Håper det nye året blir det beste året så langt!

Bare så det er sagt, alt jeg skriver er slik jeg oppfatter det, alle saker har mer enn en side til seg og jeg skriver min slik jeg ser fakta!

Jeg skal helt ærlig innrømme at etter jeg sparket Silje ut har ting vært tungt, jeg har to barn og en hund å ta meg av og ikke all verdens med penger å gjøre det med.
Jeg har prøvd gjentatte ganger å invitere henne hjem slik at barna får se henne, men unnskyldningene for hvorfor hun må bli der hun er er nye hver dag. Jeg oppfatter det slik at hun vil ha ting på sine premisser og etter tre år så kan jeg ikke gå med på det mer… Jeg vet at hun hadde gått videre det sekundet hun kom hjem fra Steinkjær og det gjør veldig vondt, spesielt med tanke på hvor hun er nå, men det er ikke noe jeg kan gjøre noe med. Derimot så mener jeg at slik ting er nå så er det ikke forenelig med å ha to barn og derfor kommer jeg til å være hard. Jeg synes jeg har gitt nok sjangser, nok muligheter, herregud, vi snakker tre år med evig tilgivelse… Og det har vært så mye..
Jeg sier ikke på noen måte at jeg har vært supersnill selv, jeg er den første til å innrømme det! Det har vært vanskelig med all kjønnstematikken som har flydd rundt og nå i ettertid har jeg vært ufin i språket, selv om det som ble sagt har stort sett vært sant. Men! Jeg har aldri løyet, jeg er alltid 110% ærlig og jeg har en samvittighet som gjør at jeg ikke kan være slem. Jeg har derimot hatt det vanskelig med å tilgi tidligere overtramp på forholdet, men jeg følte aldri at det ble gjort opp for.

Så på en måte så er jeg glad det er slutt, mens på en annen så føler jeg at jeg fremdeles elsker henne, at hva som ble gjort er urettferdig men jeg skulle ønske det ikke var skjedd, at hun ikke hadde gjort de tingene hun gjorde…
Men derimot, etter hun dro, så har humøret blitt veldig mye bedre. Ja, jeg sitter og depper på kveldene, men jeg er ikke sint mer… Når jeg blir lei meg på kveldene så finner jeg noen på Facebook å snakke med, om alt mulig.
Jeg har mye lenger lunte med barna og det er ganske deilig, i tillegg har jeg blitt mer produktiv, jeg får gjort enormt mer husarbeid nå og har mer energi!

Nyttårsaften var litt ugrei, for da hadde hun egentlig planlagt å komme hjem, jeg hadde sagt hun fikk komme hjem 1-2 dager før men det ville hun ikke, selve nyttårsaften inviterte jeg henne selv mot bedre vitende, men da ville hun heller ikke. Hun ville feire der hvor hun var og er nå, uten barna, uten meg. Man kan ikke forvente å gjøre de tingene som har blitt gjort og så tro jeg skal gi etter for alt vedkommende vil, slik fungerer det bare ikke.

Jeg brukte nyttårsaften på barna, vasket, ryddet, lekte med de og vi var på butikken.
Jeg lagde middag, hvor vi byttet ut kalkunen med kylling og vi koste oss faktisk veldig masse, oppførselen deres var helt perfekt og jeg var i godt humør, til tross for krangling de få gangene eksen ville svare på melding. Barna fikk sett noen få raketter mens de fremdeles var våkne og det deiligste av alt var at bikkja ikke reagerte på lydene. Så han bare lå på gulvet og slappet av mest mulig:-)
Tven sto jo på mesteparten av dagen og det gikk i filmer, masse filmer.
Kvelden kom og jeg la barna, de sovnet uten problemer. Så begynte rakettene rett før 12 og jeg gikk ut på forterrassen for å se på, jeg vil gjerne minne om at jeg hadde sminket meg og slikt før at ting skulle være bra, så når jeg kom ut dit så sto mange av naboene på gresset nedenfor. Selvsagt er det mulig det var for mørkt til at de kunne se meg ordentlig, men jeg tviler, og vi snakket litt frem og tilbake. De har jo skjønt hva som har skjedd mellom meg og Silje og har litt vondt av meg tror jeg.

Til tross for det så er det fortsatt mange fra gamle dager som legger meg til på FB, så nyhetene fortsetter å spre seg gitt, det gjør meg ingenting og de aller fleste som legger meg til kommer med en støtteerklæring, og det setter jeg veldig pris på! Mange er også nysgjerrige og spør litt ymse spørsmål, men det gjør ingenting. Jeg er åpen og glad for å være det, alt banker å være i skapet. Blir spørsmålene for personlig, vel, da sier man bare at man ikke vil svare:-)

P.s. Jeg glemte å legge til en ting på hva jeg oppnådde i 2012, jeg ble nikotinfri!
Og det føles faktisk bra, og gjør godt i lommeboka, i motsetning til min eks, som er igang med siggen igjen, til tross for leddgikt og alt slikt:-)

Og jeg går ned i vekt om dagen, har ikke fått veid meg, men midjemålet og overarmer har gått litt ned, og det er uten tvil en seier!:-)

Nyttårsmiddagen forøvrig, alt for mye mat:-p

Oppsummering av alt det gode fra 2012!

Selv om ting har vært mye svart dette året, så har jeg også oppnådd enormt mye, og for å sette ting litt i perspektiv skal jeg ta en oppsummering av alt det positive fra året som gikk som jeg har skrevet om på bloggen:-)

Januar:
– Kom ut til min far, som sa det videre til min mor.
– Sydde en bukse! XD
– Fikk avtalt time med psykolog.

Februar:
– Behandlingstime, så videreført til skikkelig behandler inne transtematikk!
– Min første busstur, og alene, som meg selv!
– Trente masse!

Mars:
– Rekvisisjon på blodprøver.
– Bursdag!
– Kom ut til enda ett familiemedlem, den første som gikk automatisk bra! (Takk Marthe!)

April:
– Deltok i forskningsprosjekt.
– Blodprøvene gikk igjennom!
– Ble intervjuet av annen blogg.
– Ble sammen med Silje igjen.

Mai:
– Begynte antiandrogener!
– 17. Mai, datteren min gikk for første gang!
– Fikk flere dager som meg selv på hytta.
– Sendte bilde av meg som meg til mamma.

Juni:
– Lite som skjedde, ikke alle måneder kan gå i rakettfart.

Juli:
– Østrogen!
– Mamma så meg som meg selv for første gang.
– Ble sett av naboene.
– Kjeftet på nabo etter fyllesnakk.

August:
– Nesten ingenting:-p

September:
– Fikk vært meg selv nesten en uke i strekk på hytta.

Oktober:
-Økt dose med AA og Østrogen.

November:
– Tok av med blogging!
– Ble mer deltakende i Transpolitisk Utvalg i Skeiv Ungdom, som er verdens beste gjeng!
– Første gang angsten var totalt borte mens jeg var ute.
– Kom ut til gamle kjente. Støttemeldinger.
– Ble kjønnet riktig i telefonen!
– Følte meg endelig trygg på stemmen!
– Kom ut til en av mine beste venner!
– Kom ut til min bror!
– Følte pappa sin innstilling virkelig hadde endret seg.

Desember:
– Bestilte elektrolyse,
– Støttemeldinger fra mange.
– Kom ut til enda en nær venn fra gamle dager.
– følte for første gang at jeg passerte 110%
– Ett menneske glemte jeg var trans.
– Ble singel igjen, tar det med i tilfelle det viser seg å være positivt…
– Elektrolyse!!!!!!!
– Cafétur med høylytt prating.
– Handle alene på butikk.
– Kom ut på min mannlige Facebook og henviste videre til den riktige!!!
– Enormt mange Støttemeldinger fra gamle kjente! Og nyere kjente:-p

Som man kan se, det har vært ett enormt langt og tøft år, med enormt mye fremgang for min egen del. Det har også vært mye negativitet, men det blir jeg sterkere av! Jeg skulle gjerne levd i min egen boble hvor alle var snille, ingen gjorde ugreie ting mot mennesker som har gjort alt for de, eller at verden generelt ikke hadde ondskap i seg. Men så lenge den er slik den er, så får jeg akseptere den som den er^^
Nå som jeg har kommet så langt som jeg har gjort, så gleder jeg meg til å gå inn i det nye året, det skal bli året jeg får ting på stell igjen! For min egen, og barnas skyld!

Takk for i år, og måtte det nye året bringe dere kun lykke og oppturer!

Godt nyttår! *Nyttårsklem*

Quote fra filmen Stardust!

Fikk tilbake trua på kjærlighet nå og det gjorde denne replikken fra denne enormt fine filmen:

“You know when I said I knew little about love? That wasn’t true. I know a lot about love. I’ve seen it, centuries and centuries of it, and it was the only thing that made watching your world bearable. All those wars. Pain, lies, hate… It made me want to turn away and never look down again. But when I see the way that mankind loves… You could search to the furthest reaches of the universe and never find anything more beautiful. So yes, I know that love is unconditional. But I also know that it can be unpredictable, unexpected, uncontrollable, unbearable and strangely easy to mistake for loathing, and… What I’m trying to say, Tristan is… I think I love you. Is this love, Tristan? I never imagined I’d know it for myself. My heart… It feels like my chest can barely contain it. Like it’s trying to escape because it doesn’t belong to me any more. It belongs to you. And if you wanted it, I’d wish for nothing in exchange – no gifts. No goods. No demonstrations of devotion. Nothing but knowing you loved me too. Just your heart, in exchange for mine.”

Hyggelig dag med barna!

Blir veldig dag til dag dette her føler jeg, men siden denne bloggen primært er for min egen del så kan man si jeg skriver ofte av terapeutiske årsaker.
Idag har vært en god dag, fremdeles mottar jeg støtteerklæringer og hyggelige ord fra venner, familie og bekjente. Det føles godt at man har så mange fine mennesker som viser at de bryr seg, og den medfølgende nysgjerrigheten er bare moro:-)
Jeg benytter også muligheten til å bølle litt når de spør om underliv eller lignende, just because I can, og fordi det er jo litt uhøflig, men de mener det ikke vondt med det!

Med så mye fine ord så kan man jo stusse på hva jeg noensinne var redd for, men det var jo i bunn og grunn ikke disse menneskene.
Familien har også vist støtte og jeg føler meg virkelig heldig som har så mye opptur, men etter en del nedtur så føler jeg det er fortjent:-p

Selve dagen idag ble brukt til å være effektiv hjemme, har vasket klær, kjøkkenet og bord, satt på oppvask og laget god middag, Stekte poteter med salt,pepper, oregano og olivenolje, samt spareribs, og det ble suksess hos barna!
Tidligere på dagen tok jeg med barna på butikken og apoteket, kjøpte teip og matvarer.
Christer(eldstemann) ble veldig masete på butikken da, og jeg antar det skyldtes at han var trøtt fordi han sto opp klokken 5 idag morges. Men kjøpte med en sjokomelk til han som kunne nytes under barnetv og en babysmoothie til Aurora, hun elsker virkelig de greiene der.
Og på barnetv idag spilte de Teddybjørnens vise så da fikk jeg ett lite “barndomsøyeblikk” og det var veldig koselig^^

Kom ut på face igår kveld!!!

Igår var en kveld jeg hadde planlagt lenge, jeg skulle endelig komme ut på Facebook, min gamle altså. Grunnet det som har skjedd med Silje(kan endelig bruke ordentlige navn!) så ble det vurdert om jeg skulle vente, i tilfelle reaksjonene var dårlige, slik at jeg ikke skulle sitte der helt alene og være veldig langt nede. Men istedet for at det ble noe mer nedtur, så ble hele kvelden en eneste stor opptur! Responsen har vært overveldende! Veldig mange har lagt meg til, og nesten like mange har sendt hyggelige ord! Felles for de som ikke visste det fra før er at de fikk ett lite sjokk, men det kan man jo glatt forstå:-p Spørsmålene var både og når det gjelder bra og dårlige spørsmål, men ingen stygge og alt ble tatt med god dose humor og en mulighet til å bølle litt:-p
Noen av de nærmeste som visste det fra før har bare ventet på å kunne legge meg til og syntes det var bra at boblen endelig var sprukket og viste støtten tydelig, også foran andre. Det ble også en god mulighet til å komme i kontakt med gamle venner jeg ikke har snakket med på lenge, så alt i alt, ble det en enormt god kveld!:-)
Jeg hadde to filmer gående i bakgrunn, men fikk ikke med meg noen ting av de… Husker såvidt at den ene var King Arthur bare. Så kvelden gikk også enormt fort, og det hjalp på å slippe å tenke på kjipe ting!

Idag prøvde jeg å gå tur med barna og bikkja, enormt mas med å finne tingene deres men kom oss til slutt ut en tur, men det ble ikke lange turen med barnevogn og gira bikkje, spesielt siden vi møtte en annen hund…

I tillegg fikk barna snakket med Silje via videochat og det hjalp en del på eldstemann, mens på minstejenta så tror jeg hun ble litt forvirret… Hun ble lei seg når samtalen ble avsluttet og klatrer opp på meg og ipaden mens hun sier “Mamma?” Men går seg vel til, er jo uvandt for alle dette så…

Bilde av englene^^

En tung avgjørelse!

Aiaiai, at det kan skje å mye på så kort tid egentlig…
Vel, det siste jeg skrev var jo fra når jeg overnattet på gulvet hos en venn.
Jeg tenkte mye den natten, og avstanden fra situasjonen gjorde meg godt, det lot meg se ting fra ett mer nøytralt synspunkt uten for mye følelser og dådyrøyne i veien. Så når jeg kom hjem ble vi enig om at S skulle dra den dagen, jeg hadde jo sett at hun hadde blitt tilbudt husly, så da fikk hun ta imot tilbudet.
Det var noen timer før hun dro og vi forsøkte begge å holde stemningen oppe før hun dro, vi la barna, snakket litt, og så fulgte jeg henne til døren. En klem og det var det.
Jeg trives virkelig ikke med situasjonen, jeg hater alt med hva hun gjør der ute, men jeg skal ikke dele for mye. Men jeg har vært en del ugrei per sms, fordi jeg føler at veggen er nådd, og at jeg ikke gidder å ta imot mer tull. For de som lurer, barna er hos meg, inntil hun finner seg sitt eget sted.

Kvelden igår kommer det en egen oppdatering på om ikke så lenge, da jeg kom ut på min gamle Facebook da!:-)

Ikke en god jul…

Akkurat nå blogger jeg fra gulvet i leiligheten en kompis leier, han har vært snill og rigget meg opp med madrass og så hadde jeg med sengetøy selv.
Nå lurer man kanskje på hvorfor jeg er akkurat her, og det er fordi jeg trengte pause fra eksen… Ting har blitt enormt stygt og jeg tilbrakte store deler av julaften på å gråte, prøvde å holde meg unna ungene og ikke la de få for mye ødelagt og det var varierende i hvor stor grad jeg fikk det til. Men jeg klarte nesten hele middagen og pakkeåpningen uten å måtte være lei meg.
Jeg vil ikke gå for mye inn på hva som har skjedd da jeg føler det ikke bare er min historie å dele, men det er for meg veldig alvorlig og jeg føler meg veldig langt nede som grunn, samtidig som jeg føler det er ufortjent og at mine ord faller på døve ører.

Man kan ikke alltid ha det godt, men med motgang blir man sterkere, og man lærer å unngå de samme fellene flere ganger. Bare synd jeg er litt tunglært:-p

Good tidings! And Jul!

Heia!:-)
Tenkte jeg skulle rekke å få inn ett innlegg til før jul!:-)

Elektrolysetimen gikk fint, men var jo selvsagt vondt, vondere enn sist faktisk… Jeg fikk forklart at det skyldtes at huden var sår fra sist gang noe som egentlig var veldig logisk:-p Når hun var ferdig ønsket hun at vi satt opp en hel time neste gang, siden det hadde tatt to halvtimer å ta hele overleppa(foruten typ 5 lyse hår). Dette for å faktisk spare penger, siden det koster meg å kjøre helt fra Aurskog-Høland til Oslo og ihvertfall om man skal gjøre det to ganger, i tillegg så blir det 50 kroner billigere per kvarter.
Passer meg fint, da blir jeg bare ferdig fortere med behandling:-)
I tillegg! Så har det nå gått tre dager siden jeg var der og fremdeles har ingenting vokst frem! Jeg begynner såvidt å merke ett par stykker men jeg tror det er de lyse som ble igjen fra forrige gang. Det er i såfall råkult!
Og med tanke på hvor bra jeg følte meg når jeg var i byen dagen etter, så uten noensomhelst tvil verdt pengene!

Så ja, dagen etter var det behandling for transopplegget.
Jeg dro inn tidlig for å treffe en kompis og vi tok en kjapp tur på en grønn cafe og det var enormt koselig! Det første jeg la merke til, som jeg har lagt merke til de siste gangene ute, jeg har ikke angst mer! Det er utrolig befriende å ikke være en slave av den, at den ikke kontrollerer meg, å ha overvunnet den!
Så vi var på dette stedet og koste oss, pratet om transtematikk og annet relatert samt livene ellers, han er flink på å overøse meg med komplimenter når vi er ute og den dagen var intet unntak. Så var det innom en Kiwi for ta en siste milepæl, “handle alene i butikk”, kjøpte en iste, og hadde vennen min bak meg men han skulle kjøpe sin egen mat. Istedet for at jeg var mutters stille og helt angstface så var jeg blid, hyggelig og snakket med både vennen min og han bak kassa!

Så var det inn til en kjempehyggelig time hos behandleren og jeg var så stolt av å kunne vise til så mye gode resultater, og det ble bemerket!
Fikk masse gode tilbakemeldinger og behandleren var veldig fornøyd med meg! Så dagen ble bare bedre og bedre.
Kvelden var derimot ikke så rå men etter ett så positivt innlegg så ligger jeg unna negativitet:-)

Så nå er det julestri til tusen her hjemme! Skal feire med eksen og barna ihvertfall og kanskje mamma! Idag skal vi ut på julebesøk og kjøpe inn siste julematen!:-)

Så jeg ønsker alle leserne mine(få eller mange) en enormt fin jul!
Klem!^^

Alle dager kan ikke være gode…

Jeg liker egentlig ikke skrive det jeg føler er sutrete innlegg, men idag har jeg en generelt ugrei dag. Selve dagen har vært ålreit, men humøret og sinnet har vært langt nede… En del ting som skjer om dagen, og at jeg samtidig er blakk før jul gjør ikke ting lettere. Bruddet og det ett bruddet har blitt mer ugreit og jeg takler ting hun gjør generelt dårlig..
Men, tid leger alle sår, får prøve å stå på det! Imorgen er det ny elektrolysetime, får håpe resten går bort så ihvertfall helga blir bra!
Håper de som leser bloggen ligger an til å få en fin jul! Det unnes alle!