Fremtidsplaner før og nå. Gikk visst ikke som planlagt.

På Transminnedagen i fjor satt jeg i paneldebatten, og da vi åpnet for spørsmål fra salen, var det en som stilte meg et godt spørsmål.

“Hvor håper du at du er om 5 år?”

Svaret jeg hørte komme ut av munnen min var så totalt annerledes enn hva det ville vært før.

“Jeg ønsker at jeg har en økonomi som gir meg og datteren min trygghet, at jeg forhåpentligvis har jobb og et bra sted å bo for Aurora. At vi har mat til å ikke sulte. Jeg håper at jeg er juridisk jente og at ting er bra, og hvis alt går bra, gi meg en awesome bil, helst en gammel amerikaner.”

(Var sånn ca dette jeg svarte)

For et utrolig kjedelig svar! Men fullstendig ærlig, og nettopp det jeg ønsker meg for fremtiden. Det er også ikke i nærheten av hva jeg har svart på det spørsmålet tidligere.

Hadde du stilt meg det spørsmålet for 5 år siden, så hadde jeg aldri gjetta at jeg ville være her idag. Svaret på den tiden ville vært:

“Jeg håper jeg har funnet en løsning på dette transopplegget og at jeg har penger, bedre bil og bra familie. Men mest av alt håper jeg at jeg ikke har blitt drept eller tatt livet av meg.”

(Angsten for transfobisk vold var rimelig stor på den tiden.)

Så ikke akkurat samme målene i livet, og ikke så rart, da jeg var 22 så drev jo jeg og rullet meg ut av skap og kommoder. Men om du stilte det spørsmålet enda et par år før det, ved typ 17-18 års alder, så vet jeg godt hva svaret ville vært:

“Jeg skal ha dritfet bil med svær motor som jeg kan ligge bredt med, forhåpentligvis en driftebil eller gammel amerikaner også. Ganske Nice leilighet som jeg eier seff, pen dame, nettopp ferdig med utdanning og ute i jobb. Jeg må ha en awesome grill og bra anlegg i bil og hjem!”

Jeg kødder ikke, dette er bortimot ordrett hva jeg ville sagt ca 10 år siden. Prioriteringene er ikke de samme nå som de var da.

Ting har virkelig endret seg, og jeg skulle gjerne hatt de tingene jeg håpet på for ti år siden, men prioriteringene er annerledes. Livet er ikke så enkelt som jeg trodde da, jeg var naiv og kjepphøy.

For å ikke nevne det faktum at jeg var så langt inne i skapet at jeg kunne likesågodt vært i Narnia.

Føkkings Narnia..

Hvilke håp hadde du for fremtiden, og har det endret seg noe de siste årene?

11 kommentarer
    1. Er jo ikke så merkelig at ting forandrer seg på 5 år, eller 10 år i ditt tilfelle! Har nok forandret meg masse de siste 5 årene jeg også, men for 5 år siden var jeg jo bare 16 og ungdom, så er jo ikke en så stor slående forandring med tanke på at jeg har opplevd og vokst veldig mye bare det siste året eller to 🙂

    2. “drev jo jeg og rullet meg ut av skap og kommoder.” Beklager at jeg ler, men det var dagens for min del. Genial var den.
      Jeg har lært at ingenting blir som man planlegger, iallefall ikke helt. For 15 år siden var jeg en guttegutt, jeg gjorde alt for å være en av gutta og skulle bli snekker. For 10 år siden kom jeg ut av skapet som homo, ble mindre opptatt av å være en av gutta og skulle bli ambulansesjåfør. Og idag er jeg åpen homofil, kun opptatt av å være meg selv og jobber som omsorgsarbeider.
      Livet ble ikke som først planlagt, men det er helt greit. Man forandrer seg hele tiden og ønsker følger som oftest etter.

    3. joakim: Hehe, hvis du ler av det jeg skriver, så var det nok hva jeg håpet når jeg skrev det ^.^ Takk <3

      Jeg var også guttegutt, og her er jeg nå, rart det der med machogutta som senere viser seg å være en smule mer myke? Må berømme deg for gjennomgående bra yrkesvalg da! ^.^

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg