Slutt å fortell homofile at det er ok å være homo.

Folk som er homo eller i skapet får ofte høre at “det er helt ok å være homo altså”. Når dette skjer er det litt som å behandle symptomene til en sykdom uten å bry seg med sykdommen.

Vi må slutte å fortelle homofile at det er ok å være homo, og heller begynne å fortelle det til streite. De som allerede er ute som homo vet at det er ok, det er de streite som trenger å høre det.

(Nei, ikke alle homofile vet at det er ok å være homo, men det er ikke de homofiles feil, det er det heteronormative samfunnet sin.)

Det samme gjelder trans i like stor grad, de får høre akkurat det samme.

Det er ikke transfolk og homofile som er sykdommen, det er holdningene til noen “streite”, angrip heller det enn å klappe oss på hodet og si vi er så ålreite atte. Å fortelle oss direkte at “vi er ok altså” anerkjenner at det finnes flere som mener vi ikke er ok, eller at vi ikke er normale i like stor grad.

Hvis vi begynner å fortelle kids fra de er mindre at all samtykkende kjærlighet og kjønnsidentitet er ok vil det gå inn i hodene på de streite og de som viser seg å være skeive.

Så slutt å fortelle skeive at de er ok, begynn å si det til de streite cisfolkene istedet.

Datter bestemmer middag, mamma får en utfordring!

Aurora fikk jo da velge ut middagen selv, og valgte laks, diverse grønnsaker og fryste potetbåter. Det ble da min oppgave å lage noe fornuftig ut av det til slutt.

Dette fikk jeg æren av å lage noe vidunderlig av…

Slagplanen ble da til å lage grønnsakene til en rotmos. Pastinakk, søtpotet, litt potet, gulrøtter og kålrot fikk koke en stund i kjelen.

Så helte jeg av vannet, hev oppi pittelitt smør og en del hvitløk. Tok stavmikser’n og knuste/mikset det til fet ble fløyelsmykt. Okei, tilbehør done. Så over til fisken.

Fisken ble lagt i ildfast form, med litt olje under og hvitløk, krydder samt litt olje beregnet på fisk oppå. Heiv det inn i ovnen og lot det stå.

Så satt jeg inn potetbåtene samtidig i ovnen og lot de kose seg til de ble perfekte. Mot slutten av tiden tok jeg på osten hun hadde valgt ut og heiv litt av det oppå fisken. Ville normalt ikke inkludert ost til dette måltiden men det var jo ikke jeg som bestemte.

Til tross for Auroras lille shoppespree så ble det en sabla god middag til slutt:

(Naaaaaam!

Nevermind det lille med ekstra olje.)

Egentlig var det en hyggelig ordning å la henne bestemme på den måten, da ble det jo litt mer spennende også! ^.^

Hva synes du? Duger jeg når jeg må improvisere?

Aurora(3) bestemmer middag.

Nå står jeg og skal lage middag. Aurora fikk bestemme middag idag, og det ble litt mer spennende enn forventet. Jeg tenkte kanskje hu skulle gå for noe chill, som pølser eller pizza, men neida…

Her er hva hun handlet inn:

(Noen karbohydrater her ihvertfall..)

Aurora ønsket forøvrig ikke å bidra til å lage mat av tingene hun hadde kjøpt. Dette er hva hun bedriver nå…yey -.-“

Men det skal nok gå bra, har en viss idé om hva jeg kan mekke, poster resultatet etterpå. ^.^

Ønsk meg lykke til!

Frykt for det ukjente eller frykt for det man trodde man kjente?

“Du er’kke redd fordi det er ukjent / Du er redd fordi du tror du kjenner meg, og jeg er ustemt”

– Tusen Tegninger, Karpe Diem

Ofte når man kommer ut av skapet, så endres hvordan folk ser på deg en del. Man føler at de ser på deg annerledes, og da ikke på den enkle måten at du ser annerledes ut. Men på en måte hvor det kan virke som at de ikke vet hvor de har deg. Den tryggheten du ville fått hos de før, er kaldere, men ikke frossen.

Når dette skjer får man høre at du må gi de tid, at de bare ikke forstår dette nye. At det er et klassisk tilfelle av frykt for det ukjente.

(Jeg kommer alltid til å være meg selv, men “meg selv” er et konsept i stadig endring!”

(…takk og lov for det!)

Men jeg tror det skyldes frykt for det man trodde man kjente. At fordi personen har holdt dette inni seg, og nå fremstår som et helt nytt menneske, så er de ikke samme personen. At man trodde man kjente noen og så gjorde man ikke det allikevel.

(Og noenting forandrer seg aldri…)

Det er synd at det oppleves slik for noen, men jeg vet ikke hva som kan gjøres med det. Det eneste jeg kan tenke meg er at de må innse at selv om personen holdt ting skjult, så har de ikke vært falske. De gjorde det for sin egen sikkerhets skyld, sin egen angst. At de nå har valgt å dele det med folkene fra fortiden sin tyder på at nå føler de seg trygge nok. Man er endelig sluppet helt inn, så man burde føle seg beæret over å være blandt de som regnes bra nok.

(Litt Falloutreferanse for de ekstra nerdete, og nødvendig sannhet.)

Og husk på, det er for sin egen del at de nå er ute, de skal ikke måtte møte andres forventninger til hvordan de skal oppføre seg, hvilke interesser de skal ha og hvem de skal ville være med. 🙂

Hva tror du? Er det frykten for det ukjente, eller frykten for det man trodde man kjente som skaper denne kalde/ikke kalde skulderen.

Skattejakt på Fretex!

Det er få ting jeg liker bedre enn å gå på skattejakt på Fretex!

De har ofte større størrelser(altså X-3XL) og masse fine klær i god stand!

Igår fant jeg disse fine toppene, hva synes du?

(Elwood ble min favoritt)

Det er billig, bra for miljøet og man får gjerne tak i klær som ikke alle andre har.

God samvittighet og godt for lommeboka, er ikke mye som topper det når det gjelder shopping!

Hender det at du handler klær på Fretex? Isåfall hva pleier du å finne?

En episk bursdagsfeiring i bilder!

Kvelden begynte med forberedeleser og rolig dag for Ina og meg, med litt shopping og slikt før vi dro ut.

(Full on tiara for første gang noensinne.)

Så begynte feiringen på peppes pizza og det var dritkos! Gaver, pizza, pils og de beste folka er ikke feil!

Etter middag bar det videre til SO!, hvor noen av oss prøvde oss på poledancing. Det finnes heldigvis ikke fotografisk bevis på at jeg også prøvde den, takk og lov :-p

(Guttaboys på lesbeklubb!)

Kvelden gikk og stemningen holdt seg på topp, men til slutt måtte vi gi oss. Ei venninne skulle overnatte hos meg så vi drosjet hjem. Alt i alt en strålende bursdagsfeiring! Samt jeg fikk gå med tiara for første gang ever.

Jeg koste meg dødsmasse, takk til alle som var med å gjøre 22(27)-årsdagen min så awesome!

Slik ser transpersoner ut!

Har du ofte lurt på, hvordan ser en transperson ut?

Eller har du kanskje hevdet at “den personen ser ut som en transperson”?

(Mest sannsynlig brukte vedkommende ordet “transe”.”

Eller hørt noen si det, og lurt på hva de snakket om?

Under følger et lite knippe med transpersoner, så slipper du å lure lengre.

Slik ser altså transpersoner ut, akkurat som de selv ønsker.

Alle trans, alle awesome!

Fredags outfit og planer for kvelden!

Fredagen er her, Aurora er levert hos eksen og helgen kan begynne.

Ina og jeg har allerede spist middag. Mens jeg leverte Aurora laget Ina mat så dey var klart til jeg kom hjem!

Nå venter en chill kveld med ost, kjeks, rødvin og tv! Gleder meg til bursdagsfeiring imorgen!!!

Hva gjør du ikveld da?

Hat og jævelskap i kommentarfelt.

Det hender jo iblandt at jeg får negative, ufine og iblandt stygge kommentarer, og det har blitt et merkverdig innslag i hverdagen for min del. Mest fordi jeg forstår ikke hvorfor de skriver som de gjør.

(Har jeg større pupper og du er sjalu? Er det grunnen? Gjør det vondt at en du ser på som mann har større tits med skikkelig sprett i seg enda?)

(Du har det tydeligvis vondt, vil du ha en klem?)

Noen mennesker trenger å dra ned andre for å løfte seg selv. Det finner jeg veldig trist, hvor lite har man i livet sitt når man trenger å gjøre det? Hva gikk feil i som gjør at man har samvittighet til å kommentere stygt om andres kropper?

Og det jeg virkelig ikke forstår, hvor kommer denne fascinasjonen for kroppen min fra? Pupp this, kuk that, i all verden liksom? Er dette en sånn greie som kommer fra deres egen usikkerhet rundt seksualitet og kjønnsidentitet og derfor må projisere selvhatet over på andre?