Igår var både kjip og bra, kjip fordi ugreie meldinger fra min bror flommet om meg. Og jeg mistenker at det fyres opp av en gjeng tullinger han anser som bekjente. For igår hadde tydeligvis kompisene hans fortalt han om denne bloggen. Man kan vel ikke forvente mer fra små barn som aldri vil bli voksne. Analfabetismen i Lørenskog må være utbredt da en del tydeligvis kun kan se bilder og ikke lese tekst. Det er selvfølgelig leit!
Det min bror ikke skjønner er at disse folkene gjør dette fordi de er komplette rasshøl, de vil han ingenting godt, men lurer han til å tro de er vennene hans. De får det til å fremstå ekkelt, og at det å ha transkjønnede i familie er noe som er flaut for noen andre enn den som er transkjønnet. Jeg finner det enormt underholdende at min bror klarer å snu dette til å handle om han.
Og til sist, før jeg runder av dagens negativitet, en beskjed til de små barna som gjør sitt beste for å såre broren min:
“Dere er svake, udugelige mennesker som beviser at mennesket lever for janteloven, at dere gjør gjentatte forsøk på å dra andre mennesker ned i avføringen dere selv har bolig i.
Deres eksistens nytter inget annet formål enn for å utveksle O2 med CO2! Deres daglige tilværelse er for dere selv en mulighet til å sørge for at andre blir gjort oppmerksom på dere! At dere fremdeles ikke har vandret heden, da ingen legger merke til dere ellers. Ett pressende ønske om bifall og oppmerksomhet basert utifra hvordan slik ble gitt i skolesystemet dere deltok i. Det må være vondt å se at tiden har løpt fra dere og dere sitter dere i den fordomsfulle pølen av avføring dere selv skapte. Mens alle andre beveger seg i en retning, frem, står dere igjen og praktiserer sosial masturbasjon for å gi hverandre anerkjennelse. Anerkjennelse basert utifra hvor mye psykisk smerte man kan påføre ett menneske.”
Sannsynligheten for at overnevnte avføringsresidenter skal oppfatte den totale sammenhengen i teksten er selvsagt mager, men kanskje dukker det opp en tolk uten for mye på timeplanen.
Videre hadde jeg en hyggelig dag igår, familien og jeg dro til Sverige, handlet litt og dro hjem! På vei til Sverige, ringte jeg og bestilte konsultasjon hos en elektrolyseklinikk. Tydelig at stemmen min har nådd nye høyder da hun virkelig ikke forstod at jeg var trans. Vi hadde snakket sammen på Mail på forhånd hvor jeg hadde forklart min situasjon, og når jeg ringte tok det mange hint før det ringte en bjelle om hvorfor jeg var så spesiell:-p Så hurra for det!
Så hadde tante ringt fra USA, men det kom opp som skjult nummer og da svarer jeg ikke, hun la igjen en lang melding på svareren om at det var bra jeg hadde stått frem og at hun støttet meg og hvis jeg trengte noe var det bare å si ifra:-)
Tror vi trygt kan si at antallet som støtter meg(som jeg faktisk bryr meg om) er mye høyere enn antallet som mener det er flaut og vil gå utover deres egen situasjon. Så det kan man anse som bra.
Vel hjemme fikk vi barna i seng og satte på tven, spiste litt godis og koste oss med god drikke, mens vi så Norske Talenter, og ble heller skuffet over resultatet.. Men sånn kan det gå! Carl, du eier fremdeles!
Kvelden fortsatte med tv titting og endte med en trøtt meg som sovnet fort! Najs!
