Så gårsdagen ble litt av en milepæl for meg. Mitt første innlegg i Aftenposten! Det var kjempegøy, og mot bedre viten har jeg fulgt en smule med på kommentarfeltet. Det første jeg oppdaget var at det var ganske store forskjeller mellom nettsidens kommentarfelt og det på aftenspostens side på Facebook. Den største forskjellen var kommentarenes holdning til trans, på nettsiden så var det ganske negativt(men svært få), mens på Facebook var det stikk motsatt. Mange gode, fine kommentarer, og en del av de som skrev negativt fikk virkelig høre det!
Selv klarte jeg ikke dy meg fra å svare på noen av de mer artige kommentarene:
Dette er den mest debatterte kommentaren, og det er stort sett fylt med folk som forteller den som først kommenterte om hvor feil kommentaren var. Faith in humanity restored:
Jeg lover, det er sjeldent jeg er i kommentarfelt, men jeg ble tagget og det er så mye fint(og noe rart).
For et år siden var kommentarfeltene mye værre på temaer som trans og homo, men dette, dette var ikke så ille!
To ganger har Vally Vegge fått gå løs på transpersoner i Klassekampen, og to ganger har det vært like hårreisende. Hva er motivet? Hvordan kan en sosiolog bevisst rettferdiggjøre ovenfor seg selv at hun skal gå til angrep på en utsatt gruppe uten å kunne støtte det opp?
Jeg har blogget i en god del år nå, og er vel bevandret i argumentene som brukes mot transpersoner. Vegges er av den sorten du kun finner i de mer grumsete delene av internett. Der hat mot alt som ikke er hvit cisheteronorm står sterkt.
Vegges påstander har intet faglig belegg i forskning datert etter circa 1850. Hun ville nok likt behandlingen vi mottok før den tid: innleggelse, tvungen behandling og lobotomi. Dette var selvfølgelig før det kom forskning på feltet, og tanken var at trans var seksuell perversjon og underlagt moralistene. Det skal sies at de første som kikket på seksuelle og kjønnslige varianter slet med å skille mellom homofili, transkjønnethet, transvestisme, fetisjisme og diverse andre “avvik”.
Det var også tiden hvor “født i feil kropp”-uttrykket ble tatt i bruk, da for å beskrive i hovedsak homofile, men nå sporer jeg av.
Vegge bruker et forlengst begravd argument om hvordan transpersoner er ofre for legeindustrien. Begravd fordi det stemte dårlig med virkeligheten. Det finnes mange transpersoner som ikke ønsker medisinsk eller psykisk behandling, men kun å leve sine liv anerkjent som det kjønnet de faktisk er. For kropp og kjønnsidentitet trenger ikke ha noen sammenheng, selv om de ofte har det. En som definerer som mann kan leve helt fint med bryster og vulva, så lenge vedkommende ikke opplever dysfori. Videre begravd fordi en legeindustri som ønsket å utnytte transpersoners situasjon ville skrevet ut behandling i vilden sky, mens den i realiteten har vært en portvokter man har måtte slåss seg gjennom for å motta behandling. Dette er heldigvis i endring nå, etter i overkant 60 år med offisielt vellykket kjønnsbekreftende behandling.
Kan man også undre over hvor hun drar tallene om at en firedel av alle mennesker har et androgynt utseende? Og hva har egentlig disse androgyne folkene med trans å gjøre? Er alle som ser androgyne ut trans? Jeg anser meg som rimelig oppdatert på feltet, og dette var nytt for meg.
Hvor stammer påstanden om at “hormoner ikke styrer følelser og adferd i en bestemt retning” fra? Har Vegge aldri hørt om menstruasjon eller pubertet? Som en som har gått igjennom to puberteter så vil jeg hevde at hormoner styrer enormt mye følelser. Forskjellen fra testosteron til østrogen er faktisk ganske drøy, og interessant. Men så er jo jeg en av disse hun mener gjennomgår et assistert kjønnslig selvmord, et ødelagt intetkjønn med alvorlige seksuelle fungeringsproblemer. Jeg har blitt beskrevet på mange forskjellige måter, men dette er uten tvil den som er mest bak mål. Altså, om noe så var det ved selvrealiseringen jeg først oppnådde en reell kjønnsstatus. Endelig gikk lyset opp for meg og usikkerheten forsvant.
Jeg er verken kjønnslig død, ødelagt eller intetkjønn og jeg synes spekulasjonene om mine prestasjoner i sengen er da litt over kanten?(Ref; hennes første innlegg) Hvis vi har disse seksuelle fungeringsproblemene, hvorfor har så mange av oss gode, trygge relasjoner med mennesker som elsker oss? Hvorfor er vi en av de største kategoriene innen nisjeporno? Hvorfor finnes det da et eget navn for de som eksplisitt søker transpersoner å ligge med? Dette gav altså ingen mening.
Men så slo det meg. Vegge gjør seg til stor, stygg ulv for å skape sympati for transpersoner. Reaksjonene etter utspillene hennes har vært utelukkende positive, hvor selv de mer kritiske stemmene til trans har ment at dette var over streken. Eller så utfører hun et sosialt eksperiment om hvordan 150 år gamle holdninger gjør seg i dagens samfunn. Dette må være grunnen for det nådeløse angrepet på en gruppe som endelig begynner å anerkjennes i verden. En gruppe som grunnet manglende behandling og anerkjennelse blir drept eller tar sine egne liv i hopetall på verdensbasis. Så takk Vally! Takk for at du tar støyten for å bedre respekten transpersoner mottar i hverdagen. Jeg tror nok en sosiolog kunne funnet bedre måter å bidra på, men alle monner drar. Si ifra om du vil gjesteblogge, jeg har plass til det altså.
Jeg husker da jeg fremdeles bodde i Strømmen, og jeg fremdeles var samboer med Auroras andre mamma. Det var en av de første gangene jeg testet ut mitt kjønnsuttrykk sammen med henne(les:kledde meg i det jeg da så på som jenteklær). Selv det å være trygg inne i leiligheten, bak låst dør og ingen innsyn, var skummelt nok som det var. Utvalget blandt klær var ikke stort men det var nå klær. Når jeg stresser fordi jeg er redd for å bli hengt ut eller værre, har jeg kort lunte. Småkrangling og tydelig usikkerhet preget vel rommet de første gangene. Det var vanskelig å oppnå ro og trygghet. Da hjelper det lite at man har en katt som skal leke akrobat.
(Cirka sånn så jeg ut, minus sminke og hårfiks, og muligens enda mer gretten.)
Leiligheten var ikke stor, den lå i fjerde etasje og hadde lite luftemuligheter.
I denne leiligheten hadde vi en slik fransk terrasse(også kjent som selvmordsterrasse).
Terrassen er to dører som går rett ut i et rekkverk. Disse dørene stod ikke åpne, men det gjorde vinduet. Katten pleide ofte å sitte i vinduskarmen og slappe av mens den sikkert nøt frisk luft utenfra(i den grad man kan nyte luften i Strømmen).
Så hadde katten bestemt seg for å gå ut på dette rekkverket, og balansere fra en kant til en annen. Før vi rakk å gjøre noe som helst, falt den ned, fra fjerde etasje. I full panikk avbryter vi hva vi driver med og jeg begynner å kle av meg. Hun står og venter men jeg hyler til henne at hun måtte se til å pelle seg ned og se om katten lever!
«Men…men…!» stotret hun.
«INGEN MEN, LØØØP!» smalt det fra meg.
Ut smatt hun, og jeg like etter, heldigvis gav panikken meg fart til å skifte fort.
Endelig på med “gutte”klærne igjen og ut døra. Trappen gikk fort, nesten en etasje i steget.
Jeg tok henne omtrent igjen før vi var ute og rundt hjørnet på bygget der katten hadde falt.
I et hjørne lå hun, helt i live og bare litt pjusk. Det hadde nok vært en smule skummelt å falle så langt ned. Men det gikk heldigvis bra.
Eksen plukket henne opp og vi skulle gå inn igjen. Så skjønte vi at det kunne bli vanskelig. I all huien og hasten hadde vi glemt nøkler fullstendig. Så vi hadde ikke mulighet til å komme inn igjen. Klokken var 11 på kvelden og det var ikke helt populært å ringe på, men dessverre hadde vi ikke noe valg.
*ring ring*
«Ja, hallo…?»
«Hei, vi bor i fjerde etasje og har låst oss ute fordi katten vår falt ned fra vinduet… Kunne du vært så snill å låse oss inn..?»
«Øhm…..»
*kort pause*
«Ok da!»
Han må ha trodd at vi var gale, men konkludert med at historien var for koko til å være sann.
Så det var en av de mest stressende kveldende i transsammenheng noensinne for min del. Sånt jeg ler av nå, men da var det helt jævlig å oppleve.
Har du vært borti noe lignenede? Kanskje umulig, men like stressende ihvertfall?
Noen dager er det lite fornuftig å skrive om, så i hjemmelekse til imorgen kan dere tenke litt på hvor mye mikrotransfobi dere hører i hverdagen. Da tenker jeg på folk som snakker dritt om kjente transpersoner. Eller kritiserer liv, familie, osv. For min del ser jeg sjokkerende mye mer enn jeg trodde det var.
Jeg ser dette dukke opp mer og mer for tiden. Jeg hører folk si det, og jeg er rimelig sikker på at det er en eller annen reggealåt på radioen som omhandler dette. At man ikke skal klage fordi det sitter en kar et annet sted og har det værre, til tross for at han ikke har hus eller bil klarer han å smile.
(Jeg smiler nå, fordi jeg har det bra, ikke fordi andre har det værre.)
Dette utsagnet er vel blandt de dummere jeg har hørt. Logikken om at man ikke skal klage over sin egen elendighet fordi det finnes folk som har det værre er helt borte for meg. Får kun barn i verdens fattigste land lov til å klage da eller?
(Må bare beklage til de som har det værre enn meg for at jeg ikke smiler på dette bildet. Men å være i skapet og smile er ikke nødvendigvis gjørbart..)
“Sorry du voldtatte kvinne i Kongo, kidsa i Sudan har det værre, så du får ikke klage gitt.”
“Jeg skjønner du fikk beina blåst av på en landmine i Kroatia, men du skjønner, noen har det værre enn deg.”
“Vel Ingrid, selvskading på grunn av depresjon er kjipt altså, men om barn i fattige land klarer å smile så klarer du det også!”
(Fra 2013, smilte lite det året.)
Bare fordi vi bor i et rikt land så betyr ikke det at vi ikke kan ha det kjipt, eller ha det vondt. Selvfølgelig skjønner jeg at det er forskjell på når man har glemt passordet på Facebook og når man har gått 4 dager uten mat. Men selv når man har glemt passordet sitt så bør man få lov til å synes det er kjipt. Man kan ikke gå rundt og tvinge seg selv til å ha det bra kun fordi folk i værre tilstander klarer å smile. En situasjon er ikke lik en annen, og vi kan kun forholde oss til situasjonen vi befinner oss i. Selv om vi er privilegerte vi her i nord, med tilgang på ferskt vann, sosial støtte og billige bleier, så betyr ikke det at man ikke kan ha det vanskelig i Norge. De vanskeligsstilte er fullt klar over at folk i andre land har færre privilegier og større vanskeligheter enn dem selv, men hva hjelper vel den kunnskapen? Om noe så kan man få det værre av å bli påminnet av at andre har det kjipere enn seg selv. Man føler seg enda svakere, enda mer nytteløs.
“Barna i Sudan sitter vel ikke og kutter seg…de har vel kanskje ikke råd til barberblad engang…” tenker Ingrid i Norge. Så føler hun seg skikkelig råtten for å være deprimert og selvskader allikevel. Velstand kjøper ikke et liv uten problemer, vi må slutte å behandle det som at det gjør. Å forsøke å tvinge folk til å bli bedre ved å skambelegge egen smerte er en særdeles dårlig løsning.
Utfordringer er legitime uansett hvor man befinner seg og hvor alvorlige de er. Det er ikke en jævla konkurranse.
Igår kveld fikk jeg melding i innboksen min på face, først av en kar som hadde sett innlegget mitt “Hvordan Har Transer Sex?“. Jeg sier sett fordi han hadde nok ikke lest det. Den samtalen foregikk slik:
En smule kvalmt og slitsomt. Han ble visst blokkert etter det.
Så, på kvelden, fikk jeg enda en melding, fra en som tydeligvis mente at innlegget mitt var av seksuell karakter. Han ville jeg skulle slette det, noe jeg sa meg uenig i. Så ble jeg helt ærlig forvirret over svaret hans…
Noen som forstår hva som foregår her?
Moralen er ihvertfall, skriver du om sex, så kommer creepsa :-p
Ofte blir folk undrende til hvordan transfolk har sex. Da bruker de gjerne ord som transe. Dette er derimot sjelden greit å bruke, så prøv å unngå det. Jeg gjentar, ikke bruk ordet transe, med mindre du har hørt vedkommende omtale seg selv med det.
Transfolk har sex, i motsetning til hva mange liker å tro. Ikke alle transfolk har sex selvsagt, men det er jo ikke ulikt cisfolk. (Cisfolk er de som identifiserer med kjønnet de ble gitt ved fødsel) Noen transfolk har ikke sex fordi de regelrett ikke får seg noe, ikke ulikt cisfolk. Noen transfolk har ikke sex fordi de ikke liker utstyret de har og vil heller vente til de har gjennomgått kirurgi.
Andre igjen, har mye sex, enten med samme partner, eller fler. Myten om at transfolk aldri får seg noe, kun fordi de er trans, stemmer sjelden. Som oftest koker det ned til hvem man treffer på, om flørten går bra og innsatsen man legger i det. Det er lett for en som sitter hjemme og aldri tar kontakt å si «Ingen vil ligge med meg!», når man aldri har gjort et forsøk på å nå ut. Det er også lett for en som ikke tar vare på utseendet sitt å si at hen aldri får seg noe uansett, når sannheten er at verden er en smule overfladisk, så en dusj, hårklipp og fine klær går en lang vei.
Trans er ikke en legning
Transfolk kan være hetero, homo, bifile, panfile, demiseksuelle, aseksuelle og alle andre legninger og orienteringger der ute. Trans i seg selv er ikke en seksualitet, selv om de svakere sinn gjerne blir forvirret når den er en del av LHBT(Lesbisk, Homo, Bi, Trans).
Transfolk kan også være monogame og polygame. De kan like tette forhold, hvor man er svært nær partneren sin, eller forhold med mer rom.
Selve sexen kan være kjempespennende! Noen liker å bruke underlivet de ble gitt, mens andre kanskje ikke vil bruke det overhodet. Man kan fortsatt ha sex uten bruk av underliv. Sjokkerende, jeg vet. Man trenger ikke engang penetreres eller penetreres noe. Noen kan ønske å operere underlivet sitt i fremtiden, men fremdeles være kapable til å bruke det frem til da. Sex er mye mer enn underliv også, sex er intimitet, lek og annen stimuli. En transkvinne som for eksempel ikke ønsker å bruke pikken sin kan benytte bakdøra som alternativ. På den måten kan hun stille dysforien sin og samtidig oppnå et nivå av tilfredsstillelse. Enten over stimulien hun får bak, eller fordi hun føler seg som en ciskvinne. (Det er ikke et mål å føle seg som en cisperson, men noen ønsker å gjøre nettopp det).
Shemale
En del som har sett på en av verdens største nisjepornoer, har sett dette begrepet. Ja, det finnes flust med transkvinner der ute som har pupper og pikk. Dette betyr ikke at de dermed ønsker å tituleres med “shemale”. Bruker du ofte ord du får fra porno?
Uansett, transkvinner som er fornøyde med å ha bryster og penis finnes, og de er gjerne objektet i mang en ungkars(eller gift manns) fantasier. Dette får de også høre. Ikke misforstå nå, det er helt i orden å se en kvinne med bryster og penis, og bli tent. Det er ikke i orden å fortelle henne hvor mye du digger jenter med pikk, eller at du har pult masse ladyboys i Thailand. Videre, å anta at vedkommende har pikk, og at hun ønsker å bruke den på deg, er langt over streken for sømmelig oppførsel. Når du slutter å se på kvinnen som kvinne og person, og du ser på henne som noe artig å krydre opp sexlivet med, da er du en “tranny chaser”.
Mange kvinner, menn og andre klarer helt fint å bli tent av kropp uten å regelrett fetisjere den foran personen det gjelder, samt å anta hvordan den brukes.
(Om det ikke kom tydelig frem, ikke kall folk shemale. For mer informasjon om begrepsbruk se link i bunnen av innlegget.)
Leketøy og ord
Transmenn og andre som ønsker å penetrere med annet enn egne kroppsdeler kan benytte seg av diverse “verktøy”. Strap ons, packers og andre hyggelige saker kan bidra til å både senke dysforien og gi partner en skikkelig omgang. Jeg har hørt folk klage over at det ikke føles som en ekte pikk, men hvor ofte får du valgt størrelse med en ekte pikk? En del kan mislike å bli klådd på brystene sine da de kan være dysforiske til dette området, mens andre igjen kan oppleve det som det beste i verden når de blir tatt akkurat der. Kommunikasjon er gjerne et fantastisk verktøy til god sex.
Når det gjelder ordbruk så kan transpersoner gjerne beskrive sine egne kroppsdeler annerledes enn hva cisfolk gjør. En klitoris kan omtales som en pikk, spesielt etter en tid på testosteron(siden den vokser da).
Et penishode kan omtales som en klit, eventuelt en “dicklet”. Rumpa kan omtales som fitta osv osv, dere skjønner tankegangen. Det viktigste er at man bruker ord man selv er komfortabel med. I tillegg er det alltid hyggelig med partnere som er villige til å respektere selvbeskrivelser og bidra til å dempe ubehaget som kjønnsdysfori er.
Så for å konkludere, transpersoner har sex, og det foregår på forskjellige måter, med forskjellige ord og forskjellige folk(kanskje). Vi har seksualitet til tross for at vi er trans og vi kan være mer åpne for måter å ha sex på, siden vi kanskje har mer issues med våre vanlige “sex-deler”.
Husk også på, nei betyr nei, og stillhet er ikke et ja.
Da jeg må gjenta disse tingene om og om igjen i debatter fordi folk ikke har nok info, så har jeg laget dette innlegget for å ha alt på et sted. Forhåpentligvis kunne vi sluppet at debatter stopper opp fordi folk ikke henger med.
– Jeg er ikke født i feil kropp, jeg er født i min kropp, uansett om jeg skifter ut noen av delene.
– Jeg ble ikke født feil kjønn, jeg ble tildelt feil kjønn.
– Jeg trenger ikke gjøre noe for å bli “fullstendig kvinne”, det er jeg uansett.
– Jeg har ingenting å bevise ovenfor samfunnet.
– Man er ikke jente bare fordi man lekte med Barbie som liten.
– Jeg gjør som jeg vil med MIN kropp, jeg trenger ikke samfunnets anerkjennelse.
– Trans betyr “på tvers av/over”.
– Jeg beveger meg over kjønn, enten juridisk, sosialt eller på annen måte.
– Jeg slutter ikke å være trans før jeg slutter å leve.
– Jeg ble født trans, jeg vil dø trans, og det er ikke kjipt.
– Å være trans er et unikt perspektiv på livet.
– Kjønn sitter i huet, ikke mellom bena, så selv om jeg skaffer meg vulva eller penis er jeg ikke mere kvinne eller mann av den grunn. Om du tror at infoen din fra barneskolen er mer rett enn dette, så søk etter forskning og info på feltet. Skolen er dummet ned og forenklet.
– Jeg er ikke trans fordi jeg er i en kjønnsbekreftende prosess.
– Jeg er trans fordi jeg ble tildelt et annet kjønn ved fødsel enn det jeg er.
-I et utopisk samfunn uten kjønning av folk ville jeg fremdeles hatt dysfori til min egen kropp.
-Uttrykket “ingen kjønner deg i skogen” er tull, jeg kjønner meg.
-Jeg kan ikke bare “akseptere min egen kropp”, da personlig dysfori ikke er styrt av samfunnets forventninger.
– Hvorvidt jeg ønsker inngrep er min sak, ikke din. At du er interessert i tissen min, er en smule ekkelt.
-En tredje kjønnskategori vil gjøre at folk fører seg mer inkludert og har alternativer utenfor det binære. Det er forøvrig nærmere enn fjerning av kjønnskategorier totalt.
– Tanken om fjerning av juridisk kjønn totalt er utopisk og mye i veien når man diskuterer muligheten for en tredje kjønnskategori.
– Kulturelt og historisk finnes det langt flere kjønn en to.
Det er ekstremt frustrerende når debatter aldri kan bevege seg videre fordi det alltid kommer en ny bastant person inn som ønsker å dele sine synspunkter uten å ha satt seg inn i tematikken.
– Hvis du er på hormoner, så kommer du nok til å måtte tisse hele tiden.
– Å tucke gjør vondt første gangen, men blir lettere etterhvert.
– Det finnes ingen rett eller gal måte å være trans eller komme ut på.
– Du er fantastisk!
– Du må lære å elske deg selv, det kan redde livet ditt.
– Du trenger ikke selvforklare eller bruke samme ord som andre i samme situasjon.
– Det er ingenting feil med folk som gjør kjønn annerledes enn deg.
– Ikke la de vanskelige tidene med dysfori diktere hvordan du føler om deg selv til vanlig.
– Anerkjenn og sett pris på de tingene du liker med deg selv.
– Du er vakker!
– Drikk vann.
– Serr, drikk mer vann.
– Er du på hormoner så drikk sinnsyke mengder vann.
– Drit i folk som er idioter.
– Fortell deg selv at du er vakker!
– Vær tålmodig, det er viktig.
– BH’er blir varme og svette.
– Hvis du er på hormoner så kan nipplene dine gjøre vondt.
– Pubertet nummer 2 er awesome! …og helvete..
– Aldri føl deg som en byrde bare fordi du er deg.
– Du er dødspen!
– Finn positive ting du kan ha i livet ditt.
– Husk å ta litt “deg”-tid! Hvis det beste du vet er å sitter under et teppe med tegneserier, ja så gjør du det!
– Det kommer til å være gode dager og dårlige.
– Ta bilder av deg selv, det hjelper deg å se forandring og bygger selvtillitt ved at man blir vandt med hvordn man ser ut.
– Hvis du mottar behandling, prøv å være så åpen og spørrende som mulig. Du fortjener å vite alt som skjer under behandlingen din.
– Du trenger ikke være feminin for å være kvinne!
– Du trenger ikke være kvinne hele tiden.
– Du trenger ikke være kvinne overhodet.
– Du trenger ingen kirurgier for å være kvinne.
– Ikke sammenlign deg selv med andre.
– Ikke tro at andre har hatt det lettere enn deg, du vet ikke hva de har vært igjennom.
– Du er pen!
– Du er ikke alene.
– Du har verdi
– Ditt liv er viktig og samme med din erfaring.
– Vær snill mot andre.
– Ikke diskriminer andre.
– Unn deg selv klær du liker.
– Sjekk gjerne ut hvilke klær som ser konvensjonelt bra ut på deg!
– Det er aldri for tidlig, eller for sent, å søke hjelp.
– Du gjør kjønn helt riktig, uansett hvordan du gjør kjønn.
– Ciskvinner har også adamsepler.
– Mange ciskvinner sliter også med hårvekst.
– Stemme er mer enn hvor lyst man snakker.
– Hvis du vil bruke sminke, så tren!
– Du er awesome!
– Vær obs på folk som vil bruke deg kun fordi du er trans.
– Eller ha sex med deg kun fordi de vil oppfylle en pornofantasi.
– Folk klår på utesteder.
-Du må ikke tåle at folk klår. Selv om det skjer så er det ikke meningen at det skal skje.
– Gjør absolutt hva du vil så lenge det er lovlig og samtykkende.
– Du er verdt å elske.
– Det er helt ok å finne ut at man ikke er kvinne allikevel.
– Det er helt ok at man ikke vet nøyaktig hva legningen ens er.
– Pupper spretter…
Dette er litt de tingene jeg skulle ønske folk sa til meg da jeg var yngre. Kommenter gjerne hva du synes og legg for all del til andre ting du synes hører hjemme!
