Tenkte at jeg skulle spørre dere som leser denne bloggen, er det noe dere savner her? Er det noe jeg burde skrive om, mene noe om, dele som dere kanskje lurer på? Fyr laus!
Kjønnsmangfoldsleir 2014! Og ny personlig rekord!
I år, som ifjor, ble det avholdt leir for unge med tematikk rundt eget kjønn.
Og i år, som ifjor, var den kjempebra!
Personlig ble det mye taxikjøring på meg, henting av deltakere på togstasjoner rundt om. Men jeg holdt også samtalegrupper og satt i ett brukerpanel for generell informasjon og spørsmål angående prosessen. Og toppet det hele med å holde ett innledende golfkurs, ikke dårlig bare det!^.^ Mange av deltakerne fra ifjor var med, og mange nye. Jeg tror, og håper, at alle fikk en fin leir og en god opplevelse av Skeiv Ungdom. Alt i alt en veldig bra leir! ^.^
Men for meg personlig klarte jeg en av de største milepælene noensinne! Jeg badet i ett offentlig basseng! Med folk i!
Dette var første gang på en god del år, siden lenge før jeg begynte denne reisen. Og det føltes så godt ut!
Et feilkategorisert kjønn!
Verden er rar. Hele livet tror man det er eget kjønnsorgan som er faktoren som avgjør hvilket kjønn man er. Slik som man lærte på skolen! I ettertid viser det seg å være feil, på så mange måter.
I biologien avgjør ikke genitalia kjønn. Når en forsker kommer over en ny art løfter han ikke på det figurative skjørtet til dyret og ser om det kan penetrere eller ei. Nei, forskeren ser på de reproduktive cellene, sperm og egg. Hos arter som deles inn i kjønn, er basisen for hva som gis status som mann og kvinne størrelsen på de reproduktive cellene,og om de rører på seg. I en insektsart oppdaget man nylig at det er kvinnen som penetrerer mannen og henter ut sperm. Hvor kult er ikke det?
Vi mennesker har bygget opp ett slott av sosiale konstruksjoner rundt begrepet “kjønn”. Dermed vil ikke de reproduktive cellene være gjeldende for hvilken kategori man havner i, med mindre man vil hevde at sterile mennesker er kjønnsløse da. Man kan jo stusse over hvorfor vi mennesker ser mellom bena på en baby og erklærer offisielt hvilken kategori den lille tilhører. De forskjellige kategoriene fører med seg en del fordeler, ulemper, forventninger og andre ting som former livet. Det er ingen hemmelighet at en av kategoriene har flere fordeler enn det de andre har. Det å si at det skal være forskjell mellom individer avhengig av hvilke reproduktive celler de produserer(biologisk kjønn), gir omtrent like mye mening som å gjøre forskjell på folk avhengig av hvor mye melanin de har i kroppen(hudfarge). Ikke at det er noen hemmelighet at vi har forskjellsbehandlet folk på den måten heller.
Når man setter kriterier for kategoriene mann og kvinne vil det alltid være noen som faller utenfor. Går man etter kjønnsceller, kromosoner, primære eller sekundære kjønnskarakteristikka, så vil alltid noen falle utenfor.
Noen hevder at det er rollen i den reproduktive akten du var intendert til å ha som er veiledende, men det blir synsing.
Det er riktignok en måte som sørger for at alle i de diverse kategoriene har noe til felles. Det er ikke slik Norge avgjør juridisk kjønn idag, men det burde være. Hvis det utelukkende gikk på identiet ville kategoriene for kjønn kun være fylt opp med mennesker som passet i den. Ikke slik som i dag hvor man har tusen forskjellige variasjoner på hva som utgjør ett kjønn. Videre har vi kun to kategorier å dytte folk i, når det på verdensbasis eksisterer så utrolig mange flere kategorier. Både kulturelt og juridisk. Vi liker å tro at vi er ett foregangs land, men på dette feltet er vi i vikingtiden enda, med våre klart definerte kjønnsroller og tokjønnsmodell.
En ting skal sies dog, å vokse opp og finne ut at det man lærte på skolen om kjønn ikke stemmer, er ett skikkelig spark i ansiktet.
– Christine
Skeiv Transkjønnet Lesbisk MachoMamma.
www.comingoutchristine.blogg.no
“Jeg kan ikke hjelpe deg…”
Jeg hater å måtte skrive dette innlegget. Jeg hater at det er kommet til ett punkt hvor jeg må si ting på denne måten, men det er uten tvil kommet til det punktet. Derfor har jeg lagt inn noen dyrebilder, for å ikke la alt være død og fordervelse i dette innlegget.
Frem til nå har jeg prøvd mitt beste med å hjelpe andre som har kommet til meg og spurt etter hjelp. Det har vært hyggelig, slitsomt, irriterende og varmende om hverandre.
Jeg tar det som ett kompliment når ukjente og kjente kommer til meg og lurer på hvordan de skal gjøre sin egen transisjon. Jeg har fått høre at det er fordi jeg fremstår som mer eller mindre passerende og fungerende i hverdagslivet, og det er utrolig koselig.
Men, og dette er ett stort men, det er rett og slett for mange av dere, og jeg beklager, men det tar for mye ut av meg. Jeg ser også på det som at jeg representerer Skeiv Ungdom veldig ofte og dermed føler meg satt i en posisjon hvor det å avvise folk, selv på en høflig måte, blir vanskelig.
Samtidig er det helt ærlig litt slitsomt når det går veldig klart frem at man ikke har gjort en eneste innsats på å prøve å finne informasjonen på internett noe sted.
Spørsmål som “hvordan hårfrisyre skal jeg ha?” og “hvilken sminke er best å bruke?” finnes det tusen youtube-videoer som svarer på, av transjenter langt mer erfarne enn meg. Du kan tilogmed ofte bruke videoer rettet mot jenter generelt. Andre spørsmål som hvordan du kommer ut til familien og hvordan du trener stemmen får du også svar på ved å søke på internett.
Det meste av spørsmål du måtte ha har jeg selv stilt, og svart på, rett her på denne bloggen. Jeg har forsøkt å dokumentere de fleste sidene av prosessen min, fra utkomming, tips og triks og alt mulig annet. Jeg finner det helt ærlig litt dårlig gjort at man heller spør direkte, ofte til tross for at jeg har sagt jeg ikke kan hjelpe, når man kunne bare lest her, eller ett annet sted. Er det så vanskelig å navigere internettet? Eller er det bare fordi man synes det er lettere å spørre direkte, for da får man jo svar direkte, uten å måtte navigere noenting annet enn en persons tid.
En ting er når jeg snakker på vegne av Skeiv Ungdom, eller bidrar til noe sosialfaglig arrangement og faktisk er der for å dele kunnskap, da er det fritt frem for å spørre, fyr løs. Men at 40-50 forskjellige mennesker sender meg spørsmål på diverse fora blir dessverre for mye. Noen er tilogmed uhøflige når jeg sier at jeg dessverre ikke har kapasitet til å svare på alt, og ber de søke på nettet. Mye av dette går innpå meg, og jeg vil så gjerne hjelpe. Men jeg synes ikke det er for mye forlangt å gjøre en innsats selv!
Jeg har dokumentert det aller meste av min reise på denne bloggen, fra utkomming, klær, utfordringer, osv, og det er bare å sette igang og lese. Om det er noe spesifikt som ønskes svar på så send gjerne mail til bloggen, så samler jeg de opp og svarer på flere i en bunt. Jeg har prøvd med “spørsmålsrunde” før og da ble det kun spurt hva slags band jeg likte…
Jeg måtte klare det aller meste av dette selv, uten hjelp. Jeg falt i felle etter felle og gjorde de fleste bommerter som gikk an å gjøre. Men jeg lærte av de, og jeg ser på bommertene som en essensiell del av hvorfor jeg er der jeg er nå, og hvorfor jeg tåler det jeg tåler. Den hjelpen jeg har fått har jeg enten oppsøkt direkte ved å delta på forskningsprosjekter eller ved å betale for den, har du tenkt til å betale meg kanskje?
Det finnes ingen snarvei til utkomming og ett lykkelig liv som trans. Dessverre. Det er ett sabla hardt løp og med utfordringer underveis. Noen har flere utfordringer å møte enn andre og selv om jeg skulle gjerne holdt alle i hånda hele veien så har jeg ikke nok hender. Og strengt tatt, de hendene jeg burde holde er min og min datters.
Er det virkelig krise, så for all del, send meg en mail så svarer jeg når jeg kan. Du kan og benytte Ungdomstelefonen på 810 00 277( www.skeivungdom.no/2012/01/prosjekt-04/ ).
De er plenty flinke til å hjelpe, og er der spesifikt for det. Men som sagt, prøv å finn svaret først. Og da mener jeg mer enn ett kjapt søk på google. Gå igjennom innleggene mine, som jeg har kategorisert. Let på tumblr. Søk spesifikt på “transgender guides” og slikt på google. Jeg fant den infoen jeg trengte og mye mer til på slike sider. Og ikke minst, delta på treff og lignende. Det finnes flere organisasjoner som har tilbud rettet spesielt mot transpersoner og der finner du andre nesten som deg selv, så får du i tillegg sosialisert deg og får en følelse av samhold. Delta på Skeiv Ungdom sin Kjønnsmangfoldsleir( www.skeivungdom.no/trans/ ) som er en fantastisk mulighet til å utfolde deg selv.
Gjør noe! Gjør en reell innsats for at du skal få ett bedre liv. Du fortjener det!
Og værsåsnill la meg slippe å måtte si “Beklager, jeg kan ikke hjelpe deg.” For det gjør faktisk utrolig vondt.
(P.s. Dette betyr selvsagt ikke at de som kjenner meg ikke kan ta kontakt og slikt, og spørre hvordan det går, men værsåsnill ikke bruk meg som ditt private leksikon på all ting trans.)
Trans jente på tur!(bilder)
Heia og sorry for lite blogging i det siste, jeg har vært noen turer til Sandnes og kost meg kjempemasse! Feiret 17.Mai der borte og greier! 🙂 Ekke helt i bloggehumør så slenger på noen bilder fra turene jeg. :-p
Bare elsker den olashortsen!
17.mai^.^
Fine med Sandnes er at det ikke er langt til Sola stranda!
Bilde fra 1.Mai
Hadde totalt glemt å lage innlegg fra marsjen 1.Mai. Aurora og jeg møtte godgjengen fra Skeiv Ungdom og gikk med de^.^
Åpner med mitt nye favorittbilde av Marte og meg!
Kjønnsmangfoldsleir 2014!!!
Det nærmer seg tid for årets mest awesome leir for trans*/kit personer!
Har du husket å melde deg på?
http://www.skeivungdom.no/trans/
Lite å melde..
Ikke stort som skjer om dagen, søker jobber og lever i håpet :-p
Aurora og jeg var på påskebesøk riktignok, og det var veldig hyggelig 🙂
Du har forandra deg du og!
Okei, så jeg har tenkt litt, og med tenkt litt så mener jeg nettopp det :-p
En del forteller meg at utseendemessig har jeg forandra meg så mye de siste årene. Det er i og for seg sant. Noen kroppsdeler har vokst, det har blitt ny hårfarge, stemmen har gått en retning som strider med min opprinnelige kroppslige retning(kjerringa mot strømmen ftw) samt ymse andre endringer.
Men så sier de samme gjerne, “Det må ha vært tøft/hardt med så mye endringer, å endre fra ett uttrykk til ett annet?”
I og for seg, så ja, men er det så forskjellig fra det veldig mange andre uansett gjør? Har du samme stilen og fremtoningen som da du var 18?
Jeg ser rundt på menneskene jeg kjenner og ser rimelige drastiske endringer på en del av de, uavhengig av kjønn. Noen har gått ned en del i vekt, andre opp, tatt plastisk kirurgi, endret totalt hvordan de kler seg, noen tatoverer hele kroppen eller andre diverse spennende endringer.
(Ja, endringer er spennende!)
Men forteller noen dem at deres endringer må ha vært tøffe?
Er det noen som sier, “Det må ha vært så hardt å forstørre brystene!”
Eller sier de “Så hvordan var det å gå fra goth til hipster i stilen da?”
(Jeg veit en del kommenterer på vekta til andre, spesielt når de har gått ned, men vi skal ikke gå inn på hvordan folk legger sine skjønnhetsideal på andre)
Og jeg ser blandt annet en ex, som i kropp og uttrykk har endret seg minst like mye som meg. Halvlangt brunt hår har blitt bleikeblondt, en søt rocka stil har blitt til en blanding av fitness og classy, plastisk kirurgi er gjort og sminke er dertil endret. Og det er dødskult!
Jeg har og fått høre at det er lettere å kjenne igjen meg enn en annen av mine exer. Hva sier det?
Kanskje jeg egentlig ikke har forandret meg stort? Jeg har mye den samme klesstilen som veksler mellom å føle seg fin og føle seg comfy, som jeg alltid har hatt.
Kanskje det bare er at jeg beveger meg på tross av folks kjønnsforståelse som gir ett såpass sterkt utslag hos noen? Er det fordi jeg har gitt fra meg alt av mannlige privilegier til fordel for ett kjønn jeg føler meg komfortabel i?
Jeg vet ærlig talt ikke, men jeg føler jeg er mye den samme personen som alltid, jeg ser bare bedre ut på håret!
Landsmøte i Skeiv Ungdom samt lansering av boken “Hvilket kjønn er du?”
Da var det igjen tid for landsmøte med den beste organisasjonen som finnes! Jeg har jobba rimelig hardt i forkant, med å skrive både det ene og det andre. Blir spennende å se hvordan formen er etter helga, jeg tipper sliten!
I andre nyheter så gav Skeiv Ungdom ved Kjønnspolitisk Utvalg ut bok for litt siden! Fancy lansering av boken “Hvilket kjønn er du?” med eget band måtte til. Noen av oss var oppe og leste litt fra boken og gav ett godt inntrykk av hvordan det er å være trans. Alt i alt ett fantastisk arrangement!
