Svaret jeg hørte komme ut av munnen min var så totalt annerledes enn hva det ville vært før.
“Jeg ønsker at jeg har en økonomi som gir meg og datteren min trygghet, at jeg forhåpentligvis har jobb og et bra sted å bo for Aurora. At vi har mat til å ikke sulte. Jeg håper at jeg er juridisk jente og at ting er bra, og hvis alt går bra, gi meg en awesome bil, helst en gammel amerikaner.”
(Var sånn ca dette jeg svarte)
For et utrolig kjedelig svar! Men fullstendig ærlig, og nettopp det jeg ønsker meg for fremtiden. Det er også ikke i nærheten av hva jeg har svart på det spørsmålet tidligere.
Hadde du stilt meg det spørsmålet for 5 år siden, så hadde jeg aldri gjetta at jeg ville være her idag. Svaret på den tiden ville vært:
“Jeg håper jeg har funnet en løsning på dette transopplegget og at jeg har penger, bedre bil og bra familie. Men mest av alt håper jeg at jeg ikke har blitt drept eller tatt livet av meg.”
(Angsten for transfobisk vold var rimelig stor på den tiden.)
Så ikke akkurat samme målene i livet, og ikke så rart, da jeg var 22 så drev jo jeg og rullet meg ut av skap og kommoder. Men om du stilte det spørsmålet enda et par år før det, ved typ 17-18 års alder, så vet jeg godt hva svaret ville vært:
“Jeg skal ha dritfet bil med svær motor som jeg kan ligge bredt med, forhåpentligvis en driftebil eller gammel amerikaner også. Ganske Nice leilighet som jeg eier seff, pen dame, nettopp ferdig med utdanning og ute i jobb. Jeg må ha en awesome grill og bra anlegg i bil og hjem!”
Jeg kødder ikke, dette er bortimot ordrett hva jeg ville sagt ca 10 år siden. Prioriteringene er ikke de samme nå som de var da.
Ting har virkelig endret seg, og jeg skulle gjerne hatt de tingene jeg håpet på for ti år siden, men prioriteringene er annerledes. Livet er ikke så enkelt som jeg trodde da, jeg var naiv og kjepphøy.
For å ikke nevne det faktum at jeg var så langt inne i skapet at jeg kunne likesågodt vært i Narnia.
Føkkings Narnia..
Hvilke håp hadde du for fremtiden, og har det endret seg noe de siste årene?
Igår, da Ina var ferdig på jobb, foreslo hun å ta oss med på Peppes! Av mystiske grunner klarte jeg ikke å si nei, så til Sandvika storsenter vi dro alle tre!
(Aurora studerer menyen nøye, men vi alle vet hu kommer til å velge is, som hu ikke får :-p)
Det var utrolig koselig, og deilig å være litt ute igjen! Noe jeg la merke til er at folk stirrer på lesbiske familier, hadde glemt det gitt. :-p Jeg tenker ikke alltid over at når vi er ute som en familie, så minner vi folk på at regnbuefamilier finnes. Jeg tror jeg skal gå tilbake til å ikke tenke på det, jeg representerer nok grupper som det er. :-p
De fine klærne stopper ved XL/44, hvis du er heldig.
I et drømmende håp tok jeg med meg en pen, og billig(!) kjole med meg inn på prøverommet.
Jeg er til nød XL, men oftere 46-48/XXL og derfor var det et ørlite håp i meg. Kanskje jeg til og med hadde gått ned litt? Jeg hadde jo trossalt skippet godteri kvelden før og sett litt hardt på en salat i butikken?
Sjokkerende nok så var den akkurat for stram, akkurat nok til at det ser ut som at jeg har flere bilringer enn hva realiteten er. Akkurat nok til at jeg kunne se at om den hadde vært 1-2 størrelser større, så ville den sitti helt fantastisk og jeg ville gladelig betalt for den. Men den gang ei, det kunne jeg glatt ta rennafart og drite i!
(Gjem bilringene!)
44 og oppover = Feit!
Den ene butikken hadde tilogmed avdeling for 44 til 50-something, så jeg tok turen helt opp til tredje etasje, hvor tjukkasklærne og mammaklærne henger side om side. Før du tror noe annet, når du henvises til en spesiell avdeling som er lagt på egen etasje, så skriker det “TJUKKAS” lang vei. Ikke fra deg selv, men fra butikken og folkene som har bestemt at slik er det.
(Telt i hvitt ihvertfall, gjemmer magen men ikke overarmene.)
Det jeg fant der oppe kan best beskrives som schtøgge klær, med trykk på sch-lyden. Tydeligvis så liker folk over størrelse 44 å gå kledd som telt, og ikke fine telt, neida, mer som telt designet av en nærsynt hipster på LSD.
“Åja, så du er litt større du da? Da har jeg en horribel greie du kan kjøpe! Telt til folket!!!”
(Føkk telt, gi meg en ålreit skaterkjole istedet!)
Altså, om jeg var trill rund, altså fotballformet, og ønsket å forlenge kroppen litt så hadde jeg skjønt det. Men jeg har faktisk former! Pupper, hofter og ganske ålreite bein! Jeg liker kjolene mine med midjen litt under brystene og så utsving, det ser faktisk ganske ålreit ut! Men om jeg vil ha det og fortsatt ha en lommebok etterpå så kan jeg drømme videre. Klær som ser ålreite ut på meg koster nemlig skjorta og litt til, mens klær som ser ålreite ut på ei som er en størrelse mindre enn meg, koster halvparten av hva jeg må ut med. De kan gå på de vanligste kjedebutikkene, jeg må andre steder, hvor klærne er dyrere, iblandt mye dyrere.
(Dyrere outfit, men ser jævlig bra ut!)
Det som gjør det hele mer sviende er at titter du blandt klærne på salg så er det nesten utelukkende s og xs som er igjen. Så enten er det sykt lite folk som er s og xs eller så kjøper de visst sjeldent klær overhodet.
God selvfølelse gir bedre helse!
Jeg er ikke glad i vekta mi, og jeg jobber faktisk drithardt med å ta det av, men inntil jeg kommer ned dit så vil jeg vise meg frem på best mulig måte. Ikke øke selvhatet, men det skjer ikke med hipster-på-LSD teltet. Det værste er uansett at jeg gikk ned nesten 20 kilo etter jeg kom ut av skapet, bare fordi jeg er mentalt mye lykkeligere. Hva ville skjedd hvis jeg følte meg vel og selvsikker i klærne jeg gikk i? Jeg ville hatt enda bedre mental helse!
Hvis jeg uansett var fornøyd med kroppen min som den var, og ikke tenkte å gå ned, så ville jeg allikevel ønsket å se bra ut. Er det for mye å be om at plus size klær ikke ser ut som brukte kondomer eller klær designet for strekfolk. Jeg har former, så kjoler som henger rett ned ser helt jævlig ut. Jeg vet det er mange som meg, jeg ser dem på t-banen, enten i dyre klær eller i teltene sine. Jeg ser dem stå ved klærne i sin størrelse og sukke tungt, med tristesse i blikket. Jeg ser dem, jeg vet de eksisterer, og jeg veita søren hva de som er enda større skal gjøre for noe.
Da jeg utelukkende kjøpte klær beregnet på menn hadde jeg sjeldent dette problemet, men der er jeg jo kun en L selvfølgelig. Og ikke få meg til å snakke om bukser engang! Herregud for et kaos det er når man skal kjøpe “jentebukser”, og nåde deg om du har hofter!
Kan realiteten snart finne de som selger disse klærne, så de kan være litt mer realistiske med størrelsene på klærne de selger? Er det for mye å be om at klærne som er tilgjengelig for de større folka ser sånn forholdsvis like ut som de i mindre størrelser? Eller vil det føre til skammelig mindre selvhat på den måten?
Jeg lover å hate meg selv litt ihvertfall om dere kan ordne ålreite kjoler som ikke koster det dobbelte av de “vanlige”, er det en deal?
Denne gangen hopper vi over til Amerika, hvor det innad i de amerikanske urstammene finnes de som går under paraplybetegnelsen Two-Spirit. Dette er et kulturelt betinget paraplybegrep, noe som betyr at om du ikke er en del av amerikanske og kanadiske urfolket, så skal du ikke betegne deg med det.
Ordet “Two-Spirit” brukes som oftest om person som huser både en maskulin og en feminin ånd. Ordet kan også brukes på en mer abstrakt måte, f.eks for å beskrive en som har krigerånd og morsånd, eller to dyreånder, men dette er mer sjeldent.
Kjønnsvariasjoner har blitt dokumentert i over 130 stammer over hele den Nord-Amerikanske regionen. Det regnes som fundamental institusjon blandt urfolk i Amerika.
Innad i begrepet er det vanlig å mikse kjønnsroller, som å blande klær og arbeid vanligvis assosiert med et kjønn, enten på samme tid eller vekselvis etter følelse.
Blandt en del av stammene hadde disse også helt egne roller, deriblandt historiefortellere og sangere, spå fremtiden, datingservice og spesielle deler av dans og fjærlagere(tenk fjærpryden på kostymer, bare slik det faktisk skal være).
Det er viktig å huske på at urstammene i USA opplever enormt mye forfølgelse, trakassering osv, og det gjør det enda vanskeligere å åpent definere som Two-Spirit og samtidig være trygg. Men det finnes rettighetsarbeidere og andre som jobber side om side med LHBT-aktivister for bedre rettigheter og likestilling!
Siden det snør så sjukt ute så har jeg fantasert om sommer. Jeg gikk igjennom innleggene fra ifjor, samt min egen facebook og fant blandt annet et par bilder fra tiden rett etter jeg ble sammen med Ina. Fine dager i solen og ny kjærlighet.
I tillegg fant jeg bilder fra transleiren Skeiv Ungdom arrangerte.
*savn*
Jeg fant også et bilde som markerte en ganske stor begivenhet for meg, første gangen jeg badet offentlig etter jeg kom ut. En utrolig viktig dag for meg!
Vi drakk, skravlet og dro vitser som kun transfolk kan dra og le av.
Ble dessverre tidlig kvelden på meg siden Ina(kjæresten min) satt barnevakt. Håper det ikke blir for lenge til neste gang. Dette var godt for sjela og godt for samholdet!
Men, det har seg jo også sånn at jeg fremdeles er juridisk mann, med de fordeler og ulemper det rent teknisk medfører seg.
(Toppløs eller ikke?)
En av disse er jo at om jeg går toppløs andre steder enn på stranda kan jeg bli bedt om å dekke meg til, fordi jeg har tits. Men samtidig er jeg juridisk mann, og menn blir ikke bedt om å dekke seg til i det fri. Dette fordi pupper kan regnes som seksuelle mens pecs, moobs, brystkasse osv regnes ikke som det. Loven er i prinsippet likestilt, håndhevelsen av den er ikke det.
Så jeg er sykt fysen på å sjekke og så skilte med at jeg er juridisk mann skulle jeg få noe dritt for det. Men det blir nok med tanken, plutselig blir det et helvetes spetakkel ut av det. En eventuell politikonstabel ville lest meg som innehaver av et par tits i ålreit størrelse og sannsynligvis handlet deretter, men det er jo ikke riktig?
Er det bare jeg som synes det er dust at samfunnet fungerer slik? Da sikter jeg ikke bare til at jeg må være registrert som juridisk mann, men at kvinner må dekke seg til mens gubber må ikke? Hvordan gir det mening på noe som helst vis?
Fuck it.
#freethenipple og stopp tvangskastreringen av transpersoner!
Så hente Aurora i barnehagen, så hente Ina på jobb og svippe de hjem til meg. Ina skal nemlig sitte barnevakt for Aurora ikveld mens jeg er ute og treffer noen trans venner! Lover godt dette :-p
– Online dating er en stadig økende grunn til at folk gifter seg med hverandre, og om man finner den andre styres av programmeringen til nettsiden. Matrix er nærmere enn du tror!
2) Det finnes mennesker som aldri har sett en floppy disk(diskett) men som samtidig vet at bildet av disketten betyr å lagre.
(Hey dude! Sjekk a! De har mekka lagresymbolet IRL!)
3) Hvis det var laget vei til månen så ville det tatt deg under 6 måneder å kjøre dit hvis du holdt en gjennomsnittshastighet på 100km/t.
(Klar for familieferie?)
4) Siden de fleste sjekker tiden på mobilen så er vi tilbake til å bruke lommeur!
(I do say Clarence, it’s tea time, and it would appear I have notifications from mother!)
5) Vi har hatt fremkomstmiddel som hadde automatisk unnvikelse av krasj, kjørte seg selv, kunne ta deg med hjem når du var full, såret eller sovende. Så sluttet vi å bruke hesten.
(Stakkars Super Golden Hoppsideisi Myggfapp!)
6) Hvis du tafser helt rett på mobilen din og snakker fint i den, kan det dukke opp en pizza på døren din.
(Og allikevel setter du på vibrering og legger den i skrittet ditt..skam..)
7) Den første bilulykken ever skjedde i Ohio i 1891.
(Vedder på at det er fordi han ikke brukte blinklys den kødden!)
8) Du har plass til nesten all info i verden i lommen din.
(Allikevel bruker du tiden din på å krangle med folk og instae lunsjen din..)
9) En vanlig pc er kraftigere enn maskinene som sendte folk til månen.
(Og den gir du virus når du ser porr liksom..)
10) Det finnes kids med pc som ikke ville skjønt en dritt når pcen begynte å ringe Internett.
Idag ventet en noe etterlengtet tur til frisøren. Litt som når bilen har gått uten sjekk alt for lenge og du vet at neste gang du har den på verksted blir det svindyrt.
Så jeg lot frisøren sette igang sine ritualer for å gjenopplive håret. Dette innebar en beskyttende kappe man har på feil vei, og en krage som gav meg assosiasjoner til presteskap.
Dessverre så er jeg litt paranoid, og redd for at C.I.A. eller Illuminati skal kunne lese tankene mine, men det løste seg heldigvis. Hun var tilogmed såpass ålreit at hun tok alufolie imellom diverse steder i håret, så da var jeg godt sikret!
For å virkelig sørge for at ingen kunne lese tankene mine, gikk vi for total overkill av alufolien! I tillegg til at vi satt frem maskinen som blokkerer innkommende og utgående hjernesignaler!
Jeg testet dette ved å dra en E.T., men det virket ikke å ringe hjem. Endelig var jeg trygg!
Når vi fjernet beskyttelsen sørget jeg for å avlede oppmerksomheten til Illuminati ved å dra referanser fra populærkulturen. Her i en klassisk Draco Malfoy bit:
Da vi var ferdig vendte jeg hjem igjen, noen kroner lettere, for her er det helt trygt fra alle hjernesignaler i hvilken som helst retning!
Klipp, farge, kur osv er jeg dødsfornøyd med, herregud så deilig håret litt kjennes nå!
