Si hva man vil! Jeg elsker sønnen min, jeg gjør alt for han! Men akkurat nå er jeg glad dette er siste gang jeg skal være kledd som mann i hans bursdag… Det faktum at jeg må ha på meg sportsbh, lue(skjule langt hår), t-skjorte med krave, marineblå strikket genser for menn og en enormt løs olabukse gjør egentlig at jeg føler meg enormt utilpass…
Jeg har fått tyn av mammas del av familien for hvordan jeg så ut før i alle år, langt hår, overvektig. En av individene som kommer er også enormt fordomsfull. Så dette blir artig yey…. Mangler bare at jeg outes i tillegg:-p
Så, til min sønn! Dette gjør jeg for deg! Denne helgen lever jeg i skapet for å ta minst mulig fokus vekk fra deg og din bursdag!
Innen søsteren din eller du har bursdag igjen, er jeg ute 100% og folk har fått tid til å fordøye. Skulle de velge å ikke komme neste år som følge av nyheten sier det mer om dem enn noen andre! Noen mennesker er slik, ting de anser som annerledes er vanskelig å takle. Ikke hat dem for det, du burde synes synd på dem, for det kan umulig være godt å leve med så trangt syn!
Jeg er utrolig glad i deg!
