Jeg deltok på en hagefest i regi av Den Canadiske Ambassaden, sammen med utrolig mange andre flotte mennesker. Deriblandt lhbt-kjendiser, andre kjendiser, aktivister, kunstnere, musikere, ledere og andre ambassadøren, for å nevne noen få. Jeg var egentlig syk, men med Ibux og masse hvile tok jeg sjansen på å være der en liten stund. Det er jeg utrolig glad jeg gjorde, for flottere arrangement skal man lete lenge etter.
(Her er jeg med Canadas ambassadør Artur Wilczynski og hans mann Randy Stocker. Damn we look good!)
Ambassadøren og hans mann hadde invitert oss på denne festen for å feire Oslo Pride og komme i kontakt med miljøet. Det begynte med lett mingling og litt drikke før Canadas ambassadør Artur Wilczynski snakket litt og lot Oslo Faggotkor gi oss noen toner med deriblandt “Somewhere Over The Rainbow”. Mens vi stod og hørte på tok Artur med seg mannen sin og stod og danset litt ved siden av, og det var utrolig fint! Samt også representerer det noe ganske stort. Her i Norge står vi, på en ambassaderesidens, mens en mannlig, utenlandsk ambassadør danser med mannen sin, til tonene fra et homokor og regnbueflagget som vaier stolt. Hvor mange land tror du det ville vært mulig i? Ikke mange tipper jeg..
Så ble det litt mingling igjen og jeg fant meg selv plutselig stående og skravle med folkene bak Inkanyiso, som er en del av et kulturelt utvekslingsprogram med Kunstplass [10]. Bloggen deres finner dere HER, og jeg anbefaler å ta en lengre titt for et bedre syn på LHBT+++ i andre deler av verden.
Jeg fikk også plenty med muligheter til å vise frem min nyeste tatovering, eller kanskje jeg gjorde det kun for å løfte på skjørtet? Ingen klagde ihvertfall :-p
(Bilde fra BLIKK)
(Det her er Juan Manuel Hernández, han har nylig kommet hjem fra Sydpolen med Berserk! Han var dritkul!)
Avslutningsvis ble det skravling med ambassadøren og hans mann, som begge er fantastisk hyggelige før jeg dro hjem. Utslitt og tidsnok til å merke at Ibuxen var i ferd med å gi seg. Rett hjem og i seng. En helt fantastisk dag og markering av Pride.
I helgen så hadde Tigr Tattoo Sandvika tilbud på et utvalg skeive tatoveringer i anledning Pride!
(Skrev forøvrig om dette på fredag. Shoutout til deg som hadde lest og dukket opp samtidig som meg.)
Jeg var ikke helt i form men det skulle ikke stoppe denne jenta. William fra jobb var med og skulle ha sin aller første tatovering. Da er det helt lov å være litt nervøs! ^.^
Jeg elsker å ta tatovering, ja det gjør vondt, og ja, kroppen min pleier å blø en del av det, men det føles også godt. Resultatet blir kjempefint og enda finere etter det har leget.
Jeg skal helt ærlig innrømme at hver gang jeg tar tatovering så føles det som om jeg tar litt av kroppen min tilbake fra samfunnets kontroll over den. Samfunnet “eide” min kropp i over 20 år, dikterte hvordan jeg skulle se ut og hva jeg kunne gjøre med den. Jeg var så redd for å bryte med det jeg fikk beskjed om at jeg var, så å gjøre med min kropp som jeg selv vil, føles bra. Altså, hormoner var det som reduserte min personlige dysfori, men klær, piercing, hår, sminke og blekk er det som gjør meg til meg. Det som viser min identitet og kropp, utover det hormonelle/biologiske, slik jeg vil ha den.
Tina var kjempeflink og jeg er dødsfornøyd med hva vi fikk til. Den ble unik fordi vi mikset opp to av tatoveringene og lagde noe helt spesielt av det og gjett om jeg er fornøyd. Det var sånn passe vondt, gjort en del værre av at formen ikke var på topp tenker jeg, men helt overlevbart. Man skal jo lide for skjønnheten. Sommerfugl, hjerte og rose har jo sine meninger, samt at fargene i sommerfuglen er transfargene, så her er det symbolikk for alle pengene(bokstavelig talt).
William sin ble også kjempefin. #stud
Avsluttende shoutout til folk jeg ventet med, folk som kjente meg igjen av forskjellige grunner og andre kjente!
Fikk høre at det var kjempemange som hadde kommet og tatt “skeiv” tatovering, og det er kjempebra! Det er viktig at når folk gjør ekstra oppmerksomhet på mokki/lhbt-gruppen, så benytter vi oss av det så mye vi kan. Da vil tilbudene fortsette å komme og bli flere!
Dette er et gjesteinnlegg om det å være bi, anbefales sterkt siden bi’ene gjerne glemmes!
1. En grei definisjon av å være bi: Jeg kaller meg bifil fordi jeg anerkjenner at jeg har et potensiale til å bli tiltrukket romantisk og/eller seksuelt av mennesker av flere enn ett kjønn; ikke nødvendigvis på samme måte, ikke nødvendigvis til samme tid, ikke nøvdendigvis i samme grad. (Kilde: http://robynochs.com/)
2. Det er ikke nødvendigvis slik at alle bifile liker både (cis)menn og (cis)kvinner. Selv om ordet “bi” opprinnelig henspeilet på de binære kjønnene mann og kvinne, så har ordet bifil utviklet seg og fått nye meninger i dag. Det fins mange varianter av kjønnsidentitet og kjønnsyttrykk – vi bifile har altså potensiale til å bli forelsket i, og/eller føle seksuelt begjær overfor mennesker av flere enn ett kjønn. Noen kan bli tiltrukket av folk uansett kjønn. Noen av oss bifile tiltrekkes for eksempel av kvinner og folk med ikke-binær kjønnsidenitet, men ikke trans eller cis menn. Det fins rett og slett like mange muligheter som det fins folk.
3. Mange av oss bifile opplever at vi har sterkere eller svakere preferanser for folk av ulike kjønn, som varierer over tid eller ut fra situasjon. Det som er konstant, er at vi har et potensiale til å bli tiltrukket av mennesker av flere enn ett kjønn.
4. Vi bifile kan være trans/cis menn eller kvinner, eller folk av ikke-binære kjønn. Legning og kjønnsidentitet defineres uavhengig av hverandre.
5. Ikke alle bifile har preferanser som varierer – noen av oss har for eksempel ikke noen spesiell preferanse for hvilke kjønnsidentiteter personene vi tiltrekkes av har, men er mer opptatt av personlighet. Andre liker for det meste akkurat det vi liker ved folk, uten at det varierer over tid. Vi har samme seksuelle identitet og tenningsmønster gjennom hele livet.
6. Selv om du ut fra partnerne våre i fortid og nåtid tror at du ser et mønster i hva vi foretrekker, er det ikke sikkert det stemmer. Det er mange tilfeldigheter i livet, som gjør at vi ender opp med å finne oss en eller flere spesifikk(e) partner(e) – slik er det jo for heterofile og homofile også.
7. Selv for oss som er bifile og har preferanser som varierer, er det godt mulig å være fornøyd i stabile, monogame forhold for oss som ønsker det.
8. Noen ganger er det skikkelig artig å ha preferanser som varierer mellom hvilke kjønn vi begjærer og/eller forelsker oss gjennom livet.
9. Noen ganger er det skikkelig kjipt å ha preferanser som varierer mellom hvilke kjønn vi begjærer og/eller forelsker oss i gjennom livet.
10. Noen bifile føler det er vanskelig å forene de delene av seg selv som er tiltrukket av folk av ulike kjønn. Det kan være man tenner på ulike ting sammen med folk av ulike kjønn. Kanskje handler det også om hva man “får lov til” å gjøre med folk av ulike kjønn og legninger. Det er kanskje ikke så lett for en bifil person å få muligheten til pule en heterofil cismann med strap-on hvis det er en måte hen liker å ha sex på. Det er heller ikke nødvendligvis så lett for en bifil person med mannlig kjønnsidentitet å bli pult i rumpa av en heterofil ciskvinne. Og dette er bare to åpenbare eksempler. Rommene for seksuell utfoldelse blir ofte definert i snevre rammer ut fra hvilket kjønn folk blir tilskrevet.
11. Det er viktig for bifile å ha noen å snakke åpent med, og som man kan stole på, enten det er partner, venner eller andre. Prøv å være åpen og lytte. Still heller spørsmål enn å anta at du forstår. Her er en video om støtte blant venner: https://www.youtube.com/watch?v=VYzdytktpv0&feature=share (i samme serien fins det videoer om støtte fra partnere, familie og helsearbeidere).
12. Visste du at 70-80% av bifile ikke er åpne for sine nærmeste, på jobben eller overfor venner? Å være i skapet kan gjøre kjipe ting med deg – selvforakt, usikkerhet og redsel for å bli avslørt kan dessuten gjøre at vi er kjipe mot andre. Det er ikke en unnskyldning, men det er en god grunn til å møte de åpne bifile du faktisk treffer på din vei med åpenhet og aksept.
13. Vi bifile har ikke ansvar for hva andre bifile driver med, selv om vi tilfeldigvis deler samme legning.
14. Vi blir ikke homo/lesbisk/hetero ut fra hvem vi er sammen med. Vi bifile setter stor pris på om du husker det. Det er flere anledninger enn du kanskje tror hvor vi må ta stilling til om vi skal være åpne om vår bifili. Det gjelder kanskje noe så enkelt som samtaler om tidligere forhold eller diskusjoner om kjendiser.
15. Mange av oss bifile har verken spesielt mye eller spesielt interessant sex.
16. Det er lov for heterofile cismenn å ikke anta at bifile kvinner ønsker å ha sex med dem sammen med en annen kvinne.
17. Seriøst, hva er denne fikseringen på trekanter? Vi bifile har utrolig mye annen kinky, akrobatisk og grensesprengende sex.
18. Ærlig talt, trekant med to damer og en heterofil cismann? Er det det beste du kommer på?
19. Åpne forhold og polyamorøse forhold ser kanskje ut til å være mer vanlig blant åpne bifile – eller kanskje det bare er mer akseptert i bifile miljøer. Prøv å utdanne deg på området, og forstå hva som er forskjellen på utroskap og åpne forhold.
20. Det går fint an å være bifil og aseksuell; vi bifile kan være romantisk tiltrukket av mennesker av flere enn ett kjønn, uten å ha lyst til å ha sex med noen.
21. Det fins ingen opptaksprøve for å få lov til å kalle seg bifil. Du trenger ikke å ha sex med folk av alle kjønn for å kalle deg bi. Du trenger ikke ha sex med noen for å kalle deg bi. Men skriv gjerne ut ditt eget bidentifikasjonskort, og meld fra til nærmeste bi-hovedkvarter, så kan du velge mellom en brødrister eller en t-skjorte med dårlige bi-ordspill som velkomstpresang!
22. Det er OK å være bifil. Det er OK å være nysgjerrig og bifil. Det er OK å være usikker og bifil. Det er OK å være forvirret og bifil. Det er OK å være bifil hvis du sjelden blir tiltrukket av noen av ditt eget kjønn. Det er OK å være bifil hvis du som regel blir tiltrukket av folk av ditt eget kjønn, men av og til liker noen av et annet kjønn. Det er OK å være bifil og ha masse sex. Det er OK å være bifil og ha lite sex. Det er OK å være bifil og ikke ha sex. Det er OK å kjenne seg veldig, veldig bifil hele tida. Det er OK å være bifil.
Til våre homofile brødre og søstre – eller: hvordan være en god alliert for bifile du møter på din vei:
Kanskje er det lurt å ikke se det at en person kommer ut til deg som bifil, som en anledning til å snakke om den gangen da en bifil mann prøvde å sjekke deg opp mens kona hans sto like ved i baren, eller den gangen da din bifile eks bedro deg med en mann. Ikke bli overrasket over hvis vi som svar forteller om den lesbiske eksen som syns vi var litt ekkel fordi vi likte kuk også, eller han heterofile mannen som vi gikk ut med, som antok at bifil dame = trekantsex med to damer for han. Folk kan være kjipe, det er ikke begrenset til seksualitet eller kjønn.
Prøv å ikke trekke fram din egen bifile fase med én gang noen kommer ut til deg som bifil. Det er helt greit å ha en bifil fase, og vi kan godt sammenligne opplevelser i en artig diskusjon på en fest. Problemet er at vi møtes med denne responsen fra homofile oftere enn du kanskje tror. Til slutt kan vi begynne å lure på om du virkelig mener at å være bifil = å være i en fase.
Ikke anta at bifile menn er homofile som ikke tør å komme “helt ut av skapet”.
Ikke anta at bifile kvinner er heterofile kvinner som er bifile for å gjøre seg “interessante” for heterofile cismenn.
Prøv å ikke “rose” bifile med at de er tøffe som tør å være åpne som bifile. Vi vet at mange har fordommer mot oss, så vi trenger ikke at folk som vil støtte oss minner oss på det.
Støtt bifile i forhold som tilsynelatende ser heteroseksuelle ut, når de kommer på pride-eventer. Vi har bruk for åpne folk i alle slags forhold, jobber fra alle samfunnslag og kjønnsidentiteter. Det er umulig å se på folk om de er bi-, pan-, aseksuelle og/eller trans. Eller homo/lesbe/hetero for den saks skyld. Jobb med å lære deg selv å ikke anta for mye om folk generelt 🙂
Håper du lærte noe, del det gjerne så vi får mer synlighet rundt bifile, og en stopp på disse teitene stigmaene de går igjennom.
Vally Vegge svarte meg i Aftenposten den 17.Juni. Et svar som etterlot meg ganske skuffet fordi det var nærmest ikke et svar til meg overhodet. Ei heller fikk hun informasjonen helt rett, da hun tenkte at jeg ønsket å “bli” mann og var definert kvinne ved fødsel. Les det Her
Vally, jeg innser nå at du faktisk mangler innsikt i konsepter som kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, dysfori og kjønnsbekreftende behandling. Jeg kan anbefale LLH eller Skeiv Ungdom for god innføring i slike ting, siden jeg ikke har ressursene til å lære opp andre bortsett fra på bloggen. En blogg det er tydelig at du ikke har sjekket.
(ComingOutChristine.blogg.no, bedre sent enn aldri)
Du uttaler deg om min kropp og meg spesifikt, og så har du ikke engang gått inn for å undersøke meg og min erfaring med tematikken? Under et googlesøk unna venter ganske detaljert informasjon om min transisjon. Jeg har vært ute av skapet som kvinne i flere år, og har ingen intensjoner om å gå tilbake inn i det. Så du antar feil, jeg vil ikke bli mann. La meg lettere forklare dette for deg på en enormt normativ måte, ved bruk av visuelle hjelpemidler:
Jeg har forøvrig rundt 150 år med forskning til å støtte meg opp, samt flere tusen år med tilstedeværelse av transpersoner i mange kulturer spredt over hele verden. Kjønnskonservative moralister har prøvd å bli kvitt oss mange ganger opp gjennom historien, men vi fortsetter å eksistere til tross.
Du snakker om hvordan du kontrasterer Jenner og Jolie, men la oss se på noen som er litt mer relle:
“Jeg har ikke skrevet at transpersoner har seksuelle fungeringsproblemer” – sitat deg i Aftenposten 17.Juni.
“Begge kjønn får alvorlige seksuelle fungeringsproblemer” -sitat deg i Klassekampen 29. Mai angående behandlingen. Så jo, du har skrevet nøyaktig det.
Caitlyn Jenner har endret navn, et voksent menneske er kapabel til å respektere navn og pronomen, uavhengig av sine personlige vrangforestillinger om vedkommendes prosess. Å fortsette å omtale henne som “Bruce” og “han” viser at du er inkapabel til å respektere individer du ikke liker. Man kan jo ikke hevde at man ikke har fått beskjed når utkommingen heter “Call Me Caitlyn”. Jeg undres på hva du gjør i de tilfellene der du ikke kjenner vedkommendes døpenavn. Jeg antar egentlig at du kun gjør det for å provosere.
Jolie er fremdeles irrelevant for situasjonen da hun tok steg for å motvirke kreft. Men du har helt rett, uansett hva du gjør med kroppen din så blir du aldri mann. Det må det nemlig en mannlig kjønnsidentitet til. De kroppslige endringene er for å redusere kjønnsdysfori. Å redusere brystene sine for å forhindre kreft har ingenting med kjønnsbekreftende behandling å gjøre. Noe som strengt tatt burde sagt seg selv.
Viktigst av alt, transpersoner får det beviselig bedre med tilrettelagt behandling, ei heller plager det noen andre, så jeg foreslår at du slutter å plage oss.
Yo! De av dere som har fulgt bloggen en stund husker sikkert at jeg tok min første tatovering under Pride ifjor! Tina fra Tigr Tattoo i Sandvika har samme tilbudet i år også, akkurat nå!!!
Lenke til arrangmentet her! Der kan du også se mange fine motiver man kan velge mellom!
(Den første jeg tok, tatt under Skeive Dager tilbudet ifjor)
Jeg anbefaler henne masse, så kom du også, enten imorgen eller søndag, og få litt blekk på kroppen din! Kjønnsidentitet, legning eller kjønnsuttrykk spiller ingen rolle, kom som du er!
Igår fikk jeg svar fra Vally Vegge i Aftenposten!!!!
Og for et svar det var! Hu tror jeg vil “bli” mann, og at jeg ble definert kvinne ved fødsel. Så mye for å Google liksom. Hele svaret hennes kan dere lese Her , kommenter som bare rakker’n:
Jeg har i det siste sett en økende trend blandt transkjønnede jenter. Denne trenden består av at de “pene” gjør narr av de mindre pene. Med pen så mener jeg egentlig ingenting annet enn at de passerer som jenter i samfunnets øyne, og derfor gjerne blir sett på som mer konvensjonelt pene.
Dette er ingenting vi ikke har hørt før. Vi ser baksnakking av utseende i skolene, på arbeidsplasser og andre steder hvor små, overfladiske sinn møtes. Ikke at dette er positivt eller at jeg ønsker å akseptere det, men det forekommer.
Jeg ønsker ikke å holde transfolk til andre standarer enn cisfolk, men jeg forventer at mennesker som har gått igjennom det vi har, skal være bevisste nok til å ikke ønske slikt på andre. Vi har fortalt oss selv at vi aldri kan bli pene, vi har fortalt oss selv at vi aldri kommer til å bli akseptert av samfunnet. Så hvorfor skal vi gjøre narr av de som ikke oppnår konvensjonell status som “pen” eller “passabel”. Hvorfor skal vi sparke på de som ofte må ta imot så utrolig mye ekstra dritt bare fordi samfunnet får panikk om man forstyrrer deres binære verdenssyn? Jeg forstår at ønsket om å passe inn og være “normal” er fristende for de som ikke helt aksepterer seg selv, men det må ikke gå på bekostning av andre. Vi må være bedre enn det.
Så mange av oss blir drept eller tar våre egne liv. Mange av oss lever med å føle oss utrygge og har det generelt vondt fordi vi avstøtes fra samfunnet. Vi er nødt til å ta vare på hverandre. Vi må slutte å dra hverandre ned og begynne å stå sammen.
Uansett så bør det ikke være et ønske å være en del av et samfunn som gjør narr av andres utseende. Bare fordi noen andre var mindre “heldig” enn deg i genpoolen så gir det deg ingen rett til å gjøre narr av dem for det. Eller enda værre, om de er “dårligere” enn deg med konvensjonell sminke eller klær. Ikke alle av oss klarer eller ønsker å se konvensjonelle ut. Noen bruker kanskje lenger tid på å komme frem til der man ønsker å være, noe de skal få lov til. Er det noe jeg hater, så er det når folk gjør narr av andres transisjon. Det er deres liv, la dem gjøre det på sine egne premisser, så lenge det ikke går direkte utover andre.
Det finnes mange fordommer om feminisme der ute, så før du setter tranen i vranghalsen og går hardere til verks i kommentarfeltet enn Hitler på talerstolen i Riksdagen, les – rolig og fattet – hva jeg har å si;
1: Patriarkatet eksisterer. Både kvinner og menn opprettholder det, men det er et patriarkat fordi tradisjonelt maskuline egenskaper anses for å være mer verdt enn tradisjonelt kvinnelige – uansett hvilket kjønn som besitter dem. Om man passerer som mann og oppfører seg maskulint høster man mer respekt enn om man ikke passerer som mann, eller oppfører seg feminint.
2: Voldtekt av menn er like alvorlig og forferdelig som voldtekt av hvem som helst andre. Det er forkastelig å be en voldtatt mann om å ta seg sammen og slutte å sutre. Feminister som hevder at menn ikke kan voldtas, eller – Gud forby – fortjener det, er mennesker jeg ikke vil ha noe med å gjøre. Behandling i etterkant av slike traumer bør være tilgjengelig for alle, uansett kjønn eller legning. Tør ikke uttale meg om disse intitusjonene bør være unisex, eller om man bør ha avdelinger for hvert kjønn. Dette får ekspertene uttale seg om.
3: Vold mot menn – samme greia som voldtekt mot kvinner. Like alvorlig, like uakseptabelt å be dem ta seg sammen. Krisesentre bør opprettes for menn i voldelige relasjoner. Jeg er igjen usikker på om krisesentre bør være unisex, men tilbudet bør eksistere for alle kjønn.
4: En mann som – uten å være skyld i noe annet enn å ikke (lenger) være i et forhold med sine barns mor – nektes samvær med barna, og nektes foreldrerett kun fordi han er mann, selv om mor har dårligere omsorgsevne enn ham, har min fulle sympati. Feminisme handler også om at kvinner ikke skal anses som de beste omsorgspersonene, kun fordi de fødte barna. Omsorgsevnen er individuell, og følger ikke kjønn. Den beste omsorgsgiveren bør ha foreldreretten, den nest beste får innfinne seg med annenhver helg og onsdager.
5: Feminister som hevder at hvite cis-menn er pesten selv, og at ingen av disses meninger teller i noen som helst sammenheng, trenger et saftig spark bak. Alle mennesker fortjener å bli hørt. Man trenger ikke være enige for å lytte til hverandre.
6: Å nektes inngang i grupper som eksisterer for å skape pusterom for en marginalisert gruppe, er ikke rasisme, sexisme eller diskriminering. At jeg ikke får tilgang til en gruppe der norsk-afrikanere deler erfaringer det norske samfunnet har gitt dem, betyr ikke at jeg diskrimineres. Det betyr bare at jeg er så heldig at jeg ikke trenger en gruppe der ingen slenger dritt til meg eller prøver å bortforklare opplevelsene mine.
7: Når kvinner i Saudi-Arabia ikke får kjøre bil, øst-afrikanske kvinner omskjæres, sør-østasiatiske kvinner (og menn – og barn) selges som sexslaver eller tvinges ut i prostitusjon grunnet fattigdom, eller når norske jenter med innvandrerbakgrunn presses inn i hijab i barnehagen, er det klart jeg bryr meg. Kun fordi det er snakk om andre kulturer enn den etnisk norske – kulturer jeg kanskje ikke har fullstendig kjennskap til – betyr det ikke at jeg går god for tvang, kontroll og mishandling av kvinner, jenter og alle andre som anses som annenrangs borgere i store deler av verden. Men! Jeg vil i så stor grad det er mulig overlate uttalelser om disse fenomenene til de hvis liv preges av dem. Ved å løfte fram autentiske, personlige opplevelser, og ikke bare priviligert synsing, kan fokuset rettes dit det trengs.
8: Menn og gutter som presterer dårlig på skolen – uansett grunn – er et alvorlig problem som må tas tak i. Mange påstår at årsaken er et undervisningssystem som favoriserer det tradisjonelt feminine, og selv om jeg ikke vet hva jeg mener om den saken, er jeg enig i at noe må gjøres når så mange menn får dårlige resultater eller dropper ut. Skolen skal være for alle, ikke bare dem som evner å sitte i ro seks timer i strekk.
9: Voldtektskulturen eksisterer så lenge voldtekt bagatelliseres, skyldes på offeret, anses som mindre alvorlig enn en anklage om voldtekt eller hysjes ned i frykt for å støte noen – uansett hvem som opplever voldtekten.
10: Kvinner som begår kriminelle handlinger fortjener samme straff som alle andre – dog er jeg imot straff på generell basis, men dét er en helt annen diskusjon.
For meg er alle disse punktene selvfølger. Kanskje ikke alle kan forklares med feminisme, men der feminismen ikke strekker til, holder respekten for menneskeverdet og det jeg anser for å være sunn fornuft lenge. Feminisme kan ikke fylle alle kriker og kroker i samfunnet, på samme måte som ikke andre ideologier og tankesett kan det. Derfor trenger vi flere måter å tenke på, samtidig. Ingen bør bli så enspora at de sverger til kun én filosofi eller ideologi – da er det fort gjort å bli ekstremist.
Håper alle som leste dette innser at de fleste feminister er som meg, og ikke som gærningene man i blant hører om i media.
