Jeg digger Halloween. Det er en av de aller beste høytidene som finnes. Men det er en ting jeg er oppriktig bekymret for med årets Halloween. Man skulle tro at det var “slutty minions”, men den gang ei.
Caitlyn Jenner forsidepiket seg jo ut av skapet tidligere i år, og selvfølgelig har det kommet et arsenal av jævlige kostymer for å markere dette.
Jeg tar meg ikke vanligvis nær av stort, men disse kostymene er kun designet som en vits.
“Haha, mann i kjole”.
Forøvrig så skal det jo være skummelt med Halloween. Tenk litt over den også hva disse kostymene signaliserer.
At transkvinner er noe dritskummelt.
Altså, det er ille nok med at vi skal “hore” opp helt randomme kostymer eller at vi skal ta fra kulturer deres drakter, men å gjøre narr på at Caitlyn Jenner “egentlig er en mann” er alt for nedverdigende. Det ville vært helt innafor å kalle et kostyme Caitlyn Jenner og brukt antrekket hu hadde på seg på coveret av Vanity Fair. Men da måtte man kjørt på med en kvinne i reklamene.
Jeg håper folk har vett nok til å ikke kjøpe disse kostymene, men kjenner jeg folk rett så gjør de vel det. Håper dere tråkker på lego og søler gresskarsaft ut over dere selv. Hvis det ikke er for mye å be om så kan godt Beelzebub kommer ovenpå og ta dere med nedafor. 🙂
Happy Halloween!
(Ja, jeg er fullt klar over at Jenner selv hevder hun ikke tar seg nær av kostymet om seg selv. Men 1. En som sitter på en sky merker ikke stort til regnet på bakken. 2. Caitlyn har et enormt problem med å være “den unnskyldende transpersonen”. Den som “ikke er som andre transpersoner”, hun er jo kul. En taktikk en del bruker tidlig i utkommingen for å få folk til å imøtekomme dem mer. De er redde for å ta plass. Fullt lov, men veldig usunt gitt statusen til Jenner og hvordan dette går utover andre transpersoner.)
På torsdag blir jeg å se i “Hvem Bryr Seg” på TV2. Jeg hadde det veldig moro med å spille det inn og grugleder meg veldig til å se hvordan det blir til slutt. Jeg tror mange vil bli overrasket over å se meg i en slik rolle egentlig. Er en maks for hva jeg har lov til å avsløre, men det handler om en transperson som blir plaget. Hyggelig å få spille en transperson, når jeg er en transperson. Jeg har tidligere gått ut og sagt imot at Cisfolk skal spille transfolk, av flere grunner. Da er det litt ekstra kult når tv2 ordner en transperson til rollen. Ekstra autentisitet. Det begynner klokken 20:00 nå torsdag førstkommende.
Nå begynner det å nærme seg sesongstart for Oljebarna, hvor vi er med. Og jeg er superspent! Du kan se traileren HER forsåvidt, del gjerne hva du tenker i kommentarfeltet! Gjerne noe om hva du tenker vi er med for og hva vi foretar oss!
Da begynner det å nærme seg folkens! Er det flere enn meg som er spent? For de som ikke er oppdatert så er kjæresten min og jeg med i denne sesongen av Oljebarna.Hva tror dere at dere vil få se fra oss?
Det er ikke alltid så lett når noen kommer ut av skapet. Det kan være forvirrende, vanskelig og tilogmed litt trist. Derfor har jeg laget et innlegg med noen instruksjoner for støttende partnere.
Det finnes tusen måter en kjæreste kan komme ut som trans på. Dere kan ha datet en stund og vedkommende forteller deg at hen ble angitt et annet kjønn ved fødsel. Dere kan ha vært sammen en lang stund og hen kommer ut til deg som et annet kjønn enn det du har kjent hen som. Eller noe annet fargerikt og fint. Uansett kan det være vanskelig å vite hvordan du burde gå frem. Jeg antar her at du ønsker å være en støttende partner. For bruksanvisninger om hvordan kurere trans eller få tilbake den “gamle” kjæresten din, spør Westboro Baptist Church(eller tråkk på lego, det gjør ca samme nytta).
Så kjæresten din har nettopp hatt en av verdens kleineste samtaler med deg, kanskje har hen brukt en del ord du ikke forstår, eller brukt ord som kanskje ikke helt er de som beskriver situasjonen best.
1) Først og fremst, pust, det er ikke så skummelt som det kan virke. Trans er faktisk ikke skummelt i det hele tatt.
2) Vedkommende har nå delt det som garantert er hens aller største og “mørkeste” hemmelighet med deg. Vær ydmyk. Dette var garantert veldig tungt.
3) Det er absolutt helt innafor å ikke forstå hva trans er. Det er bedre å la vedkommende selv forklare enn å anta noe om situasjonen.
4) Det er lov å si at dette forstår man ikke helt. Men du kan google!
5) Vær der for partneren din, vis omtanke. Fortell at du støtter hen uansett. Klemmer viser dette bedre enn ord(om man liker klemmer da riktignok).
6) Spør hva vil dette bety for dagliglivet, ønsker vedkommende å foreta noen endringer i sitt liv?
7) Unngå å anta at dette er en fetisj. Stort sett handler det ikke om å kle seg opp i senga.
8) På lengre sikt er det lov å føle at man ikke kan fortsette å være med partneren. For mange står legning veldig hardt og om man egentlig er lesbisk, kan det være vanskelig å være sammen med en mann. (Altså en partner som har kommet ut som mann). Å uttale ting som “jeg ser meg jo som lesbisk så lenge han har vulva da” er ikke ok. Du kan fremdeles være en god venn.
9) Respekter navn og pronomen fra start. Det er lov å gjøre feil, men med trening går det overraskende lett. Hvis vedkommende er kommet ut ovenfor andre, kan du rette på disse også om de gjør feil. Det er bedre å sørge for at folk respekterer partneren din enn å være redd for om du krever for mye av dem.
10) Det er lov å undre på hva du skal si til dine foreldre eller venner, men ikke la det gå utover partneren din. Hen kan ikke stå ansvarlig for hva andre vil synes.
11) Unngå å spørre om tissen hens og hva planene er for underlivet. Som partner blir man ofte inkludert i denne informasjonen ganske kjapt uansett.
12) Vær obs på at andre kan stille spørsmål som du føler du må svare på. Da er det gjerne planer om kirurgi, underliv eller annet. Den eneste som kan svare på disse er partneren din. Med mindre du har tillatelse til å svare da riktignok.
13) Unngå bitterhet om du føler partneren din har lagt en tung bør på forholdet. Hen har ikke gjort annet enn å være den hen egentlig er. Transpersoner som får være seg selv blir gjerne bedre kjærester, foreldre, annet.
14) Spør gjerne hva du kan gjøre for å lette situasjonen. Ofte holder det å være støttende. (Å ha støttende familie/kjæreste betyr veldig mye transpersoners mentale helse).
15) Det kan komme dager da partneren din tviler ganske sterkt på seg selv og sine valg.
16) Sjekk ut hva organisasjoner som LLH har av tilgjengelige tilbud for partnere og familie. Kanskje kan du få masse hjelp fra andre i samme situasjon.
17) Vær ikke redd for å være en støttende partner, det er helt lov å oppsøke råd og hjelp til hva partneren din kan gjøre eller få av hjelp.
18) Ha det gøy. Situasjonen er kun så tung som man lar den være. Hvis partneren din er åpen for humor så kan det lette situasjonen masse dere imellom. Bare sørg for at det ikke blir ondsinnet.
19) Snakk om sex, kanskje kan denne utkommingen bety en endring i sexlivet. Kanskje må man inkludere hjelpemidler for å opprettholde sexlivet, men det er uten tvil mulig. I tillegg kan det være sunt å bli mer kreativ i senga.
20) Skulle det skjære seg mellom dere, la aldri du bli en av dem som baksnakker situasjonen hens. Vær gjerne lei deg for tapt kjærlighet, men aldri hold det imot noen når de ikke kan noe for det selv.
Håper dette er til hjelp for transpartnere der ute, for deres støtte betyr verdener. Og få folk kan gi bedre støtte tilbake enn en lykkelig transperson.
(OBS! Jeg bruker “hen” i dette innlegget for å ikke legge føringer på noen sitt kjønn. Dette betyr ikke dermed at alle transpersoner bruker “hen” som pronomen)
Jeg er utrolig fornøyd med resultatet. Jeg opplevde at journalisten lyttet til meg og forstod hva jeg forsøkte å videreformidle.
Vanligvis når mediene skriver om trans, er jeg en av dem som ofte kritiserer for dårlig ordbruk, eller feilkjønning eller noe annet. Men i denne, så mener jeg helt oppriktig at det er unødvendig. Denne saken er bra skrevet, god kjønning og ingen unødvendig “sensasjonering” av det å være trans. Jeg er også veldig fornøyd med bildene og spesielt et par av dem av Aurora og meg. Så utrolig hyggelig. Jeg anbefaler deg å lese den, du blir ikke skuffet.
Gi forøvrig en kort applaus til journalisten for å ha navigert transfeltet med glans. Værre er det ikke.
“Jeg har ikke noe imot svarte, jeg har mange venner som er det.”
Er det bare meg eller har jeg hørt den ordlyden før noe sted?
“Jeg har ikke noe imot *homofile/muslimer/svarte/annet*, jeg har flere venner som er *homo/muslim/svart/annet”.
Herregud som jeg hater og er lei av denne idiotiske konflikten basert på hvilken selvbeskrivelse man bruker. Og den stadige fantaseringen om at trans og født i feil kropp(FiFK) er forskjellig i nevneverdig grad. Den eneste reelle forskjellen er at ordet “trans” fanger opp alle som ikke ønsker en viss mengde kjønnsbekreftende behandling, mens FiFK gjerne(men ikke alltid) setter krav til ønske om behandling og diagnose(som for meg blir for dumt).
Det aller mest irriterende er at en del snakker som om det faller helt naturlig å omtale seg selv som født i feil kropp. Sannheten er at det har inget hold internasjonalt og i tillegg ble ordet opprinnelig brukt for å omtale homofile/seksuelle avvikere/transvestitter/transkjønnede på 1800-tallet. (Vel, om noe så skal de få for å forsøke å ta tilbake ordet…)
For å ikke nevne det faktum at selvbeskrivelsen ikke er 5 år gammel engang. Før det løp dem rundt og kalte seg transseksuelle/ekte transseksuelle/truscum eller noe annet herlig.
En del av den bruker forøvrig denne ordbruken enda.
Folka, det er på tide å skjerpe seg!
Slutte å krangle og heller jobbe sammen. Slutte å si høyt “men jeg er ikke trans og blir fornærmet om boen kaller meg det”, hver gang ordet trans kommer opp, og ingen har kalt deg det engang.
Altså, jeg tok rosetatoveringen min under barnekreftsdagen, for å støtte opp arbeidet mot barnekreft. Men tydeligvis har en eldre herremann tatt det som reklame for Arbeiderpartiet, og det gjorde han visst litt ekstra fyrrig.
Hva tenker du? Fortjener man litt gamlingskos om man stemmer AP?
Hva er homoidealet? Er det et liv likt heteroene sitt, med barn, gjeld og bil i oppkjørselen? Eller er det fest hver helg og homseklubb? Noe midt i mellom?
Onsdag skal jeg i debatt! Om et tema jeg sjeldent fronter annet enn ved å eksistere!
Homoideal?
Det er LLH som arrangerer debatten og om arrangementet skriver de:
Volvo, ekteskap og unger- det nye homoidealet?
Vi skeive liker å tenke at vi lever andre liv enn majoriteten, at vi er friere til å ta de valgene vi ønsker og ikke de valgene som forventes av oss. Men stemmer egentlig det? Har økt grad av rettigheter og aksept skapt trangere rammer for hvordan vi organiserer livene våre? Er drømmen også for skeive å leve med bikkje, barn og hus på landet? Hva da med dem som ønsker å leve med flere, alene eller vil lage familier på andre måter? Hva skjedde med lærhomsene, de evig single skrullene, De beauvoir-lesbene og skeive kollektiv? bør homomiljøet jobbe for likestilling av ulike samliv og liv eller være fornøyd med å inkluderes i heteronormen?
Det er duket for ny Skeiv debatt. I panelet sitter :
Christine Marie Jentoft- Miss Gay 2015, Mamma, lesbisk, transkjønnet kvinne og blogger.
Tomas Glans- Koreograf, regisør og blivende pappa
Kathrine Nygård- Panelets ungdomsrøst, rådgiver i Skeiv ungdom og Miss Gay 2014
Brita Møystad Engseth- Lesbisk, singel og evig barnefri. Brita bidro nylig i boka Evig barnefri og er ellers nestleder i LLH.
Arnfinn Andersen er kveldens moderator. Andersen har blant annet forsket på familie, samliv og nye familieformer
LLH- Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner inviterer til Skeiv debatt. Debattene ledes av erfarne programledere og panelene består av uredde og meningsbærende deltagere.Debattene er åpne, slik at det underveis også vil bli anledning for publikum til å delta og stille spørsmål.Dette er en enestående mulighet for alle som er opptatt av lhbt-saker til å komme sammen og forme et miljø og en organisasjon som har plass til alle.
Grillings med mor i huset – homoideal?
Regnbuefamilie feirer barnebursdag i Reptilparken – homoideal?
Hva tror du? Er heteronormen blitt homoidealet? Finnes egentlig et “homoideal”? Trenger man et ideal overhodet?
Men det aller fineste med at det er ganske knæsj lilla akkurat nå, er kidsa. Jeg går forbi småkids som snur seg etter meg eller stopper opp og må bli dratt med av foreldre. En del av dem ser på meg som om håret mitt bryter fysikkens lover. Det er utrolig gøy. Flere peker for å vise det til foreldrene sine og sier “Seeee, den jenten har illa hål!” og er en god dose forundret. Det er artig og jeg hadde glemt helt hvordan det var. Sist jeg hadde noe spenstig i håret var vel når det var rosa eller oransje eller noe slikt? Etter det var det jo vanlig rødt og så lyst. Nå har jeg jo snart vært rundt fargekartet, foruten grønt, det styrer jeg nok unna.
Jeg håper litt inni meg at kidsa skal kreve lilla hår av foreldrene sine nå, og nå kan ihvertfall ingen hevde at det ikke går.
