Kjenner jeg deg? Om å bli gjenkjent som den man var før.

En veldig rar ting som skjer iblandt er folk som hevder å kjenne meg igjen.

“Kjenner jeg deg fra noe sted?” kan de finne på på si, eller “Du virker svært kjent!”.

Egentlig så er det jo hyggelig å bli gjenkjent, det er bare at når man har levd “to liv” slik som jeg har, så kan man aldri være sikker på hvilken del de kjenner deg igjen fra. Så jeg fryser gjerne til litt, lar de se, før jeg opplyser om hvor de kan ha sett meg de siste par årene. Men ikke før det.

Ikke at jeg er redd for å si at jeg er trans, men jeg har ingen trang eller ønske om å begynne å fortelle om ting til randomme folk jeg ikke kjenner. Det er jo tross alt ganske personlig.

Kjenner de igjen personen øverst, eller personen underst?

Svar til drama på Burger King.

Forrige innlegg handlet om drama på Burger King. Om hvordan to jenter gjorde narr av en “mann i kjole”. Til det hadde Mathilde en lengre kommentar jeg gjerne vil dele og svare på her:

“Jeg har ikke opplevd dette direkte enda, men er relativ sikkert det har blitt slike kommentar bak ryggen min en par ganger eller mer. Men da kommer spørsmålet mitt, hvordan kan vi klare å ikke føle at “å passere” er det viktigste. Hvordan kan vi overkomme denne frykten? For vi sliter jo med dysforia, og vi hører jo mange merkelig kommentarer, og da går det så fort å tolke enhver blikk som en transfobisk kommentar.

Jeg prøver å ikke tenke på det så mye, at så lenge det er jeg som tolker hvordan folk ser på meg, så er det jo jeg som er selvdesdruktiv. Men det er jo vonde følelser og tanker å bære på og jeg lurer oppriktig hvordan vi kan bli kvitt denne frykten.

Jeg har hatt en tanke i det siste. Jeg har jo ingen problem med at folk vet jeg er trans, jeg er jo åpent om det, så frykten om å ikke passere betyr da noe annet enn at folk skulle skjønne jeg er trans. Dessuten er det flere måter en person kan se på meg, noen gir en merkelig og negativ blikk, og da umidelbart tenker jeg at de ser jeg trans og synes jeg ser dum ut. Av og til derimot så er det noen person som ser på meg litt mer enn vanlig også, men da på en positiv måte, og da plutselig er det en annen tanke der, personen ser jo at jeg er trans og synes det er flott.

Ut i fra dette måtte jeg konkludere at jeg har egentlig ikke noe særlig problem ved å ikke passere, og at denne frykten er egentlig kanskje noe mye mer vanlig, enkelt og greit frykt for å møte negative mennesker.

Dette hjalp meg i hvertfall for å skrape bort en del skam. Å skjønne at jeg frykter egentlig ikke at folk ser at jeg er trans, betyr at jeg forteller meg selv mye mindre at det er noe galt ved å være meg, og derfor har det jo sakte bedre på denne område.”

Først og fremst, takk for en fin og gjennomtenkt kommentar! 🙂

Jeg tenker at du har rett i mye her, med at man projiserer sin egen skam over på andre. Jeg var uten tvil også slik. (Kanskje jeg er litt sånn enda? Hvem vet?)

Men jeg begynte å leve med å være trans som mitt skjold, istedenfor anker. Jeg lar det ikke veie meg ned lenger, slik det gjorde før. Og det tenker jeg er sunt. Om jeg eier det at jeg er trans, så kan det ikke brukes mot meg. Tenker jeg ihvertfall.

Men å overhøre disse tullingene snakke stygt om dette mennesket bak min rygg var ukult. Ikke fordi jeg er redd de kunne gjort det mot meg. Men fordi folk burde være smartere enn som så. Man burde ha bedre ting i livet sitt enn å trenge å diskutere når folk skiller seg utseendemessig fra normen..

Jeg tror nok frykten baserer seg på mer enn frykt for å møte negative mennesker. Jeg tror at vi vet så alt for god hva mennesker er i stand til, spesielt mot de som skiller seg ut. For min del var statistikken over hvor mange som ble drept eller opplever transfobi i hodet mitt konstant.

Å møte mennesker som har problemer med trans kan potensielt være ubehagelig eller farlig, så jeg tenker det går forbi det negative. Men jeg skjønner tankegangen din! 🙂

Det kan jo også være veldig individuelt hvor det stammer fra og hvordan det påvirker oss.

Hvordan forklare trans til barn.

Så, dere vet når man er nettopp født, så står det en lege der og tar imot babyen? Vel, denne legen sier om du er gutt, jente eller noe annet. Dette fordi legen ser om man har en utovertiss eller innovertiss, eller noe som ikke er enten eller. For de aller fleste så går det fint å bli kalt gutt eller jente av legen, men for veldig mange så er det feil. Dette fordi hvilket kjønn man er sitter ikke i tissen, den sitter i hodet, og der kan ikke legen se. Så når man sier at legen tok feil så begynner man å leve som det kjønnet man egentlig er. Da er det veldig viktig at alle i familien, venner og bekjente hjelper til så godt de kan. Dette trenger ikke være masse, det holder med å bytte pronomen(han, hun, hen eller noe annet), og bruke det nye navnet hvis de har valgt et nytt navn. I tillegg så er det veldig viktig å aldri si til andre at legen tok feil. Det er nemlig flaut for legen og den du kjenner. Kun den legen tok feil om, får lov til å si det. 🙂

#transkjønnet #barn #hvordan #fortelle #barn #trans #transe #gutt #jente #annet #han #hun #hen #comingoutchristine

(Bilde lånt fra google)

Jeg var en bedre mann enn du noensinne vil bli!

Her forleden var jeg i en diskusjon på Facebook.

I kommentarene under en status om køkultur i butikk, som ble postet av en venn, oppsto det en heftig diskusjon. En kar ønsket å formidle sine synspunkter, jeg fikk et problem med at hans synspunkter gikk utifra at ingen har noen problemer eller utfordringer noensinne, slik som angst eller svake ledd/kropp. Han toppet seg selv ved å uttale at hvis man ikke er kapable til å følge vanlig “folkeskikk” så fikk man holde seg hjemme!

Han ble faktisk ganske ufin på det og begynte å kalle meg diverse ting. Jeg ble bedt om å holde kjeft og ta meg en bolle. Han ble informert om at å måtte gå til personangrep for å fremme sitt poeng, hjelper veldig dårlig i en diskusjon. Han bare fortsatte.

Før dere tror noe annet, jeg satt og hadde nærmest latterkrampe ved mitt tastatur. For de av dere som gamet i yngre år, han minte om disse småkidsa som tiltet når de ble drept i COD.

Han minte om han derre stakkars tyske ungen som sitter og spiller og går fullstendig amok på tastaturet(stakkars kid…). Det var som å se en liten brøkdel av hva GamerGate problemet handler om.

Så skjedde det noe:

Ut kom en meme om at man diskuterer ikke bare med kvinner så enkelt. Så ikke nok med at han var ableist(diskriminerer de som ikke er like kapable til å gjøre ting), han var sexist også.

Han:

“seriøst? jeg liker kvinner. det jeg ikke liker er mennesker generelt som går full retard. kanskje det heller er du som hater menn? siden du brakte det opp umiddelbart etter at jeg postet den meme’n”

Meg:

“Mulig du liker kvinner, men holdningen din mot dem vil gjøre kvinner svært skeptiske til deg gitt. 🙂

“Går full retard”? Ser du ikke hvor utrolig ufine de tingene du sier er?

Og “hater menn”? Næh, jeg var en bedre mann enn du noensinne vil bli. :-)”

Kort etter det så ble han blokkert av vennen min, men den siste setningen min der er jeg ganske bra fornøyd med. Den passer fint mot sexister og serverer en ganske fin punchline.

“Jeg var en bedre mann enn du noensinne vil bli.”

Vil du vite hvem som er dine ekte venner og familie?

Vil du vite hvem som er dine ekte venner og familie?

Kom ut av skapet, enten som homo eller trans.

Nei, jeg tuller nesten ikke engang. Få ting er mer effektivt for å luke vekk folk som ikke ville hatt ryggen din. Man ser det titt og ofte, folk kommer ut, og mister en del venner. Men de som blir igjen gjør gjerne mer enn opp for det. Du får lykkeønskninger og om noen kritiserer deg går de gjerne ikke av veien for å tale på dine vegne.

De aller fleste av disse støtter fordi de er oppegående mennesker som vil alle godt. Som skjønner hvor viktig det er å være seg selv og forventer ingenting i retur for dette.

Det finnes dessverre en del “allies” der ute. Dette er folk som oppriktig mener at LHBTQIA burde få ha like rettigheter, men de forventer gjerne premie for å mene dette. De tror oppriktig at A’en i LHBTQIA står for “allies” og ikke aseksuelle, slik det faktisk gjør. Til tross for deres gode intensjoner og slikt, så blir det ofte et svært fokus på å få alt til å handle om nettopp disse, og ikke personen de skal støtte.

Derfor er vi nå ferdig med å snakke om de.

Det å komme ut av skapet er også en god måte å teste om familien faktisk er familie. Hvor ofte bombarderes vi ikke med at “familie er det viktigste”, og “familie skal elske ubetinget”? Men veldig ofte, når man kommer ut av skapet, så blir disse beskjedene vridd og vendt til å passe de som ikke liker det.

“Tenk på hva du gjør mot familien!”

“Hvis du elsker oss så legger du vekk dette!”

Det er ikke slik det skal funke. Familie skal ha ryggen til hverandre. Ikke be en holde seg i skapet fordi da slipper “familien” alle problemene. Ens families kjærlighet skal heller aldri holdes gissel for å tvinge et medlem til å gjøre visse handlinger. Klarer man ikke se hvor manipulativt det er? Den som kommer ut skader absolutt ingen, og en forelders høyeste ønske bør være at barnet skal oppleve seg selv til sitt fulle. “Seg selv” er slik barnet selv ønsker å være, og er, ikke hvordan foreldrene ønsker barnet skal være.

Hvis familien ikke kan stille seg bak alle sine medlemmer, uavhengig om de er cis eller trans, skeiv eller streit, eller om de tar valg som angår dem som du ikke ønsker, så er det ikke mye familie uansett. Disney(ikke Lilo og Stitch) har lært deg til at familie er blod, og at man er med familien uansett hvor ille de er. Jeg ber deg heller bruke Mathilda som eksempel på hva du burde lære om familie. Familie trenger ikke være blod, ei heller trenger det å være usunt. Om det negative overskygger det gode, så kan det være sunnere uten det elementet i livet ditt. Det er ikke din feil om familien din er en gjeng fordomsfulle mennesker, og du skylder de ingenting.

Familie er de som elsker hverandre, de som tar vare på hverandre, de som ønsker at alle skal være lykkelig og dermed blir lykkelig selv.

(Du trenger selvfølgelig ikke komme ut som noe du ikke er, eller som en test mot familien, du kjenner dine nærmeste best.) 🙂

Vil du delta i et dokumentarprosjekt?

De flotte folkene bak suksessen “Se Oss” ønsker å sette igang med et nytt prosjekt.
Som dere kanskje husker lanserte jo Skeiv Ungdom “Se Oss” ifjor, som blandt annet jeg deltok i.
Jeg garanterer at du vil være trygg sammen med disse folkene. De kjenner godt til tematikken og er gode mennesker.

Under følger deres castingannonnse, ta gjerne kontakt, du vil nok uansett ikke angre, og du vil bidra til et viktig prosjekt.

 

Castingannonse:

Regissøre bak informasjonsfilmen “Se Oss”  er i gang med nytt dokumentarprosjekt.
Vi er tidlig i prosessen, men ønsker å komme i kontakt med folk som kunne tenke seg å bidra på en eller annen måte. I første omgang ser vi etter folk som vil være med i en “ressursgruppe” , som består av folk med erfaring innenfor kjønnsidentitetstematikk som vil dele noe av sin kunnskap med oss. Personene i ressursgruppene skal ikke filmes.

I Se Oss fikk vi i oppdrag å lage en informasjonsfilm basert på intervjuer gjort på skeiv ungdoms Kjønnsmangsfoldleir, vi er veldig fornøyd med resultatet, men oppdaget underveis at vi bare fikk pirket i overflaten og ikke var i nærheten av å avdekke det store bildet. Det har vi veldig lyst til nå.

Hvis du ikke har sett filmen så ligger den her:
https://www.youtube.com/watch?v=oabGE3wJQ5E

Alle kjønnskreative, transtalenter og andre kjønnsnormbrytere, ta kontakt med oss om dette er noe du kan tenke deg å være med på. Vi håper på mye oppmerksomhet rundt filmen vår, så synlighet er en del av pakken. 😊

Vi har opprettet en egen e-post for dokumentarfilmen som du kan sende spørsmål til eller fortelle litt om deg selv. Legg gjerne ved bilde og kort personalia. (Bosted, alder, skole/yrke osv) Alt som du synes vi skal vite.

Vi gleder oss till å høre fra deg!

Send e-post til:  [email protected]

E-posten administreres kun av oss to. All informasjon er taushetsbelagt, med mindre annet er avtalt.

Hilsen Kristin&Monica
Murmel Film

 

#dokumentar #transkjønnet #kjønnsidentitet #murmelfilm #seoss

Jeg er trans og 100% ekte jente!

Jeg er 100% ekte kvinne. Jeg er 100% naturlig.

Jeg ser folk si dette en del. Noen sier det for å indikere at de ikke har noe falskt på seg. Hvor grensa for hva som er falskt eller ikke går, er visst litt av en gråsone. For noen så er de 100% når de bruker “naturlig sminke”(også et litt vagt begrep) og ingen fasongendrende klesplagg.
Andre er 100% ekte når de ikke har lagt seg under kniven for å bedre utseendet sitt. 


(Linser, piercing, bleika hår og masse sminke, fortsatt ekte!)

Men jeg ser det også i forbindelse med trans.
– Du blir aldri 100% kvinne!
– Jeg er ikke, og blir aldri ekte kvinne…
– Det er ikke naturlig..
Her sikter man gjerne til at man ikke ble definert kvinne ved fødsel, kanskje ikke har vagina, og skulle man klare å oppdrive en vagina, så mangler man uansett eggstokker og livmor.
Nå skal jeg slippe deg inn på en liten sannhet.
Det er tull og ball fra ende til annen.

Skal liksom prosenten for hvor kvinne man er falle litt og litt ettersom man tar på seg løsvipper, hold in plagg, masse sminke eller får silikonpupper?
Hvor er skalaen som angir hvor mye prosentpoeng man taper for hver endring man gjør? Mister man 5% per vippe? 20% for silikon?
Hvis en da kommer langt nok ned på skalaen, mot 0%, blir en mann da eller? Eller noe annet?
99% uekte kvinne. Høres fint ut!
Lurer på hvor mye pikk spiller inn isåfall. Går det på antall primære og sekundære kjønnskarakteristikka man har kanskje? Pupper + pikk nuller hverandre ut? Hva skjer så med de som ikke har noen av delene? Altså ærlig talt, har du hørt noe så idiotisk noengang?

Ordbruken “ekte” indikerer jo at man ikke helt finnes engang. Samme med “naturlig”. Vi lever forøvrig i en verden hvor kloning er mulig, åpen hjertekirurgi er dagligvare og vi kan printe ting i 3D, og du vil snakke om naturlig?
Jeg eksisterer.
Jeg er kvinne.
Derfor er jeg 100% ekte kvinne.
#transkjønnet #trans #100%ekte #ekte #naturlig #hat #fobi #transfobi #transe #mtf #ftm #bullshit #begreper

Du aner ikke hva de går igjennom, så ikke prøv deres liv!

Jeg er litt lei av hendelser hvor man forsøker å sette seg inn i de mindre priviligertes liv. Man “gjør” liksom det som gjør de mindre priviligerte.

“To streite karer går hånd i hånd, oppdager at homofobi lever enda.”

“Disse jentene brukte burkha en hel dag, fikk et nytt syn på ting.”

“Satt i rullestol en hel dag for å skjønne hva rullestolbrukere går igjennom.”

“Gikk med dameklær, transfobi lever!”

Man skulle tro det holdt å høre på de som tilhører gruppene man “prøver”. Men den gang ei. Må være hyggelig å kunne hoppe inn i en privilegiegruppe man selv ikke tilhører, og så hoppe ut igjen..

Uansett, man kan kun måle samfunnets reaksjon til situasjonen, ikke alt det andre som foregår hos en selv. Angst, depresjon, selvfølelse. Å stå opp hver dag og gå igjennom hva disse menneskene går igjennom. Så egentlig får man oppleve kun en brøkdel av den personens liv, og kanskje ikke den hardeste engang.

Verdt å tenke på. Hvis du vil vite hvordan andre har det, spør de, eller les utsagn fra gruppen.

Hvis du trenger å oppleve det selv for å tro på noen, så har du intet utgangspunkt for å forstå overhodet.

Hun har vært min bror i 18 år og i 2014 så ble hun transe for fullt.

Anonym:

Jeg er så glad for og lese om noen som tørr å stå fram på denne måten. Jeg har en søster som og er transe. Hun har vært min bror i 18 år og i 2014 så ble hun transe for fullt. Jeg har kanskje ikke vært den mest støttene i verden men jeg har alltid vært der selv om jeg ikke har godtatt det helt. Men jeg begynner og godta det nå jeg begynner og lære meg og si hun isteden for han men merker det er veldig vanskelig og ta farvell med min bror og hei til min søster for jeg føler det ikke er helt det sammen. Men tusen takk for at du deler dette med verden for det trenger og kommer mer ut for dette skal ikke kunne få lov til å være et tabu og snakke om. Så igjen tusen takk 😀

Svar til anonym.

Hei! Og takk for fin kommentar! 🙂

Først og fremst, bruker søsteren din ordet “transe” om seg selv? Strengt tatt er dette et verb, men også brukt som forkortelse for transvestitter, da gjerne negativt. Det er vanlig blandt den eldre garde transpersoner å bruke ordet transe også.

Jeg bruker det f.eks ikke om meg selv. Uansett så tror jeg det du mener å si var at hu gikk fulltid som jente, ikke transe for fullt. 🙂 Personlig bruker jeg ordet trans da jeg opplever det som mer rett språklig og mindre stigmatisert. Men selvfølgelig, alle skal kunne bruke de ordene de selv vil omtales ved. Bare sjekker at du bruker det søsteren din ønsker. 🙂 (og jeg tror absolutt ikke du mente noe galt) 🙂

Jeg tror det ville vært lettere for deg om du ikke tenkte på det som om du sier farvel med broren din. Du sier ikke farvel til noen, du bare støtter et menneske du er glad i, slik at hun har en sjans til å bli lykkelig i livet sitt. 🙂 Tenk også på at om du føler det ikke er helt det samme, så er den personen du har kjent vært en person gjemt bak en maske. I de fleste tilfeller får man mer av de positive egenskapene og mindre av de negative, slik som sinne, depresjon osv.

Jeg skjønner at det kan ta tid å omstille seg, men i mine øyne har du lite valg når det gjelder å godta din søster, som din søster. Hun har jo ikke gjort noe galt? 🙂 Hu har nok en tøff tid fremover og å kunne gå den i møte med full støtte fra familien betyr uendelig mye! Jeg tror nok at du kommer til å være der for henne fremover også. 🙂

Uansett veldig hyggelig at du har likt bloggen og håper du fortsetter å lese den, og forhåpentligvis deler den med søsteren din og andre som kanskje trenger å lese. 🙂

#trans #transe #transvestitt #transkjønnet #transseksuell #lhbt #kjønn #anonym #kommentar #søster #familie

Min første transisjonsvideo.

Hvis du ikke har sett min første transisjonsvideo anbefaler jeg å sjekke den ut.
Rykter har det at på tyngre dager bruker lederen i Skeiv Ungdom denne for å komme i humør.

 

Kanskje på tide å lage en oppdatert en snart?