg kan ta deltidsjobb som krykke så endte vi opp med en fortelling av typen "personlig horror".

Så nordmenn, hva i søren er det vi holder på med? Til neste år tenker jeg at jeg holder meg til Kvikk Lunsj og Solo i sofaen og henviser til Fjellvettregel nummer 8 og 9.

Verdien av rett kjønn.

Dette innlegget skrives fra observasjonsloungen ombord på Color Fantasy. Vi har vendt nesa hjem fra Kiel, Tyskland, og er på vei tilbake til Norge.

Med meg har jeg kjæresten min og foran oss står to drinker med diverse ingredienser og dandering.

For mange vil det å hoppe en tur på Kiel-ferga være noe ganske ålreit, noe hyggelig men samtidig ganske normalt. For meg har denne turen vært en reise i konstant takknemlighet og lykke.

Dette er nemlig første gang jeg er utenlands på rundt 8 år, hvis vi ikke regner harryturer til Sverige.

Da jeg var yngre reiste jeg hvert år, og kanskje flere ganger i året. Men for en del år siden stoppet det. Jeg turte ikke reise noe sted lenger, enda jeg elsker å reise. Det eneste positive med at jeg ikke har dratt noe sted på så lenge er at jeg har spart miljøet, om ikke annet.

Jeg kom ut som kvinne og etterhvert begynte jeg å bli oppfattet som kvinne av de rundt også. Dette medførte et manglende samsvar mellom mitt juridiske kjønn, og det kjønnet jeg faktisk var. I passet stod det at jeg var mann, men en passkontrollør ville nok stusset litt på hvorfor det stod en kvinne foran hen, med en manns pass. I tillegg er det ganske kjipt å være transkvinne i store deler av verden, spesielt når dette synliggjøres i ens papirer. Dette er en situasjon en del transpersoner har funnet seg selv i, og mange av disse har hatt regelrett horrible opplevelser som et resultat.

Det er heller ikke bare manglende samsvar mellom pass og person som har hindret meg i å kunne reise noe sted. Økonomi har også vært et hinder. Da jeg kom ut som kvinne stod jeg uten jobb, og levde på NAV. Jeg søkte kanskje hundre jobber, men fikk kun komme på to intervjuer. Jeg kan ikke si med sikkerhet at det var fordi jeg var trans som var grunnen for dette, men jeg sleit med å få jobb uansett. Jeg ble rådet til å fjerne at jeg hadde jobbet frivillig i Skeiv Ungdom i flere år, da dette kunne gi et negativt inntrykk hos de som leste CV'en. Det var heller bedre å ha et hull i CV'en enn å liste opp at jeg hadde vært frivillig i en skeiv organisasjon. Jeg hadde ikke på noe tidspunkt et ønsket om å være avhengig av NAV. Jeg ville jobbe, jeg ville være ansvarlig for mitt eget liv og økonomi. Etter noen år med å restarte livet sitt og navigere samfunnet nå oppfattet som kvinne, fikk jeg endelig begynt på frisørskolen og deretter begynt som lærling i en frisørsalong hvor jeg trives. Jeg er fri fra NAV, og økonomien romsligere.

(Viktig å nerde litt mens man er på ferie)

I fjor kom lovendringen som gjorde at jeg kunne endre mitt juridiske kjønn uten krav om diagnoser, inngrep eller noe annet. Kort tid etter fikk jeg mitt nye kjønn i postkassen. Jeg fikk nytt personnummer, nytt pass, nytt førerkort og nytt alt annet.

Lørdag 18.Mars har jeg bursdag, jeg fyller 29 år. Dette cruiset var både en bursdagsfeiring med kjæresten, en ferie, og en måte å dyppe tåa tilbake i det store utland. Det var en milepæl som jeg tror blir vanskelig å toppe. Color Fantasy, en milepæl? Det var noe jeg aldri trodde jeg kom til å skrive.

I det vi gikk ombord i båten hadde jeg hånden i et jerngrep rundt pass og boardingkort. Ingenting skulle få tulle til dette. I forkant hadde jeg vært nervøs for at noe kom til å skje som ville forsure alt sammen. Men da vi kom ombord så var de eneste følelsene jeg hadde lykke og lettelse.

Hele reisen var ingenting annet enn rolig, hyggelig og trygg. Jeg fikk til og med vise frem mitt uprøvde pass på vei tilbake ombord på ferga, etter et lite besøk inne i Kiel. Jeg må ha sett passe idiot ut, der jeg stod og gliste fra øre til øre i det jeg gav kontrolløren passet mitt. Jeg kunne omtrent skreket han i ansiktet med "HER ER PASSET HERR KONTROLLØR, SE SÅ FINT OG JURIDISK RETT DET ER!", men holdt meg til å bare gjøre som Mona Lisa.

Så mens jeg sitter her og skriver dette innlegget, og snart har drukket opp alkoholenheten foran meg, så opplever jeg en følelse av normalitet jeg ikke har kjent på lenge. Jeg har blitt kjønnet rett av folkene rundt meg, jeg har blitt kjønnet rett av mitt eget land, og jeg har blitt passe oversett av en passkontrollør.

Det er ingen rett å reise på ferie, men det er et privilegium. Hvis vi ser bort i fra at det er en del land jeg fremdeles ikke burde reise til som lesbisk transkjønnet kvinne, så kan jeg ihvertfall reise uten å bekymre meg for at papirene er feil.

Svar til "Bekymret Mor" - Fra en transkjønnet mor

Meg, en transkjønnet mor og såkalt "brokkolifob"

Hei "Bekymret Mor"!

Jeg er også en mor, av typen transkjønnet og jeg er svært bekymret.

Etter innlegget ditt "Transkjønnet Paradis " så tenkte jeg at en prat var på plass, oss mødre i mellom.

Mitt barn er også en av disse "identitetsforstyrrede barna". Hun foretrekker nemlig brokkoli over fiskepinner. Jeg vet rett og slett ikke hvor det gikk feil. Hva slags femåring foretrekker brokkoli over fiskepinner liksom? Tenk om hun blir noe så trendy som veganer? Men nå sporer jeg av.

Brokkoli.. bare se på dem liksom!

Deppa eller dysforisk?

Da jeg gikk igjennom puberteten kjente jeg på mange følelser som var veldig vonde. Vondere enn brokkoli. Jeg tenker at dette var veldig viktig for min karakter, og helt nødvendig for å vite sikkert at jeg var transkjønnet. De andre pubertale "identitetsforstyrrede" som blir varig psykisk syke eller regelrett tar livet av seg, manglet bare litt uetisk reparasjonsterapi! Men som du sier, jeg var bare litt "deppa", og hadde selvfølgelig ikke trengt denne behandlingen som økte min livskvalitet.

Meg, en transkvinne i skapet. Bare litt "deppa".. bare se det håret.

Jeg skjønner at du er bekymret. Å utsette puberteten til barnet blir gammelt nok slik at hen kan avgjøre selv er veldig skummelt.

Som foreldre er det vårt ansvar å sørge for at barnet holdes på den rette sti, helst til de er rundt 30. Først da kan de definere sin identitet, samt holdning til eget kjønn og brokkoli. Kjæresten min hevdet at vi anerkjenner barn som tenkende individer, og derfor følger dette "Barn-vet-best-prinsippet". Jeg vurderer å gjøre det slutt.

Vi burde gå tilbake til slik det var før. Da psykiatrien forsøkte å gjøre oss friske med flotte metoder som innleggelse, elektrosjokk og tung medisinering. I tillegg ble det lagt en god dose skam på toppen, og da sikter jeg ikke til tv-serien. Ikke tenk på at de som overlevde til voksenlivet, kanskje våget seg ut av skapet i pensjonsalder istedet. Forøvrig hadde NRK en serie om disse også, som de kalte for "Jentene På Toten". Om noe var disse enda mer "glamorøse" enn barna du snakker om.

Alt var bedre før!

La oss se bort i fra at økt kompetanse har åpnet for at flere kan motta livsnødvendig behandling i form av samtaler, hormoner og kirurgi. Eller at barn som får uttrykke seg selv i ung alder, får det bedre med seg selv som voksne. La oss også se bort ifra at unge finner likesinnede på Internett og dermed ikke føler seg like isolerte. Det viktige her er jo deg og meg, Bekymret Mor. Barn søker selvfølgelig ikke opp transtematikk på eget initiativ bare fordi de har forsøkt å sette ord på følelser. Det er tydelig at de blir smittet av transfolk på Internett. Gitt netthistorikken til en del unge gutter, så er det et mirakel at ikke flere har kommet ut som lesbiske pornostjerner!

Siden vi andre ikke forstår, så må TV2 slutte å vise lykkelige unge mennesker. Media burde gå tilbake til å vise at transfolk er deprimerte som lever kun for å hate seg selv.

La dem kalle oss transfobe, eller brokkolifobe! Det viktigste er at vi beskytter barna fra å være lykkelige på egne premisser. Vi vet jo best?

- Christine Marie Jentoft

Transkjønnet kvinne, mor og såkalt "brokkolifob".

Se også: Jeg Er Hverken Kjønnslig Død, Ødelagt Eller Intetkjønn. Jeg Er Trans!

Er du "Ekte-LGBT? Sjekk deg her!

Etter innlegget mitt om "Fronthøl Eller Feminisme" har det kommet en del reaksjoner. Noen hyggelige og noen ikke fullt så hyggelige. I tillegg er det kommet noen som er direkte latterlige.

Et av disse er skrevet av "Stine".

"Jeg er så sinnsvakt lei av alle disse LGBT-folkene. Hadde de nå bare oppført seg som vanlige normale folk hadde det ikke vært noe problem. Men neida, her skal håret farges rosa/blått/grønt. Må minimum ha 2 stk piercinger og ikke minst tattoveringer. Alle skal få vite at de er en del av LGBT-galskapen.

Blir også provosert av at de kaller seg mann/kvinne når det ikke er det de er født med. Jeg driter i om de får sprøytet inn hormoner. Eller om de kutter av seg snoppen. Du kan ikke forandre kjønn.

Vil også gratulere dere som studerer for å bli psykolog. Dere har virkelig skutt gullfuglen i disse tider."

Det er vanskelig å lese denne kommentaren som noe annet enn et angrep på mitt utseende. Men "Stine" legger også lista for hva det vil si å være en del av "LGBT-galskapen", eller "ekte LGBT™" om man vil.

Jeg fant denne kommentaren så full av artig logikk at jeg valgte å poste en screenshot av kommentaren på Facebook og Instagram. Dette resulterte i både debatt og spørsmål.

Cishet er forøvrig kort for "ciskjønnet" og "heterofil".

Jeg forsøkte forøvrig å håndheve "Stine" sine regler, men fant det vanskelig.

I tillegg uttrykte en psykologistudent frustrasjon ved hvor denne "gullfuglen" kunne skaffes.

Også på Instagram viste folk sin bekymring for å ha mistet stempelet som "Ekte-LGBT™"

En del ønsket også å snarest farge håret sitt hos meg, da jeg jobber i frisørsalong. Så her kan "Stine" ha klart å ordne meg noen flere kunder, setter pris på det!

Min personlige favoritt var en venn av meg som skulle ta tattis samme dagen!

Og som faktisk gjorde det!

I forbindelse med nest siste delen av kommentaren til "Stine" så tror jeg Rumpeldunk kommer til å fungere heller dårlig om man kutter ut snoppen..

Eventuelt så kan vi kutte litt i bemanningen til Snopp Designbyrå, men er å kutte arbeidsplasser virkelig løsningen "Stine"?

Som vi kan se reiser dette mange nye spørsmål, som kan trenge litt oppklaring. Jeg er ihvertfall "Ekte-LGBT™", men andre er visst usikre. Vi trenger derfor at "Kommentarfelt-Stine" redegjør nøyaktig hva som er innenfor og ikke. Samt hvor gullfugler kan hentes.

Hva med deg, kjære leser, er du "Ekte-LGBT™"?

(Anbefaler forøvrig Twitter-tråden med samme tema. Gå inn på @CJentoft og sjekk den ut!)

Fronthøl eller feminisme?

Så var vi her igjen, nok et motsvar til nok et innlegg fullt av fordommer mot transpersoner; skrevet av en person som understreker at de støtter opp om transpersoners kamp. Rikitignok etter et lengre innlegg som grenser til hatprat.

Tonje Gjevjon har sett seg ut transpersoner som den store fienden til feminismen og kvinnekampen.

Hun har samlet sammen et lite knippe utsagn som støtter opp om hennes syn om hvordan transpersoner krever at alle skal endre hvordan de omtaler kroppen sin. Hun følger opp med at transpersoner tvinger feminister til stillhet og diverse andre spennende påstander. Disse representerer dessverre ikke realiteten og bidrar heller til å sverte en allerede marginalisert gruppe. Men feminismen må ligge godt an om transpersoner representerer en såpass stor trussel.

Istedetfor å komme med et direkte motsvar til Gjevjon, så vil jeg heller forsøke å bedrive litt tydelig nødvendig opplysningsarbeid.

Så mye moro som kommer opp om man Googler "front hull"

Vi begynner med ti kjappe punkter:

1. Trans og cis er adjektiver som beskriver en person, på samme måte som blond, høy og hvit gjør. Å være cis/trans sier kun noe om kjønnshistorikken din og synliggjør eventuelle utfordringer knyttet til dette. Jeg introduserer meg ikke som transperson eller som hvit, men snakker om det i settinger hvor det er relevant, slik som akkurat nå.

2. Det er mulig noen transpersoner bruker "front hole" om sin vagina for å minske eventuell kjønnsdysfori. Men det er ikke en reell forventing at man skal kategorisk erstatte en medisinsk term som vagina, med et forholdsvis intetsigende ord som "fremre høl". Det er mer sannsynlig at du finner slike beskrivelser i en IKEA-instruksjon enn hos transpersoner. Det finnes mange selvbeskrivelser for underlivet sitt, også blandt ciskjønnede. Med tanke på at folk kaller underlivet sitt for ting som kjeppen, glufsa, snoppen, va-jay-jay, kusa, hammeren, drillen, den-der-nede m.m. så anser jeg uansett ikke front høl som der vi burde sette strek. Folk kan omtale sin egen kropp som de selv vil, det betyr ikke at vedkommende krever alle at andre skal omtale sine kropper på samme måte.

3. Termen, "Ikke-menn" brukes når man ønsker å omtale andre kjønn enn menn. Det er lettere enn å begynne å ramse opp diverse kjønnsidentiteter. Det brukes ikke til å henvise eksklusivt til kvinner, da ville man sagt kvinner.

4. Du er ikke transfob om du ikke vil ligge med kvinner med penis. Du er transfob om du forteller en kvinne med penis at hun er mann. Det er heller ikke slik at alle transkvinner har penis. Transkvinner har forøvrig liten interesse av å ligge med folk som har fordommer mot dem. Personlig tenker jeg at sexen må være ganske kjedelig om det som sitter mellom bena er der man retter alt fokus. Jeg er mer enn underlivet mitt, både seksuelt og ellers. Hvorvidt jeg ønsker å ligge med noen avgjøres ikke av hvordan underlivet deres er formet.

5. Transaktivister kan fint være feminister, feminister kan fint være transaktivister. Det er ikke to klart oppdelte grupper. Personlig mener jeg feminismen skal romme mer enn kun ciskvinnekamp.

6. Da de ikke-homofile fikk merkelappen "heterofil", var det også protester, slik som vi ser med ciskjønnet.

De var jo bare "normale" og "ikke-homo". Nå er de bare "kvinner født kvinner" og ikke cis.

Homofile cispersoner som tar avstand fra begrepet "cis/ciskjønnet" får meg alltid til å undre på om de ikke ser hvordan de selv gjentar historien.

7. Om du ikke er trans er du faktisk priviligert. Ved å ikke være trans slipper du diskrimineringen, volden, fobien og all den andre "moroa" transpersoner ofte må igjennom. Da er man priviligert. Jeg er for eksempel priviligert ved at jeg kan gå, har tak over hodet, snakker mer enn ett språk og er hvit i Norge. Hvis man anser kvinner som mindre privilegerte enn menn så er transkvinner mindre priviligert både ved å være kvinne og ved å være trans.

8. En kan hevde at man har rett til å si hva man vil og at ingen skal hindres fra å snakke. (Riktignok er ikke ytringsfriheten uten rammer i Norge) Det betyr ikke at man trenger å invitere en person man ikke er enig med til å snakke. Ei heller trenger man å være stille når vedkommende sier noe man oppfatter som nedsettende.

9. Vold er mer enn fysisk vold. Du trenger ikke klaske til noen for å utøve vold. Se forøvrig Store Norske Leksikon sin definisjon på vold her! Om du bevisst kaller en transkvinne for mann utøver du vold.

10. Det kan være lurt å bedrive litt kildekritikk. Om du leser at noen hevder transpersoner skal ha sagt noe på Internett kan det være lurt å sjekke to ting, er dette i det hele tatt sant, og støttes dette synet fra organisasjoner som drives av og for transpersoner? Ordet "front hole" ble først gjort gjeldende i Norge av Tonje Gjevjon.

Splittet feminisme

En kjent republikansk politiker i USA sa i 1858 "A house divided against itself cannot stand." Hvis feminismen skal bestå og bevege seg fremover, vil det være fordelaktig om man sluttet å dra hverandre ned, og istedet løftet hverandre opp. Minoritetskvinner av alle slag er ikke en reell trussel mot feminismen, men det kan være vanskelig å gi plass til andre som har andre erfaringer enn en selv. Et godt sted å begynne er å lytte og snakke med disse gruppene, istedetfor å snakke over dem.

Det er ikke en konkurranse om hvem som har det værst i møte med samfunnet, men vi må kunne anerkjenne at hva som vil være viktig for noen kvinner, vil være noe som andre kvinner ikke kan relatere til. Det trenger ikke bety at vi ikke kan jobbe sammen for å nå felles og individuelle mål.

Du må gjerne jobbe for at kvinner skal ha tilgang til prevensjon, så kan jeg jobbe for at kvinner ikke skal bli slått ned fordi de er trans.

Jeg har sett en god håndfull ciskvinner mene at transkvinner burde bli innlagt, så de kan bli friske og gjennoppta sine liv som menn. Jeg har sett folk mene at transpersoner burde ta livet av seg selv. Jeg leser at flest cismenn dreper transkvinner, men dette betyr ikke at jeg tror de fleste menn ønsker meg død.

Frem til sommeren 2016 måtte man bli kastrert for å kunne endre sitt juridiske kjønn. Nå kan man endre sitt juridiske kjønn uten krav. Dette er noe transpersoner, feminister, cispersoner og andre har kjempet hardt for å oppnå. La oss heller fortsette kampen mot urettferdighet sammen, vi har mer til felles enn vi har forskjeller. Det gjelder bare å vite når man skal lytte, og når man bør si noe.

Språkboks: Transkjønnet: En person tildelt et kjønn ved et fødsel hvor vedkommende identifiserer som et annet kjønn. Forkortes "trans"

Ciskjønnet: En person tildelt et kjønn ved fødsel hvor vedkommende identifiserer som det kjønnet. Forkortes "cis".

Kjønnsdysfori: Ubehaget ved at kroppens kjønn ikke matcher egen opplevelse av kjønnsidentitet.

Bytte kjønn er et juridisk kaos..

Er midt oppe i en ganske uggen prosess med å få endret alt av papirer og sånt etter jeg endret kjønn.. Får ikke logget meg på noe sted som et resultat.. Skriver mer om dette fortløpende.. I tillegg har jeg knekt av halve neglen på den ene fingeren i kortspill med dama, så røff periode dette altså..

I mellomtiden kan du få se disse fine pottitene datteren min har dyrket selv!

Endelig kvinne!

I dag kom det nye kjønnet mitt i posten! (Et helt naturlig sted å finne kjønnet sitt som alt annet egentlig). Jeg er endelig juridisk kvinne! På tide å feire!

Kronikk på trykk i Klassekampen!

I dag har jeg en kronikk på trykk i Klassekampen. Angående lovendringen som lar transpersoner endre sitt juridiske kjønn. I tillegg har jeg nådd mitt skrivehøydepunkt ved å bruke ordet "dommedagspenis" i teksten.

I dag kan man endre kjønn!

Endelig!!! Selv om jeg kødda det til da..

Om KRF, Kake og Kastrering!

På lørdag, kort tid etter paraden var ferdig, så meldte jeg dette på Twitter:

"Avisene imorra: "Horne tar kaka", "Åge Hareide gikk i homseparade" og ikke en dritt om transpersoners nye rettigheter."

Og det skulle vise seg at jeg hadde for det meste rett.. (Hvis vi ser bortifra at jeg i Pride-rus klarte å glemme navnet på Knut Arild og kalle han Åge istedet, men jeg skylder på familien som var mer knyttet til fotball enn kristenpolitikk da jeg vokste opp).

Samme dagen og dagen etter var det fullt av innlegg om at Knut Arild* Hareide hadde befunnet seg i paraden og at KRF'ere hadde meldt seg ut i protest.

Et par dager etter paraden er kan avisene melde at likestillingsminister Solveig Horne fikk kake i trynet under paraden. Diskusjonene går i hovedsak i om det var rett å hive kaka for å vise hva man synes om ministeren og partiet hennes, og om den potensielle straffen matcher lovbruddet. For å ta min mening i korte trekk, jeg synes det er ufattelig dårlig å gjøre noe sånt under paraden(og utenfor egentlig). Jeg gikk ikke så langt bak Horne og bar transflagget sammen med andre(deriblant yngre folk), og det siste man vil se i paraden er noen som kaster ting inn i den, og politet som spurter etter. Når kidsa nettopp har vært ute i media og sagt at de ikke føler seg trygge, så burde vi rakker'n ta meg gjøre vårt beste for å gjøre Pride trygt og fint for alle! For å ikke nevne at det tar oppmerksomheten bort fra Pride og gir sympati til en man i utgangspunktet ikke ville gi slik oppmerksomhet til.

Men for å spore tilbake til poenget med innlegget. Det var tilnærmet ikke noe om den nye lovendringen for endring av juridisk kjønn! Denne fredagen er en historisk dag for Norge, og spesielt for transpersoner. Jeg har nesten ikke sett noe dekning av det. Nettavisen så min reaksjon på at vi ble glemt og hadde et kort intervju med meg. Samt innslaget med Helseministeren hos God Sommer Norge på mandag varte i hele ti minutter.

("Kanskje de legger merke til transflagget om vi snur og går motsatt vei?")

Så hvor er pressedekninga her? Hvor er intervjuene med transaktivistene som har kjempet hardt og lenge for dette, som endelig skal få riktig juridisk kjønn? Hvorfor så jeg ikke journalistene flokke seg rundt John Jeanette Solstad Remø i paraden for å høre hvordan det føles å være under en uke fra noe hu har kjempet for i utrolig lang tid? Hvor er intervjuet med Amnesty som sammen med John Jeanette gjorde dette til en massiv internasjonal kampanje. Det fikk litt dekning den 06.06.16 da det var fest hos Amnesty for å feire dette, men ellers lite. Hvorfor bryr vi oss så ufattelig masse om kakekasting og at noen gadd å (endelig) dukke opp i paraden? Jeg vil se et intervju med Skeiv Ungdom, med bilder av det gamle "Stopp Tvangskastrering" banneret de hadde. Jeg vil at folk skal vite dette. Norge går fra å være et land som kastrerte mennesker unødvendig til å være et foregangsland, og det trenger folk å vite. Ola Pottit som sitter oppi Åfjord og skrur på en gammal Amazon burde få vite at landet hans går fremover, og det burde han feire!

Foto: Reidar Engesbak, 2012

Jeg skjønner at det kanskje ikke virker som at en lovendring er dramafylt nok til at det er verdt forsiden i landets trykte aviser, men i mine øyne så er slutten på statlig kastrering av uskyldige mennesker verdt å ofre noen ord på. Pride skal handle om rettigheter og gi synlighet til de menneskene som ikke synes i hverdagen. Det betyr de som ikke er hetrofile, flyktninger, sexarbeidere, ungdommer, gamle, de med funksjonsnedsettelser og transpersoner. Politikere får plenty med synlighet ellers, de klarer seg en dag hvor vi ser på de menneskene vi ellers ikke vet eksisterer. Om noe burde det være dagen der VG klarer å få navn, pronomen og terminologi rett på en ukjent liten transkid, samtidig som de bommer litt og melder at "og ja, han derre Åge Hareide fra KRF var også der for første gang!".

Pride var aller først et opprør på grunn av manglende rettigheter og trakassering, de skeive var lei av å bli dyttet rundt og holdt nede av staten. Så hvis det er noe årets Pride virkelig burde handle om, så er det retten til å bli anerkjent som seg selv. Det burde handle om slutten på tvungen kastraksjon, ikke kake og KRF!

Årets beste uke er over! Pride 2016

Pride er over for i år, og for en fantastisk uke det har vært!

(Tusen tusen takk til BLIKK for dette bildet av meg fra paraden. Se hele serien deres HER )

Jeg har sørget for å henge mest mulig i parken, et par av dagene helt fra det åpnet til det stengte. Jeg har møtt gamle venner og fått en helg drøss nye. Jeg har drukket ukjente mengder voksenbrus og vann. Jeg har danset og kysset mange og masse.

Parken var kjempefin i år, og de frivillige har vært utrolig flinke til å stå på og gjøre Pride hyggelig for alle! Jeg har ikke på et eneste tidspunkt følt meg alene, men heller omringet av likesinnede, flotte mennesker av alle kjønn!

Kvinnekvelden på fredag var helt sinnsyk, og jeg gav fra meg kronen som Miss Gay Norway til Thuva Elise Karlsrud, som jeg tror kommer til å gjøre en kjempegod jobb i året som kommer! Takk til arrangørene for årets drøyeste fest! (Og som alltid takk til Rockefeller for å ha vann stående tilgjengelig!) Vi var hjemme rundt klokken 5 på morrakvisten, fikk et par timer på øyet før det var rett opp og ut igjen i paraden!

(Årets Miss Gay Norway, Thuva Elise Karlsrud)

Sammen med en skikkelig bra gjeng med transtalenter, skulle jeg bære transflagget og gå nesten helt først i paraden. Det var tydelig at ikke så mange vet hva transflagget er, så vi svarte alle som spurte(med et smil). Gøy var det uansett, og da lærte forhåpentligvis mange noe nytt. Hyggelig var det uansett, og varmt, men det skyldes jo at jeg gikk i svart. Jeg elsker transtrøya mi, den har transtegnet og den er svart så jeg kan mene at den minnes de transpersoner vi har mistet. I tillegg hadde jeg malt transflagget på kinnene mine. Min ansiktsmaling var ingenting i forhold til andres enorme innsats i sminke og klær. Pride er så gøy!

Vi var hjemme sent i går kveld, og i dag tas livet veldig med ro. Jeg er ikke så ung som jeg en gang var, og ei uke med fest tar på en voksen transkropp.

En super takk til Ina som har vært verdens beste kjæreste og støtte hele denne uka! Med full timeplan er det fantastisk å ha en sånn kjæreste som sørger for topp stemning!

Ambassadefest og tatoveringer!

Pride er i gang, og jeg har ferie for å nyte uka mest mulig!

(Ahh yeah, that's the støff!)

(Hva synes du?)

Jeg begynte feiringen på søndag med ny tattis! Tigr Tattoo hadde jo sin årlige "Skeive Dager"-event og jeg kunne ikke misse ut på det. Så det ble to nye på armen min og jeg er kjempefornøyd med dem! Takk til Kathrine som sørget for at dagen ble kjempebra!

Mandagen var Ina og jeg på hagefest på residensen til den kanadiske ambassaden. Jeg synes det var utrolig kult å kunne ta med Ina på dette i år. Selv om det regnet var det hyggelig! Det var skikkelig bra show med både artister og dans, samt god drikke og snacks! Jeg føler meg utrolig privilegert for å bli invitert med på noe slikt!

(Når du er ambassadør, spiller i band med andre ambassadørfolk, og kaller bandet for "Diplomatic Immunity".. Helt sjeft!)

(Danset litt bedre enn det jeg gjør på klubben gitt!)

Jeg synes også det var fint å se politiet stå utenfor da vi ankom. Det er viktig for tryggheten denne uken og jeg håper at jeg vil se mye til politiet under andre Pride-arrangementer.

I dag åpner Pride Park, så da vet du hvor du finner meg! :-D

Skeiv tatovering?

Tradisjonen tro har Tigr Tattoo "Skeive Dager" tilbud! For de som har fulgt bloggen en stund kan man kanskje huske at det var her jeg tok min aller første tatovering! Altså sløyfen jeg har i nakken ^.^ Jeg synes det er kjempefint at de gjennomfører dette nå for tredje år på rad, og jeg mener det er bra å synliggjøre arrangementer som har med LHBT å gjøre. Spesielt i år hvor vi markerer lovendringen som tillater oss å endre juridisk kjønn, uten kastraksjon eller andre krav!

Det begynner denne helgen, og vil for meg innlede en fantastisk flott uke med festing, feiring og at jeg skal gi fra meg Miss Gay Norway tittelen. Men aller først blir det tattis! ^.^

Se eventet på Facebook her! Håper vi sees ^.^

https://www.facebook.com/events/1730750217155426/?ti=icl

Loven er vedtatt!

Gratulerer med dagen til alle som ønsker å endre juridisk kjønn! Dette har vi jobbet hardt for og endelig skal det feires! Nå skal det videre jobbes for at vi skal åpne for flere kjønn enn kun to!

Kom og feir med oss i kveld!

Link Til Arrangement!

Gratulerer med dagen og ha en flott IDAHOBIT

Gratulerer med 17. mai og IDAHOBIT til dere alle sammen. Håper alle får en kjempefin markering og feiring av dagen i dag!

Podcasten er lagt ut!

Da er podcasten "Terapi", hvor jeg fikk komme og skravle litt, ute! Utrolig morsomt å være med og tror det ble ganske bra :-)

 

Episoden beskrives slik:

 

Denne terapitimen er noe litt utenom det vanlige. I denne episoden er det først og fremst gjesten som kommer med rådene, da vi nødig vil drive cisplaining i terapirommet. Christine Jentoft omtaler seg selv som en "social justice warrior", da hun som offentlig transperson ønsker å utfordre hvordan vi ser på og forholder oss til kjønn.

 

Sofie intervjuet meg forøvrig til bacheloroppgaven sin, som handlet om transpersoners rettigheter og normkritisk pedagogikk! :)

Linken til episoden finner du her:

https://itunes.apple.com/no/podcast/terapi/id1102323210?l=nb&mt=2&i=368437437

 

Tilbrakte Kristi Himmelfartsdag i Terapi!

Kristi Himmelfartsdag er egentlig en fridag, men som den ateistiske jenta jeg er brukte jeg den på "jobb". 

Jeg var nemlig i terapi, rettere sagt podcasten "Terapi". Dit ble jeg invitert av Sofie Frøysaa og Simen Sund, som er de som driver podden! (Serr, om du ikke har hørt på den, så gjør det, den er dødsbra!)

https://acastprod.blob.core.windows.net/media/v1/46450885-5e77-4d18-bc20-2ec5570caeb3/terapi-psd12-in8tnr0f.jpg

Så da bar det inn til Oslo med Ina og Aurora på slep. De fikk nyte sin fridag i Oslo Reptilpark mens jeg skulle være opptatt med å spise Pringles og drikke Cola Zero, for tydeligvis er det innafor å ha rider når man deltar på podcaster. I tillegg til å skravle, som i og for seg var poenget med å være der.
Etter mye surr og en svipp innom Narvesen fant jeg frem til der vi skulle være. Møtte Sofie(som har intervjuet meg tidligere til en oppgave) og Simen(som jeg møtte for første gang). Simen, jeg tok søren ikke noen bilder med deg og jeg har dårlig samvittighet nå, skal trykke kameraet oppi nesa di neste gang som kompensasjon!
Etter litt briefing(også kjent som "bli kjent og varm i trøya") satt vi i gang. Podcasten skal visstnok legges ut om ei ukes tid eller no, jeg sier ifra når det skjer. Tror ihvertfall det ble veldig bra. Sofie og Simen er ihvertfall veldig kule folk som er lette å prate med og følte det fløyt veldig greit. 
 
Da vi var ferdig skjedde det noe ganske kult. De skulle nemlig spille inn enda en podcast den dagen, med selveste Tegnehanne! Så det ble clash of the bloggers i studio! (Lol, som om jeg rekker henne til kneskåla engang...) 
Og istedetfor at jeg ble hevet på dør hadde vi en liten "behind the scenes/commentary"-greie hvor vi alle fire skravla mens opptaket gikk. Så blir spennende å se om de legger ut det også XD
 
Her kan man helt tydelig se at Hanne er awesome!
 
Etter jeg dro derfra møtte jeg opp med jentene mine igjen og tok de med på Hard Rock Café, siden jeg kunne høre magen til Aurora rumle på tvers av bydeler. (eller Ina sa det, men altså vi kan beholde illusjonen om at jeg er supermamma!)
 
Rorus(Aurora altså) og jeg delte en Oreo Cheesecake til dessert sånn forøvrig, sånn for å ende dagen fullstendig på (sukker)topp!

Skal snakke på Folkehelseuka i Bergen

Da er jeg på vei med toget til Gardermoen, hvor jeg skal videre hives til Bergen. Været har gjort sitt beste for å akklimatisere meg til nye værforhold, ved å la det regne tungt i dag.

Jeg skal snakke for en gjeng medisinstudenter i anledning Folkehelseuka. Jeg er andre halvdel av et dobbeltforedrag med Esben Esther Pirelli Benestad. Vi kunne sist sees sammen på NRK2s Selskapet i fjor høst :-) Jeg skal snakke etter hen, og det er litt som å hoppe etter transverdenens Wirkola.

Dette blir vel også første gangen jeg er i Bergen, ihvertfall i voksen alder. Så jeg har nok en ganske spennende dag foran meg.

Ønsk meg lykke til a?

God Transsynlighetsdag!

I dag er det Transgender Day of Visibility! En dag for å feire transfolk verden rundt og øke bevisstheten rundt diskrimineringen av transpersoner! Den ble stiftet av transaktivisten Rachel Crandall i 2009 og har blitt en årlig happening for mange av oss.

https://en.m.wikipedia.org/wiki/International_Transgender_Day_of_Visibility

Dessverre er ikke alle like begeistret for denne dagen. HBRS(Harry Benjamin Ressurssenter), pasientorganisasjonen for de som søker/har søkt diagnosen transseksualisme osv osv. har valgt å selv omdøpe dagen fordi de ikke synes den favner bredt nok. Ergo, de føler seg ikke inkludert da organisasjonen ikke ønsker å bruke begrepet "trans" i noen form.

"Se meg! -En dag for synlighet" har de valgt å kalle den. En intetsigende tittel som bevisst ikke inneholder ord som sier hvem man retter søkelyset mot. De skriver på sine sider at de gjør dette for at alle skal føle seg inkludert.

Transgender Day Of Visibility ble stiftet av en transaktivist, for transpersoner. Jeg finner det svært uheldig at HBRS da tar denne dagen og omdøper den slik at de selv skal kunne bruke den. De kunne jo faktisk bare å markert dagen slik den var eller latt være. BDet er regelrett lite respektfullt mot aktivistene som har stiftet og jobbet for å få dagen så vidt spredt som mulig. Dette kun grunnet HBRS' aversjon mot all ting trans.

Ønsker man en dag for synlighet for alle, så får man starte en ny merkedag, ikke overta en allerede etablert en. HBRS bidrar med dette kun til mer splittelse istedetfor forening. For til tross av hva HBRS måtte hevde, det er liten forskjell på medlemmene i deres organisasjon, og mange av de som omtaler seg som trans. Ordet trans bare favner litt bredere enn kun å være til for de som underkaster seg idéen om at man må ha diagnose, "full pakke" og "OPERASJONEN" for å være det kjønnet man identifiserer som.

Måtte du få en flott Transsynlighetsdag! Transpersoner verden rundt fortjener respekt og rettigheter og selv her i Norge har vi fortsatt masse å gjøre for å kunne leve trygge, fullverdige liv. Og en splittelse basert på begreper og hvem som er mer "ekte" hjelper ingen!

Link til HBRS sin egen tekst om dagen....:

http://hbrs.no/no/forside_artikler/nyheter/En+dag+for+synlighet+31.+mars+HBRS.b7C_wtjKZR.ips

Sjuk og kjønnsdysforien gjør alt værre!!

Så her ligger jeg, med omgangssjuka, og har ikke gjort noe produktivt på en god stund. Er sånn passe gretten, sliten og føler meg ekkel. Men ikke nok med det, dysforien gjør sitt store inntog.

(Hvordan jeg føler meg til vanlig)Som mange av dere vet så må jeg barbere ansiktet hver dag, ellers kommer det av mystiske årsaker hår der. Men nå som jeg er sjuk så orker jeg ikke gjøre det og det får bokstavelig talt vokse fritt. Det stikker som nåler når det vokser utover og hver gang jeg kommer borti så gjør det mentalt vondt. Jeg føler at "alle"(i dette tilfellet kjæresten og datteren min) kan se det og at det omtrent hopper ut mot dem.

(Hvordan jeg føler meg når jeg er sjuk...)

I tillegg så gjør kroppen vondt, og har man da et par kroppsdeler man ikke er helt fornøyd(les: dysforisk til) med så gjør de enda mer vondt enn vanlig. Flott..

Er du gutt eller jente?

Fikk det spørsmålet for litt siden igjen.. Så mye for å passere 100% gitt. Selv om jeg har kommet videre fra å ha passering som hovedmål, merker jeg at det spørsmålet stikker fremdeles når folk spør.

Bursdag!

Ja da var jeg endelig fylt 18 gitt!!

Nei vent... Stryk det, 28 var det visst jeg var.. Men det er minst like bra, og jeg blir fortsatt legga på butikken så det tar jeg ganske fint! :-D

Jeg fikk forøvrig gaver på senga av familien i dag! Og jeg klarer ikke å dy meg fra å skryte av datteren min for å ha valgt ut gave helt selv, betalt den selv og bedt henne pakke den inn, for den var nemlig til mamma!

Jeg fikk en "get home"-bag(som er noe i retning av en bug out-bag(Google it), en Sonic Screwdriver som tilhørte min favorittdoktor fra TV-serien Doctor Who og en utrolig søt enhjørning! Ina og Aurora har virkelig stått på altså! Klarer du å gjette hvem som gav hva?

Imorgen blir det forøvrig fest! Så god helg!

Hvite, streite ciskvinner må bli flinkere til å lytte!

Kvinnedagen 8. Mars er her igjen og det har vært en turbulent tid for Norges feministiske kvinner det siste året. Det har vært debatt om blandt annet transfobiske holdninger, seksualiserte oppfordringer i debatten omkring prostitusjon og debattene har ikke vært preget av god debattskikk. Noen vil hevde det alltid er slik, men det viser bare at det er på tide å gjøre noe. Individer som allerede anser seg som mindre priviligert, i dette tilfellet hvite, ciskjønnede kvinner, kan fort bli blinde for andre former for undertrykkelse. (En ciskjønnet person er en som identifiserer som det kjønnet hen ble tildelt ved fødsel, i motsetningen til en transperson, som definerer som et annet kjønn). Dette kan bidra til mer splittelse enn samarbeid, og det er noe feminismen har vært preget av i lengre tid.

Hvite ciskvinner har ikke de samme utfordringene som andre, fordi alle ikke har kommet like langt i sin kamp. Transkvinner kjemper mot sykeliggjøring og for rett til juridisk og sosial anerkjennelse av eget kjønn, uten krav om diagnoser eller medisinsk behandling. Diskriminering tvinger transkvinner inn i en stereotypisk versjon av "kvinne"utrykket og "kvinne"kroppen. Samtidig kritiseres disse for å forsterke normene rundt kjønn. En transkvinnes blotte eksistens utfordrer det normative cistemet i all dets form. For transkvinner er det å passere som "kvinne" ofte et spørsmål om overlevelse og trygghet og dette må vi ikke glemme. I tillegg kommer utfordringene kvinner opplever på toppen av dette.

Det er ikke hvite, streite ciskvinners feil at de har flere privilegier, men problemet oppstår når de ikke anerkjenner sin status som mer priviligert.

Vi trenger å åpne øynene for de særskilte utfordringene kvinner som opplever diskriminering på bakgrunn av mer enn sitt kjønn(altså interseksjonelle), og kvinner i andre situasjoner, går igjennom, deriblant de som selger sex. Vi bør kunne åpne for debatt rundt de problematiske aspektene av den nordiske modellen og ha disse i bakhodet når vi diskuterer. Sjelden ser jeg noen snakke om å bedre mulighetene og hjelpetiltakene til prostituerte. Transkvinner(og andre) har ofte ikke muligheter på arbeidsmarkedet og selger derfor sex. Noen selger også sex frivillig og å fornekte dette hjelper ingen. Bare fordi vi ikke kan forstå hvorfor noen vil frivillig selge seksuelle tjenester, så betyr ikke det at vi burde snakke over hen som selger. Vi må ikke alltid forstå for å kunne respektere andre. Det er viktig at vi gir alternativer før vi stenger den ene kilden noen har til mat, medisiner og husly.

Vi må også slutte å la feminismen bli et skalkeskjul for holdninger som generaliserer kulturer på bakgrunnen av noen få individer. En "oss" og "dem"-mentalitet i møte med debattene om innvandring, tvangsekteskap og religion bidrar ikke til annet enn fremmedgjøring og rasistiske holdninger. Slutter vi å snakke over de som har levd og lever i slike situasjoner, åpnes det for nye perspektiver som vil bringe nyansene inn i debatten.

Ved å snakke spesifikt om livene til svarte, transkjønnede, religiøse og andre, så trekker vi synlighet til de særskilte utfordringene i et system som er rasistisk, transfobisk og heteronormativt. Priviligerte kvinner sitter ikke med definisjonsmakten på hva som er transfobi, rasisme eller homofobi, og når disse temaene tas opp er det viktigere å lytte enn å diskutere.

God 8. Mars marsj!

Christine Marie Jentoft

Feminist, blogger og transkvinne

Snart noe nytt!

Da er det straks klart for noe nytt på Youtuben min!

Les mer i arkivet » Oktober 2017 » Juli 2017 » Juni 2017
ComingOutChristine

ComingOutChristine

29, Bærum

Levde som mann i litt over 20 år, men det var visst bare en fase.. Leter etter folk til å gjesteblogge om kjønnsidentitet/uttrykk/annet. Spørsmål eller vil gjesteblogge? Send mail til: comingoutchristine@gmail.com

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Lenker

Siste kommentarer

hits