Da har jeg altså kommet offisielt ut til min far. Det var ekstremt tungt og ble veldig følelsesladet for min del.
Han slet selvsagt litt med å forstå det, men lovte å støtte meg uansett, samt ytret bekymring for å ikke gå for fort frem og hvordan mennesker i f.eks arbeidslivet vil reagere til meg. Så alt i alt, bedre enn jeg forventet, samtidig ikke helt optimalt, men nå er det ihvertfall gjort! Lar han få litt tid på seg men han ville ihvertfall snakke med meg etterpå angående noen refleksjoner han har gjort seg så får se hva det er.
Nå er jeg utslitt…
Singel igjen… Og skal komme ut til min far…
Da var man visst singel blitt… Snakket med S for ett par dager siden, og vi hadde en skikkelig prat, en sånn vi har hatt en del ganger før men nå var den annerledes. Jeg var ikke like fort i godt humør igjen, jeg var mer fraværende når vi snakket. Tror hun ble frustrert stakkars, og forstår det godt. Hun er vandt med at jeg alltid har ett eller annet svar på ting, men jeg følte at noe var annerledes. Kanskje at denne gangen skjedde det faktisk og at jeg ikke innerst inne hadde trodd på det selv, hvem vet?
Litt av en måte å begynne 2012 på, året økonomien min skal bli bra igjen, året jeg skal ut av skapet, og det begynner jeg visst singel. Jeg som trives så godt når jeg har noen å virkelig støtte meg på, noen jeg stoler 100% på at har ryggen min når jeg trenger det…
Ikke var det ett stygt brudd heller, vi har prøvd å reparere det ødelagte veldig lenge nå, mange forsøk, men det vil bare ikke fikses. Det er så mye mistillit, sjalusi, småkrangling, mildt nedlatende oppførsel og dritt fra begges sider, og det vil bare ikke bli bedre..
Men det er jo ett problem, ingen av oss har økonomien til å flytte så vi er stuck together en stund til uansett, og merker allerede at det er vanskelig, følelsene forsvinner liksom bare ikke av seg selv.
For å toppe det hele så skal jeg komme ut av skapet som trans til min far imorgen, gruer meg så sykt, har ingen ide om hvordan han kommer til å takle det. Men nå må det ut, har holdt det skjult alt for lenge og han lovte en gang at uansett hva det var, så skulle han støtte meg. Regner ikke med at han mente noe sånt som dette, men vi får se! Ønsk meg lykke til!
Godt nytt år!
Godt nytt år! Håper dere får ett fantastisk nytt år!
Fra nyttårsaften til Tarzan til klær!
Da var man inne i 6-7 dagen i manneklær, tærer helt ærlig på…
Blir nok en ensom nyttårsaften også, samboeren min begynner klokka 24 på jobb, så må kjøre henne dit tidlig så jeg får sett noe fyrverkeri, ungene klarer nok ikke å holde seg våkne, så da blir det bare meg og min mor og far…. Det er jo koselig nok det, men de har jo på en måte nok med seg selv:(
Men skal ikke deppe for mye over slikt, noen kjedelige nyttårsaftener må man jo ha så de andre blir enda bedre, sant?
Blir nok uansett kalkun på nyttårsaften og det er jo fabelaktig nammenam:)
Nå går Tarzan på norsk i huset her, Tor Endresen er har dødsbra stemme, men jeg foretrekker alltid den engelske versjonen og i Tazan på engelsk så synger jo Phil Collins og stort bedre blir det ikke uansett! Det er en artist jeg godt kunne tenke meg å ta med kjæresten ut på en romantisk kveld m/ middag for å se:)
Sist gang vi var ute bare vi to en helaften var vi og så Buddy Holly showet og det var fantastisk! Jeg er en stor fan av den musikken og forestillingen var en gave fra fruen. Lurer på når jeg først kommer ut fullstendig hvilken stil jeg kommer til å ta, 50-talls stil kanske?
Usikker altså, må finne ut hva som kler meg og hva jeg trives i tror jeg:p Har litt for mye casual klær til at jeg kan føle jeg har funnet min stil liksom.
Kanke komme dassende i joggebukse liksom…. Da kan jeg likesågodt bli i skapet, men er stor fan av kjoler og skjørt, så blir nok noe i den duren:p
Hmmm… Så nettopp at jeg klarte å begynne dette innlegget om nyttårsaften og avslutte med klær… Godt jeg har en rød tråd! Not…
Men kan jo si at jeg skulle ekstremt gjerne hatt en fin kjole å ha på meg på nyttårsaften i år… Og brukt lang tid på å dolle meg opp og fikse sminke og hår, ikke bare slenge på en dress, gre håret over ørene og that’s that…
Slenger også med ett gammelt bilde av meg fra før jeg fikk klippet håret feminint. Faktisk det første ordentlige bildet tatt av meg som jente:p
The little things.
Fine jenta mi, er sjelden jeg virkelig vet hva som rører seg bak de søte øynene hennes, og noen ganger skal jeg ærlig talt si jeg ikke vet om hun anser meg som fullt jente enda. Kan jo skjønne det kan være litt vanskelig når jeg må kle meg som kar støtt og stadig(kjenner jeg begynner å bli bra lei å gå som gutt mens vi er foreldrene mine).
Men idag gjorde hun no virkelig søtt linket meg ett bilde fra Harry Potter med noen ord fra alles kjære rektor:)
Regner med at han ikke mente transseksuelle, men pytt-pytt!
Håper dere har en fin jul sålangt og ikke har vært utsatt for for mye dårlig vær:)
Feire jul!
Igår pakket vi alt vi hadde av gaver, unger og en god del klær for å dra til mine foreldre for å feire jul:)
De bor like utenfor Oslo i ett rimelig stort hus så her er det nok av plass:)
Jeg elsker julen! Og jeg liker spesielt godt å feire den her, med familien, det er det som gir meg mest julefølelse.
Selve julaften feires på samme måte vi har gjort i alle år. Vi står opp forholdsvis tidlig, lokaliserer julestrømpa som henger ferdig oppfylt med godter på peisen. Sitter i sofaen og ser tegneserier til alle har stått opp, så får de som klassifiseres som barn(ikke meg*snufs*) lov til å åpne en gave som offisielt er fra Nissen. Denne lekes med inntil vi har spist en god julefrokost før vi gjør oss klare for julebesøk. Siden mine besteforeldre feirer med oss i år, så samles resten av familien nede på hjemmet hvor mormor bor og utveksler gaver der og koser seg. Men for bare ett par dager siden datt mormor og fikk brudd i bekkenet så de fleste av oss har vært på rehabiliteringshjemmet hver dag for å rigge det opp før jul. Men allikevel så skal vi såklart møtes alle sammen på julaften tradisjonen tro.
Så bærer det hjem igjen, barna får leke og har ingen oppgaver mens de voksne gjør stand til mat og slikt. Så bærer det i dusjen for de lateste, på med finstasen og så fyres det opp med julemusikk mens de siste forberedelser gjøres med maten.
Middag spises og alle koser seg fyrstelig, på menyen står det Ribbe, Medisterkaker, julepølser, surkål, rødkål, poteter, saus, smått med grønnsaker, tyttebærsaus og brus/øl/vin/akevitt for de som drikker slikt. Etter maten begynner barna å bli utålmodige, så alle trekker seg bort til stua for gaveåpning. Barna henter gaver mens en av de voksne leser opp. Dette tar jo en kvart evighet men er veldig viktig for at alle kan se hva de andre får og man kan vise at man setter pris på gaven:) etter dette så senker roen seg, ungene får lov å leke en stund selv om de skulle lagt seg for lengst, men det er jo jul:)
Dette er for meg den eneste måten jeg kan feire jul på for å gi meg den skikkelige Julefølelsen. Dette til tross for at jeg må kle meg som mann og gå i dress, men til neste år blir det forhåpentligvis litt annerledes!:D
Er det mange som feirer jul sånn? Hvordan feirer du jul?
Julebesøk
Er nå på vei til å besøke familien til samboeren min, lang kjøretur for familien. Har stoppet litt for luft og så eldstemann kan leke litt:)
Alltid koselig å besøke familie men ikke like kos å være kledd fullstendig som mann en hel dag:(
Min andre tur ute!
På torsdag var jeg da altså ute for annen gang som meg selv. Skal fortelle om første gangen ved en annen anledning.
Jeg skulle delta i ett forskningsprosjekt angående det å “passere”. Kommer ikke til å gå veldig mye inn på hva som ble sagt, men heller mine inntrykk av hvordan det var, fra start til slutt.
Jeg skulle møte utenfor en blokk ikke så langt fra pilestredet klokken 7. Var stresset til tusen når jeg endelig dro hjemmefra med ca. 1 1/2 time til jeg skulle være der. Det skulle ta bortimot en time å kjøre, noe som etterlot 30 min til sminke(shiiit!!!) noe jeg skulle gjøre i mørket i bilen:p
I tillegg var det glatt som elleville helsike, og jeg bruker jo høye hæler og er ikke sånn supervandt til det når jeg kjører:p
Men uansett, jeg stopper på vei mot
Lillestrøm og setter igang, klærne jeg skulle ha på meg hadde jeg på under verdens største jakke og buksa var unisex så det var ihvertfall i orden. Jeg sminker meg mens jeg hele tiden holder ett øye på klokka og blir ferdig 5 min etter estimert tid:D Kjenner det sekundet jeg begynner å kjøre at jeg er mye mer tilfreds og faktisk ganske oppesen mtp det å passere. Når jeg nærmer meg Oslo kjenner jeg nervene begynne så smått. Jeg kjører forbi stedet jeg skal til i søken etter en parkeringsplass og finner en 3-4 kvartaler oppi veien. Litt lenger unna enn jeg skulle ønske men shit samma:p
Jeg begynner å gå, og passerer heldigvis ikke forbi så veldig mange mennesker, samtidig som jeg prøver å minne meg selv på at selv om folk titter så trenger ikke det å bety at de skjønner.
Går totalt forbi 8 mennesker, kun en av dem tittet en ekstra gang på meg med ett rart blikk, men kan fort ha vært en annen grunn til det. Måtte også vente på grønn mann og sto da ved siden av en kvinne og en syklist(!).
Så kommer jeg til veien jeg skal inn og går forbi adressen uten å se den, finner den til slutt og sender melding om at jeg er fremme. Intervjueren kommer ned og åpner og jeg oppdager at vedkommende også er trans(relief).
Vel inne på kontoret sitter vi ned og etter litt småprat(ble fort varm i trøya) setter vi igang. Intervjuet skulle egentlig var 1 time, men vi gikk en del over det. Mye grunnet at jeg egentlig er veldig snakkesalig når jeg er trygg, og jeg var visstnok veldig interessant(skummelt nok).
Intervjuet gikk bra synes jeg og selv om vi ikke var helt ferdige så måtte vi gi oss fordi intervjuerens kompis sto ute og ventet.
Tilbake på gaten og på vei tilbake til bilen. Må vente på den samme dumme grønne mannen, denne gangen med kun en gutt stående skummelt tett inntil meg(er dette vanlig?), resten av turen gikk veldig greit, kjenner at hjernen jobber høygir med å huske positur, gange, osv. Kommer tilbake til bilen, hopper kjapt inn og låser dørene kjapt(liker ikke oslo på kveldstid), og starter bilturen hjem. Husker jeg satt hele veien hjem med ett smil om munnen og var småfornøyd med meg selv.
På toppen av det hele så skulle Intervjueren hjelpe meg med å finne psykolog siden den jeg står på venteliste hos har evig lang ventetid og i tillegg er privat så den er dyr:p
Alt i alt en kjempegod opplevelse, kjenner jeg gjerne skulle hatt pusen med meg men må jo lære meg å være litt alene også. Hun var med meg første gangen og var en massiv støtte da:)
Meg!
Tjohei! Jeg er da Christine, 23 år og bor ett lite stykke utenfor Lillestrøm! Jeg bor sammen med min samboer(heretter kalt S) og våre to barn:)
Sånn først for å få det unna, jeg er født gutt, vil være jente, har utstyr nedentil og håper på hjelp fra staten for å få hormoner men tviler på jeg får det siden jeg ikke vil gå hele veien:)
Føler ikke selv at jeg passerer, men begynner å drite mer og mer i akkurat den delen:) er da Transseksuell/transkjønnet alt ettersom hva man forbinder med hva, men dette er ikke en hobby eller noe jeg gjør for tenning, det er meg!
Samboeren min vet selvsagt alt, og støtter meg 110% og vi er da to jenter som bor sammen med alt av det koselige og jævlige som kommer med det:p
Denne bloggen kommer i utgangspunktet til å handle om min vei ut av skapet og forhåpentligvis til det endelige målet av å leve som meg selv på fulltid. Noe kommer til å bli anonymisert for å ikke gjøre det for enkelt å finne ut hvem vi er per idag.
Dette er også min første blogg så om den skulle suge maks eller jeg skulle glemme meg litt i starten, så håper jeg eventuelle lesere overlever inntil videre:)
Velkommen til min blogg!
Dette er den første posten på min nye blogg 😉