Først idag så hadde vi fellesfrokost, med rundstykker og egg og hele pakka. Så skulle vi ha burgere til middag, så da lagde Ina burgerbrød fra bunn av! Det smakte så utrolig godt, dæven så bra dame jeg har!
Siden det var søndag hadde vi også dessert. Da hadde vi laga gele, som jeg ikke rakk å ta bilde av fordi vi spiste for fort… :-p
Pleier du å gjøre noe ut av søndagsmiddagen?
(The pink lightning!)
Igår kjøpte vi skikkelig tråsykkel til Aurora. Eller rettere sagt, hu valgte den selv, det er derfor den er rosa. XD
Vi var hjemme for sent igår til å kunne prøve den da, så Aurora måtte vente til idag. Men så begynte det å regne mens vi spiste frokost… Heldigvis lettet det og ble knallsol!! Så da ble det tur på butikken med ny sykkel! Stoltere lite troll skal du lete lenge etter!
Skal ærlig innrømme at dette var et av mine mer stolte øyeblikk! Hu sleit litt med pedalene til å begynne med, men det gikk seg til etterhvert.
Det ble ofte til at hu bråbremsa når hu mente å tråkket fremover. Da skjønte hun ikke stort og det var veldig artig!
Tur/retur butikken gikk overraskende fint i det store og hele, men hun gir litt lett opp når ting ikke går hennes vei. Det må vi nok jobbe med! 😀 Stolt mamma er jeg uansett!
Siden det er søndag har jeg plukket ut noen morsomme bilder jeg tenkte å dele med dere! Enjoy!
Perfekte barneklær:
(Hvis Ina og jeg skal ha barn så må vi ha denne!)
Heldig markedføring?
Verdens beste reflekser og evnen til å sanse fare, men kanskje ikke de beste instinktene? Spider-Man med en bag stjålne penger:
Denne fordi jeg ler enda:
Dette paret som ville jeg skulle filme/delta i lek og som ikke skjønte et nei.
Fordi Frode Øverli er morsom:
Og en gay joke til sist <3
God søndag! ^.^
Ref innlegget for en tid tilbake, angående superhelter som gråter, her er en kampanje hvor superheltene minner deg på at brystkreft kan ramme alle!
Den inkluderer tilogmed Storm og She-Hulk, så man får litt representasjon for andre hudfarger enn melkehvit også!
Husk å sjekk deg! Tilogmed om du er trans!
Idag shoppet dama og jeg noen nerderier vi “trengte”!
Først og fremst fikk vi begge tak i T-skjorter vi hadde ønsket oss en stund. Det feiret vi med å kjøpe et par Mountain Dews, because nerds.
(Nye posterjenta til Mountain Dew og Bethesda?)
(Søteste nerden ever
I tillegg kjøpte vi et spill vi kunne spille sammen, det var på salg, samme med t-skjortene! Dette blir en chill kveld!
Ha en flott lørdagskveld!
Idag har vi først vært og levert mere klær til vennen min som skal ned til Irak, så kan hen dele de ut blandt folk der nede. Jeg elsker når jeg vet med sikkerhet at trengende får brukt klærne.
Så dro vi på Sandvika Storsenter og der ble det brukt noen kroner, men svært fornuftig!
(Her er forøvrig den toppen jeg kjøpte på Fretex som jeg lovet å vise dere bedre.)
Vi var rundt absolutt hele senteret og tilogmed ned på Fretex en tur. Der ble det ingenting idag, men vi fant annet vi trengte rundtomkring.
Ina fikk endelig oppfylt sin drøm om å kjøpe armbrøst til Aurora, og ikke nok med det, vi spleiset på en flunkende ny sykkel til henne også!!! Endelig får hun sykkel her hos meg!
(Se så stolt hu er, og i matchende Daryl Dixon T-skjorte da! :-D)
(Se så søte de er!!!)
Så nå gleder vi oss til hun får prøvd den. Om været tillater så blir det allerede imorgen!
Så det var vår elleville lørdag, hva har du gjort idag? ^.^
På Transminnedagen i fjor satt jeg i paneldebatten, og da vi åpnet for spørsmål fra salen, var det en som stilte meg et godt spørsmål.
“Hvor håper du at du er om 5 år?”
Svaret jeg hørte komme ut av munnen min var så totalt annerledes enn hva det ville vært før.
“Jeg ønsker at jeg har en økonomi som gir meg og datteren min trygghet, at jeg forhåpentligvis har jobb og et bra sted å bo for Aurora. At vi har mat til å ikke sulte. Jeg håper at jeg er juridisk jente og at ting er bra, og hvis alt går bra, gi meg en awesome bil, helst en gammel amerikaner.”
(Var sånn ca dette jeg svarte)
For et utrolig kjedelig svar! Men fullstendig ærlig, og nettopp det jeg ønsker meg for fremtiden. Det er også ikke i nærheten av hva jeg har svart på det spørsmålet tidligere.
Hadde du stilt meg det spørsmålet for 5 år siden, så hadde jeg aldri gjetta at jeg ville være her idag. Svaret på den tiden ville vært:
“Jeg håper jeg har funnet en løsning på dette transopplegget og at jeg har penger, bedre bil og bra familie. Men mest av alt håper jeg at jeg ikke har blitt drept eller tatt livet av meg.”
(Angsten for transfobisk vold var rimelig stor på den tiden.)
Så ikke akkurat samme målene i livet, og ikke så rart, da jeg var 22 så drev jo jeg og rullet meg ut av skap og kommoder. Men om du stilte det spørsmålet enda et par år før det, ved typ 17-18 års alder, så vet jeg godt hva svaret ville vært:
“Jeg skal ha dritfet bil med svær motor som jeg kan ligge bredt med, forhåpentligvis en driftebil eller gammel amerikaner også. Ganske Nice leilighet som jeg eier seff, pen dame, nettopp ferdig med utdanning og ute i jobb. Jeg må ha en awesome grill og bra anlegg i bil og hjem!”
Jeg kødder ikke, dette er bortimot ordrett hva jeg ville sagt ca 10 år siden. Prioriteringene er ikke de samme nå som de var da.
Ting har virkelig endret seg, og jeg skulle gjerne hatt de tingene jeg håpet på for ti år siden, men prioriteringene er annerledes. Livet er ikke så enkelt som jeg trodde da, jeg var naiv og kjepphøy.
For å ikke nevne det faktum at jeg var så langt inne i skapet at jeg kunne likesågodt vært i Narnia.
Føkkings Narnia..
Hvilke håp hadde du for fremtiden, og har det endret seg noe de siste årene?
Igår, da Ina var ferdig på jobb, foreslo hun å ta oss med på Peppes! Av mystiske grunner klarte jeg ikke å si nei, så til Sandvika storsenter vi dro alle tre!
(Aurora studerer menyen nøye, men vi alle vet hu kommer til å velge is, som hu ikke får :-p)
Det var utrolig koselig, og deilig å være litt ute igjen! Noe jeg la merke til er at folk stirrer på lesbiske familier, hadde glemt det gitt. :-p Jeg tenker ikke alltid over at når vi er ute som en familie, så minner vi folk på at regnbuefamilier finnes. Jeg tror jeg skal gå tilbake til å ikke tenke på det, jeg representerer nok grupper som det er. :-p
(Klær kjøpt i riktig størrelse for en del spenn)
Jeg var nylig innom et par klesbutikker på jakt etter, vel, klær, og den samme tematikken som dukker opp hver eneste gang var selvfølgelig tilstede.
De fine klærne stopper ved XL/44, hvis du er heldig.
I et drømmende håp tok jeg med meg en pen, og billig(!) kjole med meg inn på prøverommet.
Jeg er til nød XL, men oftere 46-48/XXL og derfor var det et ørlite håp i meg. Kanskje jeg til og med hadde gått ned litt? Jeg hadde jo trossalt skippet godteri kvelden før og sett litt hardt på en salat i butikken?
Sjokkerende nok så var den akkurat for stram, akkurat nok til at det ser ut som at jeg har flere bilringer enn hva realiteten er. Akkurat nok til at jeg kunne se at om den hadde vært 1-2 størrelser større, så ville den sitti helt fantastisk og jeg ville gladelig betalt for den. Men den gang ei, det kunne jeg glatt ta rennafart og drite i!
(Gjem bilringene!)
44 og oppover = Feit!
Den ene butikken hadde tilogmed avdeling for 44 til 50-something, så jeg tok turen helt opp til tredje etasje, hvor tjukkasklærne og mammaklærne henger side om side. Før du tror noe annet, når du henvises til en spesiell avdeling som er lagt på egen etasje, så skriker det “TJUKKAS” lang vei. Ikke fra deg selv, men fra butikken og folkene som har bestemt at slik er det.
(Telt i hvitt ihvertfall, gjemmer magen men ikke overarmene.)
Det jeg fant der oppe kan best beskrives som schtøgge klær, med trykk på sch-lyden. Tydeligvis så liker folk over størrelse 44 å gå kledd som telt, og ikke fine telt, neida, mer som telt designet av en nærsynt hipster på LSD.
“Åja, så du er litt større du da? Da har jeg en horribel greie du kan kjøpe! Telt til folket!!!”
(Føkk telt, gi meg en ålreit skaterkjole istedet!)
Altså, om jeg var trill rund, altså fotballformet, og ønsket å forlenge kroppen litt så hadde jeg skjønt det. Men jeg har faktisk former! Pupper, hofter og ganske ålreite bein! Jeg liker kjolene mine med midjen litt under brystene og så utsving, det ser faktisk ganske ålreit ut! Men om jeg vil ha det og fortsatt ha en lommebok etterpå så kan jeg drømme videre. Klær som ser ålreite ut på meg koster nemlig skjorta og litt til, mens klær som ser ålreite ut på ei som er en størrelse mindre enn meg, koster halvparten av hva jeg må ut med. De kan gå på de vanligste kjedebutikkene, jeg må andre steder, hvor klærne er dyrere, iblandt mye dyrere.
(Dyrere outfit, men ser jævlig bra ut!)
Det som gjør det hele mer sviende er at titter du blandt klærne på salg så er det nesten utelukkende s og xs som er igjen. Så enten er det sykt lite folk som er s og xs eller så kjøper de visst sjeldent klær overhodet.
God selvfølelse gir bedre helse!
Jeg er ikke glad i vekta mi, og jeg jobber faktisk drithardt med å ta det av, men inntil jeg kommer ned dit så vil jeg vise meg frem på best mulig måte. Ikke øke selvhatet, men det skjer ikke med hipster-på-LSD teltet. Det værste er uansett at jeg gikk ned nesten 20 kilo etter jeg kom ut av skapet, bare fordi jeg er mentalt mye lykkeligere. Hva ville skjedd hvis jeg følte meg vel og selvsikker i klærne jeg gikk i? Jeg ville hatt enda bedre mental helse!
Hvis jeg uansett var fornøyd med kroppen min som den var, og ikke tenkte å gå ned, så ville jeg allikevel ønsket å se bra ut. Er det for mye å be om at plus size klær ikke ser ut som brukte kondomer eller klær designet for strekfolk. Jeg har former, så kjoler som henger rett ned ser helt jævlig ut. Jeg vet det er mange som meg, jeg ser dem på t-banen, enten i dyre klær eller i teltene sine. Jeg ser dem stå ved klærne i sin størrelse og sukke tungt, med tristesse i blikket. Jeg ser dem, jeg vet de eksisterer, og jeg veita søren hva de som er enda større skal gjøre for noe.
Da jeg utelukkende kjøpte klær beregnet på menn hadde jeg sjeldent dette problemet, men der er jeg jo kun en L selvfølgelig. Og ikke få meg til å snakke om bukser engang! Herregud for et kaos det er når man skal kjøpe “jentebukser”, og nåde deg om du har hofter!
Kan realiteten snart finne de som selger disse klærne, så de kan være litt mer realistiske med størrelsene på klærne de selger? Er det for mye å be om at klærne som er tilgjengelig for de større folka ser sånn forholdsvis like ut som de i mindre størrelser? Eller vil det føre til skammelig mindre selvhat på den måten?
Jeg lover å hate meg selv litt ihvertfall om dere kan ordne ålreite kjoler som ikke koster det dobbelte av de “vanlige”, er det en deal?
Flere enn meg som føler seg slik forresten?
Forrige gang i denne kategorien snakket vi om transprestene som kastrerte seg selv, som het Galliene.
Denne gangen hopper vi over til Amerika, hvor det innad i de amerikanske urstammene finnes de som går under paraplybetegnelsen Two-Spirit. Dette er et kulturelt betinget paraplybegrep, noe som betyr at om du ikke er en del av amerikanske og kanadiske urfolket, så skal du ikke betegne deg med det.
Ordet “Two-Spirit” brukes som oftest om person som huser både en maskulin og en feminin ånd. Ordet kan også brukes på en mer abstrakt måte, f.eks for å beskrive en som har krigerånd og morsånd, eller to dyreånder, men dette er mer sjeldent.
Kjønnsvariasjoner har blitt dokumentert i over 130 stammer over hele den Nord-Amerikanske regionen. Det regnes som fundamental institusjon blandt urfolk i Amerika.
Innad i begrepet er det vanlig å mikse kjønnsroller, som å blande klær og arbeid vanligvis assosiert med et kjønn, enten på samme tid eller vekselvis etter følelse.
Blandt en del av stammene hadde disse også helt egne roller, deriblandt historiefortellere og sangere, spå fremtiden, datingservice og spesielle deler av dans og fjærlagere(tenk fjærpryden på kostymer, bare slik det faktisk skal være).
Det er viktig å huske på at urstammene i USA opplever enormt mye forfølgelse, trakassering osv, og det gjør det enda vanskeligere å åpent definere som Two-Spirit og samtidig være trygg. Men det finnes rettighetsarbeidere og andre som jobber side om side med LHBT-aktivister for bedre rettigheter og likestilling!
