Okei, så jeg har tenkt litt, og med tenkt litt så mener jeg nettopp det :-p
En del forteller meg at utseendemessig har jeg forandra meg så mye de siste årene. Det er i og for seg sant. Noen kroppsdeler har vokst, det har blitt ny hårfarge, stemmen har gått en retning som strider med min opprinnelige kroppslige retning(kjerringa mot strømmen ftw) samt ymse andre endringer.
Men så sier de samme gjerne, “Det må ha vært tøft/hardt med så mye endringer, å endre fra ett uttrykk til ett annet?”
I og for seg, så ja, men er det så forskjellig fra det veldig mange andre uansett gjør? Har du samme stilen og fremtoningen som da du var 18?
Jeg ser rundt på menneskene jeg kjenner og ser rimelige drastiske endringer på en del av de, uavhengig av kjønn. Noen har gått ned en del i vekt, andre opp, tatt plastisk kirurgi, endret totalt hvordan de kler seg, noen tatoverer hele kroppen eller andre diverse spennende endringer.
(Ja, endringer er spennende!)
Men forteller noen dem at deres endringer må ha vært tøffe?
Er det noen som sier, “Det må ha vært så hardt å forstørre brystene!”
Eller sier de “Så hvordan var det å gå fra goth til hipster i stilen da?”
(Jeg veit en del kommenterer på vekta til andre, spesielt når de har gått ned, men vi skal ikke gå inn på hvordan folk legger sine skjønnhetsideal på andre)
Og jeg ser blandt annet en ex, som i kropp og uttrykk har endret seg minst like mye som meg. Halvlangt brunt hår har blitt bleikeblondt, en søt rocka stil har blitt til en blanding av fitness og classy, plastisk kirurgi er gjort og sminke er dertil endret. Og det er dødskult!
Jeg har og fått høre at det er lettere å kjenne igjen meg enn en annen av mine exer. Hva sier det?
Kanskje jeg egentlig ikke har forandret meg stort? Jeg har mye den samme klesstilen som veksler mellom å føle seg fin og føle seg comfy, som jeg alltid har hatt.
Kanskje det bare er at jeg beveger meg på tross av folks kjønnsforståelse som gir ett såpass sterkt utslag hos noen? Er det fordi jeg har gitt fra meg alt av mannlige privilegier til fordel for ett kjønn jeg føler meg komfortabel i?
Jeg vet ærlig talt ikke, men jeg føler jeg er mye den samme personen som alltid, jeg ser bare bedre ut på håret!
Jeg syns du har forandret deg litt, ikke så mye at man ikke kjenner deg igjen, men så mye at man må snu seg et par ganger. De gamle episodene av unge mødre, som du var med på, går jo på tv igjen nå, og vil jo si at du er en litt annen der 😛
Men som du sier, alle forandrer seg jo, i allefall de fleste! Jeg har forandret meg mye fra da jeg var 18 i allefall.
Petrine: Haha, går de på tv nå? :-p Kan være greit å nevne at akkurat under innspilling såvar jeg egentlig i mellomfasen :-p Det sier kanskje litt om hvor langt jeg har kommet siden mellomfasen. Takk for fin kommentar^.^
Jeg ser også på unge mødre sesongen på tv nå, så jeg måtte google dere. Visste ikke at du var blitt jente, eller hva jeg skal si.. Syns du er tøff som tørr å stå frem som den du er! Krever sitt i dagens samfunn! 🙂 Men kan jeg spørre om noe jeg lurer fryktelig på? Kaller Aurora deg for pappa? Og hvordan har hun tatt denne forandringen?
Ønsker dere en fin påske, hilsen Astrid 🙂
Astrid: Heia! Og takk for fin kommentar 🙂
Nei, Aurora kaller meg mamma, noe hun begynte ned selv.
Og til hvordan hun har tatt det så har det ikke vært så mye for henne å ta. Ett lite barn enser ikke endringer i kjønnsuttrykk 🙂 det blir litt som å si at fordi man endrer klesstil så skal ungen “ta det” på noen måte 🙂 En annen fordel er at i barn så er ikke de sosialt tillærte normene rundt kjønn og kjønnsroller iboende, så det er ingen utfordring for de slik sett.
Og en god påske til deg også!
Astrid: Forresten, mente du at du hadde sett programmet først, googlet oss i ettertid, og dermed kom frem til bloggen min?