Ofte blir man stilt ovenfor valg. Noen valg er lette mens andre er tunge. Noen valg viser resultater med en gang mens andre gir resultater siden. Disse resultatene kan være gode eller dårlige avhengig av hva man valgte eller andre faktorer utenfra.
Ett valg jeg må ta ofte er “Når skal jeg fortelle at jeg er trans?”.
Og dette valget er ikke lett.
Greia er, mange av menneskene som viser interesse for meg gjør dette først via nettet.
Om jeg velger å informere om at jeg er trans på profilen min, kan det sørge for at jeg blir oversett av mange som kanskje fort kunne funnet ut at jeg var interessant.
Dette fordi de kanskje ikke vet hva det vil si, eller de har en oppfatning om hva som følger med som gjør at de heller styrer unna.
Samtidig gjør denne informasjonen at jeg får veldig mange meldinger fra mennesker som er ute etter å oppfylle en bestemt seksuell fantasi. “Shemale fantasien” er noe overraskende mange sitter med og lysten etter å oppfylle denne fantasien kan fort få mange til å oppføre seg, vel, lite taktfullt. Å drukne i meldinger fra mennesker som spesifikt ser etter å bli tatt bak av ei med bryster er ikke slik jeg ønsker å tilbringe tiden når jeg først er online.
Så la oss da si at jeg unngår å nevne dette i profilen, nettopp for å slippe å bli oversett av potensielle og drukne i meldinger fra ekle personer. Når skal jeg da nevne det? Jeg liker å tro at vi lever i ett land/verden med fordomsfrie, oppegående mennesker, men det er ikke realiteten. Å fortelle noen at man er trans kan like gjerne gi en negativ reaksjon som en positiv. Så da handler det om timing. Når har man god nok kontakt til at slik informasjon ikke vil gjøre at vedkommende mister interessen?
Reaksjonen er enda mer avgjørende når det er ansikt til ansikt. Når skal man si det da? Skal man si det overhodet?
Alt avhenger av noen få ting: Timing, nødvendighet, kjemi samt ymse andre ting.
Noen ganger leder en samtale i en retning hvor det kan være lurt å nevne slikt. Emner som fortid og lignende kan være greie å ikke måtte endre på detaljer om. Spesielt om man kan komme til å treffe personen senere.
Dette er selvsagt noe alle og enhver må avgjøre for seg selv.
Hva som er rett for en er ikke alltid rett for en annen.
Hva jeg gir av informasjon varierer. På noen nettsteder står det i profilen, fordi jeg føler meg trygg nok på at jeg ikke blir plaget for det, og mennesker som meg kan finne meg. På andre står det ikke. Noen ganger sier jeg det rett ut hvis det trengs å sies, noen ganger bare plumpes det midt i en setning som om det var ingenting. Og på mange måter så er det ingenting for meg. Jeg føler liten forskjell i å fortelle om min fortid som høre andre fortelle om sin. Alle har en fortid, noen mer fargerik enn andres. Det er uansett valgene vi tar som former hvem vi er som mennesker og hvordan andre ser oss. Stå ved dem. Med mindre du finner ut at det var dårlige valg. Da gjør du ditt beste for å gjøre opp for de. Men å være deg selv, være ærlig og leve med skammen bak deg er alltid det beste valget i mine øyne!
