ComingoutChristine Transkjønnet kvinne, aktivist og frisør.

To ganger i går ble det spekulert i hvilket kjønn jeg er. Først av en kødd som spilte biljard og nektet å gi fra seg bordet og helt oppriktig trodde jeg ville sloss han for det. Når han snakket til en annen der sa han “han, hun der, jeg veit ikke jeg”, på en eller annen dialekt.

Seriøst, “spille mot vinner’n” er for kids altså.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Andre gangen var i taxikøen på vei hjem. Der stod det en langhåret person og var sånn passe brisen. Hen stod først og pratet med tre folk foran oss, men de gikk sin vei og da begynte hen å snakke til oss.

“….så…erru mann eller dame a..?” sa hen til meg, tydelig uvitende om hvor jævlig det er å spørre om.

Bad hen la meg være hvorpå vedkommende sa noe vrøvel og noe om at hen var glad i meg da(og noe mer jeg ikke husker, gadd liksom ikke høre etter, merkelig nok).

I tillegg til gårsdagen har det vært kommentarer på stemmen min i det siste.

Så tydeligvis passerer jeg ikke lenger. Har jeg ikke passert overhodet iløpet av de tre siste årene? Hva var spesielt med gårsdagen? Har jeg lurt meg selv så jævla lenge?

Skal jeg aldri få være en i mengden? Hva må til før jeg slipper spekalusjoner om kjønnet mitt?

Når folk spør så føler jeg meg så sykt som en narr. En vits for andre å le av. At jeg aldri vil bli sett på som en av “dem”. Det virker som at jeg er spennende kun så lenge jeg tilpasser meg og danser etter cisfolkenes pipe. Men så fort muligheten byr seg eller jeg stikker meg ut er jeg en kuriositet igjen. Jeg får vel ringe sosialangsten og be den komme tilbake igjen…

Altså, uavhengig av om jeg passerte eller ei så er det sykt langt over streken å spekulere hvilket kjønn jeg er. Det er helt forbanna uakseptabelt å fremmedgjøre transpersoner som noe spennende og annerledes som eksisterer kun for at du skal kunne stille idiotiske spørsmål. Og det i går var bare med meg, og resulterte i en dag med dårlig humør og dette bedritne blogginnlegget. Jeg vet at andre enn meg reagerer mye sterkere når slikt som i går skjer. De blir lei seg, skader seg selv, vurderer selvmord og annet. Det er ikke bare å gro tykk hud eller takle det, for det gjør jævlig vondt. Cisfolk, dere dreper oss nok som det er, prøv å ikke få oss til å drepe oss selv også.

Så til folka som spekulerte i kjønnsidentiteten min i går, føkk dere. Føkk dere rett i hjernebarken!

(Første som tenker “ikke alle cisfolk er kjipe mot transfolk” kan gå og tråkke på Lego)

Andre uka på frisørskolen er helt ferdig og siste del av denne uka har blitt brukt på å klippe! Først har vi lært hel form, og jeg har jo vist dere bilde av “Gunhild”, som er dokka jeg klipper. Jeg fikk dessverre ingen bilder av klippen da den var ferdig siden jeg skulle begynne rett på en omgang til.

Annonsørinnhold

Få oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Så ombestemte Gunhild seg og ville ha en helt annen klipp.

Da lærte vi å klippe økende lengder. Altså at håret blir lenger jo lenger ned på skolten man kommer. Det var en totalt annerledes klipp enn den første, og det var kjempegøy. Jeg tror jeg får det til, men vi får se når jeg blir ferdig.

Men nå venter en helg med kos og velfortjent hvile. God helg <3

Herrejemini som tiden flyr. Plutselig var det fredag igjen liksom.

Jeg har lite energi til overs om dagen. Skolen tar liksom alt. Det er grytidlig opp, gjøre seg klar på minimalt med tid og så dure av sted til skolen. Jeg har gjenoppdaget rushtrafikk og rushkollektivt og det er like dritt som jeg husket. Så er det skole, og vi har begynt å klippe en del. I går brukte vi hele dagen på å klippe, og i dag skal vi bruke en del tid på å klippe. Det er kjempemoro, men hardt selvfølgelig.

(Look busy)

I tillegg til alt dette har det vært fullt kjør etter skolen også, jeg har måtte kjøpe inn klær og utstyr som jeg trengte til skolen. Ina og Aurora har måtte styre med seg selv og det har gått kjempebra 🙂

Nå er det snart helga, kun én skoledag igjen, så blir det en helg med fest og morrrrrrro!

Det har vært en lang sommer, og eldstemann på 2,5 år har tilbrakt store deler av sommeren i Elsa-kjolen sin. Frost er yndlingsfilmen, Elsa er en dronning som kan lage snø, og kjoler er så fine når vi snurrer rundt i ring. I dag hadde eldstemann første dag i ny barnehage, og da vi skulle kle på oss, kom selvfølgelig spørsmålet:

“Kan jeg få ha på Elsa-kjolen?” (Vi har snakket mye om å be pent om ting i sommer!)

Annonsørinnhold

Fredrik & Louisa🌸 Tusenvis av parfymer og deodoranter opptil 35% rabatt

Problemet er bare at eldstemann er en gutt. Det vil si, det er det vi har antatt siden fødselen i alle fall. Sannheten er jo selvsagt at dette vet vi egentlig ikke noen ting om. Det er opp til folk selv å bestemme om de er det ene eller det andre (eller begge deler, eller noe annet). Jeg kom over en liten tankevekker på nettet her om dagen, som enkelt oversatt lød slik:

“Velg farger til barneklærne så fremmede kan vite hvordan kjønnsorganene til barnet ditt ser ut.”

-Vel, når vi sier det sånn, så høres det ganske idiotisk ut, ikke sant? Likevel er det slik vi lever. Vi antar en hel masse ting på grunnlag av hva vi tror vi ser.

Vel, slik tenker jeg om dette i alle fall. Jeg vet at mange andre, kanskje de aller fleste, ikke tenker helt slik på det. De fleste tenker nok at gutter er gutter og jenter er jenter, og at det fins noe slikt som kropper som med den største selvfølgelighet hører til henholdsvis gutter eller jenter.

Jeg en skeiv mamma selv, og jeg har erfaring med at det kan koste å skille seg ut. Det koster å være annerledes, fordi reaksjoner fra andre kan såre, forvirre, skremme og påføre deg skam. Jeg vet også litt om hvordan folk flest tenker om de som ikke følger normene for hvilket kjønn du skal identifisere deg som. Eller hvilket kjønn du skal forelske deg i. Holdningene er i ferd med å bli bedre, men vi har fortsatt langt igjen.

Vi har fått kommentarer fra andre barn i sommer om at det er veldig rart at en liten gutt er så glad i Elsa. Da har jeg i det minste vært sammen med han, og vi har kunnet prate sammen om det. Dette er den første dagen i en helt ny barnehage, og jeg vet for lite om de andre ungene og de voksne i barnehagen til at jeg tør å sende avgårde en gutt i kjole. Hvordan vil de tolke det? Hva vil det gjøre for ungen min at det blir førsteinntrykket? Vil noen reagere på måter som er ubehagelige for han?

Jeg ønsker at ungen min skal vokse opp med minst mulig skam for å være den han er. Derfor er det sårt for meg at jeg selv faktisk ofte er den som begrenser utfoldelsen og kreativiteten hans. For meg spiller det ingen rolle hva slags kjønnsidentitet eller hvilken seksuell legning hen får. Jeg har heller ikke noe behov for å prøve å tolke hva det betyr at eldstemann er så glad i å gå i kjole. Han kan få lov til å definere seg selv når han er klar for det. Hans største interesser er store kjøretøy og fine kjoler. Jeg skjønner ikke hvorfor jeg skal framelske det første med den største selvfølgelighet, men ikke det siste? Likevel er det ofte slik det blir. Og jeg blir lei meg hver gang.

I dag sier jeg:

“Det er ikke så veldig praktisk med kjole i barnehagen. Vi tar på shorts og t-skjorte, synes jeg.”

Samtidig vet jeg inni meg at hvis eldstemann hadde vært ansett som jente ved fødselen, ville hun selvfølgelig få gått i barnehagen i kjolen. Så hvorfor kan han ikke få ha på seg yndlingsplagget sitt, bare fordi vi antar at han er gutt? Det hjelper å føle seg fin i tøyet når vi skal gjøre noe helt nytt og kanskje litt skummelt. Som å starte i ny jobb, på skolen – eller i ny barnehage.

Når vi kommer til barnehagen, går det selvsagt en hel masse jenter rundt i kjoler. Jeg lurer på om han tenker over at en del av barna får gå i upraktiske, men fine, kjoler – men ikke han.

Sånn vurderte jeg altså kjolespørsmålet i dag. I morgen er en ny dag, kanskje vurderer jeg det annerledes da?

Hva ville dere gjort?

– Skeiv Mor

Etter litt over en uke på skolen fikk vi endelig sette fingrene i saksa, eller håret om du vil.

Vi har lært om hel form sålangt(bob) i tillegg til en drøss andre ting, og jeg tror jeg begynner å forstå hva det er snakk om.

Annonsørinnhold

Utstyret som gir den perfekte kopp kaffe

(Møt Gunhild Johnsen)

Høydepunktet med dagen var at vi fikk utlevert en dukke, som vi så smått skulle begynne å klippe. Det var overraskende vanskelig, men samtidig utrolig kult.

(Dette er en strukturtegning forøvrig)

Vi ble langt fra ferdig, og fortsetter på dukkene(Gunhild Johnsen som min heter nå) en annen dag. Jeg gleder meg til å prøve mer på dette og jeg skal bli rå med saksa!

Å uttale seg om andres kropp er i enkelt fortalt idiotisk. Uttalelser som “Du er feit”, “Du har stygt hår” og andre gamle gjengangere. De bidrar aldri til noe positivt. Vedkommende som sa det fremstår som en fullstendig røv, mens vedkommende som fikk høre det får bare dårligere selvbilde. Eller når konvensjonelt pene mennesker kun får være pene, da de umulig kan være intelligente. De reduserer andre til kun en kropp, et objekt, uten bærende mening eller hold. Det er så stygt gjort mot noen å la deres utseende avgjøre hvorvidt deres tanker og meninger skal bety noe.

(Dette er så lite flatterende jeg klarer å se ut, og tullingene har ingenting)

Annonsørinnhold

Få oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Så har du tullingene som uttaler seg om valgene andre tar med kroppene sine, hårfarger som avviker fra normen, klær og tilbehør. Jeg er lei av å høre folk snakke om platinablondt hår som om man automatisk er dum. Jeg er lei av å høre folk snakke om Botox og Restylane som om man mister hjernekapasitet om man tar det.

Eller i mitt tilfelle, at folk skal kommentere piercings, tatoveringer, vekt og kjønnshistorikk.

Det blir til en slags barneskoleforsøk på å dra meg ned eller å få meg til å føle meg liten. Problemet er bare, det virker ikke. Du kan ikke si noe angående vekta eller kroppen min som jeg ikke har sagt til meg selv og kommet meg videre fra. Og hvordan jeg velger å bekle eller smykke kroppen min er opp til meg selv. Jeg gjør det for meg. Jeg realiserer min kropp på mine premisser. Jeg gjør det fordi jeg synes det er pent, ikke for å være pen for deg. Nå snakker jeg ikke om de som velger motiver som virkelig bygger på hat og støter. Om noen kommer rullende med hakekors så er det helt innafor å være sinna. Men selv da er det lite poeng i å si noe.

Jeg forstår ikke motivasjonen for å snakke negativt om andres kropp. Er det jantelovsbullshit om at vi alle skal se likedan ut? Blir tullingene misunnelig av en eller annen grunn? Skulle de ønske de turte å gjøre slik med sin kropp, eller er dem så satt i konseptet “naturlig kropp” at de ikke klarer å forstå at “naturlig” er et idiotkonsept. Å snakke om naturlig som en kroppslig status er urealistisk. Man kan undres om første personen som oppfant pil og bue eller klarte å lappe sammen et spyd fikk beskjed om at det var unaturlig.

“Ugh nei, vi jakte med stein og hender, den naturlige måten!”

Å snakke stygt om noen fører absolutt ingenting positivt med seg, og bidrar kun til at folk har det vondt. Fortell en person nok ganger at hen er feit og er man flink nok og vedkommende lei nok, så tar personen livet av seg selv. Er det hva sånne jævler vil? At andre skal ta livet av seg? Hvorfor? Hvor ligger logikken i å snakke dritt om noen for hvordan de velger å se ut, eller enda værre, for ting man ikke kan gjøre noe med? Jeg forstår bare ikke motivasjonen. Uansett grunn så gjør det ikke annet enn å skape mindre lykke for alle involvert. Så her skal dere få et fantastisk råd dere kan ta med dere ut i den vide verden! Et råd som vil forbedre livskvaliteten for alle som påvirkes av det for all fremtid:

Sett dere ned, hold kjeft og døm folk for valgene dem tar og bilene dem kjører!

Da var nyeste tatoveringen ferdig og jeg er superfornøyd! I skrivende stund er jeg full av den digge følelsen av å nettopp ha fått nytt blekk. Den varme, digge følelsen som følger og abstinensene som er helt borte. Jeg undrer meg litt om det er samme type avhengighet som seriemordere har? At man får fikset sitt og etter en uspesifisert mengde tid kommer suget tilbake og bare blir sterkere til man gjør noe med det. Da hadde jeg heller vært avhengig av blekk enn mord, og det er jeg jo også.

Annonsørinnhold

Fredrik & Louisa🌸 Tusenvis av parfymer og deodoranter opptil 35% rabatt

Det var ikke Tina som tok denne gangen, men Kathrine og det var første gang noen andre enn Tina tok på meg. Men det gikk kjempefint og hu var flink!

I forrige innlegg ba jeg dere gjette hva slags tattis jeg skulle ta. Hvis noen av dere gjetta “et falmet kompass” så ville dere hatt rett. (Hadde gitt poeng for bare kompass også altså!)

Hva synes du? Har du tatoveringer? Om du har så av hva?

Stay tuned for oppdateringer! Hva tror dere jeg skal ta idag??? 😀

Annonsørinnhold

Få oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Første uka på skolen er straks omme og det har gått bra sålangt. Neste uke setter vi virkelig igang med fullt kjør og jeg tror det kommer til å bli dødshardt. Gleder meg til å begynne å ødelegge håret til folk!

Wish me Luck <3

Annonsørinnhold

Fredrik & Louisa🌸 Tusenvis av parfymer og deodoranter opptil 35% rabatt

(…out of some hair…)

To dager på Norsk Frisørskole er gjennomført, idag er tredje dagen. I går fikk vi startpakken som inneholdt blandt annet saksene vi skal bruke. For Ina betydde det at hu måtte leke fotograf igjen så jeg kunne posere.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

For de som synes bildet til høyre ser kjent ut, så er det seff inspirert av Joacim Lund sitt bilde fra “Om Slaktere Og Dirty Business – og at ingen liker å bli lurt.” for de som husker den beefen.