Hvordan har transer sex?

Ofte blir folk undrende til hvordan transfolk har sex. Da bruker de gjerne ord som transe. Dette er derimot sjelden greit å bruke, så prøv å unngå det. Jeg gjentar, ikke bruk ordet transe, med mindre du har hørt vedkommende omtale seg selv med det.

Transfolk har sex, i motsetning til hva mange liker å tro. Ikke alle transfolk har sex selvsagt, men det er jo ikke ulikt cisfolk. (Cisfolk er de som identifiserer med kjønnet de ble gitt ved fødsel) Noen transfolk har ikke sex fordi de regelrett ikke får seg noe, ikke ulikt cisfolk. Noen transfolk har ikke sex fordi de ikke liker utstyret de har og vil heller vente til de har gjennomgått kirurgi.

Andre igjen, har mye sex, enten med samme partner, eller fler. Myten om at transfolk aldri får seg noe, kun fordi de er trans, stemmer sjelden. Som oftest koker det ned til hvem man treffer på, om flørten går bra og innsatsen man legger i det. Det er lett for en som sitter hjemme og aldri tar kontakt å si «Ingen vil ligge med meg!», når man aldri har gjort et forsøk på å nå ut. Det er også lett for en som ikke tar vare på utseendet sitt å si at hen aldri får seg noe uansett, når sannheten er at verden er en smule overfladisk, så en dusj, hårklipp og fine klær går en lang vei.

Trans er ikke en legning

Transfolk kan være hetero, homo, bifile, panfile, demiseksuelle, aseksuelle og alle andre legninger og orienteringger der ute. Trans i seg selv er ikke en seksualitet, selv om de svakere sinn gjerne blir forvirret når den er en del av LHBT(Lesbisk, Homo, Bi, Trans).

Transfolk kan også være monogame og polygame. De kan like tette forhold, hvor man er svært nær partneren sin, eller forhold med mer rom.

Selve sexen kan være kjempespennende! Noen liker å bruke underlivet de ble gitt, mens andre kanskje ikke vil bruke det overhodet. Man kan fortsatt ha sex uten bruk av underliv. Sjokkerende, jeg vet. Man trenger ikke engang penetreres eller penetreres noe. Noen kan ønske å operere underlivet sitt i fremtiden, men fremdeles være kapable til å bruke det frem til da. Sex er mye mer enn underliv også, sex er intimitet, lek og annen stimuli. En transkvinne som for eksempel ikke ønsker å bruke pikken sin kan benytte bakdøra som alternativ. På den måten kan hun stille dysforien sin og samtidig oppnå et nivå av tilfredsstillelse. Enten over stimulien hun får bak, eller fordi hun føler seg som en ciskvinne. (Det er ikke et mål å føle seg som en cisperson, men noen ønsker å gjøre nettopp det).

Shemale

En del som har sett på en av verdens største nisjepornoer, har sett dette begrepet. Ja, det finnes flust med transkvinner der ute som har pupper og pikk. Dette betyr ikke at de dermed ønsker å tituleres med “shemale”. Bruker du ofte ord du får fra porno?

Uansett, transkvinner som er fornøyde med å ha bryster og penis finnes, og de er gjerne objektet i mang en ungkars(eller gift manns) fantasier. Dette får de også høre. Ikke misforstå nå, det er helt i orden å se en kvinne med bryster og penis, og bli tent. Det er ikke i orden å fortelle henne hvor mye du digger jenter med pikk, eller at du har pult masse ladyboys i Thailand. Videre, å anta at vedkommende har pikk, og at hun ønsker å bruke den på deg, er langt over streken for sømmelig oppførsel. Når du slutter å se på kvinnen som kvinne og person, og du ser på henne som noe artig å krydre opp sexlivet med, da er du en “tranny chaser”.

Mange kvinner, menn og andre klarer helt fint å bli tent av kropp uten å regelrett fetisjere den foran personen det gjelder, samt å anta hvordan den brukes.

(Om det ikke kom tydelig frem, ikke kall folk shemale. For mer informasjon om begrepsbruk se link i bunnen av innlegget.)

Leketøy og ord

Transmenn og andre som ønsker å penetrere med annet enn egne kroppsdeler kan benytte seg av diverse “verktøy”. Strap ons, packers og andre hyggelige saker kan bidra til å både senke dysforien og gi partner en skikkelig omgang. Jeg har hørt folk klage over at det ikke føles som en ekte pikk, men hvor ofte får du valgt størrelse med en ekte pikk? En del kan mislike å bli klådd på brystene sine da de kan være dysforiske til dette området, mens andre igjen kan oppleve det som det beste i verden når de blir tatt akkurat der. Kommunikasjon er gjerne et fantastisk verktøy til god sex.

Når det gjelder ordbruk så kan transpersoner gjerne beskrive sine egne kroppsdeler annerledes enn hva cisfolk gjør. En klitoris kan omtales som en pikk, spesielt etter en tid på testosteron(siden den vokser da).

Et penishode kan omtales som en klit, eventuelt en “dicklet”. Rumpa kan omtales som fitta osv osv, dere skjønner tankegangen. Det viktigste er at man bruker ord man selv er komfortabel med. I tillegg er det alltid hyggelig med partnere som er villige til å respektere selvbeskrivelser og bidra til å dempe ubehaget som kjønnsdysfori er.

Så for å konkludere, transpersoner har sex, og det foregår på forskjellige måter, med forskjellige ord og forskjellige folk(kanskje). Vi har seksualitet til tross for at vi er trans og vi kan være mer åpne for måter å ha sex på, siden vi kanskje har mer issues med våre vanlige “sex-deler”.

Husk også på, nei betyr nei, og stillhet er ikke et ja.

Da burde det være oppklart, noen spørsmål?

(Link til begrepsbruk: Transe, Shemale, Transkjønnet Eller Født I Feil Kropp )

Jeg gratulerer Caitlyn Jenner!

Som de fleste har fått med seg nå så har Jenner gått offentlig med sitt nye navn og pronomen!

Det er kjempekult måten Jenner har gjort dette på og hvordan alt har foregått på hennes premisser! Gratulerer Caitlyn, velkommen i klubben! <3

Jeg hoster T-Kafé på fredag! Kom!

Denne fredagen blir det T-Kafé på LLH sine kontorer, og denne gangen er det jeg som holder det! Les mer i arrangementsbeskrivelsen deres under, så håper jeg vi sees!

For information in english, please scroll down

Velkommen til T-kafé fredag 5. juni NB! Nytt tidspunkt, klokken 18:00!

Denne gangen skal Christine Marie Jentoft holde Tkafé! Hun skal blandt annet snakke litt om blogging, krangling på nett og andre ting hun er god på. Christines blogg ComingOutChristine har ligget på topplista over blogger en god stund og er også en av norges lengstlevende transblogger og handler om hennes transisjon fra gutt til jente, samt hvordan det er å ha barn når man er transperson. du kan lese bloggen her: http://comingoutchristine.blogg.no/

Det blir boller og kaffe/te.

T-kafé er for deg som bryter med samfunnets forventninger til kjønn og som vil møte andre for å snakke, diskutere, drikke kaffe, eller bare spise mat og ha det hyggelig.

Alle kjønn er velkommen!

Vi holder til i LLHs lokaler hver første fredag i måneden fra klokken 18:00 til 20:00

Praktisk info

T-kafé er i regi av LLH og holder til i LLHs lokaler i Tollbugata 24 i Oslo sentrum.

Der kan du ringe på LLH Oslo og Akershus.

T-kafé er rusfritt.

Har du noen spørsmål, eventuelt er du redd for å rote deg bort på veien kan du kontakte Benjamin Setsaas på 913 75 128 eller [email protected]

Welcome to T-cafe friday, the 5th of June. NB! NEW TIME 06:00 pm!

This time Tkafé is held by Christine Marie Jentoft! She will, amongst other things, be talking about blogging, arguing on the internet and other things she’s good at. Christines blogg, ComingOutChristine, is one of Norways longest running transblogs and it’s about her transition from boy to girl and also how it is to have a child as a trangenderes person. You can read her blogg here http://comingoutchristine.blogg.no/(in Norwegian)

We will serve buns and coffe/tea.

Tcafe is for those of us who breakes with societys expectations to gender, and who wants to meet others to talk, drink coffe, or just eat food and have a good time. All genders(or lack there of) are welcome Tcafe is (usually) held every first friday of the month from 06:00 to 08:00 pm(18:00-20:00).

Practical information:

T-cafe is run by LLH and is held in LLH’s office spaces, Tollbugata 24 in Oslo. It says “LLH Oslo og Akershus” on the doorbell.

T-cafe is drugfree.

If you have any questions, or if you’re scared of getting lost you can contact Benjamin Setsaas on (+47) 913 75 128 or [email protected]

Den værste kampen.

“Den værste kampen som finnes er når fienden er den man ser i speilet.”

Kristen konfirmasjonsleir ble viktig steg i transkjønnet kvinnes selvrealisering.

Da jeg var på konfirmasjonsleir var jeg langt inne i skapet. Jeg hadde ikke tenkt stort på min egen kjønnsidentitet på en stund fordi tanken skremte meg. Jeg skulle være på den leiren en stund, sove på rom med gutta og egentlig ha det helt ok. Litt kjedelig med hele “kristen”-delen, men det var forventet.

Så den ene kvelden så var det show og da skulle man drive med drag og slikt tydeligvis. Et par av guttene og jeg skulle da bli kledd opp av jentene(husker ikke om sminke var inkludert). Husker jeg endre opp i en alt for stor olabukse og en topp, tror ikke noe mer. Det var latterlig, akkurat som det skulle være.

Så hadde vi oppvisning, målet var vel at vi skulle se teite ut, dere vet, hele “mann i kjole”-vitsen vi alle kjenner for godt. Så jeg spilte med, men ikke så mye, jeg hadde det mer gøy med det. Ikke fordi jeg nødvendigvis følte meg så sykt “jente” i de klærne(klær har jo ikke kjønn), men dette var klær som representerte en verden jeg ikke fikk være en del av. En verden jeg trodde jeg aldri kunne tilhøre. Så var det slutt, jeg strakk det så lenge jeg kunne, men mannemasken måtte på igjen.

Jeg finner det litt rart riktignok, at det første stedet jeg skulle få en smakebit på hva jeg gikk glipp av, var på en kristen konfirmasjonsleir.

Kristendommen som liksom har så god historikk med LHBT…

Å være normal, men samtidig uvanlig?

(Helt normal, men samtidig ikke vanlig.)

Ordet normal er jo problematisk nok i seg selv. Hva er normalt? Hvordan måler vi normalitet? Spør du 10 mennesker hva som er normalt, vil du sikkert få 20 forskjellige svar.

Men strengt tatt, normal er jo når noe er normen, altså gjennomsnittlig.

Det samme er strengt tatt vanlig. “Det var en vanlig dag”, “jeg vil ha det vanlige” osv. Man beskriver noe som er gjentakende ihvertfall. Noe normalt.

Men jeg synes egentlig at normalt er litt forskjellig fra vanlig. Normalt er liksom mer om noe er naturlig eller ei.

“Er det normalt at nordmenn liker dill?”

For meg så spiller dette også en del inn på trans og MOKKI generelt(marginaliserte orienteringer, kjønnsidentiteter, kjønnsuttrykk og Intersex).

Det er ikke vanlig med transpersoner. Til forskjell fra hva folk liker å tro så kryr det ikke av oss. Men det er normalt med transpersoner. Vi er en normal del av samfunnet, og det har vi alltid vært. Vi er ikke vanlig sett oppimot cisfolk(definerer som det kjønnet de ble angitt ved fødsel), men vi er like normale. Det er ingen ting unormalt med cis, det er ingenting unormalt med trans. Det ene er bare mer vanlig enn det andre.

Tok med dama på Avengers 2

Herregud denne helga var digg!

(Faen dama mi er fiiiin ass!)

Fredag leverte jeg Aurora til Eksen og så dro Ina og jeg på kino! Avengers 2: Age of Ultron og det var kjempekos! Vi pynta oss litt og tok et par øl før filmen. Samt mat. Så var det full on med 3D briller og nerderi i et par timer på Colloseum Kino.

Etter filmen dro vi innom Gamle Majoren og tok en øl to før vi tok banen hjem til meg. Det var en utrolig koselig kveld og noe vi begge trengte da det har vært mye stress i det siste.

Vi leter jo tross alt etter leilighet og skal flytte sammen og praksis og hennes jobb og barn og ogogooggoogogogo. :-p Da er det godt med litt fri og oss tid!

Søndag hentet vi Aurora igjen, som hadde blitt feiret hos eksen siden hun ikke var der på selve dagen sin. Det virket som at hu hadde kost seg masse, og vi var veldig klare for å få henne hjem igjen. 🙂

Gjorde du noe fint i helgen da? Brukte du den ekstra “fri”dagen godt?

Roser er røde, kjønn er tull!

Har laget et fint lite dikt, håper du liker <3

Gym, et trans barns personlige helvete.

Det er vanskelig å skrive om gymmen på skolen. Jeg har blokkert ut det meste, men det er også vanskelig å skrive om fordi jeg sjeldent hadde gym. Jeg hadde nemlig glemt gymtøyet, ofte. Å skulle ha gym når kroppen din føles som en verden hvor alle naturkatastrofer tenkelig foregår på samme tid, er mildt sagt et helvete.

På barneskolen var det mobbing i dusjen, men på ungdomsskolen ble ting liksom værre. Det var ikke nødvendigvis mobbing, siden alle dusjet med undertøy, men allikevel var det tortur.

Ting begynte å skje med kroppene våres og alt var bare jævlig for meg. Jeg var trans, jeg visste at jeg var trans men ikke faen om det skulle komme ut. Ordet “trans” var ikke engang i hodet mitt, men konseptet lå der som et vagt bilde av hvordan kroppen min manglet samsvar med realiteten.

Kropp, seksualitet og dysfori.

Når konseptet “kjønnsdelte garderober” eksisterer, så var det å dusje med guttene mildt sagt fremmedgjørende. Å dusje med jentene ville ikke ha fungert, for alt vi så på den tiden var kropp. Uavhengig av hva jeg følte meg som så var det ingen der som kunne noe om transkjønnede, meg selv inkludert, så å si noe ville vel bare gjort ting værre. Ofte fikk jeg dusje i lærergarderoben. Jeg skyldte på kropp og mobbing på barneskolen.

Jeg hadde ikke et unaturlig forhold til deres kropper. Jeg hadde et unaturlig forhold til min kropp sammen med deres kropper. Den så ut som guttas, men den føltes ikke sånn. Den føltes ikke helt som jentenes heller, men hva faen visste vel jeg? Et barn på ungdomsskolen som nettopp har fått øynene opp for mennesker hen liker og i tillegg begynner å forstå og frykte hva hen selv er for noe?

Seksualitet møter misunnelse, og man aner ikke hvilken som overgår hvilken til enhver tid.

Er jeg keen på hu jenta eller vil jeg være hu?

Det hadde ikke vært noe problem å holde seksualiteten i sjakk, men kjønnsdysforien var ikke engang på det jævla sjakkbrettet.

Hvordan kunne det vært lettere? Ikke med at alle var nakne ihvertfall. Undertøy dekket ihvertfall over den kroppsdelen som understreket forskjellen tydeligst. En kroppsdel man har blitt opplært til å se på som alfa og omega for hvilket kjønn man er. Jeg skulle ønske vi heller var opplært til å se på den som jævlig irrelevant i den alderen.

Penis eller vulva spiller jævlig liten rolle, den eneste som skal plukke på den i den alderen er deg selv uansett(forhåpentligvis).

Jeg vet ikke hvilken løsning som ville best ivaretatt alles privatliv og utfordringer, men tittegallerier delt av underliv fremmedgjør mer enn det skaper trygghet. Hva med felles garderober med båser? Det ville ihvertfall vært bedre enn å være det spesielle barnet som “glemte” tøyet eller måtte dusje i lærergarderoben, vekk fra de andre elevene.

“Vi bryr oss ikke om kjønn, så lenge barnet blir friskt!”

Vet dere hva jeg virkelig hater?

Når foreldre venter barn blir de spurt:

Hvilket kjønn håper dere det blir?

og foreldrene svarer:

Samme det bare barnet blir friskt!

Men 16 år senere, når barnet kommer ut av skapet til dem:

Jeg oppdro en sønn!” eller

Jeg fødte en sønn! Ikke en jente!

Det spilte faen ingen rolle da, så hvorfor gjør det det nå? Vær heller glad for at barnet deres fremdeles er friskt!