Som de fleste har fått med seg har “Anna” trakassert meg svært kraftig på denne bloggen. Deriblandt under andre nick også for å fremstå som forskjellige individer.
Å oppfordre til drap på mennesker er et brudd på norsk lov. Å diskriminere på bakgrunn av kjønnsidentitet/seksuell legning/kjønnsuttrykk er også et brudd på norsk lov. Jeg oppfordrer alle som blir utsatt for trusler, drapsoppfordringer og diskriminering til å anmelde slikt..
Har du vært borti slikt før? Hva ville du gjort?
Som dere kanskje har fått med dere så har jeg fått utrolig mye hat de siste dagene i kommentarfeltene. Noen av det har vært direkte drapsoppfordringer på transpersoner. Det har heldigvis vært andre kommentarer også. Av mennesker som har tatt meg i forsvar og snakket imot haterne. Se på dette som en liten hyllest til dem:
Dette er bare noen av de flotte kommentarene som har kommet i mitt forsvar og det setter jeg så utrolig pris på. All kudos til de som snakker imot sånt regelrett hat, dere er awesome!
Idag har Aurora sin første dag i ny barnehage så det blir nok ikke no sørlig innlegg fra meg idag ^.^
Deilig er kanskje å ta i, men transfobi er det uansett. Tror ikke “frue”-innlegget satt like godt med alle gitt, og en person trengte å få ut litt aggresjon. Jeg sier en person fordi det garantert er samme svake tullingen som trenger å føle hen er stor og sterk og at mange er imot meg. Men tre av kommentarene kom rett etter hverandre, helt av seg selv, og så kom resten etterhvert. Det er nok ikke lett å være dette mennesket, og det er leit at skolesystemet og foresatte feilet vedkommende totalt.
“Kill all transpeople”..svært fargerikt. Men oppfordring til drap er alltid fantastisk!
Jaja, er ikke lett å være fordomsfull gitt. Alle disse kommentarene kunne likesågodt vært meningsløs ralling, for det er alt troglodytter er kapable til. 🙂
EDIT: Var visst en del som ble hårsåre av dette og valgte å fortsette sin rallende tirade med fobi.
Jeg lar Ane slippe til i dag med hennes innlegg om voldtekt. Dette er et viktig tema som vi må bli flinkere til å snakke om og belyse.
Jeg syns det er så dumt at én ting, kan ødelegge så vanvittig mye. Spesielt ting du ikke kan noe for selv, men som andre har gjort.
For det er noe jeg aldri har skrevet om før, og som få folk er klar over. Men jeg syns det er så viktig at folk skal vite. Ikke at det er en ting jeg veldig gjerne har lyst til å snakke om, men fordi jeg vil hjelpe andre. Og det er heller ikke noe jeg vil at folk skal gi meg oppmerksomhet for, jeg er nemlig ikke så glad i oppmerksomhet. Spesielt ikke angående det temaet jeg er i ferd med å ta opp. Det er ikke noe jeg vanligvis snakker om, men ikveld har jeg valgt å faktisk gjøre det.
(Forfatteren bak innlegget Ane Dybvadskog)
“Det anslås at det hvert eneste år er mellom 8.000 og 16 000 kvinner som blir utsatt for voldtekt eller forsøk på voldtekt i Norge”.
Det er så utrolig trist at dette faktisk er sant. At det er så mange jenter og kvinner som får livet sitt ødelagt hvert e n e s t e år. Og det er kun fordi folk ikke tar nei for et NEI.
Vi har rett til å bestemme over våre egne kropper, og vår egen seksualitet, det er en menneskerett. Voldtektsmenn bryter vår grunnleggende menneskerett, vår rett til å si ifra og vår rett til å bli hørt. Og jeg klarer virkelig ikke å forstå at det i det hele tatt er noen som vil ødelegge noen andres liv på denne måten.
9,4 prosent av norske kvinner, og 1,1 prosent av norske menn svarte at de har blitt utsatt for voldtekt minst én gang i livet. Og halvparten av kvinnene har opplevd voldtekt før de fylte 18 år. Denne rapporten ble utarbeidet av Nasjonalt Kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. Det står også at det ikke er mange som anmelder det, og at det er fåtallet som i det hele tatt forteller noen om det. Jeg er og var en av de prosentene som verken anmeldte det, eller fortalte det til noen. Ikke før to år senere.
Det er litt rart at her sitter jeg som 17-åring og er i ferd med å dele en veldig stor del av livet mitt til veldig, veldig mange andre mennesker. Mest trolig mennesker jeg engang ikke kjenner. Og mennesker som står meg veldig nær. Og jeg vil på forhånd si unnskyld til de menneskene som står meg nær, for at jeg ikke har fortalt det til alle, og at dere nettopp fikk vite det. Men det er fordi jeg er over den fasen hvor jeg ikke tørr å snakke om ting. For jeg har kommet meg gjennom det nå, og det var kun fordi jeg ba om hjelp. Og det er så utrolig viktig.
Jeg valgte selv å ikke anmelde det fordi det tok såpass lang tid før jeg fortalte det til noen, at jeg ikke lengre trodde det var til noen hjelp. Man blir så innestengt når noe sånt som dette skjer. Og jeg tror kanskje at den aller største grunnen til at jeg ikke fortalte det til noen før etter to år, var fordi jeg trodde dette var et tabu tema. Noe det muligens fortsatt er for noen, men det er derfor jeg velger å snakke om det. For det er ikke tabu, men det er et tema som jeg mener ikke blir snakka så ofte om som det egentlig burde blitt. Jeg ser jo ofte artikler om det i forskjellige nettaviser blant annet, men i det dagligdagse liv så er det ikke mange som velger å ta det opp.
For det er ingen som ber om det. Uansett hva man har på seg, hvordan man oppfører seg, eller hvordan man snakker, så er det absolutt ingen som ber om å bli voldtatt. Offeret gjør aldri noe galt, de som gjør noe galt er de som så absolutt skal seksualisere alt. Alt utifra de tre punktene jeg nevnte nå nettopp. Og det er så feil, og det burde absolutt ikke vært sånn. Det jeg mener med at de “seksualiserer” alt, er at jeg ikke kan gå med en utringa topp uten at noen mener jeg er utfordrende. For det var det jeg gjorde. Jeg hadde på en utringa topp på fest.
Det er også ganske viktig å snakke om at dette skjer ikke bare jenter og kvinner. Men også gutter og menn. Uansett om det er flertallet av kvinner som blir utsatt for overgrep enn gutter og menn, så må vi ikke glemme det fåtallet som blir det. For de fortjener like mye oppmerksomhet som oss jenter. Det er veldig sjeldent man ser at gutter og menn har gått ut med sin egen historie angående nettopp dette temaet. Jeg velger å tro det er veldig mye vanskeligere for dem å komme ut med noe sånt, kanskje på grunn av måten menn blir fremstilt i samfunnet. Jeg skal ikke snakke så veldig mye om det, for jeg vet ikke like mye om det heller.
Det er noen som bare forteller om det til andre med en gang, mens med noen så kan det ta flere år før de i det hele tatt forteller om det. Som sagt så blir man veldig innestengt etter noe som dette. Man begynner også å tenke at det faktisk var MIN EGEN FEIL. Det tok meg tre år å faktisk skjønne at dette ikke var min feil i det hele tatt, og det ved hjelp av veldig hjelpsomme mennesker. Mennesker som visste hva de snakket om, og visste hvordan “behandlingen” skulle gå for seg. Og jeg er evig takknemmelig for at jeg nå endelig klarer å snakke om det til andre mennesker. Selvfølgelig er det noe som følger deg for resten av livet, men man kommer faktisk til det punktet hvor det blir bedre. Det kan jeg med glede bekrefte her og nå. Og desto fortere man sier ifra til noen, jo fortere får man hjelp. Så kjære deg: BRUK STEMMEN DIN.
Nå er jeg stolt. For nå tørr jeg, nå klarer jeg, og når jeg deler dette, så har jeg gjennomført. Forbanna stolt.
– Ane Dybvadskog
(Republisert med tillatelse fra: http://anee.blogg.no/1422918037_kjre_deg.html )
I dag har jeg en generell irritasjon over bloggere som definerer seg og sin blogg etter hva kjæresten gjør. Med kjæresten mener jeg stort sett mannen. Med stort sett så mener jeg at jeg ikke har sett et eneste tilfelle på at man definerer etter kona/fruen/dama.
Fotballfrue, pilotfrue, komikerfrue osv… Har man ikke egne identiteter lenger? Og mens vi er igang, hvor er isåfall søppeltømmerfrue, mekanikerfrue, tannlegegubbe og flyverthusbond?
(Et kjapt søk viste at det fantes både tunnelarbeiderfrue og postenfrue riktignok.)
Dette er ikke ment som et direkte angrep på noen av bloggerne som er nevnt, men heller kritikk av praksisen å oppkalle bloggen etter kjæresten.
Er man som blogger kun det kjæresten bedriver? Bloggene handler som oftest om andre ting, og en del av disse har jo helt klart identiteter som er sine egne. Jeg forstår bare ikke hvorfor det er en greie å ha en blogg som er oppkalt etter gubbens jobb. Burde bloggen min hete “Barne-ogungdomsarbeiderfrue”? Den handler jo vitterlig ikke om livet som kjæresten til Ina, jeg er jo mer enn det. Jeg er veldig stolt av henne og at hun er kjempeflink i jobben sin, men jeg definerer meg jo ikke etter henne av den grunn?
Kanskje det skyldes at man anser seg selv som såpass innholdsløs at en velger å gå utifra det kjæresten gjør. Har man så lite gående for seg selv? Finnes det ingenting spennende med en selv som kan uttrykkes i bloggnavnet?
Jeg tar meg den frihet å liste et lite knippe alternativer for de som anser seg selv som innholdsløse:
– skeivlilletå.blogg.no
– littrarlatter.blogg.no
– fungererdårligpåmandager.blogg.no
– innholdsløstliv.blogg.no
– livetmittharingenmeningpyttpytt.blogg.no
– likerhunderbedreennbarn.blogg.no
– kassapåbutikkenogerawesome.blogg.no
Forsyn deg selv om du føler de passer, eller endre gjerne for at det skal passe bedre. Alt er bedre enn å markedsføre seg selv som kjæresten til en annen. Det føles litt som når man prøver å forklare hvem man er til fremmede man møter på fest, og hvorfor i pokker man er der.
“Ja, jeg er da kjæresten til han hockeyspilleren da vettu. Derfor er jeg på etterkampfesten!”
Men greia er, det er ikke etterkampfesten, det er din blogg!
Før noen hevder jeg ikke burde snakke for høyt siden bloggnavnet mitt er “comingout” så husk at jeg fremdeles må komme ut hele forbanna tiden i dette cis- og heteronormative samfunnet vårt.
Er dette en streiting greie som vi skeive ikke forstår? Eller er dette en greie som er mer relatert til kvinners og menns posisjoner i samfunnet og dårlige holdninger? Hva tror du?
Jeg skrev at jeg hadde denne irritasjonen i dag, det stemmer ikke helt. Jeg har irritert meg over dette en god stund… Såpass lenge at kjæresten min gikk og opprettet bloggen “Bloggerfrue ” bare for å være morsom. Hu har flira godt i ei ukes tid nå. Jeg elsker henne, helt sant.
(P.s. Jeg vet at visse bloggere har omdøpt seg, men jeg føler poenget står siden det fortsatt skjer)
Endelig kan man velge noe annet enn “mann” og “kvinne” som kjønn hos blogg.no.
De valgte å gå med “Annet” som navnet på den tredje kjønnskategorien. Det anser jeg som et veldig godt steg i riktig retning og godt å se at de endelig følger etter. Ved å åpne for flere kjønnskategorier gjør man plattformen sin tilgjengelig for de som definerer utenfor de binære kjønnskategoriene. Veldig gledelig å se, og hurra for Blogg.no!
http://info.blogg.no/1438082884_nytt_kjnnsvalg_p_prof.html
Foredraget om blogging hos Skeiv Ungdom gikk bra. Skulle ønske jeg hadde hatt mer tid å forberede på men slik er det iblandt
(Foto: Eirik Riise)
For første gang ever har jeg selfiet mens jeg holder et foredrag, siden jeg drev og snakket om hvor awesome selfien er.
(Ingen som sa at selfiene ble bra når man snakker samtidig)
Uansett hyggelig å se alle sammen igjen og synd jeg måtte dra igjen så fort. Etter meg var det en paneldebatt om religion og LHBT, det var kult å få med seg. I tillegg haiket to av deltakerne med meg ned mot Oslo igjen. En av dem spanderte tilogmed kebab på Balkan i Ski på meg!
Idag skal jeg tilogmed se om jeg kan ordne et fornuftig innlegg iløpet av dagen, har vært lite av det i det siste.
Da er man på vei til Jaffis for å snakke om blogging! Derfor blir det lite fornuftig på denne bloggen idag, kos deg derfor på youtuben min istedet:
