Det har vært ganske spennende å følge med i media når det kommer til «Født i Feil Kropp».

Mediemessig så ble det hele sparket igang av Tone Maria Hansen, leder i HBRS

Kritikk har kommet fra flere hold, og personlig så har jeg vel uttalt med tre steder.

Først og fremst i blogginnlegget.

Dette fikk enormt med lesere(til bloggen å være) og veldig mange positive tilbakemeldinger. Flere tok kontakt for å si at de, som meg, ikke kjente seg igjen i narrativet som serien gav, og at de følte seg dyttet inn i forsterke kjønnsbåser med ordbruk som ikke gav mening.

Dernest ble André fra serien intervjuet av Gaysir.

Helt ærlig så sies det mye uheldig i det intervjuet, og som så mange andre så er fobien mot transfolk ganske gjennomskinnende.

Få dager etter ble jeg intervjuet i Gaysir.

Jeg er utrolig fornøyd med både intervjuet og bildene. LLH var de første til å dele det og jeg så at den ble delt på blandt annet Ottar sine facebooksider. Det er ganske awesome!

Uheldigvis er det mange som blir sinna fordi de faktisk ikke har lest det som står, de går rett ut og tar det som kritikk av deltakerne eller de som definerer som “født i feil kropp”. Mange tror at transpersoner er bare en gjeng hvor ingen opplever dysfori men ønsker å få anerkjent sin kjønnsidentitet juridisk. Eller at det er folk som ønsker hormonell behandling men ikke kirurgisk. Begge de overnevnte går under transpersoner paraplyen, men det er også så mange fler som definerer innunder “trans”. Deriblandt mennesker som ønsker hormonell og kirurgisk hjelp, i tillegg til juridisk anerkjennelse. Folk må lære seg å gjøre research før de tilter vilt.

“You’re not entitled to an opinion, you’re entitled to an informed opinion.”

Midt opp i alt dette lot Ira Haraldsen,avdelingsleder ved Nasjonal behandlingstjeneste for transseksualisme (NBTS) ved Oslo universitetssykehus, seg intervjue om transseksualisme av Tv2

Heldigvis kom alles yndlings Luca med ett svar til Haraldsen som peker ut hvor hun bommer når det gjelder behandlingen, på bloggen sin.

Sammen med Line Halvordsrud, leder i skeiv ungdom, skrev jeg denne kronikken som kom på trykk i BLIKK.

Dernest hadde Kai fra Skeiv Ungdom ett gjesteinnlegg hos Maddam.

Som havnet hos verdens lateste journalist hos Dagbladet .

Det kom ett svar til Kai, fra en av deltakerne i serien “Jentene på Toten”. Men det innlegget var så skivebom og uheldig at jeg velger å ikke dele det for å være grei mot den som skrev det.

Alt i alt så har det vært kritikk av serien fra flere seriøse hold. Disse blir selvfølgelig avfeid av serieskaper Vennerød og initiativtager HBRS, ikke spesielt sjokkerende.

Jeg mener at gitt mengden kritikk som har kommet, og hvor den har kommet fra, så viser kommer meningene til de fleste ganske klart frem. De fleste som ikke er superkonservative innen kjønn, ønsker ett bredere mangfold og mer realistisk fremstilling av kjønn i serien! Alle er enige om at serien er viktig, og at den er fin, men at man forventer mer av den! Spesielt i dag hvor politikken på dette området er i flere arenaer og debatter!

Mandag satt jeg godt plassert i sofaen med blandede forventinger til denne serien. Jeg håpet den skulle være vellaget, ha god flyt og gi ett lavterskel, men godt bilde av situasjonen.

Bare så det blir sagt med en gang, uansett hvor uenig jeg måtte personlig være med enkelte deltakere og personlige utsagni programmet, så vil jeg gjøre mitt ytterste for å ikke gi uttrykk for dette. Det jeg gir av kritikk rettes mot initiativtaker og de som har laget/vinklet programmet.

Annonsørinnhold

Norge: Disse høyfjellshotellene kommer du til å elske

Først ut, hva jeg likte! Serien var utrolig godt laget, den hadde god flyt og det var sterke personligheter med i programmet. Den er utleverende, tidvis sorgtung men det gis ett godt, uselvisk bilde av de rundt deltakerne. Foreldrene får det ikke til å handle om seg selv for eksempel.

Jeg har sett rundtom at Emma ble en hit hos veldig mange, men for meg personlig var den jeg kjente meg mest igjen i André og hans situasjon. Og det er ikke bare fordi vi snakker på samme måte, siden han er fra Lillestrøm og jeg er fra Lørenskog(VIF <3), men også foreldresituasjonen og samboeropplegget og utfordringene de har. Det kjenner jeg så godt igjen, og helt ærlig, å være i denne situasjonen og ha barn, det er sykt ensomt iblandt. Så akkurat det gjorde litt godt for meg også.Så akkurat hans situasjon kjenner jeg meg igjen i, til tross for å ikke tilhøre samme kjønnsbås.

Men der ligger jo litt av kritikken her, nemlig kjønnsbåser. For er det en ting man for legger merke til fort i serien, er hvor ofte det gis en henvisning til at mange av disse deltakerne lekte eller hadde interesse for visse typer leker/klær i barndommen. At å leke med dukker var en del av kjønnsopprøret som man gjennomgikk. Det er ett faktum at mange jenter liker rosa og leker med dukker, men jeg vil hevde at det skyldes graden av kjønnet markedsføring som rettes mot kjønnene. Dette fører til at for å passe inn kan barn leke med de kjønnede lekene, og når man gis få alternativer, må man interessere seg for det man har.

Det er ikke noe fra naturen som avgjør hvilke interesser ett helt kjønn skal ha, det gir ingen mening. Jeg skulle gjerne sett at de istedetfor å bruke interessene som en bekreftelse av kjønnsidentitet, så viser de hvordan de skaffet seg disse interessene for å bedre passe inn i kjønnet de identifiserer som. Altså, de som identifiserte som jenter så at jentene lekte med dukker, og dermed lekte med dukker selv, for å tilpasse seg kjønnet de identifiserte som, og unnslippe kjønnsbåsen de allered var tvunget ned i.

Serien bygger oppunder ett 1950-talls syn på kjønn, at gutter er fra Mars og kvinner fra Venus. Den forsterker kjønnsrollene og helt ærlig, fra ett feministisk standpunkt, så er serien en smule usunn. Selvfølgelig, for mange i denne situasjonen så er det enormt viktig å få innpass i båsen man vil inn i, på alle måter, og noen påtar seg interesser for å “blende” bedre inn. Andre følger stereotypene for kjønnet sitt fullstendig, og det må være godt å føle så mye støtte blandt de gamle pillarer, men for de av oss som ikke er normative fra topp til tå, så oppfattes det som en “de og oss” tematisering.

HBRS(initiativtakeren til serien) er bygget opp av helt normale menn og kvinner, men fokuset på å være normale menn og kvinner er så gjennomsyrende at det blir uheldig. Det er også svært viktig å påpeke at til tross for at HBRS liker å si at de snakker for pasientgruppen så stemmer ikke alltid det. Flere som identifiserer med “født i feil kropp” definisjonen støtter ikke skillet mellom oss og dem, og flere anerkjenner at de teknisk sett hører under trans-paraplyen til tross for at de aldri vil smykke seg med slike ord, og det synes jeg er helt ok. Se på ordet: “Trans” betyr “på tvers av/over”, så selv om du tar steg for å bekrefte ditt kjønn, så beveger noe seg trans noe annet. Enten det er identiteten, det juridiske kjønnet, uttrykket, hvasomhelst. Værsåsnill anerkjenn dette.

Den britiske serien My Transsexual Summer gjør dette veldig bra, deltakerne der anerkjenner ett bredere mangfold enn mann/kvinne, og det er flere av de som ikke nødvendigvis hele tiden anser seg selv som ett kjønn. Til tross for at deltakerne der ønsker diverse kirurgier.

Jeg vil aldri trykke båser over hodene på folk, jeg ønsker bare at man skal kunne anerkjenne ord og verdien av de, og til tross for at personer bruker forskjellige begreper, så har de samme utfordringer. Denne negativiteten man ser mot LHBT-bevegelsen gir mest ett inntrykk av at “de” er bedre enn “oss”. Og når man viser avsky for å trekkes inn i ett begrep, som historisk har vært fantastisk og gjort så mye for rettighetsarbeid og mangfold, så virker det hele en smule fobisk. Litt som når en streit kar blir tatt for å være homo, og reagerer med avsky, istedetfor å ta det kult og bare forklare at man er streit.

Jeg skulle ønske serien fokuserte mer på mangfold, for jeg tviler på at vi kommer til å se stort til det i serien. Ikke nødvendigvis at de brukte ordet trans, men at de ikke passivt trakk seg sånn unna LHBT-bevegelsen. Argumentene som har blitt brukt mot ordbruken trans/transkjønnet tidligere er at de ikke vil blandes med andre variasjoner. Men hvis du synes det er galt at noen idioter blander deg med en transvestitt, så bør du kanskje se på hva ditt eget syn på transvestitter er.

Jeg har også diskutert med andre bekjente angående serien etter premieren, og mange av disse la merke til temaene jeg har tatt opp her, men flere av de har sagt «Men er det ikke en seier uansett da? Det er jo representasjon?» Jeg mener både og, det er en seier for normativiteten, men ikke all representasjon er god representasjon. Det tror jeg de fleste minoriteter kan si seg enig i. At stereotyper ikke gjør det lettere å være en utsatt gruppe og å bryte med normene for denne. Det legges forventinger og sanksjoner når forventningene ikke oppfylles.

Personlig sleit jeg lenge med akkurat det, for jeg følte meg som en jente, jeg visste jeg var en jente, men overalt rundt meg så jeg at jenter likte visse ting, og gutter andre. Utifra interessene mine så hadde jeg vært en sabla god mann, kun basert på interesser. Men det handler om kropp, og identitet aller mest!

Jeg er en stort sett maskulin mamma, som liker biler, actionfilmer, rock n’ roll, skytespill, øl, bodymods og andre klassisk “mannlige” aktiviteter og det gjør meg ikke til noe mindre kvinne enn noen andre som bruker den betegnelsen!

Og helt til sist, til deltakerne i serien, måtte dere lese dette. Stå på! Dere er alle dødstøffe mennesker uansett hva! Jeg har selv vært med i en tv-serie og vet hva det vil si! Dere har min fulle respekt!

Jeg fikk utrolig masse respons på gårsdagens innlegg, det har vært kjempekult!

Hva jeg synes om serien vil komme i ett senere innlegg, jeg bare følte det var viktig å skrive dette.

Annonsørinnhold

Hudpleieproduktene som redder huden i vinter

Etter innlegget ble jeg kontaktet av ei som følte det var viktig å synliggjøre at HBRS ikke representerer alle i sin pasientgruppe(det visste vi fra før), men også at de ikke representerer alle som definerer seg som Født i Feil kropp. Hun oppfattet det også som at jeg bidro til å sette skillet mellom transfolka og født i feil kropp-leiren. Jeg vil riktignok hevde at å anerkjenne at det finnes ett skille, ikke bidrar til å lage det, men der kan man font være uenig.

Uansett, til de som har gitt meg tilbakemeldinger på innlegget. Det blir satt utrolig stor pris på!

Idag begynner tv-serien «Født i feil kropp» på tv.

Det vil komme en annen uttalelse fra meg etter premieren på episode en, men det er noe jeg vil si på forhånd også.

Annonsørinnhold

Norge: Disse høyfjellshotellene kommer du til å elske

Aller, aller først, å kritisere en serie, er ikke det samme som å kritisere menneskene som er med i den. Ingen sier at deltakerne ikke er tøffe og at de ikke gjør en god innsats for å vise andre hvordan de føler seg. Jeg har massiv respekt for mennesker som stiller seg sårbart til.

Videre så trengs det slike serier, serier som viser hvilke utfordringer denne gruppen har og som gir info om situasjonen.

Denne serien kommer som bestilt fra Harry Benjamin Ressurssenter(HBRS), pasientorganisasjonen for de som skal være, er eller har vært i en kjønnsbekreftende prosess. Transkjønnede vet dere? Sånne som meg?

(De som hevder seg “Født i feil kropp” vil aldri se på seg selv som meg, eller som transkjønnet)

En ting jeg finner uheldig er måten de har reklamert for serien på forhånd.

I reklamene som har blitt delt har det i hovedsak vært ei lita jenta som har blitt presentert, som er 12 år i serien.

Å prøve å kritisere en serie som fronter en 12 år gammel jente er som å danse med djevelen. Nesten uansett hva du sier vil folk se på deg stygt, fordi de ikke klarer å skille mellom kritikk av en serie som lager ett skille og kritikk av deltakerne.

På HBRS sine facebook sider, og på lederne deres sine sider, går det nå i høy reklamevirksomhet for serien, som er logisk, og også at om du kjenner deg igjen i tematikken, så ta kontakt.

Føler det er verdt å ta med at dette er organisasjonen som jeg aller først prøvde å ta kontakt med, men fikk ett heller kaldt svar om at folk i deres gruppe gjerne hadde vært sikre siden de var små. Jeg antar at noe av problematikken den gangen var at jeg ordla meg dårlig, jeg sa noe sånt som ” gutt som burde vært mer jente” eller noe slikt, fordi jeg manglet ord. I tillegg til det lite hjertevarmende svaret lå det også en link til HBRS sin oversikt over psykologer som kunne bidra. Jeg ringte faktisk den ene, og ble stående på venteliste. Dette er 3-4 år siden, og jeg fikk en mail i Mars i år om at jeg hadde visst stått der en lang stund, og om jeg ønsket å fortsette å stå der.

Og jeg venta lenge, før jeg tilfeldigvis fikk hjelp fra annet, privat hold, av noen som forstod at tematikken lå ikke i ordene, men i ropet om hjelp.

(Mailen og svaret fra pasientorganisasjonen er tilgjengelig her på bloggen om man går langt nok tilbake)

I forkant av serien har det også vært noen meningsutvekslinger på nett, deriblandt hadde en person en kommentar om «hvordan hun håpet serien ville vise at, selv om deltakerne anså seg selv som menn og kvinner og født i feil kropp, så finnes det ett større mangfold der ute». Dette ble da umiddelbart skutt ned og deriblandt noen av deltakerne i serien uttrykket en enorm trang for å stilne denne personen. “Ut av respekt for de som var med”.

Helt seriøst, det er noe massivt galt med argumentet ditt om du trenger at motstanderen din holder tier. Da trenger du å revurdere verdiene i argumentene dine.

Nesten hver gang “transfolka” gjør noe, avisartikler, tv, intervjuer, hvasomhelst, kommer det utspill fra «født i feil kropp» leiren. Dette er i hovedsak kritikk om hvordan de føler seg diskriminert og dratt med inn i en gruppe de ikke føler seg hjemme i. Om hvordan deres pasientgruppe ikke liker ordet trans.

Istedetfor å fokusere på at man har prøvd å gjøre noe godt og jobbe politisk for bedre rettigheter, så fokuserer denne gruppen på å skille seg ut fra oss andre. Noe som er veldig rart, for se på meg versus jentene som er med i serien, ønsket er stort sett det samme, å passere som jente, leve trygt og unngå dysfori.

Grunnlaget for å skille seg fra trans-begrepene er for tynt, i mine øyne.

Og sist, men ikke minst, «født i feil kropp» er ett heller uheldig begrep, skapt av en gruppe som trengte å trekke seg unna alt som hadde med trans å gjøre.

For all del, kall seg hva man vil, men akkurat det uttrykket gir assosiasjoner til at bevisstheten krasjlandet i feil livmor… Eller at kropper er som burgere på macdonalds, du kan få den med ost, eller uten. Som om osten definerer hele burgeren.

De gjorde dette fordi de ikke vil bli blandet med alle de transvariasjonene som finnes. De vil ikke folk skal tro de er transvestitter, drag queens, eller mennesker som ikke ønsker å korrigere kroppen sin for å dempe dysfori.

Dette fordi de er redd det kan påvirke behandlingstilbudet i negativ retning, at det virker som at de ikke ønsker behandlingstilbudet sterkt nok, eller at behandlingstilbudet vil bli dårligere om andre som blir oppfattet som mindre seriøse, og mindre interesserte i å passe inn i normen blir tatt med. Istedetfor å bidra til å åpne opp og vise mangfold. Normen er faktisk en del av mangfoldet, ikke mangfoldet i sin helhet.

Jeg synes det gjør skam på historikken, bare se på hva drag har gjort for transkvinner som ikke turte komme ut! Bare se på hva Drag Queens og transvestitter gjorde for at t’en skulle bli med i LHBT, og hva det har gjort for transkvinner av alle slag!

For å ikke nevne det faktum at den kjønnskonservative retorikken som sålangt har blitt brukt om serien gir ett inntrykk av at interesser og kjønn går hånd i hånd. At du lekte med barbie når du var liten gjør deg ikke til jente. At du følte deg feminin gjør deg ikke til jente. Du er jente fordi du føler deg som det, ferdig!

En slik serie har ett ansvar, ett ansvar om å ikke videreføre ett kjønnskonservativt syn som hører hjemme i 1950, men å heller vise hva dette handler om, identitet og eventuelt dysfori/kropp. Dette ansvaret håper jeg denne serien er bevisst!

Lenker:

Reklame For Serien

HBRS Sin Egen Uttalelse

Og flere av deltakerne har blitt intervjuet rundt om, men jeg ønsker ikke la det virke som om jeg henger ut privatpersoner.

Verden er rar. Hele livet tror man det er eget kjønnsorgan som er faktoren som avgjør hvilket kjønn man er. Slik som man lærte på skolen! I ettertid viser det seg å være feil, på så mange måter.

I biologien avgjør ikke genitalia kjønn. Når en forsker kommer over en ny art løfter han ikke på det figurative skjørtet til dyret og ser om det kan penetrere eller ei. Nei, forskeren ser på de reproduktive cellene, sperm og egg. Hos arter som deles inn i kjønn, er basisen for hva som gis status som mann og kvinne størrelsen på de reproduktive cellene,og om de rører på seg. I en insektsart oppdaget man nylig at det er kvinnen som penetrerer mannen og henter ut sperm. Hvor kult er ikke det?

Annonsørinnhold

20 vinterjakker på salg: Tykk, varm og stilig

Vi mennesker har bygget opp ett slott av sosiale konstruksjoner rundt begrepet “kjønn”. Dermed vil ikke de reproduktive cellene være gjeldende for hvilken kategori man havner i, med mindre man vil hevde at sterile mennesker er kjønnsløse da. Man kan jo stusse over hvorfor vi mennesker ser mellom bena på en baby og erklærer offisielt hvilken kategori den lille tilhører. De forskjellige kategoriene fører med seg en del fordeler, ulemper, forventninger og andre ting som former livet. Det er ingen hemmelighet at en av kategoriene har flere fordeler enn det de andre har. Det å si at det skal være forskjell mellom individer avhengig av hvilke reproduktive celler de produserer(biologisk kjønn), gir omtrent like mye mening som å gjøre forskjell på folk avhengig av hvor mye melanin de har i kroppen(hudfarge). Ikke at det er noen hemmelighet at vi har forskjellsbehandlet folk på den måten heller.

Når man setter kriterier for kategoriene mann og kvinne vil det alltid være noen som faller utenfor. Går man etter kjønnsceller, kromosoner, primære eller sekundære kjønnskarakteristikka, så vil alltid noen falle utenfor.
Noen hevder at det er rollen i den reproduktive akten du var intendert til å ha som er veiledende, men det blir synsing.

Det er riktignok en måte som sørger for at alle i de diverse kategoriene har noe til felles. Det er ikke slik Norge avgjør juridisk kjønn idag, men det burde være. Hvis det utelukkende gikk på identiet ville kategoriene for kjønn kun være fylt opp med mennesker som passet i den. Ikke slik som i dag hvor man har tusen forskjellige variasjoner på hva som utgjør ett kjønn. Videre har vi kun to kategorier å dytte folk i, når det på verdensbasis eksisterer så utrolig mange flere kategorier. Både kulturelt og juridisk. Vi liker å tro at vi er ett foregangs land, men på dette feltet er vi i vikingtiden enda, med våre klart definerte kjønnsroller og tokjønnsmodell.

En ting skal sies dog, å vokse opp og finne ut at det man lærte på skolen om kjønn ikke stemmer, er ett skikkelig spark i ansiktet.

– Christine
Skeiv Transkjønnet Lesbisk MachoMamma.
www.comingoutchristine.blogg.no

Jeg hater å måtte skrive dette innlegget. Jeg hater at det er kommet til ett punkt hvor jeg må si ting på denne måten, men det er uten tvil kommet til det punktet. Derfor har jeg lagt inn noen dyrebilder, for å ikke la alt være død og fordervelse i dette innlegget.

Frem til nå har jeg prøvd mitt beste med å hjelpe andre som har kommet til meg og spurt etter hjelp. Det har vært hyggelig, slitsomt, irriterende og varmende om hverandre. 
Jeg tar det som ett kompliment når ukjente og kjente kommer til meg og lurer på hvordan de skal gjøre sin egen transisjon. Jeg har fått høre at det er fordi jeg fremstår som mer eller mindre passerende og fungerende i hverdagslivet, og det er utrolig koselig. 

Men, og dette er ett stort men, det er rett og slett for mange av dere, og jeg beklager, men det tar for mye ut av meg. Jeg ser også på det som at jeg representerer Skeiv Ungdom veldig ofte og dermed føler meg satt i en posisjon hvor det å avvise folk, selv på en høflig måte, blir vanskelig.
Samtidig er det helt ærlig litt slitsomt når det går veldig klart frem at man ikke har gjort en eneste innsats på å prøve å finne informasjonen på internett noe sted.

Annonsørinnhold

20 vinterjakker på salg: Tykk, varm og stilig

Spørsmål som “hvordan hårfrisyre skal jeg ha?” og “hvilken sminke er best å bruke?” finnes det tusen youtube-videoer som svarer på, av transjenter langt mer erfarne enn meg. Du kan tilogmed ofte bruke videoer rettet mot jenter generelt. Andre spørsmål som hvordan du kommer ut til familien og hvordan du trener stemmen får du også svar på ved å søke på internett. 
Det meste av spørsmål du måtte ha har jeg selv stilt, og svart på, rett her på denne bloggen. Jeg har forsøkt å dokumentere de fleste sidene av prosessen min, fra utkomming, tips og triks og alt mulig annet. Jeg finner det helt ærlig litt dårlig gjort at man heller spør direkte, ofte til tross for at jeg har sagt jeg ikke kan hjelpe, når man kunne bare lest her, eller ett annet sted. Er det så vanskelig å navigere internettet? Eller er det bare fordi man synes det er lettere å spørre direkte, for da får man jo svar direkte, uten å måtte navigere noenting annet enn en persons tid.

En ting er når jeg snakker på vegne av Skeiv Ungdom, eller bidrar til noe sosialfaglig arrangement og faktisk er der for å dele kunnskap, da er det fritt frem for å spørre, fyr løs. Men at 40-50 forskjellige mennesker sender meg spørsmål på diverse fora blir dessverre for mye. Noen er tilogmed uhøflige når jeg sier at jeg dessverre ikke har kapasitet til å svare på alt, og ber de søke på nettet. Mye av dette går innpå meg, og jeg vil så gjerne hjelpe. Men jeg synes ikke det er for mye forlangt å gjøre en innsats selv!

Jeg har dokumentert det aller meste av min reise på denne bloggen, fra utkomming, klær, utfordringer, osv, og det er bare å sette igang og lese. Om det er noe spesifikt som ønskes svar på så send gjerne mail til bloggen, så samler jeg de opp og svarer på flere i en bunt. Jeg har prøvd med “spørsmålsrunde” før og da ble det kun spurt hva slags band jeg likte… 

Jeg måtte klare det aller meste av dette selv, uten hjelp. Jeg falt i felle etter felle og gjorde de fleste bommerter som gikk an å gjøre. Men jeg lærte av de, og jeg ser på bommertene som en essensiell del av hvorfor jeg er der jeg er nå, og hvorfor jeg tåler det jeg tåler. Den hjelpen jeg har fått har jeg enten oppsøkt direkte ved å delta på forskningsprosjekter eller ved å betale for den, har du tenkt til å betale meg kanskje?
Det finnes ingen snarvei til utkomming og ett lykkelig liv som trans. Dessverre. Det er ett sabla hardt løp og med utfordringer underveis. Noen har flere utfordringer å møte enn andre og selv om jeg skulle gjerne holdt alle i hånda hele veien så har jeg ikke nok hender. Og strengt tatt, de hendene jeg burde holde er min og min datters. 

Er det virkelig krise, så for all del, send meg en mail så svarer jeg når jeg kan. Du kan og benytte Ungdomstelefonen på 810 00 277( www.skeivungdom.no/2012/01/prosjekt-04/ ).
De er plenty flinke til å hjelpe, og er der spesifikt for det. Men som sagt, prøv å finn svaret først. Og da mener jeg mer enn ett kjapt søk på google. Gå igjennom innleggene mine, som jeg har kategorisert. Let på tumblr. Søk spesifikt på “transgender guides” og slikt på google. Jeg fant den infoen jeg trengte og mye mer til på slike sider. Og ikke minst, delta på treff og lignende. Det finnes flere organisasjoner som har tilbud rettet spesielt mot transpersoner og der finner du andre nesten som deg selv, så får du i tillegg sosialisert deg og får en følelse av samhold. Delta på Skeiv Ungdom sin Kjønnsmangfoldsleir( www.skeivungdom.no/trans/ ) som er en fantastisk mulighet til å utfolde deg selv. 
Gjør noe! Gjør en reell innsats for at du skal få ett bedre liv. Du fortjener det! 
Og værsåsnill la meg slippe å måtte si “Beklager, jeg kan ikke hjelpe deg.” For det gjør faktisk utrolig vondt. 

(P.s. Dette betyr selvsagt ikke at de som kjenner meg ikke kan ta kontakt og slikt, og spørre hvordan det går, men værsåsnill ikke bruk meg som ditt private leksikon på all ting trans.)

Ofte blir man stilt ovenfor valg. Noen valg er lette mens andre er tunge. Noen valg viser resultater med en gang mens andre gir resultater siden. Disse resultatene kan være gode eller dårlige avhengig av hva man valgte eller andre faktorer utenfra.

Ett valg jeg må ta ofte er “Når skal jeg fortelle at jeg er trans?”.
Og dette valget er ikke lett.
Greia er, mange av menneskene som viser interesse for meg gjør dette først via nettet.
Om jeg velger å informere om at jeg er trans på profilen min, kan det sørge for at jeg blir oversett av mange som kanskje fort kunne funnet ut at jeg var interessant.
Dette fordi de kanskje ikke vet hva det vil si, eller de har en oppfatning om hva som følger med som gjør at de heller styrer unna.

Samtidig gjør denne informasjonen at jeg får veldig mange meldinger fra mennesker som er ute etter å oppfylle en bestemt seksuell fantasi. “Shemale fantasien” er noe overraskende mange sitter med og lysten etter å oppfylle denne fantasien kan fort få mange til å oppføre seg, vel, lite taktfullt. Å drukne i meldinger fra mennesker som spesifikt ser etter å bli tatt bak av ei med bryster er ikke slik jeg ønsker å tilbringe tiden når jeg først er online.

Annonsørinnhold

Hudpleieproduktene som redder huden i vinter

Så la oss da si at jeg unngår å nevne dette i profilen, nettopp for å slippe å bli oversett av potensielle og drukne i meldinger fra ekle personer. Når skal jeg da nevne det? Jeg liker å tro at vi lever i ett land/verden med fordomsfrie, oppegående mennesker, men det er ikke realiteten. Å fortelle noen at man er trans kan like gjerne gi en negativ reaksjon som en positiv. Så da handler det om timing. Når har man god nok kontakt til at slik informasjon ikke vil gjøre at vedkommende mister interessen?

Reaksjonen er enda mer avgjørende når det er ansikt til ansikt. Når skal man si det da? Skal man si det overhodet?

Alt avhenger av noen få ting: Timing, nødvendighet, kjemi samt ymse andre ting.

Noen ganger leder en samtale i en retning hvor det kan være lurt å nevne slikt. Emner som fortid og lignende kan være greie å ikke måtte endre på detaljer om. Spesielt om man kan komme til å treffe personen senere.
Dette er selvsagt noe alle og enhver må avgjøre for seg selv.
Hva som er rett for en er ikke alltid rett for en annen.

Hva jeg gir av informasjon varierer. På noen nettsteder står det i profilen, fordi jeg føler meg trygg nok på at jeg ikke blir plaget for det, og mennesker som meg kan finne meg. På andre står det ikke. Noen ganger sier jeg det rett ut hvis det trengs å sies, noen ganger bare plumpes det midt i en setning som om det var ingenting. Og på mange måter så er det ingenting for meg. Jeg føler liten forskjell i å fortelle om min fortid som høre andre fortelle om sin. Alle har en fortid, noen mer fargerik enn andres. Det er uansett valgene vi tar som former hvem vi er som mennesker og hvordan andre ser oss. Stå ved dem. Med mindre du finner ut at det var dårlige valg. Da gjør du ditt beste for å gjøre opp for de. Men å være deg selv, være ærlig og leve med skammen bak deg er alltid det beste valget i mine øyne!

Hurra! Facebook har lagt til flere kjønnskategorier!!!^^ listen består av:

Agender
Androgyne
Androgynous
Bigender
Cis
Cis Female
Cis Male
Cis Man
Cis Woman
Cisgender
Cisgender Female
Cisgender Male
Cisgender Man
Cisgender Woman
Female to Male
FTM
Gender Fluid
Gender Nonconforming
Gender Questioning
Gender Variant
Genderqueer
Intersex
Male to Female
MTF
Neither
Neutrois
Non-binary
Other
Pangender
Trans
Trans Female
Trans Male
Trans Man
Trans Person
Trans Woman
Trans*
Trans* Female
Trans* Male
Trans* Man
Trans* Person
Trans* Woman
Transfeminine
Transgender
Transgender Female
Transgender Male
Transgender Man
Transgender Person
Transgender Woman
Transmasculine
Transsexual
Transsexual Female
Transsexual Male
Transsexual Man
Transsexual Person
Transsexual Woman
Two-spirit

Samt man skal visstnok kunne lage sine egne. I tillegg kan man velge foretrukket pronomen og da har de tatt med kjønnsnøytralt pronomen!^^

Annonsørinnhold

Hudpleieproduktene som redder huden i vinter

Dessverre gjelder dette kun English(US) facebook inntil videre. Men man kan bytte språk til English(US), endre kjønn, bytte tilbake og beholde kjønnsvalget sitt.

Jeg skulle gjerne sett flere alternativer fra ikke-vestlig kultur riktignok, den eneste på listen som er rent teknisk ikke-vestlig er Two-Spirit, som tilhører urfolket i America.
Når jeg sier tilhører så betyr det at med mindre du er innfødt amerikaner(indianer for de ikke-opplyste), så skal du ikke bruke den da den har spirituell verdi.

Samt jeg håper vi også kan få det til på norsk facebook!

Dette er ett utrolig stort steg egentlig. Det å få anerkjent sin kjønnsidentitet på facebook er kjempeflott!
Hurra!^^

Da var selve dagen overstått og den ble kjempefin!

Dagen i forveien holdt Reidar fra SkU og jeg ett trans*DEF foredrag for Skeiv Ungdom Oslo. De skulle stå på stand for transminnedagen og vi ladet dem opp!

Annonsørinnhold

20 vinterjakker på salg: Tykk, varm og stilig

Etterpå holdt jeg en liiiiten greie angående kjønnsvariasjoner i diverse kulturer.

Følte meg ganske fin denne dagen og!

Luca Espseth(bestmedbart.no) innledet foredragene med “Hva er trans*?”

AJ Dickson fulgte opp med ett foredrag om Transfeministisk teori.

Før Janneke van der Ros fikk avslutte med ett forelesning om “Trans* i ett helseperspektiv”

Så kom minnemarkeringen, den var det jeg som holdt og jeg prøver å finne bilder fra det enda. Så hadde Amnesty og FTP-N(foreningen for transpersoner Norge) hver sin appel før vi gikk videre til debatten.

I panelet satt:
Lene Løvdal fra LDO
Louis Furnes som er kjent fra Paradise Hotel
Luca Espseth på vegne av LLH
Og Tord Hustveit som er den nye lederen for Unge Venstre.

Jeg står klar til å dele ut blomster til paneldeltakerne.

Dagen ble veldig bra! Den var varm og lærerik. Jeg håper mange fikk det med seg at det var transminnedagen og tente lys eller bare ofret noen tanker.
Jeg var utrolig nervøs før jeg skulle opp på scena, men det gikk overraskende fint.

En stor takk til alle som markerte dagen, til alle som bidro til å gjøre det til en flott markering, og til alle som deltok!
Det betyr mye!

Imorgen er det Transgender Day of Remembrance.. Dagen vi minnes alle de som er drept som ett resultat av transfobi eller hatkriminalitet. Samt vi setter fokus på de utfordringer og diskrimineringen trans*personer møter i hverdagen.
I forbindelse med dette arrangerer vi tre foredrag på Chateau Neuf fra klokka 2, og senere minnestund/debatt klokken 19:00. Jeg skal visstnok holde minnestundsdelen, så litt nervøs er jeg…

Annonsørinnhold

20 vinterjakker på salg: Tykk, varm og stilig

I tillegg har vi en kampanje på sosiale medier!
Vi ber om at alle som mener transfobi er galt, tenner ett lys, tar bilde av det og poster på de mediene man har, facebook, twitter, instagram, tumblr osv!
Forslag til tekst kan være:

Tenn et lys mot #transfobi
Jeg tenner et lys mot #transfobi. #transminnedagen #tdor2013 #nohatespeech
Jeg sier nei til #transfobi !! #transminnedagen #tdor2013 #nohatespeech
“Din tekst her” #transminnedagen #tdor2013 #nohatespeech

Trenger du virtuelle lys har vi det også!
http://www.gratefulness.org/candles/candles.cfm?l=eng

Jeg ber om at flest mulig gjør dette, støtten vil bety utrolig masse for ganske mange!

Update: Tallet på antall drepte er i år 238. Mange av disse mindreårige..

Dette regnes som toppen av isberget da det er store mørketall fra diverse deler av verden, samt mennesker som ikke er åpne..